-
81 bony
1) (like bone: a bony substance.) beinet, knoklet2) (full of bones: This fish is very bony.) full av bein3) (thin: bony fingers.) knoklet, radmagermager--------skrinnadj. \/ˈbəʊnɪ\/1) full av ben, ben-2) med grov benbygning3) radmager, bare skinn og ben -
82 career
kə'riə 1. noun1) (a way of making a living (usually professional): a career in publishing.) levevei, profesjon, karriere2) (course; progress (through life): The present government is nearly at the end of its career.) løpebane, levnet, liv(sløp)2. verb(to move rapidly and dangerously: The brakes failed and the car careered down the hill.) rase, suse, kjøre i vill fartfareIsubst. \/kəˈrɪə\/1) yrke, profesjon, karriere, løpebane2) livsgang, levnetsløp, skjebne3) ( ridning) full fart, strak karrierein full career i fullt firsprang, i full fartIIverb \/kəˈrɪə\/fare av sted, rase avgårde (uten styring) -
83 circle
'sə:kl 1. noun1) (a figure (O) bounded by one line, every point on which is equally distant from the centre.) sirkel, ring2) (something in the form of a circle: She was surrounded by a circle of admirers.) krets, sirkel, ring3) (a group of people: a circle of close friends; wealthy circles.) (omgangs)krets4) (a balcony in a theatre etc: We sat in the circle at the opera.) galleri, balkong2. verb1) (to move in a circle round something: The chickens circled round the farmer who was bringing their food.) kretse (om), gå i ring2) (to draw a circle round: Please circle the word you think is wrong.) tegne en sirkel rundtbande--------krets--------sirkelIsubst. \/ˈsɜːkl\/1) sirkel, ring, runding, krets, omkrets2) kretsløp, omdreining, rundgang3) (hel) serie, omgang, periode4) ( om mennesker) krets, sirkel5) ( teater) galleri6) (arkeologi, også stone circle) steinsetting7) (amer., også traffic circle) rundkjøringbusiness circles forretningskretsercircle of friends vennekretscircle of readers lesekretsthe circle of the seasons årstidenes gangcome full circle gå sirkelen rundt, slutte der man begynte, slutte ringengo round in circles gå i ring, ikke komme noen veimove in a wide circle ha stor omgangskretsreason in a circle føre sirkelbevissewing circle syklubbforklaring: konstruere et kvadrat med samme flate som en gitt sirkel (et problem som ikke kan løses rent geometrisk) ( overført) gjøre det umuligethe wheel has turned full circle eller the wheel has come full circle sirkelen er sluttetIIverb \/ˈsɜːkl\/1) kretse, sirkle, bevege seg i ring2) bevege seg rundt, kretse omkring, sirkle over3) ringe inn, sette en ring rundt4) sirkulere5) omgi, danne ring rundtcircle back gå tilbake til utgangspunktet i en stor sirkelcircle in omringe -
84 complete
kəm'pli:t 1. adjective1) (whole; with nothing missing: a complete set of Shakespeare's plays.) fullstendig, komplett2) (thorough: My car needs a complete overhaul; a complete surprise.) grundig, fullstendig3) (finished: My picture will soon be complete.) ferdig, fullført2. verb(to finish; to make complete: When will he complete the job?; This stamp completes my collection.) fullføre, avslutte, komplettere- completeness
- completionende--------fullstendig--------klar--------komplett--------ren--------slutteIverb \/kəmˈpliːt\/1) avslutte, sluttføre, fullføre, fullbyrde, gjøre (eller få) ferdig2) oppfylle, gjennomføre3) fullstendiggjøre, fullende, gjøre fullkommen, gjøre komplett, gjøre fulltallig4) fylle utcompleted ferdig, avsluttetIIadj. \/kəmˈpliːt\/1) komplett, fullstendig, full, hel, absoluttkomme som en fullstendig\/total overraskelse2) uttømmende3) avsluttet, ferdig• when will the work be complete?complete with med tilhørende -
85 cram
kræmpast tense, past participle crammed - verb1) (to fill very full: The drawer was crammed with papers.) stappe, proppe, stue2) (to push or force: He crammed food into his mouth.) proppe, stappe3) (to prepare (someone) in a short time for an examination: He is being crammed for his university entrance exam.) sprenglese, pugge, føre noen opp til eksamen på kort tidstappeIsubst. \/kræm\/1) mengde, trengsel2) tvangsfôring, overfôring3) pugging, terping, sprenglesingIIverb \/kræm\/1) proppe, stappe, stoppe, stue, pakke2) proppe mat i, proppe i seg mat3) ( før eksamen) pugge, terpe, sprenglese4) ( før eksamen) pugge med, terpe med, manudusere, drille, høre5) tvangsfôre, overfôre, overøsecram up pugge, sprenglese -
86 crowd
1. noun1) (a number of persons or things gathered together: A crowd of people gathered in the street.) flokk, folkemengde2) (a group of friends, usually known to one another: John's friends are a nice crowd.) gjeng, flokk, klikk2. verb1) (to gather in a large group: They crowded round the injured motorcyclist.) flokke(s), trenge seg, stimle sammen, klenge seg inn på2) (to fill too full by coming together in: Sightseers crowded the building.) overfylle, tette igjen, overlesse•- crowdedhop--------mengdeIsubst. \/kraʊd\/1) flokk, folkemasse, folkemengde, menneskemengde, vrimmel, ansamling2) publikum, tilhørere, tilskuere3) ( hverdagslig) gjeng, flokk, klikk, skokk4) (hel) mengde5) ( mekanikk) forklaring: press eller fremadgående bevegelse av grabben på en gravemaskincarry a crowd of canvas ( sjøfart) prange seil, presse med seildraw a good crowd trekke mye folk, trekke et stort publikum, trekke mange tilskuerefollow the crowd eller move with the crowd følge med strømmenplay to the crowd spille for gallerietIIverb \/kraʊd\/1) flokke(s), trenge (seg), strømme i skarer2) pakke full, proppe full, (over)fylle, fylle til trengsel3) (amer.) plage, presse, legge press på4) (spesielt amer.) nærme segcrowd forward eller crowd up trenge (seg) framcrowd in on someone ( om følelser e.l.) strømme på noen, overvelde noencrowd (on) sail sette alle seilcrowd out trenge til side, trenge unna, dytte unna, skyve unna, fortrengecrowd round eller crowd about trenge (seg) omkring, strømme tilcrowd to strømme i skarer til -
87 crowded
adjective (having or containing a lot of people or things: crowded buses.) stappfull, proppet, overlessetoverfyltadj. \/ˈkraʊdɪd\/1) (full)pakket, full (av folk), fullsatt, fylt til randen, fylt til trengsel, stuvende full2) overbefolket3) spekket, fullsatt, overfylt, travelt4) som har det trangt, sammenpressetbe crowded for time (amer.) ha dårlig tid -
88 cry
1. verb1) (to let tears come from the eyes; to weep: She cried when she heard of the old man's death.) gråte, grine2) ((often with out) to shout out (a loud sound): She cried out for help.) skrike, rope, utbryte2. noun1) (a shout: a cry of triumph.) skrik, rop, utbrudd2) (a time of weeping: The baby had a little cry before he went to sleep.) gråt, grining3) (the sound made by some animals: the cry of a wolf.) brøl, skrik, gjøing•- cry offgrine--------gråte--------skrik--------skrikeIsubst. \/kraɪ\/1) rop, skrik, roping2) nødrop, nødskrik, utrop, anskrik3) ramaskrik, opinionsstorm4) kamprop, slagord, krav5) gråt, gråtestund6) ( et dyrs) skrik, brøl7) kobbel (jakthunder)8) ( på torg e.l.) høylytt reklameringfollow the cry følge med strømmenhave a good cry ( hverdagslig) gråte ordentlig utin full cry eller at full cry i vill jaktmed hopen rett i hælene, jaget av hopenmuch cry and little wool eller great cry and little wool mye skrik og lite ullwithin cry of innen høreviddeIIverb \/kraɪ\/1) rope, skrike2) rope ut, bekjentgjøre3) gråte, grine4) ( på torg e.l.) reklamere høylytt5) bønnfalle om, be om6) ( om fugler og dyr) skrike, gjø, halse, brølecry down snakke nedsettende om, forkleinecry 'enough' si stopp, gi oppcry for rope på, rope etter, (høylytt) kreve, gråte etter, gråte for å få gråte avcry off (from) melde avbud (til), sende avbud (til), utebli, unndra seg, trekke seg ut av spilletcry oneself to sleep gråte seg i søvncry one's eyes out eller cry one's heart out strigråte, gråte fortvilet (som om hjertet skulle briste)cry out rope høyt, skrike opp klage høylyttcry out against protestere høylytt motcry out for rope på, (høylytt) begjære skrike opp avcry shame (up)on protestere mot, ta avstand fra, si at noe er en skandalecry up prise, rose opp i skyene, slå stort oppcry with skrike av, gråte avfor crying out loud ( hverdagslig) ærlig talt, for Guds skyld, for søren, for pokker -
89 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
90 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
91 fig
fiɡ(a type of soft pear-shaped fruit, often eaten dried.) fikenfiken--------fikentreIsubst. \/fɪɡ\/1) ( en av flere arter i planteslekten Ficus) fiken2) ( tresorten Ficus carica) fikentre3) ( frukt fra fikentreet) fiken4) grann, fnugg5) ( hverdagslig) form, kondisjongreen figs ferske fikenin full fig i full krigsmaling, i full gallanot care\/give a fig for ikke bry seg det grann omnot worth a fig ikke verdt fem ørepulled figs (tørkede) håndplukkede fikenIIverb \/fɪɡ\/( hverdagslig) kle seg -
92 flourish
1. verb1) (to be healthy; to grow well; to thrive: My plants are flourishing.) trives, vokse godt, florere2) (to be successful or active: His business is flourishing.) blomstre, gå strykende3) (to hold or wave something as a show, threat etc: He flourished his sword.) vifte/svinge med2. noun1) (an ornamental stroke of the pen in writing: His writing was full of flourishes.) krusedull, snirkel, sving2) (an impressive, sweeping movement (with the hand or something held in it): He bowed and made a flourish with his hat.) feiende bevegelse, flott gestus3) (an ornamental passage of music: There was a flourish on the trumpets.) fanfare•fanfare--------snirkelIsubst. \/ˈflʌrɪʃ\/1) snirkel, løkke (på bokstav), krusedull2) floskel, store ord3) feiende bevegelse4) ( musikk) fanfareflourish of trumpets trompetfanfarein full flourish ( gammeldags) i full vigørsound a flourish blåse fanfare, blåse touchewith a flourish med en feiende bevegelsewith a (great) flourish of trumpets med (kraftig) trompetfanfareIIverb \/ˈflʌrɪʃ\/1) ( overført) blomstre, gå godt, gå strykende2) (om planter, levende vesener) trives3) virke, være på topp, være på høydenhan virket rundt år 400 f.Kr.4) skryte, vise frem, vifte med5) ( musikk) gi touche, lage fanfare, preludere6) svinge, vifte7) pynte med snirkler, skjære ut -
93 gallop
'ɡæləp 1. noun((a period of riding at) the fastest pace of a horse: He took the horse out for a gallop; The horse went off at a gallop.) galopp2. verb1) ((of a horse) to move at a gallop: The horse galloped round the field.) galoppere2) ((with through) to do, say etc (something) very quickly: He galloped through the work.) gjøre/si i full fart•galopp--------galoppereIsubst. \/ˈɡæləp\/1) galopp2) forklaring: ridetur i galopp3) galoppbaneride at a gallop ri i galoppride at full gallop ri i full galloppIIverb \/ˈɡæləp\/1) galoppere, la gå i galopp2) ( overført) rase, jagegalloping consumption ( gammeldags) galopperende tæring -
94 gill
ɡil1) (one of the openings on the side of a fish's head through which it breathes.) gjelle2) (a leaf-like structure on the lower side of the top of a mushroom.) skive•gjelleIsubst. \/ɡɪl\/1) ( på fisk) gjelle2) ( på hønsefugl) hakelapp3) ( spøkefullt på person) hakepose, kinnpose4) ( botanikk) skive (under hatten på sopp)5) ( mekanikk) ribbe (f.eks. på radiator)breathe through gills puste med gjellerfed up to the gills ( hverdagslig) ha noe helt oppe i halsenloaded to the gills ( hverdagslig) fylt til randen full, berusetsoused\/stewed to the gills ( hverdagslig) sørpe full, full som en alkewhite\/pale\/green about the gills eller white\/pale\/green at the gills ( hverdagslig) blek om nebbetIIsubst. \/ɡɪl\/ eller ghyll1) (britisk, dialekt) gjel, skogkløft (med elv)2) bekk, liten elvIIIsubst. \/dʒɪl\/( måleenhet for væsker) 1\/4 pint (britisk 1,42 dl, amer. 1,18 dl)IVverb \/ɡɪl\/sløye (fisk) -
95 gimmicky
-
96 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
97 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
98 load
ləud 1. noun1) (something which is being carried: The lorry had to stop because its load had fallen off; She was carrying a load of groceries.) lass, ladning2) (as much as can be carried at one time: two lorry-loads of earth.) (fullt) lass3) (a large amount: He talked a load of rubbish; We ate loads of ice-cream.) massevis av4) (the power carried by an electric circuit: The wires were designed for a load of 15 amps.) strømbelastning2. verb1) (to take or put on what is to be carried (especially if heavy): They loaded the luggage into the car; The lorry was loading when they arrived.) lesse, laste (opp)2) (to put ammunition into (a gun): He loaded the revolver and fired.) lade3) (to put film into (a camera).) sette i (film)•- loadedbelastning--------byrde--------lade--------ladning--------lass--------last--------lasteIsubst. \/ləʊd\/1) last, lass2) ( også overført) bør, byrde, last3) ( teknikk) belastning, press4) ( om vaskemaskin) forklaring: hvor mye en vaskemaskin rommer• the washing-machine takes a load of...vaskemaskinen rommer...5) arbeidsbyrde, (arbeids)plikt6) (gammeldags, i skytevåpen) ladning7) ( elektrisitet) nettbelastning, strømforbruk8) ( jernbane) lastvekt9) ( geologi) forklaring: materialmengde som føres med elv, isbre, havstrøm e.l.get a load of ( hverdagslig) høre på, lytte se på, legge merke tilhave\/get a load on (spesielt amer., hverdagslig) ha tatt seg et glass for mye, være på en snurrloads ( hverdagslig) masse(vis), lassevis, haugerloads of ( hverdagslig) lassevis med, massevis av, fylt opp med, en masseshoot one's load (vulgært, om mann) komme, sprute, ejakuleretake a load off one's feet ( hverdagslig) sette seg (ned)take a load off someone's mind velte en stein fra noens hjerte, løfte en bør av noens skuldreII1) laste, lesse, fylle, legge inn i2) laste (om bord), ta inn last, ta om bord last, ta inn passasjerer3) tynge ned, overlesse, laste full4) overøse, overvelde5) legge i(nn), sette i(nn), lade6) ( om våpen) lade7) ( EDB) laste8) ( teknikk) belaste9) ( elektronikk) mate, lade10) (forsikring, om premie) heve, økeload a question formulere et ledende spørsmålload dice forfalske terninger (ved å gjøre dem tyngre på den ene siden)load down tynge ned, overlesseload down one's stomach proppe i seg, lange i segloaded with sorrow tynget av sorgload somebody with someting eller load something on (to) somebody laste noe på noenload the dice against somebody frata noen enhver sjanse til å lykkesload the dice in favour of støtte, favorisere, begunstigeload up laste opp, lesse på laste full, lesse full, overlesse ta inn passasjerer, ta ombord folk proppe i seg -
99 lousy
1) (having lice.) luset2) (really terrible: I'm a lousy cook.) elendigelendigIsubst. \/ˈlɑʊzɪ\/( hverdagslig) forklaring: anfall av humørsyke, anfall av dårlig humør• never mind, he's just having a lousyIIadj. \/ˈlaʊzɪ\/1) lusete, full av lus2) ( hverdagslig) smålig, ussel, ynkelig, stakkarslig, lusen• all I got for my trouble was a lousy £1003) ( hverdagslig) dårlig, elendig, forferdelig• what a lousy dinner!4) ( hverdagslig) syk, dårlig, elendig• I think I'll stay in bed today, I feel lousyjeg tror jeg holder sengen i dag, jeg føler meg helt elendiglousy with ( hverdagslig) nedlasset med, nedrent av, oversvømt av( slang) full av -
100 mischief
'mis if1) (action or behaviour (especially of children) that causes small troubles or annoyance to others: That boy is always up to some mischief.) rampestrek, spillopper2) (evil, damage or harm.) stor skade, ugagn•- mischievous
- mischievouslyskadesubst. \/ˈmɪstʃɪf\/1) rampestreker, skøyerstreker, ugagn, spillopper2) skjelmskhet, skøyeraktighet3) rakkerunge, rampunge, ugagnskråke, spilloppmaker, skøyer4) skade, fortred, ugagn5) ( gammeldags) person som volder skade, person som gjør ugagn6) ( gammeldags) djevelencut up mischief (amer.) gjøre gale strekerdo mischief volde skade, gjøre ugagndo mischief to something volde skade på noedo somebody a mischief skade noen, gjøre noen fortred drepe noendo something out of mischief gjøre noe ut av pur ondskapfull of mischief eller up to all kinds of mischief full av rampestrekerget into mischief komme på gale veier, rote seg opp i noe galtkeep out of mischief eller stay out of mischief la være å gjøre rampestreker, holde seg i skinnet, holde seg på mattamake mischief gjøre ugagn sette ondt blod, stifte ufred, så splidgjøre skademean mischief ha onde hensikter, ha ondt i sinne• where the mischief have you been?play the mischief with gjøre ondt mot, skade bringe uorden ithere is mischief brewing det er ugler i mosen, det er noe i gjærebe up to mischief pønske på rampestreker ha ondt i sinnework (great) mischief stelle i stand store problemer, volde stor skade
См. также в других словарях:
full — full … Dictionnaire des rimes
full — full … The Old English to English
full — full … English to the Old English
Full — (f[.u]l), a. [Compar. {Fuller} (f[.u]l [ e]r); superl. {Fullest}.] [OE. & AS. ful; akin to OS. ful, D. vol, OHG. fol, G. voll, Icel. fullr, Sw. full, Dan. fuld, Goth. fulls, L. plenus, Gr. plh rhs, Skr. p[=u][.r]na full, pr[=a] to fill, also to… … The Collaborative International Dictionary of English
full — [ ful ] adjective *** ▸ 1 containing all that fits ▸ 2 complete ▸ 3 having a lot of something ▸ 4 unable to eat more ▸ 5 as much as possible ▸ 6 busy ▸ 7 body: large ▸ 8 clothing: loose on body ▸ 9 about flavor ▸ + PHRASES 1. ) containing the… … Usage of the words and phrases in modern English
Full — Reuenthal Basisdaten Kanton: Aargau Bezirk: Zurzach … Deutsch Wikipedia
Full AG — Full Reuenthal Basisdaten Kanton: Aargau Bezirk: Zurzach … Deutsch Wikipedia
full — full1 [fool] adj. [ME < OE, akin to Ger voll, Goth fulls < IE base * pel , to fill > L plenus, full & plere, to fill, Gr plēthein, to be full, Welsh llawn, full] 1. having in it all there is space for; holding or containing as much as… … English World dictionary
full — full, complete, plenary, replete are not interchangeable with each other, but the last three are interchangeable with the most comprehensive term, full, in at least one of its senses. Full implies the presence or inclusion of everything that is… … New Dictionary of Synonyms
full — [ ful ] n. m. • 1884; mot angl. « plein » ♦ Anglic. Au poker, Ensemble formé par un brelan et une paire (SYN. main pleine). Full aux as, rois, dames..., comprenant un brelan d as, de rois, de dames. ⊗ HOM. Foule. ● full, fulls nom masculin… … Encyclopédie Universelle
Full — Full, adv. Quite; to the same degree; without abatement or diminution; with the whole force or effect; thoroughly; completely; exactly; entirely. [1913 Webster] The pawn I proffer shall be full as good. Dryden. [1913 Webster] The diapason closing … The Collaborative International Dictionary of English