-
1 joint
‹oint 1. noun1) (the place where two or more things join: The plumber tightened up all the joints in the pipes.) skjøt, sammenføyning2) (a part of the body where two bones meet but are able to move in the manner of eg a hinge: The shoulders, elbows, wrists, hips, knees and ankles are joints.) ledd3) (a piece of meat for cooking containing a bone: A leg of mutton is a fairly large joint.) stek2. adjective1) (united; done together: the joint efforts of the whole team.) felles, samlet, forent2) (shared by, or belonging to, two or more: She and her husband have a joint bank account.) felles-3. verb(to divide (an animal etc for cooking) at the, or into, joints: Joint the chicken before cooking it.) dele opp i stykker- jointed- jointly
- out of joint See also:- joinfelles--------fuge--------leddIsubst. \/dʒɔɪnt\/1) sammenføyning, skjøt, forbindelse, ledd2) (anatomi, zoologi, botanikk) ledd3) ( matlaging) stek (med ben)4) ( teknikk) fuge5) ( bokbinding) fals6) ( tømrerfag) not, samling, skjøt7) ( hverdagslig) marihuanasigarett8) ( petroleum) rørlengde, skjøt9) ( ofte nedsettende) kåk, hull10) (spesielt amer.) bule, kneipeout of joint (ute) av leddput somebody's nose out of joint fornærme noen, tråkke noen på tærneset into joint sette på plass, sette i ledd igjenIIverb \/dʒɔɪnt\/1) føye sammen, forbinde, skjøte2) høvle jevn, avrette3) ( om slakt) stykke opp, deleIIIadj. \/dʒɔɪnt\/1) forent, forbundet2) med-, felles-, delt3) ledd-during their joint lives ( jus) mens de begge lever -
2 JCS
forkortelse for Joint Chiefs of Staff -
3 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
4 shy
1. comparative - shyer; adjective1) (lacking confidence in the presence of others, especially strangers; not wanting to attract attention: She is too shy to go to parties.) sjenert, blyg2) (drawing back from (an action, person etc): She is shy of strangers.) skvetten, sky, engstelig3) ((of a wild animal) easily frightened; timid: Deer are very shy animals.) skvetten, lettskremt, sky2. verb((of a horse) to jump or turn suddenly aside in fear: The horse shied at the strangers.) skvette, bli sky for- shyly- shynessblyg--------skvetten--------skyIsubst. \/ʃaɪ\/( om hest) plutselig sprang, plutselig kast, plutselig rykkIIsubst. \/ʃaɪ\/1) kast2) ( overført) forsøkhave a shy at someone håne noen, drive gjøn med noenhave a shy at something prøve å treffe noe (spesielt med ball eller stein) ( overført) forsøke seg på noeIIIverb \/ʃaɪ\/1) ( hverdagslig) kaste, slenge2) ( spesielt om hest) skvette, bli skremt3) unnvike, rygge (tilbake)shy away flykte, trekke seg unnashy away from doing something vike tilbake for å gjøre noeshy away from the thought\/idea of steile ved tanken påshy from vike tilbake forIVadj. \/ʃaɪ\/1) (folke)sky, tilbaketrukket2) blyg, sjenert, unnselig3) lettskremt, skvetten, engstelig (av seg), mistenksom, redd4) (amer. hverdagslig) lysskyfight shy of forsøke å unngå, gå utenomshy of sky for mistenksom mot forsiktig medbe shy of doing something være redd for å gjøre noe, være motvillig til å gjøre noeshy with blyg overfor -
5 knee
ni:1) (the joint at the bend of the leg: He fell and cut his knee; The child sat on her father's knee; She was on her knees weeding the garden; He fell on his knees and begged for mercy.) kne2) (the part of an article of clothing covering this joint: He has a hole in the knee of his trousers.) kne•- kneecap- knee-deepkneIsubst. \/niː\/1) ( ledd mellom lår og legg) kne2) (zoologi, på hest) forkne3) fang4) (teknikk, bygg e.l.) kne, knestykke, kneledd, vinkelbend\/bow\/crook one's knees ( også overført) bøye knebring someone to his knees tvinge noen i knefall\/get\/go down on one's knees falle på kneon one's bended knee på sine bare knæron the knees of the gods i Guds hånd, i skjebnens håndsit on somebody's knee sitte på noens kne\/fangIIverb \/niː\/1) berøre med kneet, sparke med kneet, knegå2) ( om klær) lage knær, få knær -
6 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
7 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt -
8 quarter
'kwo:tə 1. noun1) (one of four equal parts of something which together form the whole (amount) of the thing: There are four of us, so we'll cut the cake into quarters; It's (a) quarter past / (American) after four; In the first quarter of the year his firm made a profit; The shop is about a quarter of a mile away; an hour and a quarter; two and a quarter hours.) fjerde-/firedel, kvart, kvarter2) (in the United States and Canada, (a coin worth) twenty-five cents, the fourth part of a dollar.) kvartdollar, 25 cent3) (a district or part of a town especially where a particular group of people live: He lives in the Polish quarter of the town.) bydel, kvarter, strøk4) (a direction: People were coming at me from all quarters.) retning, kant, hold, hjørne5) (mercy shown to an enemy.) nåde, grid6) (the leg of a usually large animal, or a joint of meat which includes a leg: a quarter of beef; a bull's hindquarters.) kvart (bakpart av) gris/okse, osv.7) (the shape of the moon at the end of the first and third weeks of its cycle; the first or fourth week of the cycle itself.) måne i ny eller ne8) (one of four equal periods of play in some games.) omgang9) (a period of study at a college etc usually 10 to 12 weeks in length.) termin2. verb1) (to cut into four equal parts: We'll quarter the cake and then we'll all have an equal share.) dele i fire2) (to divide by four: If we each do the work at the same time, we could quarter the time it would take to finish the job.) dele på/med fire3) (to give (especially a soldier) somewhere to stay: The soldiers were quartered all over the town.) innkvartere•3. adverb(once every three months: We pay our electricity bill quarterly.) hvert kvartal4. noun(a magazine etc which is published once every three months.) kvartalstidsskrift- quarters- quarter-deck
- quarter-final
- quarter-finalist
- quartermaster
- at close quartersfjerdedel--------kvarter--------strøkIsubst. \/ˈkwɔːtə\/1) fjerdedel, en kvart2) ( tid) kvarter, kvartal, termin3) ( sted) kvarter, kvartal, bydel4) forklaring: rommål for tørrvarer som tilsvarer 8 bushels forklaring: (290,9 l)5) forklaring: britisk vektmål som tilsvarer 1\/4 hundredweight forklaring: eller 28 poundsforklaring: (britisk) eller 25 pounds forklaring: (amer.)6) (amer.) 25 cent7) ( av slaktet dyr) fjerding8) ( astronomi) kvarter, månefase9) ( også overført) side, kant, hold10) verdenshjørne, kompassretning12) ( spesielt militærvesen) nåde14) (amer., fotball, basketball) omgangat close quarters på nært holdby the quarter kvartalsvisin all quarters eller in every quarter på alle hold, overaltnot a quarter as ikke på langt næra quarter of en kvart, en fjerdedelsa quarter past\/to eller (a) quarter after\/of kvart over\/påtake up one's quarters with slå seg ned hostake up one's quarters\/abode\/lodgings slå seg ned\/til, innkvartere seg, flytte inn ( sjøfart) stille seg på postIIverb \/ˈkwɔːtə\/1) dele i fire deler2) ( militærvesen) innkvartere, forlegge3) være innkvartert, bli innkvartert4) ta inn, innkvartere seg5) ( historisk) partere6) ( heraldikk) kvadrere, firedele7) ( heraldikk) anbringe\/bære i kvadrert skjold8) ( om jakthund) gjennomsøke9) ( sjøfart) seile for låringsvind, seile med vinden på låringen, sløre10) virre hit og ditgive no quarter ikke vise nådequarter somebody on dytte noen over på -
9 rally
'ræli 1. verb1) (to come or bring together again: The general tried to rally his troops after the defeat; The troops rallied round the general.) samle seg; få samlet igjen2) (to come or bring together for a joint action or effort: The supporters rallied to save the club from collapse; The politician asked his supporters to rally to the cause.) komme til unnsetning, fylke seg3) (to (cause to) recover health or strength: She rallied from her illness.) komme til krefter2. noun1) (a usually large gathering of people for some purpose: a Scouts' rally.) stevne, samling, protestmøte2) (a meeting (usually of cars or motorcycles) for a competition, race etc.) løp, rally3) (an improvement in health after an illness.) bedring4) ((in tennis etc) a (usually long) series of shots before the point is won or lost.) lang serie returballer•møte--------samlingIsubst. \/ˈrælɪ\/1) samling2) ( militærvesen) samlingssignal3) møte, massemøte, stevne4) rally, løp5) ( overført) (rask) bedring6) oppgang7) ( sport) (lang) slagveksling, lang ball (ballduell, i tennis e.l.)8) ( sport) opphentingIIverb \/ˈrælɪ\/1) samle (sammen igjen), samles• rally one's strength\/energy2) ( overført) gjenopplive3) komme seg, komme til krefter4) ( handel) få nytt liv, ta seg opp5) ( sport) ha en (lang) slagveksling\/ballduell6) ( sport) hente opp7) ( gammeldags) raljere, småerte, spotte godmodig, skjemte medrally round\/to somebody samle seg\/slutte opp om, stå samlet om, fylke seg om -
10 toggle
Isubst. \/ˈtɒɡl\/1) avlang knapp, pinne (for knepping på duffelcoat)2) forklaring: nål til å feste i knapphull e.l.3) ( i bil) stropp (som håndtak for passasjerer)4) ( sjøfart) knevel, mothake, ters5) ( teknikk) kabelkrok6) (mekanikk, også toggle joint) kneleddIIverb \/ˈtɒɡl\/1) kneppe med pinner (på duffelcoat)2) feste med nål, sikre med pinne3) ( EDB) vippe over, veksle4) ( sjøfart) sette ters for -
11 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
12 carve
1) (to make designs, shapes etc by cutting a piece of wood etc: A figure carved out of wood.) skjære ut; hugge ut, meisle2) (to cut up (meat) into slices: Father carved the joint.) skjære (i skiver)•- carving- carve outsnitteverb \/kɑːv\/1) skjære, snitte i, risse inn (i), skjære ut (i)2) hugge (ut), meisle, gravere3) ( matlaging) skjære for, skjære opp, tranchere (kjøtt)carve one's own future skape seg sin egen fremtid, komme seg frem på egenhåndcarve out hugge ut, skjære ut, stykke opp (eiendom) tilkjempe seg, lage seg, skape seg, vinnecarve up ( hverdagslig) dele (opp), dele inn (områder)( slang) skjære i småbiter, snitte opp -
13 liability
noun ansvar; tilbøyelighet; belastningansvar--------erstatningsansvarsubst. \/ˌlaɪəˈbɪlətɪ\/1) ansvar, erstatningsansvar, ansvarlighet, betalingsansvar, (økonomisk) forpliktelse2) tilbøyelighet, disposisjon, mottagelighet3) ( overført) belastning, byrde, ulempe, hemskocriminal liability ( jus) straffansvarjoint and several liability ( jus) solidaransvar, solidarisk ansvarliabilities ( handel) gjeld, forpliktelser, passivaliability to\/for military service vernepliktliability to pay taxes eller tax liability skattepliktlimited liability ( handel) begrenset ansvarmeet one's liabilities innfri sin gjeldstrict criminal liability ( jus) objektivt straffeansvarstrict liability ( jus) objektivt ansvarstrict liability for damages ( jus) objektivt erstatningsansvarvicarious liability ( jus) erstatningsansvar -
14 elbow
'elbəu 1. noun(the joint where the arm bends: He leant forward on his elbows.) albue2. verb(to push with the elbow: He elbowed his way through the crowd.) bruke albuene, dytte, skubbe- at one's elbow Isubst. \/ˈelbəʊ\/1) albue2) ( mekanikk) (rør)kne, knekk, (rør)bøyning, vinkel(rør), krokat one's elbow like ved siden av en, for hånden, innen rekkeviddebend\/tip\/lift the elbow (noe gammeldags, hverdagslig) svinge begeret, drikkebe up to the elbows (in) ha hendene fulle (med)elbow to elbow side ved sidegive a person the elbow gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenrub elbows\/shoulders with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medIIverb \/ˈelbəʊ\/1) albue seg, bane seg vei, trenge seg frem2) skubbe vekk (med albuen(e)) -
15 rally round
(to come together for a joint action or effort, especially of support: When John's business was in difficulty, his friends all rallied round (to help) him.) samle seg rundt
См. также в других словарях:
Doctrine for Joint Nuclear Operations — The Doctrine for Joint Nuclear Operations was a U.S. Department of Defense document publicly discovered in 2005 on the circumstances under which commanders of U.S. forces could request the use of nuclear weapons. The document was a draft being… … Wikipedia
Organisation for Joint Armament Cooperation — Logo of OCCAR Abbreviation OCCAR EA Type Intergovernmental organisation Purpo … Wikipedia
Association for Joint Cultivation of Land — An Association for Joint Cultivation of Land ( ru. Товарищество по совместной обработке земли, ТОЗ), TOZ, was a form of Agricultural cooperative in early Soviet Union (1918 1938). In a TOZ, only land and labor were common. ee also*Kolkhoz… … Wikipedia
Joint venture — For other uses, see Joint Venture (disambiguation). A joint venture is a business agreement in which parties agree to develop, for a finite time, a new entity and new assets by contributing equity. They exercise control over the enterprise and… … Wikipedia
Joint Base Charleston — Part of Air Mobility Command (AMC) Naval Nuclear Power Training Command Southern Division, Naval Facilities Engineering Command … Wikipedia
Joint Base Andrews — Part of Air Force District of Washington (AFDC) United States Navy Reserve Loc … Wikipedia
Joint Honours — (also known as dual honours or double majors) is a specific type of degree offered generally at the Honours Bachelor s degree level by certain universities in Ireland, the UK, Canada, Malta, and Australia. In a joint honours degree, two subjects… … Wikipedia
Joint venture broker — Joint venture brokers are people who connect business joint venture partners together for profit making projects. The joint venture brokers will earn a pre negotiated percentage of the profits earned from the joint venture that they helped put… … Wikipedia
Joint replacement of the hand — is a procedure that was invented by Scottish scientist, Dr. Mitchell McGuire. The procedure was considered a major breakthrough in the medical field at the time however in current times is considered an almost standard operation. The first… … Wikipedia
Joint custody — is a court order whereby custody of a child is awarded to both parties. Many states recognize two forms of joint custody: joint physical custody, and joint legal custody. In joint physical custody, which is also known as joint physical care,… … Wikipedia
Joint Functional Component Command for Integrated Missile Defense — (JFCC IMD) is a component of United States Strategic Command (USSTRATCOM). The current commander is Lieutenant General Kevin T. Campbell.MissionJFCC IMD was established to optimize planning, execution and force management, as directed by HQ… … Wikipedia