-
1 finger
[f'ing:er]subst.палец -
2 on
on 1. preposition1) (touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: The book was lying on the table; He was standing on the floor; She wore a hat on her head.) på2) (in or into (a vehicle, train etc): We were sitting on the bus; I got on the wrong bus.) (inn) i, på, oppå3) (at or during a certain day, time etc: on Monday; On his arrival, he went straight to bed.) på, ved, per/pr.4) (about: a book on the theatre.) om5) (in the state or process of: He's on holiday.) på6) (supported by: She was standing on one leg.) på7) (receiving, taking: on drugs; on a diet.) på8) (taking part in: He is on the committee; Which detective is working on this case?) på, i9) (towards: They marched on the town.) mot, til10) (near or beside: a shop on the main road.) ved, på11) (by means of: He played a tune on the violin; I spoke to him on the telephone.) på, i12) (being carried by: The thief had the stolen jewels on him.) på, med13) (when (something is, or has been, done): On investigation, there proved to be no need to panic.) ved, etter14) (followed by: disaster on disaster.) etter2. adverb1) ((especially of something being worn) so as to be touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: She put her hat on.) på2) (used to show a continuing state etc, onwards: She kept on asking questions; They moved on.) (holde) på, videre, etter3) (( also adjective) (of electric light, machines etc) working: The television is on; Turn/Switch the light on.) på, i gang4) (( also adjective) (of films etc) able to be seen: There's a good film on at the cinema this week.) som går på teater/kino5) (( also adjective) in or into a vehicle, train etc: The bus stopped and we got on.) på, om bord3. adjective1) (in progress: The game was on.) i gang2) (not cancelled: Is the party on tonight?) på gang; på trappene•- oncoming- ongoing
- onwards
- onward
- be on to someone
- be on to
- on and on
- on time
- on to / ontooverfor--------påIadj. \/ɒn\/bare i uttrykkon side ( fotball e.l.) ikke offside ( i cricket) den del av banen som ligger bak og til venstre for en (høyrehendt) slagmannIIadv. \/ɒn\/1) på, på seg• shall I help you on with your coat?• keep your hat on!• put the kettle on!2) videre• pass it on!• work onjobbe videre \/ fortsette å jobbe3) frem, fremover4) fore5) igjen6) på (påkoblet e.l.), til (på instrumenttavle e.l.)• is the gas on?vannet er avstengt \/ vannet er ikke på7) avbe neither on nor off vite verken ut eller innbe on være i gang, pågå• is lunch still on?spilles, oppføres, gis, gå• what's on tonight?opptre (på scenen)komme med, følge med, være med• are you on?• I'm on!( hverdagslig) være muligdet går bare ikke \/ det er simpelthen ikke mulig• what's he on about?on and off eller off and on av og på, opp og ned, fra og til av og til, nå og da, med avbrudd, med mellomromon and on uten opphold, i ett, i det uendeligeon to (opp) på, over til, ut på, ned påbe on to someone ( hverdagslig) vite hva noen pønsker på, vite hva noen har fore ( hverdagslig) ha en mistanke til noenIIIprep. \/ɒn\/1) ( i fysisk kontakt med eller støttet av) på, opp på, oppe på, i, over2) ( om geografisk posisjon eller plassering) på, ved, i, mot, over• you should have seen the look on his face!4) ( om emne eller grunnlag) på, av, om, i, ifølge, etter, ut fra5) ( om komité eller instans) i• are you on the jury?6) ( om mål og fokusering) mot, til, over, overfor, hos, for• a curse on him!7) ( om reise eller transportmåte) på, tilnår du er i London, bør du handle på Harrod's8) (om dag eller periode, av og til uten oversettelse på norsk) på, om, under, i, etter, ved, dahan døde (om morgenen) 1. mai• come here on the minute!da jeg kom frem til Hull, drog jeg på handletur9) (om noen som holder på med noe, av og til uten oversettelse på norsk) på, da, vedda han åpnet boksen, så han en firfirsle10) ( om penger eller økonomi) på, av, mot• what's the tax on income in Norway?• you will receive the book on payment of £5du vil motta boken mot betaling av 5£11) ( om besittelse) på• have you got your ID card on you?14) ( om radio eller TV) på15) (om alkohol, narkotika eller medisin, av og til uten oversettelse på norsk) på, av16) (om noe som er betalt av noe\/noen, av og til uten oversettelse på norsk) på• this is on me!• have one on me!17) ( om spesiell anledning) med, i anledning (av)18) ( om sammenligning) i forhold til19) ( ved gjentagelse) på, etterbe on fire brenne, stå i brannbe on something holde på med noe( hverdagslig) begynne på noe, bli med på noefall on somebody\/something kaste seg over noen\/noe, falle om noen\/noeon and after fra og medon or before senestsvar senest 1. maispit on one's hand spytte seg i nevene -
3 TOXCACHOHCHOLOA
toxcachohcholoa > toxcachohcholoh.*\TOXCACHOHCHOLOA v.i., danser en se déplaçant par bonds pour la fête de Toxcatl.Esp., saltar o bailar de la fiesta de Toxcatl. W.Jimenez Moreno 1974,31.dar los saltos del toxcatl. Garibay Sah IV 360." quinpêhualtiliah in cihuah in nehtotiliztli, inic mihtôtiah, chohcholoah zan mocihuaihtôtiah. Auh in cihuah zan tlahtic in manih in înteteuh cohômemâhuiah quihtôtitimanih chohcholohtimani. Auh in tlamacazqueh nô mihtôtiah: mihtoa toxcachohcholoah ", ils incitent les femmes à la danse, pour qu'elles dansent, qu'elle dansent par bonds, qu'elles dansent exactement comme dansent les femmes, et les femmes restent bien au centre, elles tiennent leurs papiers sacrificiels dans leurs deux mains elles les font danser, elles dansent par bonds. Et les prêtres dansent aussi, on dit: ils dansent par bond à l'occasion de Toxcatl - sie geben den Weibern das Zeichen zum Beginn des Tanzes sie tanzen hüpfend, sie tanzen nach Weiberart. Und die Weiber bleiben drinnen (in der Mitte, um den Feuerherd) halten mit beiden Händen ihre (Stäbe mit den) Opferpapiere, tanzen damit, hüpfen. Und die Priester tanzen ebenfals ; man nennt das das Toxcahüpfen. Sah 1927,106 = Sah2,74-75.También los satrapas del templo bailaban con las mujeres: ellos y ellas bailando saltaban, y llamaban a este baile 'toxcachocholoa' que quiere decir saltar o bailar de la fiesta de toxcatl.Sah Garibay II 158. Sah HG II,24,44.Dictionnaire de la langue nahuatl classique > TOXCACHOHCHOLOA
-
4 δύναμαι
δύναμαι, können; 2. sing. indicat. praes. δύνασαι, Hom. Iliad. 1, 393. 16, 515 Odyss. 4, 374. 5, 25. 16, 256. 21. 171 Soph. Aj. 1164 Demosth. Mid. 207; statt δύνασαι in einigen Stellen bei Dichtern u. Sp. Prosa δύνῃ, δύνᾳ oder δύναι, wie statt ἐπί. στασαι Aeschyl. Eum. 86. 581 ἐπίστᾳ: Eurip. Hecub. 253 δρᾷς δ' οὐδὲν ἡμᾶς εὖ, κακῶς δ' ὅσον δύνῃ, kann auch ehr wohl conjunctiv. sein; Eurip. Andromach. 239 σὺ δ' οὐ λέγεις γε, δρᾷς δέ μ' εἰς ὅσον δύνῃ, kann auch sehr wohl conjunctiv. sein; Soph. Phil. 798 πῶς ἀεὶ καλούμενος οὕτω κατ' ἦμαρ οὐ δύνᾳ μολεῖν ποτε; vs. 849 ἀλλ' ὅτι δύνᾳ μάκιστον, κεῖνό μοι, κεῖνο λάϑρα ἐξιδοῠ ὅπως πράξεις; Theocrit. 10, 2 οὔτε τὸν ὄγμον ἄγειν ὀρϑὸν δύνᾳ ὡς τοπρὶν ἆγες; Aelian. V. H. 13, 31 σὺ μὲν γὰρ οὐδένα τῶν ἐμῶν δύνῃ ἀποσπάσαι; vgl. Scholl. Iliad. 14, 199 Odyss. 11, 221 Lobeck Phrynich. p. 359; 3. plural. δυνέαται Herodot. 2, 142; conjunctiv. δύνωμαι, 2. sing. δύνηαι Hom. Iliad. 6, 229, Tyrannio Properispom. δυνῆαι, »sowohl Aristarch als die Anderen« δύνηαι, s. Scholl. Herodian., Lehrs Aristarch. p. 309; δυνεώμεϑα Herodot. 4. 97, δυνέωνται 7, 163; optativ. δυναίμην; infin. δύνασϑαι, Scholl. Herodian. Iliad. 10, 67; imperfect. ἐδυνάμην, Att. ἠδυνάμην, nach Atticisten: ἐδύνασϑε Odyss. 21, 71; ἐδύναντο Iliad. 9, 551. 12, 417. 419. 432. 13, 552. 687. 15, 22. 406. 408. 416. 651. 16, 107. 18, 163 Odyss. 11, 264. 16, 35721, 184; δυνάμην Iliad. 19, 136 Odyss. 12, 232; δύνατο Iliad. 3, 451. 11, 120. 13, 436. 15, 617. 16, 141. 509. 19, 388. 21, 175. 22, 201. 23, 719. 720 Odyss. 10, 246. 19, 478. 21, 247. 24, 159. 170; δυνάμεσϑα Odyss. 9, 304. 12, 393; ἐδυνάμην Aristoph. Eccl. 316; ἐδύνω Xen. An. 1, 6, 7. 7, 5. 5; ἠδύνω Philippid. bei Athen. 15, 700 c; ἐδύνατο Herodot. 1, 10. 7, 134 Xen. Cyr. 7. 2, 4 Hell. 5, 4, 16; ἠδύνατο Xen. Hell. 2, 2, 9; ἠδύναντο Thuc. 7, 50; ἐδυνέατο Herodot. 4, 114; futur. δυνήσομαι; aorist. ἐδυνήϑην, Att. ἠδυνήϑην; bei Hom. kommt dieser aorist. nicht vor; ein anderer aorist. ἐδυνάσϑ ην wie von δυνάζω: Homer. ἐδυνάσϑη Iliad 23, 465 Odyss 5, 319, ἐδυνάσϑην Herodot. 2, 19, ἐδυνάσϑη Herodot. 2, 140, ἐδυνά-σϑησαν 7 106, δυνασϑῆναι 2, 110, ἐδυνάσϑη Pindar. Ol 1, 56. ἐδυνάσϑησαν Soph. O. R. 1212, ἐδυνάσϑην Eurip. Ion. 867, ἐδυνάσϑην Xen. Hell. 7, 3, 3, ἐδυνάσϑη Cyr. 1, 1, 5, δυνασϑῇ Hell. 2, 3, 33, δυνασϑείη An 7, 6, 20. δυνασϑῆναι Cyr. 4, 2, 12; ἠδυνάσϑης Jerem. 20, 7, ἠδυνάσϑη Marc 7, 24, vgl. Etymol. m. p 312, 10 καὶ ἀπὸ τοῠ δυνάζω ὁ μέλλων δυνάσω, ὁ παρακείμενος δεδύνακα, ὁ παϑητικὸς δεδύνασμαι, ἐδυνάσϑην καὶ Ἀττικῶς ἠδυνάσϑην; in derselben Bedeutung ein aorist. med. ἐδυνησὰμην: Homer. ἐδυνήσατο Iliad. 14, 33. 423, δυνήσατο Iliad. 5, 621. 13. 510. 607. 647 Odyss. 17, 303, δυνήσατο Arat. Phaenom. 375 Ep. ad. 618 (VII 148); sehr späte Prosa; perfect. δεδύνημαι: 2 sing. δεδύνησαι Antigon. Caryst. bei Athen. 8, 345 d; δεδυνήμεϑα Demosth. Phil. 1, 30, δεδύνηνται Demosth. Symmor. 1. – Bedeutung: 1) können, vermögen, im Stande sein, in Bezug auf die Außenwelt; von Hom. an überall; Gegensatz βούλεσϑαι Plat Hipp. mai. 301 c οὐχ οἷα βούλεταί τις, φασὶν ἄνϑρωποι ἑκάστοτε παροιμιαζόμενοι, ἀλλ' οἷα δύναται; gew. mit dem inf. praes. oder aor., selten mit dem inf. fut., εἰ σέ γε πείσειν δυνησόμεϑα Soph. Phil. 1380; vgl. Lob. zu Phryn. p. 748. Häufig ist der inf. aus dem Zusammenhang zu ergänzen od. das Wort absolut gebraucht, ἀλλὰ σύ, εἰ δύνασαί γε, περίσχεο παιδός, wenn du anders kannst, Il. 1, 393; τανῠν δ' εὔπομπος (γενοῠ) εἰ δύναιο Soph. O. R 697; ἐγώ τοι ταῠτα μεταστήσω· δύναμαι γάρ Od. 4, 612; Τηλέμαχον δὲ σὺ πέμψον ἐπισταμένως – δύνασαι γάρ –, ὥς κε ἴκηται Od. 5, 25; τοίη γάρ οἱ πομπὸς ἅμ' ἔρχεται, ἥν τε καὶ ἄλλοι ἀνέρες ἠρήσαντο παρεστάμεναι – δύναται γάρ –, Παλλὰς Ἀϑηναίη Od. 4, 827; αὐτάρ τοι τόδε ἔργον Ἀϑηναίης ἀγελείης, ἥ τέ με τοῖον ἔϑηκεν, ὅπ ως ἐϑέλει – δύναται γάρ –, ἄλλοτε μὲν πτωχῷ ἐναλίγκιον κτἑ. Od. 16, 208; δύνασαι γάρ, δύναται γάρ, er kann es ja, Callim. Apoll. 29 Del. 226. – Mit dem acc., δύναται γὰρ ἅπαντα, er kann alles (thun), Od. 4, 237. 14, 445; ϑεοὶ δέ τε πάντα δύνανται Od. 10, 306; ὅσσον δύναμαι χερσίν τε ποσίν τε, wie viel ich mit Händen u. Füßen ausrichten kann, Il. 20, 360; μέγα δυνάμενος, der Großmöächtige. Od. 1, 276. Bei Lys. 24 steht ὁ δυνάμενος dem ἀδύνατος entgegen u. wird §. 4 τῷ σώματι δύνασϑαι, von gesundem starkem Körper sein, erkl.; vgl. Aesch. 2, 95, im Ggstz von ἀῤῤωστία, u. Xen. An. 4, 5, 11. 12. Aehnl. ὁ πλουτῶν καὶ δυνάμενος χρήμασι Lys. 6, 48. So wird bes. das partic. oft in der Bdtg des Vielvermögenden, Mächtigen, Angesehenen gebraucht; δυνάμενος παρ' αὐτῷ μέγιστον τῶν Περσέων Her. 7, 5; vgl. Thuc. 1, 33. 6, 39; δυνάμενοι ἐν τοῖς πρώτοις 4, 105; οἱ μέγιστον δυνάμενοι ἐν ταῖς πόλεσιν Plat. Phaedr. 257 d; οἱ δυνάμενοι ἐν ταῖς πόλεσι πράττειν Protag. 317 a; μάλιστα γὰρ δύνανται οἱ πλουσιώτατοι 326 b; οἱ τὸ μέγιστον δυνάμενοι Xen. An. 7, 6, 37; δυνάμενος τῷ τε πράττειν τῷ τε λέγειν Dem. 49, 9, u. so noch Sp., wie D. Cass. 44, 33. – Bei Superl. nach ὡς, ὅπως oder Relat. drückt es den höchstmöglichen Grad aus; ὡς ἐδυναμεϑα ἀρίστην, die beste, die wir konnten, die bestmögliche, Plat. Rep. IV, 434 e; ὅτι ἥξοι ἔχων ἱππέας ὡς ἂν δύνηται πλείστους Xen. An. 1, 6, 3; ὡς ἐδύνατο τάχιστα, so schnell wie möglich; προϑυμούμενος πρᾶξαι ὁπόσα πλεῖστα ἠδυνάμην Cyr. 5, 5, 26; δι' ἐπιμελείας ἧς ἐδύναντο πλείστης D. Hal. 1, 69, mit der möglichst großen Sorgfalt; vgl. οὕτως ὅπως δύναμαι, so gut wie ich vermag, Plat. Phaedr. 228 c; οὕτως ὅπως ἂν δυνώμεϑα Isocr. 14, 4; ὡς ἐδύνατο, wie er immer konnte, Xen. An. 2, 6, 2. 7, 2, 3. – 2) können, über sich gewinnen, im Stande sein, in Bezug auf den eigenen Willen, bes. mit der Negat., τῷ σε καὶ οὐ δύναμαι προλιπεῖν δύστηνον ἐόντα, ich kann es nicht über mich gewinnen, ich mag, kann nicht dich im Unglück verlassen, Od. 18, 331; οὐ δύναμαι βιοτεύειν Thuc. 1, 130 u. A. So auch in der Frage: τὸ δ' αὖ ξυνοικεῖν τῇδ' ὁμοῠ τίς ἂν γυνὴ δύναιτο; Soph. Tr. 846, wie auch Ant. 451 zu nehmen, οὐδὲ σϑένειν τοσοῦτον ᾠόμην τὰ σὰ κηρύγμαϑ' ὥστ' ἄγραπτα – ϑεῶν νόμιμα δύνασϑαι ϑνητὸν ὄνϑ' ὑπερδραμεῖν, daß ich die Sterbliche es über mich vermöchte; οὐ δύναμαι μὴ γελᾶν, d. i. ich muß lachen, Ar. Ran. 42. – 3) gelten, bedeuten, zunächst vom Gelde, ὁ σίγλος δύναται ἑπτὰ ὀβολοὺς καὶ ἡμιοβόλιον Ἀττικούς, macht aus, gilt 71/2 att. Obolen, Xen. An. 1, 5, 6; ὁ Κυζικηνὸς ἐδύνατο ἐκεῖ κη' δραχμάς Dem. 34, 23; vgl. Ael. V. H. 1, 22; dah. καὶ δύναται παρ' ἐκείνοις Ἀττικὸς ὀβολός, er gilt bei ihnen, Luc. de luct. 10. Aehnl. Her. τριηκόσιαι ἀνδρῶν γενεαὶ δυνέαται (betragen) μύρια ἔτεα 2, 142. Von Wörtern, bedeuten, wie B. A. p. 89 τί δύναται ἥδε ἡ λέξις; neben ὁ στατὴρ πόσους ὀβολοὺς δύναται; δύναται τὸ νεοδαμῶδες ἐλεύϑερον ἤδη εἶναι Thuc. 7, 58; vgl. Her. 2, 80. 4, 192; τὸ κολάζειν, τί ποτε δύναται; Plat. Prot. 324 a; τοῠτο γὰρ δύναται ὁ λόγος Euthyd. 286 c; τοῠτο δύνανται αἱ ἀγγελίαι, das haben die Botschaften zu bedeuten, Thuc. 6, 36; τί δύναται τὸ τριβώνιον; Ar. Plut. 842; ἦν δὲ αὕτη ἡ στρατηγία οὐδὲν ἄλλο δυναμένη ἢ ἀποφυγεῖν, sie hatte nichts anders zu bedeuten, war nichts als eine andere Art von Flucht, Xen. An. 2, 2, 13, womit Krüger Thuc. 1, 141 vergleicht: τὴν αὐτὴν δύναται δούλωσιν ἥτε μεγίστη καὶ ἐλαχίστη δικαίωσις; λόγους ὡς ἔργα δυναμένους, gleich Thaten, 6, 40; u. so noch Sp.; – in der Mathematik, ein Quadrat geben von Linien u. Zahlen, z. B. τριγώνου ὀρϑογωνίου ἡ τὴν ὀρϑὴν γωνίαν ὑποτείνουσα ἴσον δύναται ταῖς περιεχούσαις, die Hypot. giebt ein gleiches Quadrat, d. i. das Quadrat der Hypotenuse ist gleich den Quadraten der Katheten zusammengenommen, Ath. X, 418 f; vgl. Plat. Theaet. 147 e ff. – 4) imperf., δύναται, = δυνατόν ἐστι, es ist möglich, δύναται ἀρετὴν γενέσϑαι καὶ μένειν ἄϋλον Plut. de virt. mor. 1, wo man ἀρετή geändert hat; τοῖς Σπαρτιήτῃσι καλλιερῆσαι οὐκ ἐδύνατο, es sollten die Opfer für die Sp. nicht glücklich ausfallen, Her. 7, 134; vgl. 9, 45. – In δυναμένοιο braucht Hom. υ lang Od. 1, 276. 11, 414; eben so ἀνδρὸς μέγα δυναμένοιο Eiresion. in Vit. Homeri Pseudoherodot. 33; und Eigenname Δῡναμένη Iliad. 18, 43 Hes. Th. 248.
-
5 ἐξ-αν-ίημι
ἐξ-αν-ίημι (s. ἵημι, 1) heraus-, hervorsenden, -lassen; von Blasebälgen, ἀϋτμὴν ἐξανιεῖσαι, Il. 18, 471; τίς σε πολιᾶς ἐξανῆκεν γαστρός Pind. P. 4, 99; ἀρὰς σφῷν ἐξανῆκ' ἐγώ, Flüche habe ich gegen euch ausgestoßen, Soph. O. C. 1376; ϑύρσους ἐξανιεῖσαι χερῶν, aus den Händen schleudernd, Eur. Bacch. 762; κρήνην ἐξανῆκ' οἴνου ϑεός 707; ῥόον Callim. Del. 207; ὀδμὴν ἐξανίεσκον, aushauchen, Ap. Rh. 4, 622; τὴν ἀρετήν, der Tugend entsagen, Plut. Cat. mai. 11. – Med., auflösen, πλεκτὰς ἱμάντων στροφίδας ἐξανήσομαι Eur. Andr. 718; pass., πόνων, davon befrei't werden, Hippocr. – 2) intr., nachlassen; ἁνίκ' ἐξανείη ἄτα Soph. Phil. 699, ch; ὀργῆς ἐξανεὶς κακῆς, vom Zorn ablassend, Eur. Hipp. 500; – hervorströmen, vom Flusse, γῆς Ap. Rh. 4, 293.
-
6 hand
[han:d]subst.рукаta hand om (vårda o dyl)--заботиться, ухаживатьi första hand (viktigast, främst)--в первую очередь————————рука, кисть руки -
7 slag
[sla:g]subst.ударhård träff (av handen) på ett föremål, stöt (även bildligt chock, motgång)slag i slag (utan uppehåll)--один за другим, подрядhandslag--рукопожатие, битьё по рукам (при согласии на сделку)————————[sla:g]subst.недолгое время————————[sla:g]subst.апоплексический удар————————[sla:g]subst.бойstörre strid, drabbning————————[sla:g]subst.видsort, typ————————[sla:g]subst.борт; обшлаг————————удар, стук, бой часов, сражение, битва, вид, тип -
8 fore
baugIsubst. \/fɔːr\/( sjøfart) fremre delat the fore ( sjøfart) øverst i fokkemastencome to the fore komme til syne, fremtre komme opp, bli aktuell, komme i forgrunnen, gjøre seg gjeldende, gjøre seg bemerketto the fore på plass, tilgjengelig, for hånden, lett å få tak i, fullt synlig i live aktuell, fremmehan gjorde seg sterkt gjeldende i partiet \/ han var en forgrunnsfigur i partiet( om penger) disponibelIIadj. \/fɔː\/( sjøfart) forrest, fremre, forut, for-IIIadv. \/fɔː\/foran, forut, for og akter, fra for til akter, langskipsfore and aft se ➢ fore-and-aftIVprep. \/fɔː\/( gammeldags) vedfore God ved GudVinterj. \/fɔː\/bare i uttrykkfore! ( golf) se opp!, av banen! -
9 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
10 take
(to take or keep (someone) as a hostage: The police were unable to attack the terrorists because they were holding three people hostage.) ta/holde som gisselanta--------behøve--------bringe--------fjerne--------fordre--------forlange--------godta--------kåre--------overveie--------ta--------trenge--------utbytteIsubst. \/teɪk\/1) det å ta2) fangst, (jakt)bytte3) (billett)inntekter4) ( film) opptak (det som filmes på én gang)5) (bånd)opptak6) ( medisin) vaksinasjon som slår an7) ( typografi) del, avsnitt, stykkeII1) ta, gripe, ta tak i2) ta med (seg), bære, flytte, frakte, overbringe, gå med• could you take this letter to her?3) føre, lede, følge, kjøre, ta med4) innta, ta, legge beslag på• can I take this seat?5) notere, skrive ned, skrive opp6) (film, radio e.l.) ta opp, spille inn7) innta, svelge, spise, drikke8) ta imot, akseptere, gå med på, være fornøyd med• will you take £5000 for the car?9) kjøpe, leie10) abonnere på, holde11) behøve(s), trengs, legge beslag på, bruke(s), kreve(s)12) ta på seg, påta seg13) tåle, orke, holde ut14) oppfatte, forstå, ta, tro, mene, anse• how old do you take him to be?15) (sport, spill) vinne, ta hjem, ta, komme på• the cafe takes £10,000 a week17) fatte, få, finne, ha, kjenne, føle18) romme, (kunne) ta, ha plass for, ha plass til19) holde, forrette, ta, undervise i, lære, studere• can you take German with them?20) ( hverdagslig) ligge med, ha samleie med21) virke, lykkes, ta, slå an, slå rot (botanikk), nappe (om fisk), bre seg (om ild)give and take se ➢ give, 2give or take se ➢ give, 2take (somebody) about vise (noen) omkring, føre (noen) rundt (omkring)take after slekte på, lignetake against (begynne å) fatte uvilje mot, begynne å misliketake along ta med (seg)take a vow avlegge en ed, avlegge et løftetake away ta bort, fjerneføre borttrekke fra, subtraheretake back ta tilbake, gi tilbake, levere tilbakeføre tilbake, forflytte tilbake (i tid)take cover søke dekningtake down rive (ned), demontereskrive ned, skrive opp, notere, ta referat av kue, slå nedtake from forringe, minske, redusere, sette nedtake in ( om å drive losji) ta imot, haden gamle damen tok imot losjerende omfatte, inkludere, ta med( hverdagslig) stikke innom, besøke, gå på( om klær som er for vide) sy inn, legge inn, ta inn forstå, fatte, få overblikk over, legge merke tillure, narre, føre bak lyset, bedra( hverdagslig) ta med til politistasjonen, arresteretake it easy! ta det rolig!, ta det med ro!take it out of somebody gjøre noen sliten, utmatte noentake off ( også take oneself off) dra, reise, gi seg i vei, forsvinne, gå sin vei ( luftfart) ta av, lette, gå opp ( sport) ta sats, satse ( handel) få vind i seilene, gå bra komme i skuddet, bli populærtake on slå an, slå igjennom, bli populær( hverdagslig) ta på vei, bli opprørt, hisse seg opptake one's time ta tiden til hjelp, ta den tiden en trengertake out ta ut, ta vekk, fjernetegne, ta ut, skaffe seg, løsetake over overta, tiltreoverta ledelsen, overta makten( finans) kjøpe opp, legge under seg, overta aksjemajoriteten itake over from avløse, tiltre etter, ta over ettertake size... bruke størrelse...take somebody apart (hverdagslig, også overført) gi noen en skikkelig omgang, flå noen levende, hudflette noentake somebody down (a peg or two) jekke noen ned et hakk, sette noen på plasstake somebody off ( britisk) parodiere noen, herme etter noen føre noen bort, kjøre noen av stedtake somebody on ansette noen, ta inn noenvi ansetter flere arbeidere hver vår stille opp mot, spille mottake somebody up hjelpe noen fremtake somebody up on something akseptere (et tilbud \/ en utfordring) fra noen protestere på noe som noen har sagttake somebody up short avbryte noen bråtttake something hard ta noe hardt, ta noe tungttake something off ta noe av, fjerne noe( om tid) ta fri( om pris) slå av (på), redusere• she took £10 off the pricetake something on påta seg noe, ta på seg noebli noe, anta noe, begynne å få noelegge seg til noeta opp noe, ta noe om bord, fylle på med noetake something out on someone la noe gå ut over noentake something up with someone ta noe opp med noen, drøfte en sak med noentake to begynne med, slå seg påsette seg inn i, lære seghenfalle til• don't you take to drinking!(begynne å) like, fatte sympati for, fatte interesse forflykte til, ta sin tilflukt til• when the bombers came, the children took to the jungleda bombeflyene kom, flyktet barna inn i jungelentake up ta opp, løfte opp fortsette (med)ta, oppta, legge beslag påakseptere, anta, ta, gå med påbegynne med, slå seg påabsorbere, suge opp, ta til seg tiltre, begynne i( om klær som er for lange) legge opp ta på, ta med, la stige påta seg av, hjelpe fremavbryte (for å protestere eller irettesette)take up with somebody slå seg i lag med noen, begynne å omgås noenwell taken ( om utsagn) berettiget, akseptert, godkjent -
11 bind
sg - bindet, pl - bind1) том мi ti bind — в десяти́ тома́х
2) переплёт м3) бинт м; повя́зка ж* * ** * *(et -)( bogbind) binding ( fx a beautiful binding), cover;( tværbånd på bogryg) band;( del af værk) volume ( fx Shakespeare's works in three volumes; volume three is missing);( bogomslag) jacket, paper cover;( for øjnene) bandage;( forbinding) bandage, dressing;( til syg arm) sling;( armbind, som kendetegn) arm band, armlet;( menstruationsbind) sanitary towel,T san pad;( brokbind) truss;( på bogryg) raised bands;[ med bind for øjnene] blindfolded;[ med hånden i bind] with a bandaged hand;[ gå med armen i bind] carry one's arm in a sling;( også) a three-volume novel. -
12 casa
'kasaf1) Haus n, Wohnung f, Behausung fQuiero ir a casa. — Ich möchte nach Hause.
casa de huéspedes — Gasthaus n, Pension f
casa en la playa — (LA) Ferienhaus n
casa propia — Eigenheim n
2)3) ECO Firma f4) ( linaje) Haus n5) (fig)tirar la casa por la ventana — das Geld mit vollen Händen hinauswerfen, ein großes Fest feiern n
6)7)8)sustantivo femenino7. (locución)caérsele a uno la casa encima [estar a disgusto] jm die Deckel auf den Kopf fallen[tener problemas] alles über jm zusammenbrechenechar o tirar la casa por la ventana [derrochar] das Geld zum Fenster rausschmeißenempezar la casa por el tejado [hacer algo mal] das Pferd vom Schwanz aufzäumenser de andar por casa [sencillo] für den Hausgebrauch seincasacasa ['kasa]num1num (edificio) Haus neutro; casa adosada Reihenhaus neutro; casa de campo Landhaus neutro; casa de citas Bordell neutro; casa pareada Doppelhaushälfte femenino; venta de casa en casa Haus-zu-Haus-Verkauf masculino; echar [ oder tirar] la casa por la ventana (familiar) das Geld zum Fenster hinauswerfen; (festejar) auf den Putz hauennum3num (hogar) Zuhause neutro; a casa nach Haus(e); ¿vienes a mi casa? kommst du zu mir?; vengo de casa ich komme von zu Haus(e); en casa zu Haus(e); estoy en casa de Paco ich bin bei Paco; ¿cuándo sales de casa? wann musst du aus dem Haus?; llevar la casa den Haushalt führen; no parar en casa immer unterwegs sein; todo queda en casa es bleibt alles in der Familienum4num (econ: empresa) Firma femenino; casa discográfica Schallplattenfirma femenino; casa editorial Verlagshaus neutro -
13 propio
'propǐoadj1) eigentlich, eigen2)1. [gen] eigen2. [peculiar]3. [apropiado]4. [natural] natürlich5. [mismo] selbstpropiopropio , -a ['propjo, -a]num1num (de uno mismo) eigene(r, s); con la propia mano eigenhändig; con sus propias manos mit eigenen Händen; entregar en propia mano persönlich übergeben; en defensa propia in Notwehr; es tu propia culpa du bist selbst schuld; lo he visto con mis propios ojos ich habe es mit eigenen Augen gesehen; tengo piso propio ich habe eine Eigentumswohnungnum2num (mismo) selbst; lo propio dasselbe; el propio interesado der Interessent selbst; al propio tiempo zur gleichen Zeit; nombre propio lingüística, gramática Eigenname masculino, femeninonum3num (característico) eigen(tümlich); los productos propios del país die heimischen Produkte des Landes; eso (no) es propio de ti das passt (nicht) zu dirnum4num (apropiado) angemessen -
14 uña
'unasustantivo femenino1. [de mano] Fingernagel der2. [de pie] Zehennagel deruñauña ['u28D7FBEFɲ28D7FBEFa]num1num (de persona) Nagel masculino; (de gato) Kralle femenino; uñas de los pies Zehennägel masculino plural; hacerse las uñas die Nägel maniküren (lassen); comerse las uñas an den Nägeln kauen; (figurativo) wütennum7num (loc): afilar(se) las uñas sich geistig anstrengen; estar de uñas con alguien mit jemandem auf (dem) Kriegsfuß stehen; dejarse las uñas en el trabajo sich abrackern; ser largo de uñas (figurativo) ein Langfinger sein; ser uña y carne ein Herz und eine Seele sein; defenderse con uñas y dientes sich mit Händen und Füßen wehren -
15 XOCPALLI
xocpalli:Plante des pieds, peut signifier en certains cas simplement pied.A.Lopez Austin = ECN10,151 note 12.'xocpalli' and 'icxitl'semblent être des termes interchangeables. Sah10,126 note 11.Les pieds. Sah 1927,102.Angl., foot. Sah10,126." in tilmahtli in tlapachîuhtoc (...) tlahcuilolli tzontecomatl mâcpalli quetztepôlli, omicihcuilli tlaniztli matzotzopaztli xocpalli inic tlahcuilôlli catca. Auh inin tilmahtli motôcâyôtiâya tlacuahcualloh ", der Mantel mit dem er bedeckt ist (...) ist mit Köpfen und Händen bemalt, ist mit Beckenknochen, Rippen, Unterschenkeln, Unterarmen, Füssen bemalt. Und dieser Mantel hiess Tlacuacuallo (mit zernagten Gliedern bemalt).Décrit Huitzilopochtli. Sah 1927,102." xomatzalli ye in îxocpal ", toe with its foot.Dans la description des parties de l'oiseau. Sah11,56." cencah pahpatlâhuac in îxocpal ", ses pattes sont très larges.Décrit l'ahinga noir, oiseau qui a les pattes palmées. Sah11,31." toxocpal ", la plante des pieds - la planta del pie. Molina II 160v. -
16 buono
buonobuono ['bulucida sans unicodeɔfont:no]sostantivo Maskulin1 commercio Abschnitt Maskulin, Schein Maskulin; buono di cassa Kassenanweisung Feminin; (in negozio) Kassenzettel Maskulin, Kassenbon Maskulin; buono di consegna Lieferabschnitt Maskulin; buono del Tesoro Staatsanleihe Feminin2 <singolare >; (ciò che è buono) Gute(s) neutro; sapere di buono gut riechenschmecken; c'è questo di buono das ist das Gute daran————————buonobuono , -a <più buono oder migliore, buonissimo oder ottimo> >I aggettivo1 (non cattivo) gut; (persona) anständig; (indulgente) gütig; (bambino) brav, artig, lieb; (ragione) triftig; (tempo) schön; gastronomia genießbar, essbar; buon senso gesunder Menschenverstand; un'anima buono-a eine Seele von Mensch; è buono-a gente das sind gute Leute; essere buono con qualcuno gut zu jemandem sein; essere in buono-e mani in guten Händen sein; essere buono come il pane herzensgut sein; alla buono-a schlicht, einfach; colle buono-e auf gütlichem Wege; o con le buono-e o con le cattive wenn nicht im Guten, dann im Bösen2 (adatto) gut, tauglich, passend, geeignet; usare le buono-e maniere sich manierlich betragen; figurato es im Guten versuchen3 (com:moneta) gültig; (oro) echt; questa moneta è ancora buono-a diese Münze ist noch im Kurs; a buon mercato billig, preiswert4 (loc): di buon grado gern(e); di buon occhio wohlwollend; di buon'ora früh(zeitig); ti ho aspettato un'ora buono-a ich habe eine volle Stunde auf dich gewartet
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Английский
- Датский
- Немецкий
- Норвежский
- Русский
- Французский