-
101 fair
I feə adjective1) (light-coloured; with light-coloured hair and skin: fair hair; Scandinavian people are often fair.) lys, blond; skjær2) (just; not favouring one side: a fair test.) rettferdig, rettskaffen3) ((of weather) fine; without rain: a fair afternoon.) pen; lettskyet4) (quite good; neither bad nor good: Her work is only fair.) noenlunde, middels5) (quite big, long etc: a fair size.) anselig, temmelig (stor)6) (beautiful: a fair maiden.) pen, fager, skjønn•- fairness- fairly
- fair play II feə noun1) (a collection of entertainments that travels from town to town: She won a large doll at the fair.) marked, tivoli2) (a large market held at fixed times: A fair is held here every spring.) marked, basar3) (an exhibition of goods from different countries, firms etc: a trade fair.) messe, utstillingfager--------fin--------messe--------rettferdig--------rimelig--------skjønnIsubst. \/feə\/1) marked2) ( handel) messe, varemesse3) ( også funfair) tivoli, fornøyelsespark4) utstillingIIsubst. \/feə\/( gammeldags) vakker dameIIIverb \/feə\/1) jevne, gjøre jevn, gi en jevn form2) ( om vær) bli pent, klarneIVadj. \/feə\/1) rettferdig, rettskaffen, real, fair2) ærlig, renhårig, hederlig3) ( sport) reglementert, fair4) skjellig, rimelig5) temmelig god, temmelig stor, ganske stor, anseelig, ganske god, tilfredsstillende6) hyggelig, rimelig7) ( meteorologi) lettskyetdet blir lettskyet vær i dag \/ det blir oppholdsvær i dag8) lovende, god, gunstig9) lys, blond, skjær10) smigrende, fager, vakker, som låter bra11) ren, tydelig, leselig• can you write a fair copy of this?12) ren, plettfri13) (gammeldags, poetisk) fager, skjønn, vakker14) fri, åpen, uhindret15) jevn, ren16) markeds-, messe-17) (austr., newzealandsk) fullstendig, ubestrideligall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfair and square åpent og ærligfair average quality (handel, forkortes f.a.q.) gjennomsnittskvalitetfair copy renskrift, renskrevet eksemplarfair dealing real behandling, ærlig opptredenfair enough det er greit, for all del, bra, greit nok, riktig nok, javel, la gå• fair enough, you can have itfor all del, du kan få den• it's a lot, fair enough, but...det er riktignok mye, men...fair impression rentrykkfair on rettferdig motfair's fair rett skal være rettfair to rettferdig motfair to middling ( hverdagslig) noenlunde, akseptabel, brukbarbe fair with somebody være ærlig mot noengive somebody a fair warning varsle noen i tide, forberede noen (på hva som skal komme)have one's fair share of something få sin rettmessige del av noeif that is a fair question om man får lov til å spørrebe in a fair way to succeed (være) på god vei til å lykkesthrough fair and foul i tykt og tynt, i gode og onde dagerto be fair for å være ærligVadv. \/feə\/1) realt, ærlig, hederlig, rettferdig, fairspille realt \/ spille ærlig spill2) tydelig, rent3) (dialekt, hverdagslig) fullstendig, aldelesfair (and square) ( hverdagslig) rett, direkte( hverdagslig) åpent (og ærlig), rett og rimelig -
102 front
1) (the part of anything (intended to be) nearest the person who sees it; usually the most important part of anything: the front of the house; the front of the picture; ( also adjective) the front page.) front, forside, fasade2) (the foremost part of anything in the direction in which it moves: the front of the ship; ( also adjective) the front seat of the bus.) fremste del, front3) (the part of a city or town that faces the sea: We walked along the (sea) front.) strekning langs sjøen, strandpromenade4) ((in war) the line of soliers nearest the enemy: They are sending more soldiers to the front.) front, krigsskueplass5) (a boundary separating two masses of air of different temperatures: A cold front is approaching from the Atlantic.) -front6) (an outward appearance: He put on a brave front.) ytre, holdning, mine, fasade7) (a name sometimes given to a political movement: the Popular Front for Liberation.) front•- frontage- frontal
- at the front of
- in front of
- in frontfasade--------frontIsubst. \/frʌnt\/1) forside, front2) fasade3) (teater e.l.) forgrunn4) ( militærvesen) front, frontlinje5) ( militærvesen) krigsskueplass6) ( meteorologi) front7) ansiktsuttrykk, mine, skinn, maske, fasade8) fremtreden, holdning9) frekkhet, mage10) skalkeskjul, kamuflasje, dekning13) skjortebryst16) falskt pannehår (på kvinne)• how are things on the home front?be at the front ( militærvesen) være ved frontenbe in front ledecold front ( meteorologi) kaldfrontcome to the front komme opp, bli aktuelt, være på tapetet stå frem offentlig bli kjent, komme i forgrunnenfront nine ( golf) front ninefront of (amer.) forani noens nærvær, i noens påhørfront to front ansikt til ansiktgo to the front ( militærvesen) dra til frontenhave the front to do something være frekk nok til å gjøre noeha mage til å gjøre noein front forrest, foran, i spissenin front of forani nærvær av, i noens påhørin the front of foran\/forrest i, i forreste del avkeep up a front holde maskenout front (spesielt amer. teater) blant publikum, i salenshow\/present a bold front eller put on a bold front holde masken, late som ingenting, gjøre gode miner til slett spillwarm front ( meteorologi) varmfrontway out front (spesielt amer., slang) langt foranIIverb \/frʌnt\/1) vende (ut) mot, ligge mot, stå mot, ha forsiden (ut) mot, ha fasaden (ut) mot, vende seg mot2) stå foran, ligge foran3) ( militærvesen) gjøre front mot4) ( om fasade) (be)kle5) ( gammeldags) møte, trosse6) (amer., slang) punge ut med, betale på forhåndfront (militærvesen, kommandoord) vending hitfront about ( også overført) gjøre helomvending, vende seg om, gjøre helt omfront for (amer.) gå i bresjen for være talsmann for, representereIIIadj. \/frʌnt\/1) forrest, for-• what do you think of the front view of the house?2) som ligger foran, som befinner seg foran3) til gaten4) ( fonetikk) fortunge- -
103 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
104 stir
stə: 1. past tense, past participle - stirred; verb1) (to cause (a liquid etc) to be mixed especially by the constant circular movement of a spoon etc, in order to mix it: He put sugar and milk into his tea and stirred it; She stirred the sugar into the mixture.) røre2) (to move, either slightly or vigorously: The breeze stirred her hair; He stirred in his sleep; Come on - stir yourselves!) (få til å) bevege seg, røre (på) seg3) (to arouse or touch (a person or his feelings): He was stirred by her story.) røre, vekke, sette fantasien i sving2. noun(a fuss or disturbance: The news caused a stir.) røre, opprør- stirring- stir-fry
- stir upbevegelse--------oppstuss--------røreIsubst. \/stɜː\/1) (om)røring, det å røre i noe• give the soup a stir!2) liten bevegelse3) uro, røre, oppstyr, oppstandelse, oppstussmake a stir lage røre, sette sinnene i kok, gjøre vesen av, vekke oppsiktIIsubst. \/stɜː\/( hverdagslig) fengselin stir i fengselIIIverb \/stɜː\/1) bevege (seg), røre (seg), lee (seg)2) vekke, oppildne3) ( om følelser) røre, bevege4) røres, røre rundt i, røre om i• could you please stir the porridge?5) våkne, stå opp6) ( om tema) bringe på bane, reise7) ( hverdagslig) lage bråk (med vilje)anything stirring? noe nytt?not stir a finger ikke løfte en finger, ikke gjøre noestir about røre på segstir in(to) røre innstir oneself røre på seg, sette i gangstir one's imagination sette fantasien i svingstir the blood begeistre, sette følelsene i sving opphissestir the fire kare opp i varmenstir up rote opp i, røre opp ( om støv e.l.) virvle opp hisse opp, tenne, vekke, ruske opp i, oppildnehan trenger å ruskes litt opp i \/ han trenger å oppildnesstir up a revolt lage opprør, egge til oppstandstir up trouble lage bråk, lage vanskeligheter -
105 finish
'finiʃ 1. verb1) (to bring or come to an end: She's finished her work; The music finished.) bli ferdig med, fullføre, (av)slutte2) (to use, eat, drink etc the last of: Have you finished your tea?) bruke opp, spise opp, drikke ut2. noun1) (the last touch (of paint, polish etc) that makes the work perfect: The wood has a beautiful finish.) overflatebehandling, siste finpuss2) (the last part (of a race etc): It was a close finish.) innspurt•- finished- finish off
- finish upavslutte--------ende--------oppløp--------slutteIsubst. \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutt, avslutning, mål2) ( sport) sluttspurt, finish, oppløp, sluttspill3) ( teknikk) overflatebehandling, finish, siste avpussing, finpuss (også overført), polering, appretur (av tekstil e.l.)4) utsmykking, dekorering, innredning, snekkerarbeid (i bygning), garnering (til klesplagg)5) avsluttende utdannelse6) fullkommenhet, perfeksjon7) ynde, rafinnement, eleganse, glansbe in at the finish være med til slutten (sport, også overført) være med i innspurtenbring to a finish avslutte, gjøre ferdigcarry something to a finish gjennomføre noe, bringe noe vel i havnfight to a finish kjempe til siste åndedraga fight to the finish en kamp på liv og dødIIverb \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutte, avslutte, fullføre, fullbyrde, legge siste hånd på, gjøre ferdig, få ferdig, bli ferdig med• have you finished reading now?2) konsumere, spise opp, drikke opp3) ( teknikk) overflatebehandle, pusse, polere, glatte (papir), etterbehandle, appretere (tekstil), finpusse4) ( hverdagslig) gjøre av med5) slutte, opphøre, bli ferdig6) ( sport) fullføre konkurransen, fullføre løpet, komme i målfinish first vinnefinish off fullføre, gjøre ferdig konsumere, bruke resten av drepe, ødelegge gjøre noen målløsfinish up ( spesielt britisk) konsumere, bruke opp fullstendig komme frem, ende oppfinish with ikke ha noe å gjøre med, være ferdig med -
106 free
fri: 1. adjective1) (allowed to move where one wants; not shut in, tied, fastened etc: The prison door opened, and he was a free man.) fri2) (not forced or persuaded to act, think, speak etc in a particular way: free speech; You are free to think what you like.) fri, utvungen3) ((with with) generous: He is always free with his money/advice.) raus, gavmild4) (frank, open and ready to speak: a free manner.) fri, åpen, likefram5) (costing nothing: a free gift.) gratis, fri-6) (not working or having another appointment; not busy: I shall be free at five o'clock.) ledig, fri7) (not occupied, not in use: Is this table free?) ledig8) ((with of or from) without or no longer having (especially something or someone unpleasant etc): She is free from pain now; free of charge.) fri for, med fri/gratis adgang til2. verb1) (to make or set (someone) free: He freed all the prisoners.) befri, slippe løs/ut2) ((with from or of) to rid or relieve (someone) of something: She was able to free herself from her debts by working at an additional job.) frigjøre (seg)•- freedom- freely
- free-for-all
- freehand
- freehold
- freelance 3. verb(to work in this way: He is freelancing now.) frilanse- Freepost- free skating
- free speech
- free trade
- freeway
- freewheel
- free will
- a free hand
- set freefri--------frigjøre--------gratis--------ledig--------utvungenIverb \/friː\/befri, frigi, frigjøre, sette fri, slippe løsfree someone from\/of something befri noen fra noeIIadj. \/friː\/1) fri, uavhengig, selvstendig2) fri3) fri, ubundet, ledig4) fri, på frifot, ikke fengslet5) uinnskrenket, ubegrenset, uhindret6) ( om fritid) fri7) tilgjengelig, åpen, tillatt8) befridd, fri(tatt)9) privilegert, med borgerrettigheter10) fri fra (handels)restriksjoner, skattefri, tollfri11) kostnadsfri, gratis, omkostningsfri12) fri, ledig, utvungen13) fri, åpenhjertig, likefrem14) freidig, uforskammet, frekk, uanstendig, dristig15) frigjort, fordomsfri16) rundhåndet, sjenerøs17) rikeligbe free to stå fritt til åfor free ( hverdagslig) kostnadsfri, gratisfree alongside (ship) (handel, forkortet f.a.s.) fritt til skipssidenfree alongside quay se ➢ quay, 1free and easy utvunget, naturlig tøylesløs usjenert lett på tråden, løsaktig som lar humla suse (som substantiv: fest) uformell sammenkomstfree as air se ➢ air, 1free association fri assosieringfree fall fritt fallfree fight alminnelig slagsmålfree from utenfree from alongside (handel, forkortet f.f.a.)fritt fra skipssidenfree gift fri gave (for å overtale en kunde til å handle)free labour frie arbeidere (ikke slaver)uorganisert arbeidskraft, uorganiserte arbeiderefree library offentlig bibliotekfree list friliste, liste over personer med fribillettfree of all average (handel, forkortet f.a.a.)fri for alt ansvar ved havarifree of charge kostnadsfrifree of general average (handel, hverdagslig forkortet f.g.a.) fri for ansvar ved felleshavarifree on board (handel, forkortet f.o.b.) fritt om bordfree speech ytringsfrihet, talefrihetfree union samvittighetsekteskapgive somebody a free hand se ➢ hand, 1have a free hand se ➢ hand, 1leave somebody free to se ➢ leave, 2make free with somebody ( overført) ta seg friheter med noenmake free with something behandle noe som om man eier detset free slippe fri, løslateIIIadv. \/friː\/( i ulike betydninger) fritt, gratis -
107 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
108 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
109 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
110 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
111 service
(the ships of a country that are employed in trading, and their crews: His son has joined the merchant navy.) handelsflåtebetjeningIsubst. \/ˈsɜːvɪs\/1) tjeneste, tjenestegjøring2) ( militærvesen) militærtjeneste, tjenestegjøring, krigstjeneste3) ( militærvesen) forsvarsgren, tjenestegren, forsvar4) ( militærvesen) tjenestetid5) ( militærvesen) betjening, behandling6) ( flertall services) service, tjeneste, samfunnstjeneste7) ( om offentlige tjenester) etat, verk, tjeneste, vesen, -verk, -vesen, forvaltning8) (teknikk osv.) service, regelmessig ettersyn• take the car in for service every 10, 000 kilometres9) servering, betjening, service10) servise11) tjeneste, hjelp, nytte, brukden bilen kan bli til god nytte for deg, du kan få god bruk for den bilen• is it still in service?12) ( samferdsel) forbindelse, trafikk, turer, linje, strekning• shall we meet after service?• whose service is it?20) ( gammeldags) ærbødig hilsenbe at somebody's service stå til noens tjenestebe in somebody's service være i tjeneste hos noenbe of service to somebody hjelpe noen, være noen til hjelp, være til nytte for noenbe on active service være i aktiv tjeneste gjøre krigstjenestebranch of service ( militærvesen) våpenart, forsvarsgrendo good service to somebody være til stor nytte for noendo\/perform the service of gjøre tjeneste som, tjenestegjøre somdo\/render service tjenestegjøre, gjøre tjenesteenlist something in one's service ta noe i brukenter the service of somebody la seg feste hos noen, trå i tjeneste for noenfind something of service ha nytte av noefit for service tjenestedyktiggoods and services ( økonomi) varer og tjenestergo out to service eller go into service gå\/reise ut og tjene, ta seg huspostgo to service gå til gudstjeneste, gå til kirkenlocal authority service kommunal tjenesteoffer\/tender one's services tilby sine tjenesterOn His\/Her Majesty's Service ( som påskrift) tjenesteforsendelseon service i tjeneste, i tjenestesammenheng• is he still on active service?out of service uten tjeneste, ledig, arbeidsløs ute av driftinnstilt, ute av driftthe postal services postvesenetpublic medical service offentlig helsevesenput into service ta i bruk sette i trafikkretire from service avgå, søke avskjed, si oppround-the-clock service døgnet-rundt-servicesee active service kjempe, være med i krigensee some\/good service ( overført) være med på litt av hvert, oppleve myeservice of a writ forkynnelse av stevningsocial services sosialomsorg, sosialtjenestetake service with feste seg bort hos, ta tjeneste hostake somebody into one's service ta noen i tjeneste, ansette noenIIverb \/ˈsɜːvɪs\/1) betjene2) yte service (på)3) ta inn for service, etterse -
112 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
113 hole
həul 1. noun1) (an opening or gap in or through something: a hole in the fence; holes in my socks.) hull, sprekk2) (a hollow in something solid: a hole in my tooth; Many animals live in holes in the ground.) hull3) ((in golf) (the point scored by the player who takes the fewest strokes to hit his ball over) any one of the usually eighteen sections of the golf course between the tees and the holes in the middle of the greens: He won by two holes; We played nine holes.)2. verb1) (to make a hole in: The ship was badly holed when it hit the rock.) lage hull i, gjennomhulle2) (to hit (a ball etc) into a hole: The golfer holed his ball from twelve metres away.)•- hole outhullIsubst. \/həʊl\/1) ( gjennom noe) hull, åpning2) hulrom, grop3) ( sjøfart) gatt4) ( overført) hull, høl5) ( hverdagslig) knipe, klemme, forklaring: kinkig eller pinlig situasjon6) hi7) ( golf) hull8) ( golf) forklaring: poeng vunnet av den som får ballen fra tee-en til hullet med færrest slag9) ( overført) feil, brist, sviktblow a hole in ødelegge virkningen avcaught like a rat in the hole ( overført) trengt opp i et hjørnehalved hole ( golf) delt hullhole in the wall (amer.) en liten, luguber restaurant ; en liten, luguber butikk (britisk, slang) minibank, bankomatin holes eller all in holes full av hulljeg har hull overalt på strømpene, strømpene mine er fulle av hullin the hole (softball, baseball) tredje slagmann i en omgang• she is $500 in the holeknock holes in an argument knuse et argumentlike a hole in the head ( hverdagslig) ikke i det hele tattmake a (large) hole in gjøre et dypt innhugg i (pengekassen e.l.)make a hole-in-one ( golf) gjøre hole-in-one (treffe hullet med ett slag fra tee-en)pick holes eller pick a hole in hakke hull i, hakke hull på ( overført) slå hull på, finne feil ved, kritisereput a big hole in ( hverdagslig) spise eller drikke en stor del avwear something into holes slite hull på noework holes in slite hull iIIverb \/həʊl\/1) hulle, gjennomhulle, lage hull (i)2) forklaring: plassere eller legge i hull3) ( golf) gå i hull, slå i hull (ball)4) få hull, gå i stykker (om sokker)hole up gå i vinterhi (slang, amer.) gjemme seg, holde seg skjult -
114 commit
kə'mitpast tense, past participle - committed; verb1) (to perform; to do (especially something illegal): He committed the murder when he was drunk.) begå2) (to hand over (a person) to an institution etc for treatment, safekeeping etc: committed to prison.) overgi (seg), (tvangs)innlegge3) (to put (oneself) under a particular obligation: She has committed herself to looking after her dead brother's children till the age of 18.) forplikte (seg til), binde (seg)•- committal
- committedutøveverb \/kəˈmɪt\/1) begå, gjøredrepe\/myrde\/begå mord2) overgi, prisgi3) (tvangs)innlegge, sende4) (parlamentarisk, om forslag e.l.) sende til komitébehandling5) forpliktecommit oneself kompromittere seg, blottstille seg, avsløre seg, røpe seg engasjere seg, uttale seg (bindende), forplikte seg, binde seg, ta stilling tilhan vil ikke binde\/forplikte segde har gått for langt \/ de har engasjert seg for myeovergi segcommit someone for trial ( jus) sette under tiltale, avsi fengslingskjennelse overcommit to memory memorere noe, lære noe utenatcommit to paper\/writing sette noe på papiret, skrive ned noecommit to the flames kaste på ilden, brenne (opp), kremerecommit troops sette tropper inn (i kamp) -
115 hurry
1. verb1) (to (cause to) move or act quickly, often too quickly: You'd better hurry if you want to catch that bus; If you hurry me, I'll make mistakes.) skynde seg, skynde på, haste2) (to convey quickly: After the accident, the injured man was hurried to the hospital.) føre bort i en fart2. noun1) (the act of doing something quickly, often too quickly: In his hurry to leave, he fell and broke his arm.) hast(verk), fart, travelhet2) (the need to do something quickly: Is there any hurry for this job?) (brå)hast•- hurried- hurriedly
- in a hurry
- hurry upfart--------hast--------haste--------hastverk--------ile--------jagIsubst. \/ˈhʌrɪ\/1) hastverk, hast• why all this hurry?hvorfor slikt hastverk?, er det noe som haster?2) iver3) travelhet, hastverk4) ( gammeldags) urolighet, tumult, bråkbe in a hurry ha hastverk, få hastverk, ha det traveltjeg trenger pengene raskt, jeg må ha pengene fortin a hurry i all hast, i full fart, skyndsomt ( hverdagslig) med det første så fort som muligjeg drar ikke tilbake dit med det første, jeg har ingen bråhast med å dra dit igjenthere is no hurry det er ingen hast, det er ingenting som hasterIIverb \/ˈhʌrɪ\/1) skynde seg, haste, ile, styrte2) skynde seg med3) forhaste seg4) påskynde, fremskynde, forserefremskynde middagen, forsere middagen• if we hurry the work, it may be spoiledhvis vi forserer arbeidet, vil det kanskje bli ødelagt5) skynde på, jage på6) skysse, føre i all hast, drive (frem)be hurried ha hastverkhurry on haste videre, ile viderehurry oneself skynde seg• don't hurry yourself, we've got plenty of timeta det rolig, vi har masser av tidhurry on somebody skynde på noen, jage på noen, mase på noenhurry someone away eller hurry someone along skynde på noen, få noen til å skynde segforklaring: presse eller tvinge noen til å gjøre noe raskt eller forhastethurry up skynde seg, raske på -
116 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
117 shape
ʃeip 1. noun1) (the external form or outline of anything: People are all (of) different shapes and sizes; The house is built in the shape of a letter L.) form, fasong2) (an indistinct form: I saw a large shape in front of me in the darkness.) skikkelse, form3) (condition or state: You're in better physical shape than I am.) form, kondisjon, tilstand2. verb1) (to make into a certain shape, to form or model: She shaped the dough into three separate loaves.) forme2) (to influence the nature of strongly: This event shaped his whole life.) forme, påvirke3) ((sometimes with up) to develop: The team is shaping (up) well.) utvikle, utforme•- shaped- shapeless
- shapelessness
- shapely
- shapeliness
- in any shape or form
- in any shape
- out of shape
- take shapefasong--------figur--------form--------skikkelseIsubst. \/ʃeɪp\/1) form, fasong, utforming2) skikkelse3) forfatning, tilstand, skikk4) figur5) modell, mønster, form6) ( hattemaker) form7) ( matlaging) form8) ( matlaging i form) formpudding, gelé9) ( mekanikk) profiljern, fasongjernassume a (more) definite shape ta en fast(ere) formbring to shape få orden påget\/put something into shape få skikk på noegive shape to gi (fast) form til, utforme formulerein any shape or form av hvilket som helst slag på hvilken som helst måtein shape i form, i god tilstandin the shape of i form avknock something into shape få orden på noelose shape miste formen\/fasongennot in any shape or form ikke av noe som helst slag, ikke på noen som helst måteout of shape i dårlig formsettle into shape komme i orden, ordne segtake shape ta fasong, forme segtake shape in action eller take practical shape bli gjennomført, virkeliggjørestake the shape of anta formen avIIverb \/ʃeɪp\/1) forme, utforme, skape2) ( overført) skape, danne, gestalte3) tilpasse, avpasse, forme, innrette, anordne4) ta form, utvikle\/arte seg5) ( mekanikk) bearbeide, tilrette, fasongere, profilere6) forme seg, formes, dannes, utvikle segshape the course sette kurs, styre handleshape up ( hverdagslig) ta form, få fasongarte seg bra, utvikle seg gunstig skjerpe seg, ta seg sammenshape up to gjøre seg beredt til å slåss mot, utfordre -
118 impress
im'pres1) (to cause feelings of admiration etc in (a person): I was impressed by his good behaviour.) gjøre inntrykk på, imponere2) ((with on or upon) to stress (something to someone): I must impress upon you the need for silence.) formane, innprente, innskjerpe overfor3) (to fix (a fact etc in the mind): She re-read the plans in order to impress the details on her memory.) innprente4) (make (a mark) on something by pressing: a footprint impressed in the sand.) trykke, prege inn•- impressive
- impressively
- impressiveness
- be under the impression that
- be under the impressionavtrykk--------pregIsubst. \/ˈɪmpres\/1) avtrykk2) ( også overført) merke, stempel, preg3) pressbear the impress of være preget av, bære preg avleave an impress on sette sitt preg på, pregeIIverb \/ɪmˈpres\/1) gjøre inntrykk på, imponere2) stemple, prege3) trykke på, trykke inn4) ( overført) innskjerpe, innprente5) ( elektrisitet) påtrykke (spenning)be favourably impressed with få et godt inntrykk avbe impressed with preges av, bli preget av imponeres av, bli imponert avimpressed by\/with imponert av preget avimpress in(to) ( om merke e.l.) trykke inn iimpress on ( overført) innprente ijeg innprentet i ham viktigheten av åpenhet trykke inn, stemple påimpress oneself on sette sitt preg påimpress on somebody that... innprente i noen (betydningen av) at...impress somebody favourably gjøre et godt inntrykk på noenimpress something on trykke noe på, sette noe på( overført) innprente noe iIIIverb \/ɪmˈpres\/1) (gammeldags, militærvesen) tvangsverve, tvangsmønstre, tvangskommandere2) rekvirere3) ta i krav, legge beslag på -
119 same
seim 1. adjective1) (alike; very similar: The houses in this road are all the same; You have the same eyes as your brother (has).) samme, like, liknende2) (not different: My friend and I are the same age; He went to the same school as me.) samme, like3) (unchanged: My opinion is the same as it always was.) samme, uforandret2. pronoun((usually with the) the same thing: He sat down and we all did the same.) (det) samme, likt, ens3. adverb((usually with the) in the same way: I don't feel the same about you as I did.) på samme måte, ens- at the same time
- be all the same to
- same here
- same-sex marriagelik--------likeIadv. \/seɪm\/likt, på samme måtesame as ( hverdagslig) sånn som, slik som( hverdagslig) akkurat somIIdeterm. \/seɪm\/1) (den) samme, (det) samme, (de) samme2) lik, likedanall the same i alle fall ikke desto mindre, likevelbe the same as ever være seg selv lik, være den samme som førbe all the same to være det samme for, ikke spille noen rolle, ikke ha noe imot noejust the same i alle fallikke desto mindre, likevelpå samme måte, likt akkurat det samme (som), akkurat lik(t) som(very) much the same stort sett det samme, stort sett uforandretone and the same en og samme(the) same here! jeg også!, samme her! takk det samme!(the) same to you! takk det samme (takk) i like måte ( spøkefullt) det kan du selv være, det er du ogsåthe same thing det samme, samme sakthe very same akkurat den\/det samme -
120 serve
sə:v 1. verb1) (to work for a person etc eg as a servant: He served his master for forty years.) tjene2) (to distribute food etc or supply goods: She served the soup to the guests; Which shop assistant served you (with these goods)?) servere; ekspedere; betjene3) (to be suitable for a purpose: This upturned bucket will serve as a seat.) tjene, gjøre tjeneste som4) (to perform duties, eg as a member of the armed forces: He served (his country) as a soldier for twenty years; I served on the committee for five years.) avtjene; sitte i, være medlem av5) (to undergo (a prison sentence): He served (a sentence of) six years for armed robbery.) sone, sitte inne6) (in tennis and similar games, to start the play by throwing up the ball etc and hitting it: He served the ball into the net; Is it your turn to serve?) serve2. noun(act of serving (a ball).) serve, utspill, første slag- server- serving
- it serves you right
- serve an apprenticeship
- serve out
- serve upgjørIsubst. \/sɜːv\/( sport) serve, utspill (første slag eller kast)• whose serve is it?IIverb \/sɜːv\/1) tjene, arbeide hos, arbeide for, være tjener hos, tjenestegjøre, virke2) stå til tjeneste, hjelpe• can I serve you in any way?3) servere, sette frem, ta inn, sette på bordetmiddagen er servert; det er servert• do you mind if I serve myself first?4) ekspedere, være ekspeditør (i butikk)• are you being served, Sir?får du? \/ blir du ekspedert?5) betjene, stå til disposisjon for6) forsyne, utstyre, supplere, dele ut7) duge, gjøre nytten, holde, strekke til, være god nok, være til hjelp, være til nytte, fungere, være egnet som, tjene tilden er ikke så god, men den holder for meg8) ( jus) forkynne, meddele9) (jus, om straff) sone, avtjene10) behandle• could you serve the ball, please?kan du være så snill å serve\/spille ut ballen?13) ( militærvesen) gjøre krigstjeneste, tjenestegjøre under krigenhan gjorde krigstjeneste i hæren, han tjenestegjorde i hæren under krigen14) ( militærvesen) avtjene verneplikt, gjøre militærtjeneste, være på moen (hverdagslig)16) være\/bli gunstig\/fordelaktigvinden ble\/var gunstigas occasion serves når anledningen byr seg, når det er anledning til detfirst come, first served den som kommer først til mølla, får først maltit serves you right! det har du godt av!, det er til pass for deg!it will serve det duger, det får holdeserve a gun ( militærvesen) betjene en kanonserve a rope ( sjøfart) kle tauverk, omvikle, omfletteserve at table servereserve on være medlem av, sitte iserve one's sentence sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve one's time tjene sin tid ut, fullføre sitt ansettelsesforhold sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve out dele ut, porsjonere ut, utlevereserve out one's time sone sin straff, sitte inneserve round servere, by frem, sette på bordet, sette fremserve somebody out straffe noen, gi noe inn, behandle noen som de fortjener, gi igjen med samme myntserve somebody's needs dekke noens behovserve somebody's purpose\/turn tjene (til) noens formål\/hensiktserve somebody with a writ\/summons eller serve a writ\/summons on somebody ( jus) forkynne\/kunngjøre en stevning for noenserve time sone straff, sitte inne, sitte i fengselserve up servere, by frem, sette på bordet, sette frem ( overført) servere, diske opp med, komme medanrette matenserve up from the ranks arbeide seg opp i gradene, jobbe seg oppserve with forsyne med
См. также в других словарях:
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Norwegian Folktales — Asbjørnsen og Moes norske folke og huldre eventyr. Edition from 1896. Norwegian Folktales (Norwegian: Norske Folkeeventyr) is a collection of Norwegian folktales and legends by Peter Christen Asbjørnsen and Jørgen Moe. It is also known as… … Wikipedia