-
1 detego
dē-tego, tēxī, tēctum, ere, abdecken, aufdecken, enthüllen, entblößen, bloßlegen, sichtbar machen u. dgl., I) eig.: ventus detexit villam, Plaut.: aedem, Liv.: artus et ossa, Ov.: vulnus, Cels.: aber ossa Capyis, zutage fördern, aufgraben, Suet.: strictum ensem vaginā, blank ziehen, Sil. 13, 168: capite detecto, Suet.: puer detectus caput (griech. Konstrukt.), mit entblößtem Haupte, Verg.: iuga montium detexerat nebula, Liv.: quia possit fieri, ut (illa) patefacta et detecta mutentur, Cic. – scherzh., detegetur corium de tergo meo! Plaut. Epid. 65: haec illast tempestas mea, mihi quae modestiam omnem detexit tectus quā fui, Plaut. most. 163 (vgl. ibid. 140): u. alqm perdere detegere despoliare, das Fell abziehen = prellen, Turpil. com. 162. – II) übtr.: a) lebl. Objj.: α) aufdecken, enthüllen, offenbaren, ans Licht bringen, verraten (Ggstz. celare), fraudem, insidias, Liv.: consilia nefaria, Inscr.: consilia coniuratorum, Suet.: coniurationem Catilinae, Suet.: alci intimos affectus suos, Sen.: m. folg. indir. Fragesatz, neque quis esset ante detexit, Suet. Caes. 58, 2. – β) se det. u. Passiv detegi = sich verraten, sich kundgeben, sich offenbaren, sich zeigen, mores se inter ludendum simplicius detegunt, Quint.: ex quibus (epistulis) mutua malignitas detegitur, Tac. dial. – b) Pers.: α) entdecken, ergreifen, ertappen, entlarven, alqm, Curt.: in furto detectus, Lampr. – β) detegi = sich verraten, modo constantiam simulare, modo formidine detegi, Tac.: trepidatione detectus, Suet.
-
2 detego
dē-tego, tēxī, tēctum, ere, abdecken, aufdecken, enthüllen, entblößen, bloßlegen, sichtbar machen u. dgl., I) eig.: ventus detexit villam, Plaut.: aedem, Liv.: artus et ossa, Ov.: vulnus, Cels.: aber ossa Capyis, zutage fördern, aufgraben, Suet.: strictum ensem vaginā, blank ziehen, Sil. 13, 168: capite detecto, Suet.: puer detectus caput (griech. Konstrukt.), mit entblößtem Haupte, Verg.: iuga montium detexerat nebula, Liv.: quia possit fieri, ut (illa) patefacta et detecta mutentur, Cic. – scherzh., detegetur corium de tergo meo! Plaut. Epid. 65: haec illast tempestas mea, mihi quae modestiam omnem detexit tectus quā fui, Plaut. most. 163 (vgl. ibid. 140): u. alqm perdere detegere despoliare, das Fell abziehen = prellen, Turpil. com. 162. – II) übtr.: a) lebl. Objj.: α) aufdecken, enthüllen, offenbaren, ans Licht bringen, verraten (Ggstz. celare), fraudem, insidias, Liv.: consilia nefaria, Inscr.: consilia coniuratorum, Suet.: coniurationem Catilinae, Suet.: alci intimos affectus suos, Sen.: m. folg. indir. Fragesatz, neque quis esset ante detexit, Suet. Caes. 58, 2. – β) se det. u. Passiv detegi = sich verraten, sich kundgeben, sich offenbaren, sich zeigen, mores se inter ludendum simplicius detegunt, Quint.: ex quibus (epistulis) mutua malignitas detegitur, Tac. dial. – b) Pers.: α) entdecken, ergreifen, ertappen, entlarven, alqm, Curt.: in furto————detectus, Lampr. – β) detegi = sich verraten, modo constantiam simulare, modo formidine detegi, Tac.: trepidatione detectus, Suet. -
3 Vorschein
Vorschein, a) zum V. kommen, provenire (hervorkommen, auch = entstehen, auftauchen). – apparere. comparere. conspici (sichtbar werden). – prodire. in lucem prodire (vortreten, gleichs. ans Licht treten, von Menschen). – prodire incipere (hervorzutreten beginnen, z.B. von den etesiae). – emergere (aus der Tiefe auftauchen). – plötzlich, auf einmal zum V. kommen, erumpere (hervorbrechen, von Dingen). – wieder zum V. kommen, apparere. comparere (v. Pers. u. Lebl.); rursus reddi (wieder zutage kommen, von Flüssen); detegi (bloßgelegt werden, von einem Ring, der im Wasser un tergesunken ist u. dgl.): nicht wieder zum V. kommen, non apparere od. comparere; non reddi (s. vorh.); non detegi (s. vorh.). – b) zum V. bringen: proferre (im allg. auch redend). – reddere (zurückgeben). – in lucem proferre od. protrahere (ans Licht bringen, -ziehen). – in medium proferre (redend anführen).
-
4 detego
detego, ĕre, texi, tectum - tr. - [st2]1 [-] découvrir, mettre à découvert, rendre visible. [st2]2 [-] découvrir, dévoiler, révéler. - detegere ossa, Ov.: déterrer un corps. - detegere intimos affectus alicui, Sen.: faire connaître à qqn le fond de son coeur. - detegi (se detegere): se fair connaître.* * *detego, ĕre, texi, tectum - tr. - [st2]1 [-] découvrir, mettre à découvert, rendre visible. [st2]2 [-] découvrir, dévoiler, révéler. - detegere ossa, Ov.: déterrer un corps. - detegere intimos affectus alicui, Sen.: faire connaître à qqn le fond de son coeur. - detegi (se detegere): se fair connaître.* * *Detego, detegis, penul. corr. detexi, detectum, detegere. Plaut. Descouvrir.\Ensem detegere vagina. Sil. Desgainer.\Detegere, per translationem: vt Detegere insidias. Liu. Manifester et descouvrir.\Detexit mihi modestiam tempestas illa. Plaut. M'a osté.\Detegere stomachum. Plaut. Dire ce qu'on ha sur le cueur, Se descouvrir. -
5 Tageslicht
Tageslicht, lumen diurnum (das am Tage scheinende Licht, die Sonne). – lux diurna, auch lux et dies, gew. bl. lux (die Hellung des Tages). – das volle T. haben, totius diei solem fenestris recipere (von einem Zimmer etc.). – das T. erblicken, in lucem edi, suscipi: an das T. kommen, treten, exire supra terram (eig., auf die Oberfläche der Erde kommen aus unterirdischen Orten, v. leb. Wesen); in publicum prodire (mehr uneig., sich öffentlich zeigen, ausgehen); in lucem proferri, protrahi (eig. u. uneig., v. Dingen); detegi. patefieri (uneig., aufgedeckt, offenkundig gemacht werden): nicht an das T. kommen, lucem non aspicere. publico carere (nicht ausgehen, von Menschen); iacēre. in tenebris latere (uneig., verborgen bleiben, von Dingen): an das T. bringen, ziehen, hervorziehen, supra terram educere (aus unterirdischen Orten, leb. Wesen, eig.); in lucem proferre, protrahere (eig. u. uneig., sichtbar, offenkundig machen, Dinge); aperire. patefacere. detegere. manifestum facere (uneig., offenkundig machen, aufdecken): aus dem Dunkel an das T. ziehen, hervorziehen, ex occultis tenebris in lucem extrahere (z.B. scelera); bekannt, berühmt machen, in lucem vocare e tenebris (Pers.); illustrare et excitare (Sachen, z.B. philosophiam): etwas wieder [2263] an das T. ziehen, hervorziehen, alqd in lucem revocare (z.B. veteres scriptores). – ins T. hinein handeln, quod fors obtulerit agere.
-
6 dē-tegō
dē-tegō ēxī, ēctus, ere, to uncover, expose, lay bare, unroof: aedem, L.: Caci detecta regia, V.: iuga montium detexerat nebula, L.: caput puer detectus, with bare head, V.: ossa, O.: detecta corpora: arcana profanā manu, O.—Fig., to discover, disclose, reveal, betray, detect: cladem, L.: culpam, O.: detecta omnium mens, Ta.: alqm, Cu.: formidine detegi, to be betrayed, Ta. -
7 detego
dē-tĕgo, xi, ctum, 3, v. a., to uncover, expose, lay bare (freq. in the Aug. per.).I.Lit.:B.ventus detexit villam,
unroofed, Plaut. Rud. 1, 1, 3:aedem Junonis ad partem dimidiam,
Liv. 42, 3:regiam Caci,
Verg. A. 8, 241:juga montium detexerat nebula,
Liv. 33, 7 et saep.:capite detecto,
Suet. Caes. 57; cf. poet. transf. and in Gr. construction:caput puer detectus,
Verg. A. 10, 133:faciem,
Suet. Ner. 48:corpora,
Tac. A. 13, 38:ossa,
Suet. Caes. 81; Ov. M. 9, 169 et saep.:ensem strictum vagina,
Sil. 13, 168; cf.ferrum,
Luc. 3, 128:arma,
Suet. Tib. 37:plagam (opp. celare),
id. Oth. 11 et saep.: patefacta et detecta corpora, *Cic. Ac. 2, 38, 122.—In comic transf., to take off, remove:II.detegetur corium de tergo meo,
Plaut. Ep. 1, 1, 63:haec illa est tempestas mea, mihi quae modestiam omnem Detexit, tectus qua fui (the figure being taken from buildings),
id. Most. 1, 3, 7; cf. id. ib. 1, 2, 60.—Trop., to discover, disclose, reveal, betray, detect:nimis detegendo cladem nudandoque,
Liv. 23, 5:insidias,
id. 27, 16:consilium,
id. 27, 45:mentem,
Quint. 8 prooem. §20: animi secreta (with proferre mores),
id. 11, 1, 30:latentem culpam,
Ov. M. 2, 546 et saep.:mores se inter ludendum,
Quint. 1, 3, 12:formidine detegi,
Tac. H. 1, 81.
См. также в других словарях:
OCCULTE scribendi modus — Caesari usitatus, cum secretius quiddam Amicis per Epistolas significatum iret, memoratur A. Gellio l. 17. c. 9. ubi ait: Libri sunt Episiolarum C. Caesaris ad C. Oppium et Balbum Cornelium, qui res eius absentis curabant. In his Epistolis… … Hofmann J. Lexicon universale
SACER Mons — I. SACER Mons Aemiliae, Cesenae urbi imminens, hinc Monte di Cesena, vitifer et olivifer. II. SACER Mons Morali Pico Sagro, mons Hispaniae Tarraconensis in Callaicis, inter Compostellam et Auriam: ubi aurum fulgure detegi, ait Iustinus, l. 44. c … Hofmann J. Lexicon universale
SARDONYX — lapis apud Veteres magni nomins, de cuius vocis etymo diximus supra, in voce Sarda. Iosepho primus fuit e XII. iilis lapidibus, qui Aaronis τὴν ἐςςην´ην distinguebant; ut Senioribus Sardius. Eidem Sardonyches fuêre duo lapides soham, in Humerali… … Hofmann J. Lexicon universale