-
1 dairy
'deəriplural - dairies; noun1) (a shop supplying milk, butter, cheese etc: We bought milk at the dairy.) meieri, melkeutsalg2) (the place on a farm etc where milk is kept and butter and cheese are made.) melkebu•- dairy farmmeieriIsubst. \/ˈdeərɪ\/1) meieri2) melkebutikk, melkeutsalg3) ( i fjøs) melkerom4) ( hverdagslig) melkekuerIIadj. \/ˈdeərɪ\/meieri-, melke- -
2 mellow
'meləu 1. adjective1) ((of character) made softer and more mature, relaxed etc by age and/or experience: Her personality became more mellow as middle age approached.) mild, mildnet, moden2) ((of sound, colour, light etc) soft, not strong or unpleasant: The lamplight was soft and mellow.) neddempet; mettet3) ((of wine, cheese etc) kept until the flavour has developed fully: a mellow burgundy.) rund, fyldig, vellagret2. verb(to make or become softer or more mature: Old age has mellowed him.) bli mildnet, mildne(s), modne(s)Iverb \/ˈmeləʊ\/1) ( også overført) gjøre moden, modne2) bli moden, modnes3) mildne, bli mildere4) ( vin) gjøre fyldigere, gjøre rundere, bli fyldigere, bli rundereIIadj. \/ˈmeləʊ\/1) ( om frukt) moden, søt og saftig2) (om mat, vin) fyldig, vellagret, moden, rund3) (om lys, farge, lyd) mettet, rik, myk, dempet, bløt, fyldig4) ( om person) moden og mild (gjennom alder og erfaring)5) hyggelig, jovial6) (hverdagslig, om alkoholpåvirkning) lett påvirket, brisen, bedugget7) ( om jord) fruktbar, rik, leirholdig -
3 cheesecake
-
4 pizza
'pi: ə(a flat piece of dough spread with tomato, cheese etc and baked.) pizzasubst. \/ˈpiːtsə\/( matlaging) pizza -
5 risotto
-
6 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
7 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
8 grate
I ɡreit noun(a framework of iron bars for holding a fire in a fireplace.) (kamin)ristII ɡreit verb1) (to rub (cheese, vegetables etc) into small pieces by means of a grater.) rive, raspe2) (to irritate: His voice grates on me.) skurre, berøre (pinlig)•- grater- gratinggitter--------raspe--------rist--------skurreIsubst. \/ɡreɪt\/1) gitter2) rist, kaminrist, ovnsrist3) peis, ildsted, arne4) ( gruvedrift) malmsiktIIverb \/ɡreɪt\/1) rive, raspe• grate a little cheese into it!2) knirke, hvine, gnisse3) skurre, skrapegrate (up)on ( overført) skurre igrate one's teeth skjære tennergrate on somebody gå noen på nervenegrate on somebody's feelings støte noen, gjøre noen pinlig berørtIIIverb \/ɡreɪt\/forsyne med gitter, sette gitter for, sette rist for -
9 mature
mə'tjuə 1. adjective1) ((having the qualities of someone who, or something that, is) fully grown or developed: a very mature person.) moden, voksen2) ((of cheese, wine etc) ready for eating or drinking: a mature cheese.) moden2. verb1) (to make or become mature: She matured early.) modne(s)2) ((of an insurance policy) to become due to be paid: My insurance policy matures when I reach sixty-five.) forfalle til utbetaling•- maturely- maturity
- maturenessmodenIverb \/məˈtjʊə\/1) modne(s), utvikle(s)2) ( om profeti e.l.) gå i oppfyllelse3) (om vin, tobakk e.l.) lagre(s), modne(s)4) ( om handel) forfalle (til betaling)5) fullbyrde, legge siste hånd påIIadj. \/məˈtjʊə\/1) moden, moden av alder, voksen2) ( zoologi) kjønnsmoden, fullt utviklet, voksen3) ( om veksel) forfalt (til betaling)after mature consideration etter nøye overveielsemature plans nøye gjennomtenkte planer -
10 bait
beit 1. noun(food used to attract fish, animals etc which one wishes to catch, kill etc: Before he went fishing he dug up some worms for bait.) agn, lokkemat2. verb(to put bait on or in (a hook, trap etc): He baited the mousetrap with cheese.) sette agn på, sette ut lokkematagn--------lokkemat--------åteIsubst. \/beɪt\/1) agn, lokkemat2) ( overført) lokkemiddelrise to\/swallow the bait ( også overført) bite på krokensnap at a bait ( også overført) nappe på en krok\/et agnIIverb \/beɪt\/1) plage (dyr)2) erte, tirre, forfølge3) sette agn (på krok)4) lokke5) ( foreldet) raste (under reise) -
11 heel
hi:l 1. noun1) (the back part of the foot: I have a blister on my heel.) hæl2) (the part of a sock etc that covers this part of the foot: I have a hole in the heel of my sock.) hæl3) (the part of a shoe, boot etc under or round the heel of the foot: The heel has come off this shoe.) hæl2. verb1) (to put a heel on (a shoe etc).) sette hæl på, flikke2) ((usually with over) (of ships) to lean to one side: The boat heeled over in the strong wind.) krenge, legge (seg) over•- - heeled- at/on one's heels
- kick one's heels
- take to one's heels
- to heel
- turn on one's heelhælIsubst. \/hiːl\/1) hæl (på fot, sko, sokker e.l.)2) ( zoologi) baksiden av hoven3) ( også om tid) siste del, siste stykke av noe, slutt4) rest, slant5) (spesielt amer., slang) dagdriver, døgenikt, slubbert, uslingat heels hakk i hæl, i hælene på (noen)be at someone's heels eller be on\/upon someone's heels være like i hælene på noendown at heel(s) ( overført) forhutlet, sjuskethave the heels of eller get the heels of innhente, passere, ta igjenheel of cheese osteskorpekeep somebody under the heels holde noen nedekick one's heels eller cool one's heels ( hverdagslig) måtte vente, smøre seg med tålmodighet drive dankkick up one's heels ( hverdagslig) slå hælene i taket, ha det moro vandre, krepere, dølay by the heels legge i lenker, kaste i fengsel, fengsle, bure inn, arrestereout at heel(s) med hull på (strømpe)hælenshow a clean pair of heels eller take to one's heels ta beina på nakken, stikke avsit on one's heels sitte på hukto heel ( kommando til hund) fot, på plasstread on somebody's heels ( også overført) følge like etter noen, tråkke i hælene på noen ( overført) tråkke noen på tærnetrip up somebody's heels eller kick up somebody's heels spenne bein for noenturn on one's heel(s) snu på hælen, gjøre helt omIIsubst. \/hiːl\/1) ( sjøfart) krengning, slagside2) mastefot3) hæl (akterenden av kjølen)IIIverb \/hiːl\/1) sette hæl(er) på, hælflikke2) følge i hælene på3) (amer., hverdagslig) utstyre med skytevåpen, utstyre med penger4) ( rugby) sparke ut ballen med hælen (fra klyngespill)5) danse (på hælene)heel in a plant jordslå (en plante)heel it danse (på hælene)IVverb \/hiːl\/ ( sjøfart)1) ( også heel over) krenge, legge (seg) over på siden, få slagside2) få (fartøy) til å krenge -
12 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
13 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
14 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
15 dip
dip 1. past tense, past participle - dipped; verb1) (to lower into any liquid for a moment: He dipped his bread in the soup.) dyppe, senke (ned i)2) (to slope downwards: The road dipped just beyond the crossroads.) helle/skråne nedover3) (to lower the beam of (car headlights): He dipped his lights as the other car approached.) blende (ned)4) ((of a ship) to lower (a flag) briefly in salute.) hilse med flagget2. noun1) (a hollow (in a road etc): The car was hidden by a dip in the road.) forsenkning, søkk2) (a soft, savoury mixture in which a biscuit etc can be dipped: a cheese dip.) dip3) (a short swim: a dip in the sea.) dukkert•- dip intodukke--------dukkertIsubst. \/dɪp\/1) dypping, dykking, (ned)senking2) ( hverdagslig) dukkert, bad• have you had a dip?3) dykk, dypp4) ( matlaging) dip, dipmix5) ( til vask av sau) vaskemiddel, vannbasseng6) (hånd)dyppet talglys, (hånd)dyppet stearinlys7) ( i bok e.l.) titt8) ( i terreng) skråning9) ( i vei) fordypning, renne, dump15) (amer.) dumskalleat the dip (sjøfart, om flagg) på halv stanga dip in the polls nedgang i stemmetalletthe dip of the horizon ( sjøfart) kimmingdalingen, forklaring: vinkelen mellom horisonten og himmelrandenIIverb \/dɪp\/1) dyppe, senke ned, stikke ned (hånden)2) dykke (ned), dyppe seg3) ( hverdagslig) døpe4) ( om solen e.l.) senke seg, synke, dale5) ( overført) synke, dale6) ( om lys) støpe, dyppe7) ( om sau) vaske (i desinfiserende bad)8) øse (opp\/ut av)• could you please go and dip up some water?9) ( om terreng e.l.) skråne nedover, helle10) ( om magnetnål e.l.) peke nedover11) (hverdagslig, om lommetyv) nappe, rappedip in! ta for deg\/dere!, forsyn deg\/dere!dip into dukke ned i, gripe\/grave ned i( i bok e.l.) bla i, titte i se inn idip the flag\/colours hilse med flaggetdip the (head)lights ( på bil) blende ned -
16 sandwich
'sænwi‹, ]( American) -wi 1. noun(slices of bread etc with food between: cheese sandwiches.) (dobbelt)smørbrød2. verb(to place or press between two objects etc: His car was sandwiched between two lorries.) være inneklemt mellomsmørbrødIsubst. \/ˈsænwɪdʒ\/, \/ˈsæmwɪdʒ\/, \/ˈsænwɪtʃ\/sandwichbe the meat\/filling in the sandwich stå mellom barken og vedenopen sandwich (enkelt) smørbrødtwo sandwiches short of a picnic ( hverdagslig) dum som et brødIIverb \/ˈsænwɪdʒ\/, \/ˈsæmwɪdʒ\/, \/ˈsænwɪtʃ\/1) skyte inn, stikke inn, legge inn2) sitte inneklemt, være fastklemt3) ( foreldet) spise sandwich4) veksle (mellom) -
17 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.) -
18 put off
1) (to switch off (a light etc): Please put the light off!) slå av2) (to delay; to postpone: He put off leaving / his departure till Thursday.) utsette3) (to cancel an arranged meeting etc with (a person): I had to put the Browns off because I had 'flu.) avlyse4) (to cause (a person) to feel disgust or dislike (for): The cheese looked nice but the smell put me off; The conversation about illness put me off my dinner.) få til å miste matlysten -
19 grater
noun (an instrument with a rough surface on which cheese, vegetables etc can be grated.) rivjernrivjernsubst. \/ˈɡreɪtə\/rivjern, rasp -
20 mouldy
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Cheese fly — Fly Fly, n.; pl. {Flies} (fl[imac]z). [OE. flie, flege, AS. fl[=y]ge, fle[ o]ge, fr. fle[ o]gan to fly; akin to D. vlieg, OHG. flioga, G. fliege, Icel. & Sw. fluga, Dan. flue. [root] 84. See {Fly}, v. i.] 1. (Zo[ o]l.) (a) Any winged insect; esp … The Collaborative International Dictionary of English
cheese — W3S2 [tʃi:z] n [U and C] [: Old English; Origin: cese] 1.) a solid food made from milk, which is usually yellow or white in colour, and can be soft or hard ▪ half a kilo of cheese ▪ a cheese sandwich ▪ Sprinkle with the grated cheese. ▪ a… … Dictionary of contemporary English
Cheese the Chao — Cheese est un petit être de la race des Chaos (prononcer Tchow). Il accompagne Cream, un petit lapin amie de Sonic. C est un «animal virtuel», qui agit comme un Tamagotchi. Les Chaos Tout d abord, les Chaos naissent dans un oeuf. Il y a plusieurs … Wikipédia en Français
cheese — 1. n. 1 a a food made from the pressed curds of milk. b a complete cake of this with rind. 2 a conserve having the consistency of soft cheese (lemon cheese). 3 a round flat object, e.g. the heavy flat wooden disc used in skittles. Phrases and… … Useful english dictionary
cheese — noun ADJECTIVE ▪ hard, soft ▪ sharp, strong ▪ mild ▪ fat free (AmE), full fat, low fat … Collocations dictionary
Cheese — For other uses, see Cheese (disambiguation). A platter with cheese and garnishes … Wikipedia
cheese — /tSi:z/ noun (C, U) 1 a solid food made from milk, which is usually yellow or white in colour, and can be soft or hard: half a pound of cheese | a cheese sandwich | a selection of English cheeses | cow s/goat s/sheep s cheese (=from the milk of a … Longman dictionary of contemporary English
Cheese — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Cheese est un mot anglais signifiant fromage. Cheese est le nom d une des souris de Gaston Lagaffe. Cheese est le nom d un album de Stromae. Cheese est un … Wikipédia en Français
cheese eater — Slang. 1. an informer; rat. 2. a person who betrays, denies, or abandons his or her associates, social group, beliefs, etc. * * * … Universalium
cheese eater — Slang. 1. an informer; rat. 2. a person who betrays, denies, or abandons his or her associates, social group, beliefs, etc … Useful english dictionary
Dragon fly etc — Fly Fly, n.; pl. {Flies} (fl[imac]z). [OE. flie, flege, AS. fl[=y]ge, fle[ o]ge, fr. fle[ o]gan to fly; akin to D. vlieg, OHG. flioga, G. fliege, Icel. & Sw. fluga, Dan. flue. [root] 84. See {Fly}, v. i.] 1. (Zo[ o]l.) (a) Any winged insect; esp … The Collaborative International Dictionary of English