-
1 such
1. adjective1) (of the same kind as that already mentioned or being mentioned: Animals that gnaw, such as mice, rats, rabbits and weasels are called rodents; He came from Bradford or some such place; She asked to see Mr Johnson but was told there was no such person there; I've seen several such buildings; I've never done such a thing before; doctors, dentists and such people.) slik; som; eller en liknende; sånn2) (of the great degree already mentioned or being mentioned: If you had telephoned her, she wouldn't have got into such a state of anxiety; She never used to get such bad headaches (as she does now).) slik, sånn3) (of the great degree, or the kind, to have a particular result: He shut the window with such force that the glass broke; She's such a good teacher that the headmaster asked her not to leave; Their problems are such as to make it impossible for them to live together any more.) slik, sånn4) (used for emphasis: This is such a shock! They have been such good friends to me!) slik, sånn, så2. pronoun(such a person or thing, or such persons or things: I have only a few photographs, but can show you such as I have; This isn't a good book as such (= as a book) but it has interesting pictures.) den som; som sådan- suchlike- such-and-such
- such as it isslik--------sånndeterm. \/sʌtʃ\/1) slik, sådan, sånn2) ( nedsettende) den slags3) lignende• tea, coffee and such drinkste, kaffe og lignende drikker4) ( i utbrudd) så• such big books!• we had such fun!5) så stor6) det7) i sitt slag8) den slags, sånt noe, sliktand such (like) og denslags, og slik(e), og lignendeas such som sådan(t)i egenskap av, i kraft avno such thing! absolutt ikke!, langt ifra!some such thing noe sånt, noe lignende, noe i den stilensuch a slik en\/ei\/et, slikesuch and such den og den, det og det, de og desuch another en likedan, makensuch a one slik en\/eisuch as sånn som( gammeldags) de som for eksempel, så somkjøretøy, for eksempel bilerslik somdet lille (som)such as it is sånn som det nå er, slik det nå erdu kan få min, selv om den ikke er mye å skryte av• the crowd, such as it was, soon dispersedflokken, liten som den var, spredte seg snart• the food, such as it was, was cheapmaten var ikke mye å skryte av, men den var iallfall billigsuch that slik at -
2 farm
1. noun1) (an area of land, including buildings, used for growing crops, breeding and keeping cows, sheep, pigs etc: Much of England is good agricultural land and there are many farms.) gård, gårdsbruk2) (the farmer's house and the buildings near it in such a place: We visited the farm; ( also adjective) a farm kitchen.) gårdsbygninger2. verb(to cultivate (the land) in order to grow crops, breed and keep animals etc: He farms (5,000 acres) in the south.) drive en gård, dyrke jord- farmer- farming
- farmhouse
- farmyard Isubst. \/fɑːm\/1) gård(sbruk), bondegård, (større) farm (spesielt i USA)arbeide (hjemme) på gården\/farmen2) våningsbygning, våningshus, gårdshus3) farm for dyreoppdrett4) ( historisk) forpaktningssum, bortforpaktning, forpaktningsdistrikt5) (sport, spesielt amer.) forklaring: mindre treningsklubb organisert av større klubbbuy the farm (slang, amer.) dø, bli dreptbuy back the farm (austr.) forklaring: innføre tiltak mot utenlandske oppkjøp av et lands selskaperfarm belt (amer.) jordbruksbygdfunny farm ( hverdagslig) galehus, psykiatrisk sykehussell off the farm (austr.) forklaring: selge et lands aktiva til utenlandske interesserthe Farm Belt (amer.) jordbruksstatene i midtvestenIIverb \/fɑːm\/1) drive gård, drive jordbruk, dyrkedrive sin egen jord\/sitte på egen gård2) ale (opp), drive med oppdrett3) ( inkasseringsoppdrag e.l.) forpakte, ha i forpaktning4) ( også farm out) forpakte bort, leie ut (arbeidskraft)5) ( om fosterbarn) sette bortfarm out leie ut, forpakte bort utlevere, sette ut (arbeid) ( om fosterbarn) sette bort -
3 hive
1) (a box etc where bees live and store up honey: He's building a hive so that he can keep bees.) bikube2) (the bees that live in such a place: The whole hive flew after the queen bee.) bisvermbikubeIsubst. \/haɪv\/1) bikube2) bisamfunn (i en kube), bisverm3) ( overført) sverm, mylder4) ( overført) maurtuea hive of industry et mangfold av aktivitet, et mylder av flittige menneskerIIverb \/haɪv\/1) sette i kube2) gå inn i kube3) ( overført) huse (som) i bikube4) ( overført) bo sammen (som) i bikube, leve sammen, trenge seg sammen5) ( om bier) samle inn, lagrehive off ( spesielt britisk) skille ut fra en større gruppe overføre del av virksomhet til datterselskap privatisere, sette bort -
4 live
I 1. liv verb1) (to have life; to be alive: This poison is dangerous to everything that lives.) leve2) (to survive: The doctors say he is very ill, but they think he will live; It was difficult to believe that she had lived through such an experience.) overleve3) (to have one's home or dwelling (in a particular place): She lives next to the church; They went to live in Bristol / in a huge house.) bo4) (to pass (one's life): He lived a life of luxury; She lives in fear of being attacked.) leve5) ((with by) to make enough money etc to feed and house oneself: He lives by fishing.) leve av•- - lived- living 2. noun(the money etc needed to feed and house oneself and keep oneself alive: He earns his living driving a taxi; She makes a good living as an author.) levebrød- live-in
- live and let live
- live down
- live in
- out
- live on
- live up to
- within living memory
- in living memory II 1. adjective1) (having life; not dead: a live mouse.) levende2) ((of a radio or television broadcast etc) heard or seen as the event takes place; not recorded: I watched a live performance of my favourite opera on television; Was the performance live or recorded?) direkte (sending), live3) (full of energy, and capable of becoming active: a live bomb) ladd, skarp4) (burning: a live coal.) glødende2. adverb((of a radio or television broadcast etc) as the event takes place: The competition will be broadcast live.) direkte (overført)- lively- liveliness
- livestock
- live wirebo--------leve--------levende--------spenstigIverb \/lɪv\/1) leve, være i live2) overleve, leve viderehan overlever ikke \/ han står det ikke over \/ han klarer seg ikke3) bo, være bosatt, oppholde seg4) (sjøfart, gammeldags) holde seg flytende5) leve, leve i takt med, leve opp tilgjenoppleve ens ungdom \/ leve sine ungdomsdager om igjen6) (hverdagslig, om objekt) forklaring: befinne seg på et bestemt sted• where does your tea live?as I live and breathe minsanten (brukes for å uttrykke overraskelse over å ha støtt på noen eller noe)he who lives will see den som lever, får sehow ya living? (amer., slang) åssen går det?know how to live kunne kunsten å leve, være en livskunstnerlive a bachelor leve ugift, leve som ungkarlive a lie leve på en løgnlive and breathe something leve og ånde for noelive and let live leve og la leve (være tolerant)live by leve av, leve pålive close knapt unne seg matenlive down få folk til å glemmehan fikk aldri folk til å glemme skandalen komme over, overvinnelive fast føre et utsvevende liv føre et hektisk livlive for leve for, ha som det viktigste i sitt livlive in bo på arbeidsplassen, ha kost og losjilive in hope leve i håpetlive it up ( hverdagslig) leve livet, leve herrens glade dagerleve av jorden \/ livnære seg av jorden• live on £20,000 a yearlive off\/on the fat of the land ha alt, ha det beste av altlive on leve videre, overleve, levelive on borrowed time leve på lånt tidlive out ( spesielt om tjenestefolk) bo utenfor arbeidsplassenlive out of a suitcase bo i koffert, stadig være på reisefotlive out the storm ri stormen avlive over\/beyond one's income se ➢ incomelive rough sove ute, være uteliggerlive something out leve ut noeleve resten av sitt livlive the part leve seg inn i rollenlive through oppleveoverleve, klare seglive to a great age eller live to be old bli gammel, nå en høy alderlive together ( hverdagslig) leve sammen, bo sammen, være samboerelive to know få erfarelive to regret komme til å angre pålive to see få oppleveom vi får oppleve det \/ om vi lever så lengelive to tell the tale overleve noe og kunne fortelle om det etterpålive up to leve til, leve opp tiloppfylle, innfri (løfte) leve opp til, svare tilleve etterlive well leve godt, ha det bra leve et rettskaffent livlive with leve sammen med, bo sammen med leve med, tolerere, finne seg ilive\/keep within one's income se ➢ incomelong live...! lenge leve...!too good to live for god for denne verdenwe live and learn man lærer så lenge man leverIIadj. \/laɪv\/1) levende2) ekte, virkelig, riktigen ekte innbruddstyv \/ en lys levende innbruddstyv3) levende, livlig, foretaksom, energisk, våken4) (radio, TV) direkte-, direktesendt, live5) ( elektrisitet) spenningsførende, strømførende6) ueksplodert, ladet, skarp7) glødende, brennende8) roterende, bevegelig, driv-9) ubrukt10) aktuell11) fast, hardlive broadcast direktesendinglive parking (amer.) parkering med føreren igjen i kjøretøyetlive show ( samleie på scenen i pornoklubbforestilling) liveshowlive weight levende vektIIIadv. \/laɪv\/(radio, TV) direkte -
5 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
6 so
səu 1. adverb1) ((used in several types of sentence to express degree) to this extent, or to such an extent: `The snake was about so long,' he said, holding his hands about a metre apart; Don't get so worried!; She was so pleased with his progress in school that she bought him a new bicycle; They couldn't all get into the room, there were so many of them; He departed without so much as (= without even) a goodbye; You've been so (= very) kind to me!; Thank you so much!) så2) ((used to express manner) in this/that way: As you hope to be treated by others, so you must treat them; He likes everything to be (arranged) just so (= in one particular and precise way); It so happens that I have to go to an important meeting tonight.) slik, sånn3) ((used in place of a word, phrase etc previously used, or something previously stated) as already indicated: `Are you really leaving your job?' `Yes, I've already told you / said so'; `Is she arriving tomorrow?' `Yes, I hope so'; If you haven't read the notice, please do so now; `Is that so (= true)?' `Yes, it's really so'; `Was your father angry?' `Yes, even more so than I was expecting - in fact, so much so that he refused to speak to me all day!) det; slik; så4) (in the same way; also: `I hope we'll meet again.' `So do I.'; She has a lot of money and so has her husband.) det samme5) ((used to express agreement or confirmation) indeed: `You said you were going shopping today.' `So I did, but I've changed my mind.'; `You'll need this book tomorrow, won't you?' `So I will.') det2. conjunction((and) therefore: John had a bad cold, so I took him to the doctor; `So you think you'd like this job, then?' `Yes.'; And so they got married and lived happily ever after.) derfor, så- so-so
- and so on/forth
- or so
- so as to
- so far
- so good
- so that
- so to say/speakda--------såIsubst. \/səʊ\/( musikk) solIIadv. \/səʊ\/, \/sə\/1) så, i slik (en) grad• I was so tired that...jeg var så trøtt at...2) så, mye, meget, veldig• why do you irritate me so?• would you be so kind as to help him?3) så, slik, således, sånn, som, på den måten, på en slik måte• so, and so only, can it be donesånn, og bare sånn, kan det gjøres• don't behave so!• we have so arranged matters that...vi har ordnet det slik at...• as you treat me, so I'll treat yousom du behandler meg, vil jeg behandle deg4) ( med pronominell funksjon) det• you did so!nei, du sier ikke det• I told you so!• I could scarcely believe it, but it was sojeg kunne nesten ikke tro det, men det var slik5) derfor, følgelig• she is ill, and so cannot come to the party6) ( som svar) (ja) det• it was cold yesterday. - So it wasdet var kaldt i går. - Ja, det var det7) det...også, det... med, på samme måte• he says I'm poor, and so I amhan sier jeg er fattig, og det er jeg også8) ( gammeldags) så• if you are content, sohvis du er fornøyd, så (la det være så)9) (amer., slang) bare så innmari, så utrolig, så veldig• I so don't want to go to this party!and so on\/forth og så videreand so on and so forth og så videre i all evigheteven so enda, likevelever so ( hverdagslig) veldig, utrolig, mye, kjempe-, fantastiskhow so? hvordan det (da)?, hvordan har det seg?if so i så fall, om så er, om så varit so happens that... se ➢ happenis that so? er det slik det har seg?, virkelig?, er det sant?just so nettopp slik, akkurat på den måtenjust so! akkurat det (ja)!, helt riktig!, nemlig!not so! så visst ikke!or so eller så, eller deromkring, omtrentquite so! helt riktig!, javisst!so? jasså?, sier du det?, virkelig? ; nei, men hva er det du sier?so as to for (på den måten) åso be it så la det skje, slik får det bliso far så langt, hittil, så vidt, til nå, til daso late as så sent somso long morn så lenge!, ha det!so many så og så mangeso much så og så myeso much as så mye somso much for det var det\/den, over og ut med, ferdig med• so much for charity!(rather) so so ( hverdagslig) sånn passeso that for atthat's so! det stemmmer!, just det!, akkurat!, nettopp!the more so så mye mer somwhy so? hvorfor det?, hvordan det?IIIkonj. \/səʊ\/, \/sə\/1) slik (at)2) så (derfor), og derfor, hvorfor• she asked me to go, so I went3) ( i utrop) så, jasså, altså• so you're back again!jasså, du er tilbake igjen!4) (gammeldags, høytidelig) hvis bare, forutsatt at, såfremt, så sant, så lenge som• let it be any place you choose, so it is not too farso please you om du tillater uttrykketso that's that! ( hverdagslig) sånn er\/var det\/den saken!so there! så det så!, slik er\/var det med det\/den saken! se så!so what? og så da? hva så?IVinterj. \/səʊ\/, \/sə\/bare i uttrykkso! så!, såja!, stopp! -
7 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
8 rendezvous
'rondivu:plural - rendezvous; noun1) (an agreement to meet someone somewhere: They had made a rendezvous to meet at midnight.) avtale, stevnemøte2) (the place where such a meeting is to be: The park was the lovers' usual rendezvous.) møtested3) (the meeting itself: The rendezvous took place at midnight.) stevnemøte4) (a place where a certain group of people meet or go regularly: This pub is the rendezvous for the local artists and poets.) stam-(kafé, osv.), møtestedavtaleI: rendezvous) \/ˈrɒndɪvuː\/, \/ˈrɒndeɪvuː\/ ( fransk)1) stevnemøte, avtalt møte, rendezvous2) samlingssted, møtestedIIverb \/ˈrɒndɪvuː\/, \/ˈrɒndeɪvuː\/møtes, samles (som avtalt) -
9 that
1. ðæt plural - those; adjective(used to indicate a person, thing etc spoken of before, not close to the speaker, already known to the speaker and listener etc: Don't take this book - take that one; At that time, I was living in Italy; When are you going to return those books?) den, det, de2. pronoun(used to indicate a thing etc, or (in plural or with the verb be) person or people, spoken of before, not close to the speaker, already known to the speaker and listener etc: What is that you've got in your hand?; Who is that?; That is the Prime Minister; Those present at the concert included the composer and his wife.) den, det, de (som)3. ðət, ðæt relative pronoun(used to refer to a person, thing etc mentioned in a preceding clause in order to distinguish it from others: Where is the parcel that arrived this morning?; Who is the man (that) you were talking to?) som4. ðət, ðæt conjunction1) ((often omitted) used to report what has been said etc or to introduce other clauses giving facts, reasons, results etc: I know (that) you didn't do it; I was surprised (that) he had gone.) at2) (used to introduce expressions of sorrow, wishes etc: That I should be accused of murder!; Oh, that I were with her now!) bare..., at...5. adverb(so; to such an extent: I didn't realize she was that ill.) så- that's thatden--------detIadv. \/ħæt\/, \/ħət\/, \/ħt\/1) ( hverdagslig) så2) (hverdagslig, ofte vist med håndbevegelse) så, veldig, innmari, kjempe-• the dog was that huge!like that slik( hverdagslig) plutselig, brått, uten forvarselhun bare gikk, helt plutselignot all that ikke (så) veldigikke så verstthat is det vil si, forutsatt at• a young child, that is, less than ten years oldet lite barn, det vil si, under ti år gammel• I'll see you tomorrow - if the trains go, that isIIdeterm. (i flertall: those) \/ħæt\/1) den (der), det (der), de (der)• is that what you mean?2) det, slik3) (hverdagslig, nedsettende) den derre, han derre, hu derre4) ( i flertall) de, dem• those who want go to England, raise a hand5) så mye, så stor, tilstrekkelig, såpassabout that når det gjelder, angående den\/det\/denne\/detteat that for den saks skyldand that's that! og dermed basta! nemlig!, så det så!that said når det er sagt• it is just a soap. That said, I love to watch it!det er bare en såpeopera. Når det er sagt, så elsker jeg å se den!that's that det var detthat will do det holder, det er nokIIIsubjunksjon (flertall: that) \/ħæt\/, \/ħət\/, \/ħt\/1) ( i relativsetninger) som• who was it that called last night?2) ( etter tidsuttrykk) da3) at, med at, for at4) (høytidelig, i utrop) hvis bare, om bare, gid• oh that he would live!5) der hvor, der6) så vidt, detså vidt jeg vet, har han aldri vært her7) ( litterært) for at, slik at8) når, da, som• now that I think of it, he was therenår jeg nå tenker etter, så var han der9) om -
10 SO
səu 1. adverb1) ((used in several types of sentence to express degree) to this extent, or to such an extent: `The snake was about so long,' he said, holding his hands about a metre apart; Don't get so worried!; She was so pleased with his progress in school that she bought him a new bicycle; They couldn't all get into the room, there were so many of them; He departed without so much as (= without even) a goodbye; You've been so (= very) kind to me!; Thank you so much!) så2) ((used to express manner) in this/that way: As you hope to be treated by others, so you must treat them; He likes everything to be (arranged) just so (= in one particular and precise way); It so happens that I have to go to an important meeting tonight.) slik, sånn3) ((used in place of a word, phrase etc previously used, or something previously stated) as already indicated: `Are you really leaving your job?' `Yes, I've already told you / said so'; `Is she arriving tomorrow?' `Yes, I hope so'; If you haven't read the notice, please do so now; `Is that so (= true)?' `Yes, it's really so'; `Was your father angry?' `Yes, even more so than I was expecting - in fact, so much so that he refused to speak to me all day!) det; slik; så4) (in the same way; also: `I hope we'll meet again.' `So do I.'; She has a lot of money and so has her husband.) det samme5) ((used to express agreement or confirmation) indeed: `You said you were going shopping today.' `So I did, but I've changed my mind.'; `You'll need this book tomorrow, won't you?' `So I will.') det2. conjunction((and) therefore: John had a bad cold, so I took him to the doctor; `So you think you'd like this job, then?' `Yes.'; And so they got married and lived happily ever after.) derfor, så- so-so
- and so on/forth
- or so
- so as to
- so far
- so good
- so that
- so to say/speakda--------såforkortelse for Stationery Office, Significant Other, Signal Officer, Special Order, Standing Order -
11 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
12 crash
kræʃ 1. noun1) (a noise as of heavy things breaking or falling on something hard: I heard a crash, and looked round to see that he'd dropped all the plates.) brak2) (a collision: There was a crash involving three cars.) krasj, ulykke, velt3) (a failure of a business etc: the Wall Street crash.) krakk, konkurs4) (a sudden failure of a computer: A computer crash is very costly.)2. verb1) (to (cause to) fall with a loud noise: The glass crashed to the floor.) brake, knuse, smadre2) (to drive or be driven violently (against, into): He crashed (his car); His car crashed into a wall.) brase (sammen med/inn i), krasje3) ((of aircraft) to land or be landed in such a way as to be damaged or destroyed: His plane crashed in the mountains.) krasje, styrte (ned/inn i)4) ((of a business) to fail.) gå konkurs5) (to force one's way noisily (through, into): He crashed through the undergrowth.) brase/ramle (gjennom/inn i)6) ((of a computer) to stop working suddenly: If the computer crashes, we may lose all our files.)3. adjective(rapid and concentrated: a crash course in computer technology.) intensiv-- crash-land Isubst. \/kræʃ\/1) brak, skrall2) krasj, kollisjon (med bil, motorsykkel, e.l.)3) ( luftfart) flystyrt, flyulykke, havari, krasjlanding4) ( børs) krakk, krasj5) ( EDB) datakrasj, totalsammenbrudd6) ( hverdagslig) et sted å sove, et sted å overnatte• need a crash for the night, can I stay at your place?jeg trenger et sted å sove i natt, kan jeg bli hos deg?crash of thunder tordenskrallIIsubst. \/kræʃ\/( tekstil) dreilIIIverb \/kræʃ\/1) ( om kjøretøy) kollidere, krasje (med)2) knuse(s), gå i knas, smadre, sprekke3) brase i vei, brase frem, ruse med et brak, fare med et brak4) ( luftfart) styrte (med), få til å styrte, krasj(lande), havarere5) smelle, slå med et brak6) ( EDB) bryte sammen, krasje7) ( økonomi) gå konkurs, krakke, krasje, falle sammen, gjøre bankerott, gå nedenom8) ( også gatecrash) komme uinnbudt, skaffe seg adgang til9) ( slang) sove over, ligge over, sovne (av utmattelse)crash a party komme uinnbedt til en festcrash into brase\/ramle inn i, smelle inn i, krasje medcrash out sove\/ligge over duppe av, slukne, sovne (av utmattelse)IVadj. \/kræʃ\/forsert, intensivVinterj. \/kræʃ\/krasjfall crash falle med et brakgo crash eller fall crash fare med et brak -
13 at
æt( showing)1) (position: They are not at home; She lives at 33 Forest Road) på, i, ved, hos2) (direction: He looked at her; She shouted at the boys.) på, til, mot, etter3) (time: He arrived at ten o'clock; The children came at the sound of the bell.) på, i, ved, da...4) (state or occupation: The countries are at war; She is at work.) i, på, ved5) (pace or speed: He drove at 120 kilometres per hour.) i6) (cost: bread at $1.20 a loaf.) til, for•- at allvedprep. \/æt\/, trykksvak: \/ət\/1) ( om sted) på, ved, i, til, hos• when does Sybil arrive at Bath?2) (om retning, mål) på, til, etter, mot• do you wanna go for a drive and look at the view?• he didn't speak, he just smiled at themhan sa ikke noe, han bare smilte til dem3) ( om tid) ved, på, i, samtidig• see you at five thirty, thenda sees vi halv seks, davi reiser på fjellet i påsken\/ved påsketider• at first, she hesitated• she changed her mind at the last moment, at the age of ninetyhun ombestemte seg i siste øyeblikk, da hun var nitti4) (om måte, tilstand) i, på, med, til5) ( om pris) for, til• I got it at $56) etter, i henhold til7) ( om anledning) over, på, av, ved• somewhat shocked at his doing such a thing, they laughed at himde lo av ham, lettere sjokkert over at han kunne gjøre noe sånt8) ( EDB) \@, krøllalfaat last til slutt, endeligat least i det minsteat most i beste fallat once med en gang, straksat that ( hverdagslig) dessuten, på kjøpet, med detbe at it være i gang, holde på med noebe at someone være på noen, være etter noenbe at something holde på med noe• what is she at?be good at something være god i noe, være flink til noewhere it's at ( slang) (sted) der ting skjer, stedet -
14 chamber
' eimbə1) (a room.) kammer, værelse; advokat-/dommerkontor2) (the place where an assembly (eg Parliament) meets: There were few members left in the chamber.) (forsamlings)sal3) (such an assembly: the Upper and Lower Chambers.) forsamling4) (an enclosed space or cavity eg the part of a gun which holds the bullets: Many pistols have chambers for six bullets.) kammer•- chamber musickammer--------soveromsubst. \/ˈtʃeɪmbə\/1) kammer, rom, værelse2) ( gammeldags eller poetisk) soverom, sovegemakk3) ( parlamentarisk) kammer4) (teknikk, zoologi e.l.) kammer, hull, beholder5) ( militærvesen) kammer6) ( hverdagslig) kar, krukkepulp chamber ( anatomi) pulpahule -
15 feeling
1) (power and ability to feel: I have no feeling in my little finger.) følelse, fornemmelse2) (something that one feels physically: a feeling of great pain.) følelse3) ((usually in plural) something that one feels in one's mind: His angry words hurt my feelings; a feeling of happiness.) følelse4) (an impression or belief: I have a feeling that the work is too hard.) følelse5) (affection: He has no feeling for her now.) kjærlig følelse, sans for6) (emotion: He spoke with great feeling.) følelsefølelse--------inntrykkIsubst. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følelse, følesans2) følelse, sinnsbevegelse, forutanelseskjule sine følelser \/ holde maskenjeg har en følelse av at \/ jeg kjenner på meg at \/ jeg har på følelsen at3) medfølelse, sympatihun er en følsom kvinne \/ hun har et godt hjerte4) forkjærlighet, sans5) oppfatning, mening, inntrykk, innstilling• what is your feeling when you see such things?stemningen var imot det \/ den allmenne oppfatningen var negativ til det6) oppstandelse, opphisselse, uro7) atmosfære, stemningbad\/ill feeling uenighet, bitterhet, misnøyefeeling about oppfatning angående, mening om, inntrykk av, innstilling tilfeeling for medfølelse med, sympati for følelse for, anlegg for, sans forfølelse for, stemning forfeelings ran high følelsene tok (nesten) overhånd, bølgene gikk høytgood feeling velvilje, enighet god følelsehard feelings sure miner• no hard feelings, I hope!hurt somebody's feelings såre noenplay with feeling spille med innlevelseIIadj. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følende2) følsom, lettrørt, beveget3) deltagende, medfølende, sympatisk, varm -
16 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
17 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
18 summer camp
noun (a place where children go during the summer vacation to take part in activities such as camping and sport.) sommerleirsubst. \/ˈsʌməkæmp\/sommerleir -
19 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon
См. также в других словарях:
Such, Such Were the Joys — is a long autobiographical essay by English writer George Orwell, written in the 1940 s, but not published until 1952, after the author s death. It tells a story based on Orwell s experiences, between the ages of eight and thirteen in the years… … Wikipedia
Aber and Inver as place-name elements — Aber and Inver are common elements in place names of Celtic origin. Both mean confluence of waters or river mouth . Their distribution reflects the geographical influence of the Brythonic and Goidelic language groups respectively. Aber Aber goes… … Wikipedia
Such and such — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such or such — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such — Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks; originally … The Collaborative International Dictionary of English
Such character — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Such like — Such Such, a. [OE. such, sich, sech, sik, swich, swilch, swulch, swilc, swulc, AS. swelc, swilc, swylc; akin to OFries. selik, D. zulk, OS. sulic, OHG. sulih, solih, G. solch, Icel. sl[=i]kr, OSw. salik, Sw. slik, Dan. slig, Goth. swaleiks;… … The Collaborative International Dictionary of English
Place branding — (also known as destination branding, place marketing or place promotion) is a relatively new umbrella term encompassing Nation Branding, Region Branding and City Branding. The term was first developed by Philip Kotler, [… … Wikipedia
Place syntax — is a term in spatial analysis.There is great potential in combining geographically oriented accessibility research and geometrically oriented research in architecture, such as space syntax, as stated by for example, Jiang et alFact|date=May 2007 … Wikipedia
Place name origins — The study of place names is called toponymy and is distinct from (but often confused with) etymology, the study of the origins of words. Rather than describing toponymy (as an academic discipline) itself, this article examines the origins of… … Wikipedia
Place (United States Census Bureau) — The United States Census Bureau defines the term place as a concentration of population. The types of places defined by the Census Bureau are incorporated place, such as a city, town or village, and census designated place (CDP), which resembles… … Wikipedia