-
61 smoke
sməuk 1. noun1) (the cloudlike gases and particles of soot given off by something which is burning: Smoke was coming out of the chimney; He puffed cigarette smoke into my face.) røyk2) (an act of smoking (a cigarette etc): I came outside for a smoke.) røyk2. verb1) (to give off smoke.) ryke, ose, røyke2) (to draw in and puff out the smoke from (a cigarette etc): I don't smoke, but he smokes cigars.) røyke3) (to dry, cure, preserve (ham, fish etc) by hanging it in smoke.) røyke•- smoked- smokeless
- smoker
- smoking
- smoky
- smoke detector
- smokescreen
- go up in smokedamp--------dunst--------eim--------os--------ryke--------røyk--------røyke--------røyking--------sigarettIsubst. \/sməʊk\/1) røyk, os, gass2) ( hverdagslig) røyk, blås, noe å røyke på (også hasj, marihuana e.l.)3) (amer., slang) billig sprit, blanding av tresprit og vann4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart person5) (amer.) bedraggo like smoke ( hverdagslig) gå med veldig fart, gå lynsnart, gå som et oljet lynhave\/take a smoke ta seg en røykno smoke without fire ( ordtak) ingen røyk uten ildsmoke and mirrors løgn og bedrag, oppspinnthe big smoke ( hverdagslig) byenIIverb \/sməʊk\/1) ryke, ose, dampe2) røyke• may I smoke?3) konservere ved å røyke4) røykbeise5) gjøre mørkere med røyk6) ( slang) rase, kjøre i stor fart7) ( gammeldags) ane, legge merke til, være, mistenke8) ( militærvesen) røyklegge, legge røykteppe over9) ( overført) tilsløre, tåkelegge10) ( om leirdue) smadre(s)11) (slang, praktisering av fellatio) sokkesmoke along fare i vei, rase av stedsmoked glasses ( til bruk ved solformørkelse) mørke\/sotsvertede brillersmoked windows sotede vinduersmoke someone out ( overført) presse noen til å avsløre noesmoke something out ( overført) tvinge frem, avsløresmoke up fylle med røyk, røyklegge -
62 when
1. wen adverb(at what time(?): When did you arrive?; When will you see her again?; I asked him when the incident had occurred; Tell me when to jump.) når2. wən, wen conjunction1) ((at or during) the time at which: It happened when I was abroad; When you see her, give her this message; When I've finished, I'll telephone you.) da; når2) (in spite of the fact that; considering that: Why do you walk when you have a car?) når, skjønt, enda•- whence- wheneverda--------nårIsubst. \/wen\/tid(spunkt)the when and (the) where hvor og når, tid og stedIIadv. \/wen\/1) når• when did it happen?• when ever?• say when!2) ( brukt refleksivt) da, nårby when når• by when can I have it made?• can you tell me by when you'll be finished?from when fra hvilken tid• from when does it date?say when! si stopp! (ved skjenking i glass)since when siden når, hvor lenge• since when is that allowed?• since when has she been missing?till when til når, hvor lenge• till when is the shop open?when... from? fra hvilken tid• when does it date from?when... till til når, hvor lenge• when is the shop open till?IIIsubjunksjon \/wen\/1) når, da• the Queen will visit the town in May, when she will open the new hospitalDronningen kommer til å besøke byen i mai, når hun skal åpne det nye sykehusetnår man bader, bør man alltid tørke seg ordentlig etterpå• when read, the book is to be returned• they left on Monday, since when we have heard nothingde dro på mandag, og siden da har vi ikke hørt noe2) som• when young, I played volleyball3) skjønt, enda, selv om• he walks, when he might take a taxihan går, skjønt han kan ta en taxiwhen there da jeg kom dit\/frem -
63 до-
Iverbalt præf1 ang. at ngt føres helt til endeдобить кого-н. gøre det (endeligt) af med ngnдовершить fuldende, fuldføreдоделать færdiggøre, lave færdig2 ang. at en bevægelse forløber frem til et mål3 ang. at ngt tilføjes4 danner sammen med post f -ся ironisk aktionsart iron s.d.IInominalt præffør- -
64 spot
* * *(en) mockery ( fx there was a note of mockery in his remarks),(F: skarpere) derision ( fx the proposal was greeted with derision),( latterliggørelse) ridicule ( fx pour (el. heap) ridicule on the proposal (, on his efforts); he ignored their ridicule);( sarkasme) sarcasm ( fx say something with biting sarcasm);( spottende bemærkninger) sneers ( fx the proposal was greeted with sneers; he ignored their sneers);( bidende bemærkning) gibe, taunt;[ drive spot med], se spotte;F be (, become) an object of derision (, ridicule);[ være til spot for hele byen] be the laughing stock of the whole town;[ føje spot til skade] add insult to injury. -
65 relatera
verbum1. gengive, gøre rede for2. relatere til, knytte an til, sætte i forbindelse medHändelserna i "Ett annat liv" kan relateras till författarens egna upplevelser
Begivenhederne i "Et andet liv" har at gøre med forfatterens egne oplevelser (forf.=P.O. Enquist, f. 1934)
3. relatere til, have en person i nærheden som man kan li' og som man kan stole påHar du ingen person här i stan som du kan relatera till?
Kender du ikke nogen her i byen som du kan stole på?
-
66 relatera
verbum1. gengive, gøre rede for2. relatere til, knytte an til, sætte i forbindelse med"Händelserna i "Ett annat liv" kan relateras till författarens egna upplevelser
Begivenhederne i "Et andet liv" har at gøre med forfatterens egne oplevelser (forf.=P.O. Enquist, f. 1934)3. relatere til, have en person i nærheden som man kan li´ og som man kan stole påHar du ingen person här i stan som du kan relatera till?
Kender du ikke nogen her i byen som du kan stole på? -
67 distance
'distəns1) (the space between things, places etc: Some of the children have to walk long distances to school; It's quite a distance to the bus stop; It is difficult to judge distance when driving at night; What's the distance from here to London?) avstand, (vei)strekning, distanse2) (a far-off place or point: We could see the town in the distance; He disappeared into the distance; The picture looks better at a distance.) det fjerne, punkt langt borte, (på) avstand•- distantavstand--------distanseIsubst. \/ˈdɪst(ə)ns\/1) ( i rom) avstand, distanse2) strekning, vei(stykke)3) ( overført) reservasjon, forbehold, tilbakeholdenhet4) tidsrom5) bakgrunn (i et maleri)6) ( gammeldags) uenighet, krangelat a distance på avstand, et stykke bortecome a good distance tilbakelegge et langt stykke, komme et godt stykke viderefrom a great distance på lang avstandgain a distance få forspranga great distance off langt bortebyen ligger langt borte, det er langt til byenin the distance i det fjerne, på (lang) avstand i bakgrunnen (av et maleri)keep one's distance eller keep at a distance holde seg på (tilbørlig) avstand ( overført) holde avstand, være reservert\/tilbakeholdenthe middle distance mellompartiet (mellom for- og bakgrunnen av et maleri)no distance at all slett ikke langt unna, like vedout of distance utenfor rekkeviddea short distance away ikke så langt unna, like vedwithin distance innenfor rekkeviddewithin easy distance of på passelig avstand frawithin walking distance i gå-avstandIIverb \/ˈdɪst(ə)ns\/1) legge (langt) bak seg, distansere2) ( overført) holde på (en viss) avstand, distansere seg3) ( overført) ta avstand fra -
68 paint
peint 1. noun(a colouring substance in the form of liquid or paste: The artist's clothes were covered in paint; ( also adjective) a paint pot.) maling(s-)2. verb1) (to spread paint carefully on (wood, walls etc): He is painting the kitchen.) male, pensle2) (to make a picture (of something or someone) using paint: She painted her mother and father.) male, skildre•- painter- painting
- paint-box
- paint-brushfarge--------male--------maling--------pensle--------sminkeIsubst. \/peɪnt\/1) maling, farge, lakk2) ( hverdagslig) sminke, kosmetikk3) ( medisin) penslinga box of paints fargeskrin, malerskrinpaints farger, fargeskrin, malerskrinwet paint! ( på plakat) nymalt!IIverb \/peɪnt\/1) male2) lakkere3) ( spøkefullt) sminke seg4) ( overført) fremstille, skildre5) ( medisin) penslepaint something in bold colours male\/skildre med sterke fargerpaint something\/somebody black svartmale noe(n)de er bedre enn sitt rykte\/de er ikke så ille som man skal ha dem tilpaint the lilly prøve å forskjønne noe som er vakkert fra førpaint the town red (hverdagslig, om rangel e.l.) sette byen på ende, gjøre byen utrygg -
69 park-and-ride
subst. \/ˌpɑːkən(d)ˈraɪd\/( utenfor by) innfartsparkering (parkering utenfor byen med offentlig transport inn til byen og tilbake) -
70 dens
pron.1. ( adjektivisk) sein, ihr; ved: mask., neutr., fem.byen og dens indbyggere (die) Stadt und ihre Einwohner2. ( substantivisk) seiner, seines, ihre henv. til mask., neutr., fem.3. dessen, deren; henv. til fem.dens motor er stærkere dessen Motor ist stärker -
71 frequent
1. 'fri:kwənt adjective(happening often: He made frequent journeys.) hyppig, stadig2. fri'kwent verb(to visit often: He used to frequent the George Hotel.) vanke i, besøke ofte, frekventere- frequentlyhyppigIverb \/frɪˈkwent\/1) besøke oftemuseer er mye\/ofte besøkt av turister2) ( stivt eller spøkefullt) frekventere3) ferdes i, ferdes på, vanke i, vanke på, holde til i, holde til påIIadj. \/ˈfriːkwənt\/1) vanlig, allmenn2) hyppig, stadig, frekvent3) (medisin, om puls e.l.) rask, hurtig4) ( gammeldags) rikelig, tallrik, mange -
72 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1 -
73 mantle
forheng--------gardin--------kappe--------teppeIsubst. \/ˈmæntl\/1) cape, sjal2) ( overført) dekke, teppe, slør3) ( teknikk) mantel4) ( på skalldyr e.l.) kappe5) ( geologi) mantel (del av jordens faste skall)IIverb \/ˈmæntl\/1) ( litterært) dekke (til), bre seg ut (over), skylle over2) ( gammeldags) farge, få til å rødme, rødme, bli rød, gløde3) ( gammeldags) skumme, fråde, få belegg, få snerk -
74 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
75 scoff
skof((sometimes with at) to express scorn: She scoffed at my poem.) blåse av, avvise hånligIsubst. \/skɒf\/1) hån, spott2) hånsord, spotteglose3) gjenstand for hån, skyteskive for narrestreker, syndebukkIIsubst. \/skɒf\/( slang) mathave a good scoff få seg et herremåltidIIIverb \/skɒf\/( også scoff at) håne, spotte, drive gjøn med, være spydig motIVverb \/skɒf\/( også scoff down) lange i seg, spise grådig -
76 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
77 vand
* * *(et -e) water;[ det er det bare vand imod] it is nothing to;[ vand og brød] bread and water;[ dagligt vande] mean sea level;[ snavset vand] dirty water;[ man skal ikke hælde det snavsede vand ud før man har det rene] don't throw out your dirty water until you get in fresh;[ med præp:][ hælde vandet fra kartoflerne, lade vandet løbe fra kartoflerne] drain the potatoes;[ gå i vandet] go bathing, go swimming, go for a swim, bathe;(fig) be taken in, fall into a trap,T be led up the garden path;[ sætte blomster i vand] put flowers in water;[ sætte en båd i vandet] launch a boat,( fra et skib også) lower a boat;[ vand i hovedet] water on the brain,( fagligt) hydrocephalus;[ vand i knæet] water (el. fluid) on the knee;[ oven vande] above water, afloat;(fig) keep one's head above water;[ hun svævede over vandene] she made her presence felt in the background;[ det er som at slå vand på en gås] it is like water off a duck's back;[ på 10 meter vand] in 10 metres of water;[ det er vand på hans mølle] that suits him (down to the ground), that is grist to his mill;[ til vands] by water, by sea ( fx travel by sea);[ ride hestene til vands] water the horses;[ stå under vand] be under water, be flooded, be submerged;[ sætte under vand] flood;[ byen ligger ved vandet] the town is situated by the sea. -
78 bjuda
uregelmæssigt verbum1. byde, invitere, traktere, servereMan hade bjudit in miljöministern till debatten (ministern hade inbjudits)
Ska vi inte snart bjuda hem lite folk?
Skal vi ikke snart invitere nogle mennesker?
2. betale for noget, som andre nyderJag bjuder!
Jeg gi'r!
Klas bjuder ut Ulf (U. blir utbjuden av K.)
K. inviterer U. i byen
3. tilbydeK. kan nu tilbyde store operaoplevelser
4. byde (auktion, kortspil) (sport, spil og leg)Det byder mig imod, det vil jeg helst ikke gøre
-
79 bli kvar
uregelmæssigt verbumVi regner med at blive i byen, mens der er jazzfestival
Blev det några pannkakor kvar til mig?
Blev der nogen pandekager tilovers til mig?
-
80 driva
I substantiv1. drive, bunkeII uregelmæssigt verbum1. drive, få noget til at bevæge sig2. drive, beskæftige sig medH. driver et advokatfirma
3. gå/drive rundt uden at lave noget5. påvirke nogen/nogetVad är det egentligen som driver henne att hålla på så där?
Hvad er det egentlig, der får hende til at blive ved på den måde?
6. drive, presseErik driver sina söner hårt, driver på dom
E. presser sine sønner hårdt
См. также в других словарях:
Sang til Sandefjord — was written to the town of Sandefjord by Thorleif Jacobsen in the 1930 ies. The original music was composed by Baard Heradstveit. However, his melody was considered to be very difficult to sing. In order to revitalize the song, Rolf Hansen Stub… … Wikipedia
Don Olsen kommer til byen — Poster Directed by Anker Sørensen Produced by Preben Philipsen W … Wikipedia
Lise kommer til Byen — Infobox Film name = Lise kommer til Byen image size = caption = director = Lau Lauritzen Alice O Fredericks producer = writer = Grete Frische narrator = starring = Gerda Gilboe music = cinematography = Rudolf Frederiksen editing = Marie Ejlersen… … Wikipedia
Ribe — er en dansk by placeret i Jylland. Danmarks ældste rådhus ligger på von Støckens Plads i Ribe. Det kan dateres tilbage til 1496. I 1709 blev ejendommen købt af byen til rådhus. Den 11 12. oktober 1634 steg vandet i Ribe med 6,1 meter. Byen har… … Danske encyklopædi
Zopyros — Zopyros, søn af Megabyzos, fornem perser på Darius 1.s tid. Herodot fortæller om ham, at han, da Darius længe forgæves havde belejret Babylon, lemlæstede sig selv, fremstillede sig for babylonerne som et offer for Darius grusomhed og tilbød dem… … Danske encyklopædi
Mexico City — (på spansk México Distrito Federal, México D.F. og Ciudad de México, på dansk også Mexico By, i den præ columbianske tid var byen kendt som Tenochtitlan) er hovedstaden i Mexico. Arealmæssigt dækker byen både det mexicanske føderale distrikt (en… … Danske encyklopædi
Dan Turèll — Portrait of Dan Turèll from the early 1980s Born March 19, 1946(1946 03 19) Vangede, Denmark Died October 15, 1993 … Wikipedia
Lübeck — eller Lybæk er en af de tyske hansestæder beliggende ud til Østersøen cirka 60 kilometer nordøst for Hamburg. Byen er med sine 215.330 indbyggere (2001) den næststørste by i Schleswig Holstein. Byen er placeret ved floden Trave og har… … Danske encyklopædi
Copenhagen Fire of 1728 — Buildings which burned are shown in yellow on this map of Copenhagen in 1728 by Joachim Hassing. The Copenhagen Fire of 1728 was the largest fire in the history of Copenhagen, Denmark. It began on the evening of October 20, 1728, and continued to … Wikipedia
Incendio de Copenhague de 1728 — Los edificios que se incendiaron aparecen en amarillo en este mapa de Copenhague en 1728, elaborado por Joachim Hassing … Wikipedia Español
Teotihuacan — er en kommune i delstaten Mexico i Mexico. Kommunen dækker et areal på i alt 82,66 km² og havde ifølge folketællingen i år 2000 et indbyggertal på 44.653. Den er mest kendt for at være hjemsted for Teotihuacán pyramiderne. Arkæologiske… … Danske encyklopædi