-
21 skip
skip 1. past tense, past participle - skipped; verb1) (to go along with a hop on each foot in turn: The little girl skipped up the path.) hoppe2) (to jump over a rope that is being turned under the feet and over the head (as a children's game).) hoppe tau3) (to miss out (a meal, part of a book etc): I skipped lunch and went shopping instead; Skip chapter two.) hoppe over2. noun(a hop on one foot in skipping.) hopphopp--------sprettIsubst. \/skɪp\/1) hopp, sprang2) forklaring: det at man hopper over noe når man leser3) ( maling) helligdagsflekk (område eller flekk man utilsiktet hopper over når man maler)4) ( edb) papirkast, sprangIIsubst. \/skɪp\/1) gruvedrift, kullheis, malmheis2) ( bygg) søppelcontainer, transportbeholder3) kjerre, tralleIIIsubst. \/skɪp\/( i curling og bowling) (lag)kaptein, skipIVsubst. \/skɪp\/austr., nedsettende, forkortelse for skippy)forklaring: australier av britisk opprinnelseVverb \/skɪp\/1) ( også overført) hoppe, springe• do you have to skip from one subject to another?2) hoppe tau3) ( hverdagslig) stikke, reise4) ( hverdagslig) stikke av, fordufte5) ( overført) hoppe over (noe)6) hoppe over, springe over7) ikke møte opp, gå glipp av8) kaste smutt9) ( elektronikk) hoppe overskip about hoppe omkringskip a class in school (amer.) hoppe over en klasseskip a school class (amer.) skulke en timeskip over hoppe over, springe overskip through bla gjennom -
22 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
23 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
24 tramp
træmp 1. verb1) (to walk with heavy footsteps: He tramped up the stairs.) trampe2) (to walk usually for a long distance: She loves tramping over the hills.) gå (tur), vandre, traske2. noun1) (a person with no fixed home or job, who travels around on foot and usually lives by begging: He gave his old coat to a tramp.) landstryker, løsgjenger2) (a long walk.) fottur, marsj3) (the sound of heavy footsteps.) tramp(ing)4) ((also tramp steamer) a small cargo-boat with no fixed route.) trampbåt5) ((American) a prostitute or a woman who sleeps with a lot of men.) løsaktig kvinnefant--------vandreIsubst. \/træmp\/1) landstryker, tramp, loffer, vagabond, omstreifer, løsgjenger2) fottur, vandring3) tramp(ing), klamp(ing), stamp(ing)4) ( sjøfart) trampfartøy, trampbåt5) (spesielt amer., hverdagslig) tøs, hore, ludderon the tramp på vandring, på landeveien på loffenIIverb \/træmp\/1) traske, vandre, streife (omkring), loffe (rundt), være på loffen2) gå på fottur, vandre3) trampe, klampe, stampe, trampe på4) ( sjøfart) gå i trampfarttramp it traske loffe omkring, være på loffen -
25 bash
bæʃ 1. verb((sometimes with in) to beat or smash (in): The soldiers bashed in the door.) slå (inn), hamre løs2. noun1) (a heavy blow: a bash with his foot.) voldsomt slag2) (a dent: a bash on the car's nearside door.) bulk•- bash on/ahead with- bash on/ahead
- have a bash atslåIsubst. \/bæʃ\/1) ( hverdagslig) voldsomt slag2) ( slang) forsøk3) ( slang) party, festhave a bash at something forsøke seg på noeIIverb \/bæʃ\/( hverdagslig) slå, dra til, jule oppbash away at hamre løs påbash in slå inn (i stykker)bash into kollidere med, brase inn ibash up slå i stykker jule opp -
26 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
27 change
ein‹ 1. verb1) (to make or become different: They have changed the time of the train; He has changed since I saw him last.) forandre/endre (seg), legge om, skifte2) (to give or leave (one thing etc for another): She changed my library books for me.) bytte3) ((sometimes with into) to remove (clothes etc) and replace them by clean or different ones: I'm just going to change (my shirt); I'll change into an old pair of trousers.) skifte, kle seg om4) ((with into) to make into or become (something different): The prince was changed into a frog.) forvandle (seg)5) (to give or receive (one kind of money for another): Could you change this bank-note for cash?) veksle2. noun1) (the process of becoming or making different: The town is undergoing change.) forandring, endring, omlegging2) (an instance of this: a change in the programme.) forandring, endring3) (a substitution of one thing for another: a change of clothes.) (kles)bytte, skifte4) (coins rather than paper money: I'll have to give you a note - I have no change.) mynter; skillemynt5) (money left over or given back from the amount given in payment: He paid with a dollar and got 20 cents change.) vekslepenger, penger igjen6) (a holiday, rest etc: He has been ill - the change will do him good.) forandring•- change hands
- a change of heart
- the change of life
- change one's mind
- for a changeforandre--------forandring--------skifte--------veksleIsubst. \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandring, endring2) omlegging, overgang, svingning, skifte, omslag3) ombytte, bytte, avveksling4) skift, ekstra sett5) veksel, småpenger, penger igjen• keep the change!behold resten! \/ det er greit!6) ( tømrerfag) vekslinga change from et avbrekk fra, en avveksling frachange of life overgangsalder, menopause overgangsfasechange of the moon ny månefasechange of voice stemmeskiftechanges vekslinger, forklaring: rekkefølgen som klokkene blir anslått i ved klokkeringingfor a change til en forandring, for én gangs skyldget no change out of somebody ikke komme noe sted med noengive change ( om småpenger) vekslegi igjen• can you give me change for a pound?receive change ( om vekslepenger) få tilbakering the changes prøve alle muligheter, vri og vende på, variere et tematake one's change out of somebody hevne seg på noen, ta igjen overfor noenthere is nothing like a change forandring fryderIIverb \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandre (på\/seg), endre (på\/seg)2) legge om, gjøre om3) forvandle(s)4) bytte, bytte ut, skifte, kle seg om5) ( om penger) veksle, gi tilbake6) ( om sjekk) løse inn7) veksle8) gå over, bytte• change here for Hull!9) ( om bil) girechange about ombestemme seg flere gangerchange colour rødme bleknechange down ( om bil) gire nedchange for forandre (seg) tilbytte (ut) mot, bytte (ut) med, bytte i( om klær) skifte til, kle seg om tilchange from gå fra, veksle frachange front\/face gjøre helomvending, endre standpunktchange hands bytte hånd, bruke den andre hånden skifte eierchange houses flytte (til ny bolig)change into forandre til ( om klær) skifte tilchange one's address få ny adresse, flyttechange one's clothes skifte klær, skiftechange one's mind ombestemme seg, skifte meningchange out of ( om klær) få på seg noe annet ennchange over skifte over ( sport) veksle (i stafett)change places bytte plass bytte rollechange sides bytte side endre standpunkt, forandre meningchange step\/foot\/feet ( ved marsjering) skifte takt -
28 jam
‹æm I noun(a thick sticky substance made of fruit etc preserved by being boiled with sugar: raspberry jam; ( also adjective) a jam sandwich.) syltetøy, marmelade- jammyII 1. past tense, past participle - jammed; verb1) (to crowd full: The gateway was jammed with angry people.) stappe, proppe2) (to squeeze, press or wedge tightly or firmly: He jammed his foot in the doorway.) presse; klemme3) (to stick and (cause to) be unable to move: The door / steering-wheel has jammed.) sitte fast4) ((of a radio station) to cause interference with (another radio station's broadcast) by sending out signals on a similar wavelength.) forstyrre2. noun1) (a crowding together of vehicles, people etc so that movement is difficult or impossible: traffic-jams.) -kork, blokkering2) (a difficult situation: I'm in a bit of a jam - I haven't got enough money to pay for this meal.) knipe•- jam onblokkering--------knipe--------syltetøyIsubst. \/dʒæm\/1) syltetøy2) ( elektronikk) blokkering, opphoping3) klem, press, det å sitte fast4) trengsel, kork5) ( teknikk) stans, lås6) ( sjøfart) beknip7) ( radio) forstyrrelse8) (slang, overført) knipe, klemme, klammeri9) (musikk, også jam session) jam, jam session10) fornøyelse, lett matchbit of jam hell, flaks fornøyelsebe in a jam sitte i klisteret, være i trøbbeljam of logs tømmervasejam tomorrow gull og grønne skogerput on jam (austr., slang) gjøre seg viktig, spille overlegensome people get all the jam det er noen som har detIIverb \/dʒæm\/1) ( basketball) dunke2) klemme, trykke, presse3) fylle, blokkere4) sette(s) ut av funksjon, (få til å) låse seg, henge seg opp5) ( sjøfart) komme i beknip6) ( radio) forstyrre, jamme7) komme i klemme, bli blokkert, bli fastkilt8) ( musikk) jamme9) (amer.) knullejam into presse inn i, presse ned ijam on the brakes hive seg på bremsene, bremse hardtjam something through (amer.) trumfe noe gjennomjam together klemme sammenjam up ( også overført) bremse opp, stoppeIIIadv. \/dʒæm\/propp- -
29 numb
1. adjective(not able to feel or move: My arm has gone numb; She was numb with cold.) følelsesløs, stiv av kulde2. verb(to make numb: The cold numbed her fingers.) gjøre følelsesløs, få til å stivne- numbly- numbness Iverb \/nʌm\/1) gjøre følelsesløs2) ( overført) lamme3) døyveIIadj. \/nʌm\/følelsesløs, nummennumb with cold stiv av kulde, valen -
30 paw
po: 1. noun(the foot of an animal with claws or nails: The dog had a thorn in its paw.) labb, pote2. verb1) ((of an animal) to touch, hit etc (usually several times) with a paw or paws: The cat was pawing (at) the dead mouse.) klå, krafse2) ((of an animal) to hit (the ground, usually several times) with a hoof, usually a front hoof: The horse pawed (at) the ground.) skrape, stampelabb--------poteIsubst. \/pɔː\/1) ( dyr) pote, labb2) (hverdagslig, om person) labb• take your paws off!IIsubst. \/pɔː\/ (amer.)( hverdagslig) pappaIIIverb \/pɔː\/1) ( om hest) stampe2) ta, famle, føle på, krafse påpaw at gripe etter, fekte etter -
31 poke
pəuk 1. verb1) (to push something into; to prod: He poked a stick into the hole; He poked her in the ribs with his elbow.) stikke, dytte2) (to make (a hole) by doing this: She poked a hole in the sand with her finger.) stikke hull i3) (to (cause to) protrude or project: She poked her head in at the window; His foot was poking out of the blankets.) stikke gjennom/ut fra2. noun(an act of poking; a prod or nudge: He gave me a poke in the arm.) dytt, støt- poker- poky
- pokey
- poke about/around
- poke fun at
- poke one's nose intodytt--------sekkIsubst. \/pəʊk\/1) ( dialekt) pose, liten sekk2) ( gammeldags) lommebuy a pig in a poke kjøpe katta i sekkenIIsubst. \/pəʊk\/støt, dytt, puffIIIsubst. \/pəʊk\/1) kysehatt2) brem på kysehattIVsubst. \/pəʊk\/1) ( den amerikanske plantearten Phytolacca americana) kermesbær2) ( plantearten Veratrum viride) forklaring: amerikansk nyserotVverb \/pəʊk\/1) dytte, skubbe, støte, puffe (med spiss gjenstand, finger e.l.), gjennombore2) rake (med ildrake)3) stikke4) ( vulgært) knulle5) pirke6) rote7) stikke frem, stikke utbe poked up ( hverdagslig) være innestengtpoke about\/around drive omkring, slenge omkringpoke about\/into snuse i, rote ipoke and pry snuse omkring, snoke rundtpoke fun at se ➢ fun, 1poke oneself up ( hverdagslig) stenge seg innepoke one's nose into snoke i, stikke nesen i blande seg opp i, legge seg opp ipoke somebody on the nose klappe til noen, gi noen en (midt) på trynettake a poke at ( hverdagslig) rette et slag mot -
32 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
33 bill
bil I noun(a bird's beak: a bird with a yellow bill.) nebbII 1. noun1) (an account of money owed for goods etc: an electricity bill.) regning2) ((American) a banknote: a five-dollar bill.) pengeseddel3) (a poster used for advertising.) plakat, oppslag2. verb(to send an account (to someone): We'll bill you next month for your purchases.) fakturere, sende regning- billfold
- fill the billbillett--------faktura--------nebb--------plakat--------regningIsubst. \/bɪl\/1) ( statsvitenskap) lovforslag2) regning, nota• the bill, please!regningen, takk!3) ( handel) faktura, følgeseddel4) plakat, poster5) ( bank) veksel6) (amer.) seddel, pengeseddel7) ( jus) (saksøkers) stevning8) fortegnelse, liste9) teaterprogram, det som går på et teaterbill payable to order forklaring: beløp som kan sendes til hvem som helst• it is payable to the order of Mr. Smithbeløpet skal betales til Mr. Smith eller til hvem som helst som Mr. Smith selv velgerbring in\/introduce a bill eller bring a bill before the house fremme et lovforslagfill the bill ( teater) være stjernen, overgå andre i i øyenfallenhet (amer.) være egnet (amer.) utfylle behovet, tjene som• £500 will just fill the bill for us nowfoot the bill ( hverdagslig) betale regningen, betale moroaignore the bill ( jus) avvise stevningen som ubegrunnetpick up the bill ( hverdagslig) betale, ta regningenpost a bill sette opp en plakatpost no bills! eller stick no bills! forbudt å sette opp plakater!run up bills eller run up a debt pådra seg skyld, skyldsette seg, bli skyldig (penger)IIsubst. \/bɪl\/1) ( historisk) hellabardlignende våpen2) faskinkniv, beskjæringsknivIIIsubst. \/bɪl\/1) (zoologi, på fugl) nebb2) (sjøfart, på anker) nebb3) lueskyggeIVverb \/bɪl\/1) sette på plakaten, annonsere, liste opp, sette opp (på et program)2) dekke med plakat3) ( handel) sende regning på, kreve (inn)bill (and coo) ( særlig om duer) nebbesbill and coo kysse og kjælebill somebody for something debitere noen for noe -
34 claw
klo: 1. noun1) (one of the hooked nails of an animal or bird: The cat sharpened its claws on the tree-trunk.) klo2) (the foot of an animal or bird with hooked nails: The owl held the mouse in its claw.) klo3) ((the pointed end of) the leg of a crab etc.) klo2. verb(to scratch or tear (at something) with claws or nails: The two cats clawed at each other.) klore, krafse, gripe med klør/neglerhake--------hekte--------klo--------krokIsubst. \/klɔː\/1) (zoologi, mekanikk) klo2) pote, labb (med klør)3) ( film) griper, tannhjul4) ( hagestell) lukekloget one's claws into ( overført) få klørne i, sette klørne ishow one's claws ( overført) vise klørneIIverb \/klɔː\/1) klore, krasse, rive2) rive til seg, hugge fatt i, gripeclaw back ( om utgifter) finansiere gjennom tilsvarende skatteøkningerclaw for fekte vilt etterclaw one's way møysommelig arbeide seg opp\/fremover, albue seg frem -
35 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
36 it
it1) ((used as the subject of a verb or object of a verb or preposition) the thing spoken of, used especially of lifeless things and of situations, but also of animals and babies: If you find my pencil, please give it to me; The dog is in the garden, isn't it?; I picked up the baby because it was crying; He decided to run a mile every morning but he couldn't keep it up.) den, det2) (used as a subject in certain kinds of sentences eg in talking about the weather, distance or time: Is it raining very hard?; It's cold; It is five o'clock; Is it the fifth of March?; It's two miles to the village; Is it your turn to make the tea?; It is impossible for him to finish the work; It was nice of you to come; Is it likely that he would go without us?) det (foreløpig subjekt)3) ((usually as the subject of the verb be) used to give emphasis to a certain word or phrase: It was you (that) I wanted to see, not Mary.) det4) (used with some verbs as a direct object with little meaning: The car broke down and we had to walk it; Oh, bother it!) det•- its- itselfdetIsubst. \/ɪt\/sex appeal, sjarm, ithun har sjarm \/ hun har itIIsubst. \/ɪt\/( hverdagslig) vermutIIIpron. \/ɪt\/1) den, det• where is the cat? it's in the garden2) ( som udefinert subjekt) det, en, man• yes, what is it?ja, hva er det?• where does it hurt?3) seg4) ( hverdagslig) det (samleie)bus it ( hverdagslig) ta bussen, kjøre bussfoot it gå, traske danse, svinge seg i valsenhave a good time of it ha det veldig morsomt, more seg kosteliglord it over spille herre over, tyranniserenow you've done it! nå har du virkelig stelt det til!run for it ( hverdagslig) stikke av, skynde segtake it that anta atthat's it det stemmer, akkurat, nettoppthat's just it det er helt riktig, nettoppthat's probably it det er antakelig forklaringenthink one is it tro en er noethis is it (amer., hverdagslig) tiden er inne, øyeblikket er kommet, nå eller aldri• well, this is it, folks, I gotta leave nowvel, tiden er inne, folkens, jeg må dra nånå får det være nok, nå er det slutt -
37 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
38 limp
limp I adjective(lacking stiffness or strength; drooping: a limp lettuce; a limp excuse.) slapp, som henger med hodetII 1. verb(to walk in an uneven manner (usually because one has hurt one's foot or leg): He twisted his ankle and came limping home.) halte, hinke2. noun(the act of limping: He walks with a limp.) haltinghalte--------haltingIsubst. \/lɪmp\/halting, hinking, humpinghave a limp in one's gait eller walk with a limp halteIIverb \/lɪmp\/humpe, hinke, halte (også overført)IIIadj. \/lɪmp\/1) slapp, kraftløs2) ( om bokinnbinding) myk, bøyeliglimb cloth\/binding ( på bok) bøyelig bokbind -
39 object
I 'ob‹ikt noun1) (a thing that can be seen or felt: There were various objects on the table.) gjenstand, ting2) (an aim or intention: His main object in life was to become rich.) mål, hensikt3) (the word or words in a sentence or phrase which represent(s) the person or thing affected by the action of the verb: He hit me; You can eat what you like.) objektII əb'‹ekt verb(often with to) to feel or express dislike or disapproval: He wanted us to travel on foot but I objected (to that). innvende, ha noe imot- objectionable
- objectionablyformål--------gjenstand--------hensikt--------mål--------objekt--------sikte--------tingIsubst. \/ˈɒbdʒɪkt\/1) ( også overført) gjenstand, objekt, ting2) formål, hensikt, mening• the object of the society is to...foreningens formål er å...jeg kan ikke se hva det skal være godt for \/ jeg kan ikke se hensikten med detdet skal ikke stå på penger\/prisen spiller ingen rolle3) mål• the students started the campaign with the object of raising money to charitystudentene startet kampanjen med det mål for øye å skaffe penger til veldedighet4) ( hverdagslig) ynkelig syn, usselt syn• what an object you look in that outfit!5) ( grammatikk) objektsalary no object ( i annonse) lønnsspørsmålet er underordnetIIverb \/əbˈdʒekt\/1) innvende, ha innvendinger, protestere2) tilbakevise, trekke i tvilobject to ha innvendinger mot, protestere motikke tåle, ikke like, mislike -
40 quick
kwik 1. adjective1) (done, said, finished etc in a short time: a quick trip into town.) rask, kjapp, hurtig2) (moving, or able to move, with speed: He's a very quick walker; I made a grab at the dog, but it was too quick for me.) rask, fort, snar3) (doing something, able to do something, or done, without delay; prompt; lively: He is always quick to help; a quick answer; He's very quick at arithmetic.) kvikk, kjapp, oppvakt2. adverb(quickly: quick-frozen food.) fort deg!; skynd deg!; rask på!- quickly- quicken
- quickness
- quicklime
- quicksands
- quicksilver
- quick-tempered
- quick-witted
- quick-wittedly
- quick-wittednesshurtig--------rask--------snøggIthe subst. \/kwɪk\/1) negleroten2) ( overført) det ømme punkt3) (de) levende4) levende hekk, levende planteto the quick til negleroten( overført) med hele sin sjel, til fingerspissene, inn i hjerterotenIIadj. \/kwɪk\/1) ( bevegelse) rask, snar, hurtig2) kjapp, rask3) kvikk, rapp, kjapp, oppvakt4) heftig, hissig, oppfarende5) ( om sanser) skarp, fin6) (om sving, kurve) skarp7) (gammeldags, om planter) levende8) ( gammeldags) livlig, kvikka quick mind et lett hodeas quick as a flash rask som lynetbe quick (about it)! skynd deg!, få opp farten!be quick to være rask til (å), ha lett for åbe quick with child (gammeldags, om svangerskap) kjenne livquick at rask iquick of foot lett til beinsquick off the mark rask, på banenquick of thought snartenkt, rask i oppfattelsenquick on the draw ( også overført) rask på avtrekkerenIIIadv. \/kwɪk\/( hverdagslig) fort, rask• come quick!
См. также в других словарях:
infected with foot and mouth disease — affected or contaminated with foot and mouth disease … English contemporary dictionary
Foot drop — Classification and external resources ICD 10 M21.3 … Wikipedia
Foot rot — Foot rot, or infectious pododermatitis, is a hoof infection that is commonly found in sheep, goat, and cattle. As the name suggests, it rots away the foot of the animal, more specifically the area between the two toes of the affected animal. It… … Wikipedia
foot — The normal plural form feet alternates with foot when used as a unit of measurement: She is six feet / foot tall / a plank ten feet / foot long. When such a phrase is used attributively (before a noun), a hyphen is normally placed between the… … Modern English usage
Foot-and-mouth disease — Infobox Disease Name = Foot and mouth disease Caption = DiseasesDB = 31707 ICD10 = ICD10|B|08|8|b|00 ICD9 = ICD9|078.4 ICDO = OMIM = MedlinePlus = eMedicineSubj = eMedicineTopic = MeshID = D005536 Taxobox color = violet name = Foot and mouth… … Wikipedia
foot rule — noun a ruler one foot long • Hypernyms: ↑rule, ↑ruler * * * noun : a stick one foot long for measuring length or distance carpenter with foot rule, notebook, and pencil May Sinclair broadly : a standard of measurement or judgment … Useful english dictionary
Foot model — A foot model is a person who models footwear such as shoes, socks, jewellery, and other items. Famous foot models include Elisha Cuthbert. Foot modelling is mostly used in the advertisement of shoes, foot jewellery, socks, toenail polish, etc. It … Wikipedia
foot — /foot/, n., pl. feet for 1 4, 8 11, 16, 19, 21; foots for 20; v. n. 1. (in vertebrates) the terminal part of the leg, below the ankle joint, on which the body stands and moves. 2. (in invertebrates) any part similar in position or function. 3.… … Universalium
Foot type — is determined by the shape and structure of the foot. Foot type affects the reduction of impact on the foot while walking, jogging, or running. Specifically the shape of the arch causes different levels of pronation in feet.PronationPronation is… … Wikipedia
Foot Locker — Foot Locker, Inc. Industry Retail Founded 1974 Headquarters New York City, New York, United States … Wikipedia
Foot whipping — Foot whipping, variously known as bastinado, falanga (phalanga), and falaka (falaqa), is a form of torture wherein the human feet are beaten with an object such as a cane or rod, a club, a piece of wood, or a whip. It is a form of punishment… … Wikipedia