-
1 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
2 catholic
'kæƟəlik 1. adjective1) (wide-ranging in one's taste etc: a catholic taste in books.) allsidig2) ((with capital) Roman Catholic.) katolsk2. noun((with capital) a Roman Catholic.)adj. \/ˈkæθəlɪk\/1) universell, allmenn2) (alt)omfattende, allsidig, mangesidig3) liberal, frisinnet, fordomsfri, vidsynt4) som har med alle kristne å gjøre -
3 Catholic
'kæƟəlik 1. adjective1) (wide-ranging in one's taste etc: a catholic taste in books.) allsidig2) ((with capital) Roman Catholic.) katolsk2. noun((with capital) a Roman Catholic.)Isubst. \/ˈkæθəlɪk\/katolikkIIadj. \/ˈkæθəlɪk\/1) katolsk, romersk-katolsk• the Roman Catholic Church, the Holy Catholic Church2) rettroende, ortodoks -
4 harsh
1) ((of people, discipline etc) very strict; cruel: That is a very harsh punishment to give a young child.) streng, rå, hard, brutal2) (rough and unpleasant to hear, see, taste etc: a harsh voice; harsh colours.) rå, grov, skarp, harsk•- harshly- harshnessbarskadj. \/hɑːʃ\/1) grov, ru2) skarp, besk, bitter, stram3) skjærende, skrikende, skarp, skurrende, grell4) grov, hard, frastøtende, ubehagelig, grusom, fæl• she's a harsh little kid, she likes to pull insects aparthun er en grusom liten unge, hun liker å plukke fra hverandre insekter5) barsk, streng, rå, hardharsh discords disharmoni -
5 vulgarity
- 'ɡæ-- plural vulgarities - noun ((an example of) bad manners, bad taste etc, in eg speech, behaviour etc: the vulgarity of his language.) simpelhet, tarvelighetsubst. \/vʌlˈɡærətɪ\/1) vulgaritet, grovhet, simpelhet, tarvelighet2) vulgær oppførsel, platthet, smakløshet -
6 sour
1. adjective1) (having a taste or smell similar in nature to that of lemon juice or vinegar: Unripe apples are/taste very sour.) sur2) (having a similar taste as a stage in going bad: sour milk.) sur, vond3) ((of a person, his character etc) discontented, bad-tempered or disagreeable: She was looking very sour this morning.) sur, gretten2. verb(to make or become sour.) bli sur, surne- sourly- sournessgretten--------muggen--------mutt--------sur--------surne--------tverrIsubst. \/ˈsaʊə\/(amer.) syrlig drink (med sitron eller lime)IIverb \/ˈsaʊə\/1) surne, bli sur, gå lei (overført)2) syrne, gjøre sur, forsure (overført), spolere (overført)IIIadj. \/ˈsaʊə\/1) sur, syrlig, surnet, dårlig2) ( overført) sur, gretten, bitter3) ( om jord) vassjuk, sur, ufruktbargo\/turn sour surne, bli sur gå skeisgo\/turn sour on gå lei avhave a sour temper være sur av segthe sour truth den bitre sannhet -
7 key
ki: 1. noun1) (an instrument or tool by which something (eg a lock or a nut) is turned: Have you the key for this door?) nøkkel2) (in musical instruments, one of the small parts pressed to sound the notes: piano keys.) tangent3) (in a typewriter, calculator etc, one of the parts which one presses to cause a letter etc to be printed, displayed etc.) tast, tangent4) (the scale in which a piece of music is set: What key are you singing in?; the key of F.) toneart5) (something that explains a mystery or gives an answer to a mystery, a code etc: the key to the whole problem.) nøkkel, fasit, kode6) (in a map etc, a table explaining the symbols etc used in it.) tegnforklaring, nøkkel2. adjective(most important: key industries; He is a key man in the firm.) nøkkel-, hoved-- keyboard- keyhole
- keyhole surgery
- keynote
- keyed upkilo--------nøkkel--------tastIsubst. \/kiː\/1) ( også overført) nøkkel• the key of\/to the doornøkkelen som passer til \/ hører til døren2) nøkkel, fasit, fasitbok, løsning, forklaring, tegnforklaring3) forklaring: bokstavelig oversettelse av en tekst4) forklaring: et sted som ved sin posisjon gir kontroll over et område5) ( teknikk) tapp, pinne, kile, splint, låsekil6) ( på tangentinstrument) tangent7) ( på blåseinstrument) klaff, ventil8) (på PC, skrivemaskin e.l.) tast9) ( elektronikk) nøkkel (f.eks. på telegraf)12) ( malerkunst) farge, tone19) (zoologi, botanikk) nøkkelall in the same key monotont, uttrykksløstget the key of the street bli kastet på gatengolden\/silver key bestikkelsehave the key of the street være hjemløsrelative keys ( musikk) parallelltonearterspeak in a high key snakke med høy stemme, snakke med lys stemmeIIsubst. \/kiː\/rev, lav øy, lav koralløyIIIverb \/kiː\/1) ( musikk) stemme2) utstyre med nøkkel3) stille, stille inn4) feste med splint, feste med kile5) ( murerfag) forklaring: å feste sluttstein til en bue6) ( malerkunst) forklaring: å male i en spesiell valør eller å endre fargetone i et malerikey in (f.eks. på PC) taste inn, skrive innIVadj. \/kiː\/nøkkel-, grunn-, viktigst, essensiell, av avgjørende betydning, sentralkey figure nøkkeltallkey man nøkkelpersonkey industry nøkkelindustri -
8 culture
1) (a form or type of civilization of a certain race or nation: the Jewish culture.) kultur2) (improvement of the mind etc by education etc: He was an enthusiastic seeker of culture.) dannelse, kultur; utdanning3) (educated taste in art, literature, music etc: He thinks that anyone who dislikes Bach is lacking in culture.) dannelse, kultivering, kulturbevissthet4) ((a) cultivated growth of bacteria etc.) bakteriekultur5) (the commercial rearing of fish, certain plants etc.) akvakultur, plantekultur•- cultural- culturedkulturIsubst. \/ˈkʌltʃə\/1) kultur• can African culture survive in London?2) ( biologi e.l.) dyrking, kultur3) ( forfining) kultur, (ånds)dannelsea man of culture et kultivert menneske, et (ut)dannet menneskeIIverb \/ˈkʌltʃə\/1) ( biologi) dyrke, kultivere2) dyrke, utdanne, forfine -
9 set
set 1. present participle - setting; verb1) (to put or place: She set the tray down on the table.) sette, legge, plassere2) (to put plates, knives, forks etc on (a table) for a meal: Please would you set the table for me?) dekke på bordet3) (to settle or arrange (a date, limit, price etc): It's difficult to set a price on a book when you don't know its value.) (fast)sette, angi4) (to give a person (a task etc) to do: The witch set the prince three tasks; The teacher set a test for her pupils; He should set the others a good example.) gi, sette opp; vise5) (to cause to start doing something: His behaviour set people talking.) få til å6) ((of the sun etc) to disappear below the horizon: It gets cooler when the sun sets.) gå ned7) (to become firm or solid: Has the concrete set?) stivne, binde, størkne8) (to adjust (eg a clock or its alarm) so that it is ready to perform its function: He set the alarm for 7.00 a.m.) stille9) (to arrange (hair) in waves or curls.) legge (hår)10) (to fix in the surface of something, eg jewels in a ring.) innfatte11) (to put (broken bones) into the correct position for healing: They set his broken arm.) sette sammen/i ledd2. adjective1) (fixed or arranged previously: There is a set procedure for doing this.) fast, foreskrevet, obligatorisk2) ((often with on) ready, intending or determined (to do something): He is set on going.) klar, parat, fast besluttet3) (deliberate: He had the set intention of hurting her.) uttalt, bestemt4) (stiff; fixed: He had a set smile on his face.) stiv, sammenbitt5) (not changing or developing: set ideas.) meget bestemt, fastlåst6) ((with with) having something set in it: a gold ring set with diamonds.) besatt/pyntet med3. noun1) (a group of things used or belonging together: a set of carving tools; a complete set of (the novels of) Jane Austen.) sett, samling2) (an apparatus for receiving radio or television signals: a television/radio set.) -apparat3) (a group of people: the musical set.) krets, gjeng, klikk, -sett4) (the process of setting hair: a shampoo and set.) legg(ing)5) (scenery for a play or film: There was a very impressive set in the final act.) dekorasjon, kulisser6) (a group of six or more games in tennis: She won the first set and lost the next two.) sett•- setting- setback
- set phrase
- set-square
- setting-lotion
- set-to
- set-up
- all set
- set about
- set someone against someone
- set against someone
- set someone against
- set against
- set aside
- set back
- set down
- set in
- set off
- set something or someone on someone
- set on someone
- set something or someone on
- set on
- set out
- set to
- set up
- set up camp
- set up house
- set up shop
- set uponbande--------bestemt--------legge--------støIsubst. \/set\/1) sett, samling• where's my toilet set?• he has only one set of knife, fork and spoon2) ( om bokverk) samtlige bind, verk• the set was incomplete, as one volume was missing• the encyclopedia costs £850 the set3) ( om mennesker) (omgangs)krets, gruppe, klikk4) apparat, anlegg5) ( om tidevann eller strøm) (bevegelses)retning• do you know the set of the tide?6) ( overført) innstilling, tendens, vridning7) helling, måte8) plassering, stilling9) form10) ( om tekstil) passform, fall13) ( om jakthund) stand15) gatestein, brostein16) ( teater eller film) kulisse(r), dekorasjon17) ( teater eller film) scene, innspillingsområde19) (grevling)hi• I'd like a shampoo and set, pleasejeg vil gjerne ha vask og legg, takk21) ( matematikk) mengde, gruppe22) ( i visse danser) tur(er)25) vikking (av en sag)empty set ( matematikk eller EDB) tom mengdehave no set against anyone ikke ha noe imot noenthe literary set de litteræremake a dead set at gå løs på forsøke å legge an påa set of furniture et møblementset of wheels ( hverdagslig) bil, kjerreII1) sette (frem), stille, legge ut, sette ut• could you set the chairs?2) dekke3) ( om klokke) stille4) bestemme, fastsette5) fremlegge (for), gi6) få (i gang), sette (i gang)7) ( om himmellegeme eller overført) gå ned, synke8) stivne, sette seg, tykne9) ( overført) befeste seg, sette seg, stivne10) ( om ansiktsuttrykk eller øyne) stivne, bli stram12) (teater e.l.) legge til, foregå• did you set your hair on rollers?14) montere, sette opp17) besette, innfatte19) (medisin, om ben eller ledd) sette på plass, reponere, sette i ledd, gro, vokse sammen22) få til å stivne, gjøre stiv23) beregne, vurdere, estimere• the losses were set at £50 a day24) (om tidevann, strøm, vind) gå, løpe, strømme, komme27) ( om jakthund) få stand, ta standset about gå i gang med, begynne (på)(britisk, hverdagslig) gå løs på, fare løs på spre, sette i gang• did you set the rumour about?set about doing something begynne å gjøre noeset about it bære seg atset about something gripe noe an, gå i gang med noeset against veie (opp) mot, sette (opp) motsette opp mot, gjøre fiendtlig innstilt motset a good example være et godt eksempelset a hen plassere en høne på eggset apart sette til side, reservere, legge avset apart from skille fra, se forskjell påset a price on something prissette noeset aside legge til side, sette av, sparese bort ifra• setting aside his age, you're perfect for each otheravvise, forkaste( jus) omstøte, tilsidesette, oppheveset at angripeset at large frigi, sette på frifotset at work sette i arbeid sette i gangset back sette en stopper for, stoppe forsinke, sinkeskru tilbake, sette tilbake, stille tilbakelegge bakover( hverdagslig) koste• it set me back $50plassere vekk fraset before legge frem for, forelegge sette frem foran, sette frem tilset before oneself gjøre til sin oppgaveset down sette nedsette av, slippe avskrive ned, skrive opp, notere sette (opp), føre (opp)jeg kan gi deg det svart på hvitt anse, betrakte, ta( overført) sette på plassset down as anse som, betrakte somset down in writing skrive nedset down to tilskrive, skylde på, forklare medset eggs plassere egg under en høneset forth legge frem, fremstille, skildresende ut, offentliggjøre, kunngjøre gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset forth for reise tilset forward ( om visere på klokke) stille frem, skru fremsette frem, flytte frem legge frem, anføre, foregifremme, hjelpe frem ( gammeldags) gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset free sette fri, slippe ut frigjøreset in begynne (for alvor), falle på, sette inn( om tidevann) sette innset off gi seg i vei, gi seg ut, reisesette i vei, løpe avgårdeavfyre, få til å eksplodere, fremkallesette i gang, starte, utløse, lede inn pådette ledet ham inn på hans favorittemne fremheve, forhøye, prydeden hvite kjolen fremhevet brunfargen hennes oppveie, kompensere, utligneskille (ut), skille frareservere, sette avset off running begynne å løpeset on overfalle, kaste seg overegge, anspore, jagehun egget Jane til å knuse vinduet rykke frem, avanseresette tilset oneself against eller set one's face against bestemt sette seg imotset oneself forward fremheve seg selvset oneself to do something sette i gang med å gjøre noe bestemme seg for å gjøre noeset oneself up against sette seg opp motset one's hand to something skrive under på noesette i gang med noeset one's mind on sette seg i hodet, absolutt ville ha, være fast bestemt påset out gi seg i vei, dra ut, reisebegynne (sin virksomhet)legge frem, fremføre, skildrelegge frem, vise frem, stille utsette ut, plassere (ut), sette frem stake ut ( om tidevann) avtaset out for reise tilset out from dra (ut) fra, utgå fraset out to gå i gang med, sette seg foreset right avhjelpeset sail sette seilset somebody off få noen til åset somebody over others sette noen over andre, sette noen til å overvåke andreset somebody to sette noen til, sette noen påset something going sette i gang noeset something in order få orden i noe, fikse noeset something off against gå opp i opp med, balansere medset something to (music) sette musikk til noe, tonesette noeset the ball rolling ( overført) dra i gang noe, begynne med noe få samtalen i gangset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1set to sette i gang for fullthugge innpå maten, kaste seg over matensette i gang med å slåssset together sette sammenset to work skride til verket, sette i gang sette i gang med å arbeideset up sette opp, reise, oppføre• could you set up the ladder?rigge opp, monteregjøre klar, klargjøre heiseopprette, etablere, anleggeinnføreutnevneførst må vi utnevne en komité fremkalle, forårsake, voldedet å være kald kan fremkalle en irritasjon utstøte, sette igjøre frisk, få på beina( typografi) sette(hjelpe til å) etablere seghan hjalp sin sønn å etablere seg som bokhandler bygge, sette opp(spesielt amer., hverdagslig) sette en felle forset up a defence ( overført) gå i forsvarsposisjon, forsvare segset up a record sette rekordset up for oneself starte sitt eget, begynne for seg selvset up house begynne egen husholdning, etablere segset upon overfalle, kaste seg over egge, hisse, jage rykke frem, avansereset up shop åpne forretningset up the standard of revolt ( overført) heise opprørsfanenset up to be eller set oneself up as gi seg ut forset up (in) type ( typografi) settethe stage is set for eller the scene is set for ( overført) alt er klart for, alt er lagt til rette for, det er duket forIIIadj. \/set\/1) fast(satt), bestemt• is this the set price?2) stiv(net), stereotyp, ubevegelig• did you notice his set look?3) bestemt, fast, ubevegelig4) beliggende, som ligger5) ( hverdagslig) klar, ferdigall set alt (er klappet og) klart• are we all set?at a set time på et bestemt tidspunktbe set in one's way være lite fleksibel, ha inngrodde vaner, ha faste vanerbe (dead) set (up)on something ( hverdagslig) være oppsatt på noe( hverdagslig) ha slått inn påget set! ( sport) (klar) ferdig!• on your marks! get ready! get set! go!in (good) set terms i klare ord, utvetydigset fair (britisk, om vær) pent (uten tegn til å slå om)a set speech en på forhånd utarbeidet tale en typisk tale -
10 foul
1. adjective1) ((especially of smell or taste) causing disgust: a foul smell.) illeluktende, stinkende2) (very unpleasant; nasty: a foul mess.) ekkel, motbydelig2. noun(an action etc which breaks the rules of a game: The other team committed a foul.) ureglementert spill, straffespark, juks3. verb1) (to break the rules of a game (against): He fouled his opponent.) bryte spillereglene2) (to make dirty, especially with faeces: Dogs often foul the pavement.) grise/skitne til•heslig--------motbydelig--------skitten--------stygg--------ubehagelig--------vulgærIsubst. \/faʊl\/1) ( sport e.l.) ikke tillatt spill, fusk, feil ball (baseball)2) ( seiling og fisking) kollisjon, sammenfiltring3) noe som er fælt, noe som er galt, noe som er ufyselig4) fotsykdom hos dyrcommit a foul ( sport) bryte en regelIIverb \/faʊl\/1) skitne til, forurense2) ( om dyr) skitne til med avføring3) vanære(s), besudle(s), bringe skam over4) tette til, tette seg, blokkere(s)5) ( sjøfart) kollidere med, komme i veien for6) ( sjøfart) floke (seg) til, sette seg fast7) ( sport) spille galt, bryte reglenefoul oneself gjøre i buksafoul one's own nest se ➢ nest, 1foul up ( hverdagslig) feile, tabbe seg ut, drite seg utIIIadj. \/faʊl\/1) ( om lukt og smak) avskyelig, fæl, ekkel2) ( om humør e.l.) dårlig, elendig3) moralsk avskyelig, skjendig4) ( sport) regelstridig, ugyldig, utenfor, gal, uærlighan kastet ballen utenfor \/ han kastet ballen galt5) (om vær, vei, sjø e.l.) vanskelig, farlig6) tilskitnet, forurenset7) tilstoppet, tilgrodd8) ( om mat) råtten9) ( om manuskript e.l.) full av feil, full av rettelserfall\/run foul of se ➢ fallfoul dealings se ➢ dealingfoul means se ➢ meansfoul papers se ➢ paperfoul weather se ➢ weatherhave a foul mouth se ➢ mouthIVadv. \/faʊl\/feil, ureglementert, på uærlig vis -
11 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
12 display
di'splei 1. verb1) (to set out for show: The china was displayed in a special cabinet.) stille ut, vise fram2) (to show: She displayed a talent for mimicry.) (ut)vise, røpe, legge for dagen2. noun1) ((an) act of showing or making clear: a display of military strength.) forevisning, oppvisning, framvisning2) (an entertainment etc intended to show the ability etc of those taking part: a dancing display.) forestilling, framvisning3) (something which shows or sets out something else: an advertising display.) utstilling; oversiktstavle4) (the part of a video recorder, calculator, digital watch etc that shows numbers, the date, time, or other information.) vindu, skjerm, tegnruteutstilling--------utstillingsgjenstand--------viseIsubst. \/dɪˈspleɪ\/1) fremvisning, oppvisning, utstilling2) oppbud• what a display of police!3) uttrykk, bevis, demonstrasjon4) ( typografi) utheving, oppslag5) (teknikk, radar) avbildning6) ( EDB) skjermbilde, display, tallvindu, tekstvindudisplay of uttrykk for, demonstrasjon av, oppvisning avbe fond of display være svak for pomp og prakt, gjerne ville markere segmake a display of briske seg med, prange med, demonstreremake a display of one's affection demonstrere sine følelserIIverb \/dɪˈspleɪ\/1) vise2) demonstrere, skilte med, vise frem, briske seg med3) røpe, avsløre4) legge for dagen, vise, utvise5) vikle ut, bre ut, folde ut6) ( typografi) fremheve, slå stort oppdisplay the colours ( militærvesen) tone flaggdisplay the flag flagge, heise flagget -
13 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
14 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
15 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
16 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
17 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
18 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.) -
19 acid
'æsid 1. adjective1) ((of taste) sharp or sour: Lemons and limes are acid fruits.) sur, besk2) (sarcastic: acid humour.) sarkastisk, besk2. noun(a substance, containing hydrogen, which will dissolve metals etc: She spilled some acid which burned a hole in her dress.) syre- aciditysur--------syreIsubst. \/ˈæsɪd\/1) acid, syre2) ( overført) syrlig bemerkning3) noe som smaker surt, syre4) (slang, narkotika) LSD, syrecome the acid over (somebody) ( hverdagslig) være skarp\/sarkastisk mot (noen) ( hverdagslig) forsøke å tyrannisere noenput the acid on (somebody) (austr., slang) prøve seg på (noen), søke å oppnå noe (fra\/hos noen)• he put the acid on the woman across the table, but she just gave him an icy lookhan prøvde seg på damen tvers over, men hun sendte ham bare et iskaldt blikktake the acid off (somebody) slutte å plage (noen)IIadj. \/ˈæsɪd\/( også overført) sur, bitter, syrlig -
20 artistic
1) (liking or skilled in painting, music etc: She draws and paints - she's very artistic.) kunstnerisk, artistisk2) (created or done with skill and good taste: That flower-arrangement looks very artistic.) kunstferdig, smakfulladj. \/ɑːˈtɪstɪk\/1) kunstnerisk, artistisk2) kunst-
- 1
- 2
См. также в других словарях:
taste like nothing on earth — be, feel, look, taste, etc. like nothing on ˈearth idiom (informal) to be, feel, look, taste, etc. very bad Main entry: ↑earthidiom … Useful english dictionary
taste — [tāst] vt. tasted, tasting [ME tasten < OFr taster, to handle, touch, taste < VL * tastare, prob. < * taxitare, freq. of L taxare, to feel, touch sharply, judge of, freq. of tangere: see TACT] 1. Obs. to test by touching 2. to test the… … English World dictionary
Taste — (lat. clavis, ital. tasto), das weiße oder schwarze Fingerbrettchen (Unter , Ober T.) in der Tastatūr oder Klaviatur (s.d.) der Tasteninstrumente (Klavier, Harmonium, Orgel, Schreibmaschine etc.), durch dessen Niederdrücken der Mechanismus in… … Kleines Konversations-Lexikon
taste — taste1 W2S2 [teıst] n ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(food)¦ 2¦(what you like)¦ 3¦(judgment)¦ 4¦(what is acceptable/not offensive)¦ 5¦(experience)¦ 6¦(feeling)¦ 7 ... to taste ▬▬▬▬▬▬▬ 1.) ¦(FOOD)¦ … Dictionary of contemporary English
taste — 1 /teIst/ noun 1 FOOD (singular, uncountable) the special feeling that is produced by a particular food or drink when you put it in your mouth: Sugar has a sweet taste. | Has the milk gone sour? It s got a funny taste. | the strong taste of the… … Longman dictionary of contemporary English
taste — n. & v. n. 1 a the sensation characteristic of a soluble substance caused in the mouth and throat by contact with that substance (disliked the taste of garlic). b the faculty of perceiving this sensation (was bitter to the taste). 2 a small… … Useful english dictionary
taste — tastable, tasteable, adj. /tayst/, v., tasted, tasting, n. v.t. 1. to try or test the flavor or quality of (something) by taking some into the mouth: to taste food. 2. to eat or drink a little of: She barely tasted her dinner. 3. to eat or drink… … Universalium
taste — taste1 [ teıst ] noun *** ▸ 1 flavor ▸ 2 ability to judge if good ▸ 3 types of thing you like ▸ 4 short experience of something ▸ 5 feeling from experience ▸ + PHRASES 1. ) count or uncount the flavor that something creates in your mouth when you … Usage of the words and phrases in modern English
taste — I UK [teɪst] / US noun Word forms taste : singular taste plural tastes *** 1) [countable/uncountable] the flavour that something creates in your mouth when you eat or drink it I love the taste of chocolate. This peach has a sweeter taste than… … English dictionary
taste — I (New American Roget s College Thesaurus) I v. savor; sample. n. flavor; tasting, morsel, sample; predilection, relish, preference; judgment.See taste, choice. II Sense of flavor Nouns 1. taste, tastefulness; good or cultivated taste; delicacy,… … English dictionary for students
taste — {{11}}taste (n.) c.1300, act of tasting, from O.Fr. tast (Mod.Fr. tát), from taster (see TASTE (Cf. taste) (v.)). Meaning faculty or sense by which flavor of a thing is discerned is attested from late 14c. Meaning savor, sapidity, flavor is from… … Etymology dictionary