-
81 slew
slu:past tense; = slayIsubst. \/sluː\/(amer., hverdagslig) masse(vis)IIsubst. \/sluː\/sving(ning), vridning, dreiningIIIverb \/sluː\/ eller sluesvinge, vri, dreieslew round svinge rundt, vri rundt, dreie rundtIVverb \/sluː\/preteritum av ➢ slay -
82 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta! -
83 warp
I 1. wo:p verb1) (to make or become twisted out of shape: The door has been warped by all the rain we've had lately.) vri, slå seg, bli bøyd2) (to cause to think or act in an abnormal way: His experiences had warped his judgement/mind.) forkvakle/-dreie2. noun(the shape into which something is twisted by warping: The rain has given this wood a permanent warp.) (vind)skjevhet- warpedII wo:p noun(usually with the) the set of threads lying lengthwise in a loom during weaving (the other being the weft weft). renningvarpIsubst. \/wɔːp\/1) ( veveteknikk) varp, renning2) vindskjevhet, skjevhet3) ( overført) forkvaklethet, skakkjørthet4) ( overført) forvrengning, forvanskning, fordreining5) ( sjøfart) varp(etrosse)6) ( geologi) avleiring, sediment7) dynn, gjørme, søleIIverb \/wɔːp\/1) ( om trelast e.l.) gjøre skjev, (få til å) slå seg, bøye2) ( overført) forvrenge(s), forvanske(s), fordreie(s)3) ( overført) forlede, lokke, påvirke (i gal retning)4) ( luftfart) vri vingene5) ( sjøfart) varpe, forhale6) ( veveteknikk) renne, varpe7) ( landbruk) forklaring: sette under vann for å utnytte avleiringene som gjødselwarp from lokke bort fra -
84 wrest
Isubst. \/rest\/vridning, rykkIIverb \/rest\/1) vri, rykke, slite2) forvrenge, vrenge3) ( strengeinstrument) skru til4) ( strengeinstrument) stemmewrest away rykke bortwrest from fravristewrest off vri av, rykke av -
85 HREIÐR
n. bird’s nest.* * *n. [Dan. rede, prob. akin to Ulf. vriþus = ἀγέμη; A. S. vræd; Engl. wreath; Swed. vrad; Dan. vraad;—all meaning a wreath, from vríða, to wreath]:—a bird’s nest, Grág. ii. 346, Gþl. 542, Greg. 55, Fms. vi. 153, Merl. 1. 26, Stj. passim; ara h., an eagle’s nest, Fagrsk. 146: the saying, sá er fuglinn vestr er í sitt h. drítr: hreiðr-böllr, m. a ‘nest-ball,’ an egg, Krók. 64 (in a pun), and hreiðr-balla, að, = eggja = to egg on, id. (a pun). -
86 devir
devir1 <- vri> Epoche f; Zeit(abschnitt m) f; Periode f;Osmanlı Devri (die) osmanische Epochedevir/dakika, dev/dak Umdrehungen pro Minute (U/min); Umladung f (-den -e von D auf A); JUR, ÖKON Übertragung f -
87 extrapolate
* * *
ekstra polirati
procijeniti vrijednost izvan podruÄja poznatih vri -
88 अपावृ
-
89 प्रावृ
-
90 वर्षिमन्
-
91 वल्
val
valate (oftener P. valati;
cf. Vam. V, 2, 3 ;
pf. vavale;
ind. p. valitvā Kāv. ;
aor. avalishṭa;
fut. valitā etc. Gr.), to turn, turn round, turn to (with abhimukham andᅠ acc., orᅠ loc.) Kāv. Kathās. etc.;
to be drawn orᅠ attached towards, be attached to (loc.) Nalôd. Gīt. ;
to move to andᅠ fro Hcat. ;
to go, approach, hasten Mcar. Ṡiṡ. ;
to return i.e. come back orᅠ home Uttamac. ;
to return i.e. depart orᅠ go away again ib. HPariṡ. ;
to break forth, appear Gīt. ;
to increase Sāh. ;
to cover orᅠ enclose orᅠ to be covered (cf. 1. vṛi) L.:
Caus. valayati orᅠ vālayati Dhātup. XIX, 58 ;
aor. avīvalat,
to cause to move orᅠ turn orᅠ roll Ṡiṡ. HPariṡ. Naish. Sch. ;
to cherish etc. W. (rather bālayati; 2. bal):
Desid. of Caus. in vivālayishu q.v.
-
92 वामनवृत्ति
-
93 वृन्तक
-
94 व्रात
vrātaetc. seeᅠ below
vrā́tam. (connected with 1. vṛi, orᅠ with vratá andᅠ 2. vṛi) a multitude, flock, assemblage, troop, swarm, group, host (vrā́taṉ vrātam, in companies orᅠ troops;
páñcavrā́tās, the five races of men), association, guild RV. etc. etc.;
the company orᅠ attendants at a marriage feast W. ;
= manushya Naigh. II, 3 ;
the descendant of an out-caste Brāhman etc. (= vrātya) L. ;
n. manual orᅠ bodily labour, day-labour ib.
-
95 समपाव्रि
-
96 समुपावृ
sam-upâ̱-vṛi(prob.) w.r. for sam-apâ̱-vṛi (q.v.)
-
97 cailler
vi., figer, coaguler, se figer, se coaguler, épaissir, condenser, (ep. du sang, du lait) ; geler, se recouvrir d'une légère couche de glace (ep. du lac) ; avoir très froid: KALYÎ (Albanais.001, Annecy.003, Saxel.002, Thônes.004, Villards-Thônes.028) / -é (Aillon-V.273).A1) cailler, figer, coaguler, (du sang, du lait): KALYÎ vt. (001,002,003,004) / -é (273) ; prêdre < prendre> (001). - E.: Durcir.A2) tourner, cailler, se cailler, trancher, aigrir, (ep. du lait ; ep. du babeurre, du petit-lait, qui sert à faire le sérac): trinshî vi. (003,004, Entremont.138), transhî (002, Samoëns.010), transtî (Megève), R.2a ; tornâ (001,004), vrî, trire < trier>, s'trire < se trier> (001), fére la toma < faire la tomme> (001,004). - E.: Caillot.A3) cailler sans présure (ep. du lait): bifâ vi. (Juvigny), R.2b.A4) geler, faire des glaçons, faire très froid: kalyî vimp. / vt. (001).A5) cailloter, cailler en formant de petits grumeau (ep. du lait qui commence à tourner ou à prendre): kalyotâ, C. é kalyôte ça commence à cailler) (001). - E.: Aigrir.A6) emprésurer, encailler (fl.), faire cailler le lait, (chauffer le lait, mettre la présure,...), mettre de la présure dans le lait pour le faire cailler: ankalyî vt. (010, Cordon.083, Morzine), ê- / inkalyé (Albertville), i-nkalyê (Peisey), inkalyî (028) || kalyî vt. (001) / -é (273) ; fére cailler kalyî // prêdre <faire cailler cailler // prendre> (001), ptâ ê tyèye (Montagny-Bozel).A7) verser de l'azi < présure> dans le petit-lait pour faire le sérac: transhî vt. (010), R.2a.A8) aigrir // tourner // cailler cailler accidentellement: tornâ vi. // vrî (001) ; borshî (083), brèfelâ (Magland), R.2b.B1) n., vase (récipient, chaudron) où l'on fait cailler le lait: inkalyîre nf. (028).B2) bassine contenant le bloc de caillé pendant qu'on remplit les moules: ryanda < ronde> nf. (028).B3) encaillage, caille, opération et temps où l'on fait cailler le lait: kalye nf. (001, Sixt).--R.2-------------------------------------------------------------------------------------------------- borshî => Pince, D. => Beurre, Caillé, Grumeau, Lait (Colostrum), Nuageux, Tourner, Vomir.------------------------------------------------------------------------------------------------------- -
98 conversation
nf. ; dialogue, discussion: KONVARSACHON (Albanais 001, Annecy, Vaulx), konvèrsachon (Giettaz, Montagny-Bozel 026). - E.: Continuer.A1) v., changer de conversation: vri folyè < tourner feuillet> (Saxel 002), vrî la konvarsachon < tourner la conversation>, parlâ d'ât chuza < parler d'autre chose> (001).A2) entretenir la conversation: teni de l'apandu < tenir de l'apondu> (002).A3) forcer moralement qq. à poursuivre la conversation: tnyi la shanba < tenir la jambe> vti. (001).A4) engager // entamer conversation la conversation: kmaaché à prèdjé vi. (026), êrèyî // êtamâ conversation na konvarsachon (001). -
99 émotion
nf. ÉMÔCHON (Aix, Albanais.001, Arvillard, St-Pierre-Alb., Table). - E.: Émoi.A1) choc émotionnel: kou u keû(r) < coup au coeur> (001 | Bogève)B1) v., faire éprouver (à qq.) une grande émotion (de frayeur, de répugnance), glacer le sang à (qq.): fére vrî l'san dsu à (kâkon) <faire tourner le sang dessus à (qq.)> vti. (001, Balme-Si.), fére vrî l'âla < faire tourner l'aile> (Annecy).B2) provoquer un choc émotionnel: balyî / fotre émotion on kou (u keû) < donner un coup (au coeur)> (001). -
100 labourer
vt. (avec la charrue ou la bêche): LABORÂ (Albanais.001, Arvillard, St- Pierre-Alb., Saxel.002), labwèrâ (Montendry), lavorêr (Montricher), C. é labeûre < il laboure> (001,002), R.3 ; ârâ vt. (Albertville.021, Beaufort, Bozel, Conflans, Évian, Montagny-Bozel.026, Moûtiers, Notre-Dame-Be., St-Nicolas-Cha., Samoëns, Vailly, Villard-Doron), arâ (002), arer (St-Martin-Belleville), R. l. arare => Abcès ; vrî <tourner (la terre), retourner le champ> (001, Cordon.083), verî, virî (Suisse Romande) ; somardâ (Chambéry), R.3 => Défricher ; creuser (Chamonix).A1) labourer et semer: vânyé (Aillon-V., St-Jean-Arvey) / -î (083, Megève, Villards-Thônes), vênyé (026), R. => Semer. - E.: Associer, Bêcher, Bordure, Champ.A2) labourer profondément un terrain qui n'a pas été mis en culture depuis longtemps, labourer un pré à la pelle et avec la charrue pour le convertir en champ: rontre (la têra) < rompre (la terre)> vt. (001,0021, Charvonnex), rantre (002, Juvigny). - E.: Battre, Crever, Défricher, Dégeler, Déménager, Tradition.A3) labourer une prairie naturelle en automne: fâre du smâr (002), somarâ (001, Ansigny), R.3. - E.: Pré.A4) labourer un champ avant l'hiver pour ne semer qu'au printemps ; labourer superficiellement avec la lupa pour enfouir l'herbe, déchaumer: somarâ vt. (001,021, Leschaux, Thônes), R.3.A5) verser la terre, retourner la terre, (avec la charrue): vrî // varsâ vi. abs. (001).A6) labourer mal avec une charrue (une terre dure et sèche: les sillons n'étant pas droits): égrabotâ vt. (001), ékrapotâ (021).A7) labourer superficiellement un champ (une vigne), pour détruire les mauvaises herbes et casser la croûte de la terre, (avec l'araire ou la houe), gratter la terre, donner un petit labour, déchaumer: lipâ vt. (021), lupâ (001), R. Loup ; fossérâ (021), fosrâ (001) ; gatelyé < chatouiller> (021). - E.: Biner.A8) donner un second labour: refrâchî vt. (Genève). - E.: Couper.A9) aller // retourner labourer labourer: alâ an rai (083).B1) fig., labourer, griffer: laborâ vt. (001), R.3.B2) donner des coups répétés: laborâ vt. (002), R.3.C1) n., associé pour le labour => Associé.--R.3-------------------------------------------------------------------------------------------------- laborâ < l. laborare < travailler> < GAF. labor <peine, fatigue, travail, maladie, douleur, malaise, défaillance> < lâbi <glisser, couler, tomber> / lâbês <chute, éboulement, éboulis, amas de pierre, ruine, tache, souillure> / lapsus <glissement, chute, écoulement rapide> < pim.Sav.lab-,Sav.lap- <Sav.klap- => Pierre (plate), D. => Glisser, Laboratoire, Labour / -age / -eur.-------------------------------------------------------------------------------------------------------
См. также в других словарях:
VRI — steht für: Victoria Regina Imperatrix, die britische Königin Victoria Vibration Response Imaging, ein bildgebendes Verfahren in der Humanmedizin Diese Seite ist eine Begriffsklärung zur Unterscheidung mehrerer mit demse … Deutsch Wikipedia
VRI — Abreviatura de volumen de reserva inspiratorio. Diccionario Mosby Medicina, Enfermería y Ciencias de la Salud, Ediciones Hancourt, S.A. 1999 … Diccionario médico
vrı̏t — (način pisanja uz: v rit) reg. (kajkavski), ob. {{001f}}u: ⃞ {{001f}}hodi ∼ idi dođavola, hajde kvragu i sl.; ni ∼ ni mimo, {{c=1}}v. {{ref}}mimo ⃞{{/ref}} … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
VRI — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Sigles d’une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres Sigles de quatre lettres … Wikipédia en Français
vri — ba·hu·vri·hi; … English syllables
vrı̏ska — ž 〈D L sci, G mn sākā/ ī〉, {{c=1}}v. {{ref}}vrîsak1 (1){{/ref}} … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
vrı̏skati — (∅) nesvrš. 〈prez. ām, pril. sad. ajūći, gl. im. ānje〉, {{c=1}}v. {{ref}}vrisnuti{{/ref}} … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
vrı̏tnjāk — m 〈N mn āci〉 reg. žarg. 1. {{001f}}udarac nogom u stražnjicu [dobiti ∼] 2. {{001f}}pren. grub način kad se tko koga odluči riješiti, grub način kad se komu dade otkaz službe, kad tko koga otjera s radnog mjesta bez dužnog poštovanja i zahvalnosti … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
vrı̏štavōst — ž osobina onoga koji je vrištav … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
VRI — Vital Records Index (Governmental » State & Local) **** Virtual Religion Index (Community » Religion) *** Victoria Regina Imperatrix (Community » Famous) *** Vacation Resorts International (Business » Firms) *** Victorian Railways Institute… … Abbreviations dictionary
VRI — viral respiratory infection; virtual reality imaging … Medical dictionary