Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

vṛi

  • 81 slew

    slu:
    past tense; = slay
    I
    subst. \/sluː\/
    (amer., hverdagslig) masse(vis)
    II
    subst. \/sluː\/
    sving(ning), vridning, dreining
    III
    verb \/sluː\/ eller slue
    svinge, vri, dreie
    slew round svinge rundt, vri rundt, dreie rundt
    IV
    verb \/sluː\/
    preteritum av ➢ slay

    English-Norwegian dictionary > slew

  • 82 smart

    1. adjective
    1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart
    2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet
    3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende
    2. verb
    1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte
    2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under
    3. noun
    (the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte
    - smartly
    - smartness
    - smart bomb
    - smart card
    flott
    --------
    frekk
    --------
    gløgg
    --------
    klar
    --------
    lys
    --------
    våken
    I
    subst. \/smɑːt\/
    1) svie, sviing
    2) stikkende smerte, sviende smerte
    3) ( gammeldags) smerte, sorg
    4) smart fyr, smarting
    smart of something smerte over noe
    II
    verb \/smɑːt\/
    1) gjøre vondt, svi, smerte
    2) ha vondt, føle smerte, lide, plages
    3) ( om følelser) såre, forårsake smerte
    4) vri, krympe seg
    smart for (få) svi for, lide for
    you'll smart for this!
    smart under something lide under noe, plages av noe
    III
    adj. \/smɑːt\/
    1) smart, kompetent, dugelig, dyktig
    2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig
    3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg
    4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel
    5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig
    6) ( om smerte) skarp, sviende
    7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig
    8) nesevis, frekk
    9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligent
    10) ( dialekt) anselig, betydelig, kraftig
    get smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!
    look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta!
    the smart set fiffen, sossen, de fine, den elegante verden, de som er med på notene

    English-Norwegian dictionary > smart

  • 83 warp

    I 1. wo:p verb
    1) (to make or become twisted out of shape: The door has been warped by all the rain we've had lately.) vri, slå seg, bli bøyd
    2) (to cause to think or act in an abnormal way: His experiences had warped his judgement/mind.) forkvakle/-dreie
    2. noun
    (the shape into which something is twisted by warping: The rain has given this wood a permanent warp.) (vind)skjevhet
    II wo:p noun
    (usually with the) the set of threads lying lengthwise in a loom during weaving (the other being the weft weft). renning
    varp
    I
    subst. \/wɔːp\/
    1) ( veveteknikk) varp, renning
    2) vindskjevhet, skjevhet
    3) ( overført) forkvaklethet, skakkjørthet
    4) ( overført) forvrengning, forvanskning, fordreining
    5) ( sjøfart) varp(etrosse)
    6) ( geologi) avleiring, sediment
    7) dynn, gjørme, søle
    II
    verb \/wɔːp\/
    1) ( om trelast e.l.) gjøre skjev, (få til å) slå seg, bøye
    2) ( overført) forvrenge(s), forvanske(s), fordreie(s)
    3) ( overført) forlede, lokke, påvirke (i gal retning)
    4) ( luftfart) vri vingene
    5) ( sjøfart) varpe, forhale
    6) ( veveteknikk) renne, varpe
    7) ( landbruk) forklaring: sette under vann for å utnytte avleiringene som gjødsel
    warp from lokke bort fra
    warp to eller warp into lokke til

    English-Norwegian dictionary > warp

  • 84 wrest

    I
    subst. \/rest\/
    vridning, rykk
    II
    verb \/rest\/
    1) vri, rykke, slite
    2) forvrenge, vrenge
    3) ( strengeinstrument) skru til
    4) ( strengeinstrument) stemme
    wrest away rykke bort
    wrest from fravriste
    wrest off vri av, rykke av

    English-Norwegian dictionary > wrest

  • 85 HREIÐR

    n. bird’s nest.
    * * *
    n. [Dan. rede, prob. akin to Ulf. vriþus = ἀγέμη; A. S. vræd; Engl. wreath; Swed. vrad; Dan. vraad;—all meaning a wreath, from vríða, to wreath]:—a bird’s nest, Grág. ii. 346, Gþl. 542, Greg. 55, Fms. vi. 153, Merl. 1. 26, Stj. passim; ara h., an eagle’s nest, Fagrsk. 146: the saying, sá er fuglinn vestr er í sitt h. drítr: hreiðr-böllr, m. a ‘nest-ball,’ an egg, Krók. 64 (in a pun), and hreiðr-balla, að, = eggja = to egg on, id. (a pun).

    Íslensk-ensk orðabók > HREIÐR

  • 86 devir

    devir1 <- vri> Epoche f; Zeit(abschnitt m) f; Periode f;
    Osmanlı Devri (die) osmanische Epoche
    devir2 <- vri> PHYS Umdrehung f;
    devir/dakika, dev/dak Umdrehungen pro Minute (U/min); Umladung f (-den -e von D auf A); JUR, ÖKON Übertragung f

    Türkçe-Almanca sözlük > devir

  • 87 extrapolate

    * * *

    ekstra polirati
    procijeniti vrijednost izvan područja poznatih vri

    English-Croatian dictionary > extrapolate

  • 88 अपावृ


    apā-vṛi
    √1. ( apā = apa cf. apa- 1. vṛi), - vṛiṇoti, to open, uncover, reveal Lāṭy. Up. etc.

    Sanskrit-English dictionary > अपावृ

  • 89 प्रावृ


    prā-vṛi
    √1. ( prā prob. for pra;

    cf. apā-vṛi) P. Ā. - vṛiṇoti, - vṛiṇute (inf. - varitum Mṛicch.), to cover, veil, conceal AV. Gaut. Āpast. ;
    to put on, dress one's self in (acc., rarely instr.) MBh. Kāv. etc.;
    to fill MBh.

    Sanskrit-English dictionary > प्रावृ

  • 90 वर्षिमन्


    varshiman
    m. (prob. in some of the following senses connected with vṛi, « to cover») height, length, width, breadth VS. ;

    + cf. Slav. vrǐchǔ;
    Lith. virshús

    Sanskrit-English dictionary > वर्षिमन्

  • 91 वल्


    val
    (cf. bal, vall, andᅠ vṛi) cl. 1. Ā. Dhātup. XIV, 20 ;

    valate (oftener P. valati;
    cf. Vam. V, 2, 3 ;
    pf. vavale;
    ind. p. valitvā Kāv. ;
    aor. avalishṭa;
    fut. valitā etc. Gr.), to turn, turn round, turn to (with abhimukham andᅠ acc., orᅠ loc.) Kāv. Kathās. etc.;
    to be drawn orᅠ attached towards, be attached to (loc.) Nalôd. Gīt. ;
    to move to andᅠ fro Hcat. ;
    to go, approach, hasten Mcar. Ṡiṡ. ;
    to return i.e. come back orᅠ home Uttamac. ;
    to return i.e. depart orᅠ go away again ib. HPariṡ. ;
    to break forth, appear Gīt. ;
    to increase Sāh. ;
    to cover orᅠ enclose orᅠ to be covered (cf. 1. vṛi) L.:
    Caus. valayati orᅠ vālayati Dhātup. XIX, 58 ;
    aor. avīvalat,
    to cause to move orᅠ turn orᅠ roll Ṡiṡ. HPariṡ. Naish. Sch. ;
    to cherish etc. W. (rather bālayati; 2. bal):
    Desid. of Caus. in vivālayishu q.v.

    Sanskrit-English dictionary > वल्

  • 92 वामनवृत्ति


    vāmaná-vṛitti
    f. = kāṡikā-vṛi-, orᅠ = kāvyâ̱laṉkāra-vṛi-;

    - ṭīkā f. N. of Mahêṡvara's Comm. on the latter wk.

    Sanskrit-English dictionary > वामनवृत्ति

  • 93 वृन्तक


    vṛintaka

    ( ikā) f. a small stalk (in palāṡa-vṛi-) MBh.

    Sanskrit-English dictionary > वृन्तक

  • 94 व्रात


    vrāta
    etc. seeᅠ below

    vrā́ta
    m. (connected with 1. vṛi, orᅠ with vratá andᅠ 2. vṛi) a multitude, flock, assemblage, troop, swarm, group, host (vrā́taṉ vrātam, in companies orᅠ troops;

    páñcavrā́tās, the five races of men), association, guild RV. etc. etc.;
    the company orᅠ attendants at a marriage feast W. ;
    = manushya Naigh. II, 3 ;
    the descendant of an out-caste Brāhman etc. (= vrātya) L. ;
    n. manual orᅠ bodily labour, day-labour ib.

    Sanskrit-English dictionary > व्रात

  • 95 समपाव्रि


    sam-apā-vri
    P. - vṛiṇoti, to unfasten, open MBh. (w.r. sam-upā-vri)

    Sanskrit-English dictionary > समपाव्रि

  • 96 समुपावृ


    sam-upâ̱-vṛi
    (prob.) w.r. for sam-apâ̱-vṛi (q.v.)

    Sanskrit-English dictionary > समुपावृ

  • 97 cailler

    vi., figer, coaguler, se figer, se coaguler, épaissir, condenser, (ep. du sang, du lait) ; geler, se recouvrir d'une légère couche de glace (ep. du lac) ; avoir très froid: KALYÎ (Albanais.001, Annecy.003, Saxel.002, Thônes.004, Villards-Thônes.028) / -é (Aillon-V.273).
    A1) cailler, figer, coaguler, (du sang, du lait): KALYÎ vt. (001,002,003,004) / -é (273) ; prêdre < prendre> (001). - E.: Durcir.
    A2) tourner, cailler, se cailler, trancher, aigrir, (ep. du lait ; ep. du babeurre, du petit-lait, qui sert à faire le sérac): trinshî vi. (003,004, Entremont.138), transhî (002, Samoëns.010), transtî (Megève), R.2a ; tornâ (001,004), vrî, trire < trier>, s'trire < se trier> (001), fére la toma < faire la tomme> (001,004). - E.: Caillot.
    A3) cailler sans présure (ep. du lait): bifâ vi. (Juvigny), R.2b.
    A4) geler, faire des glaçons, faire très froid: kalyî vimp. / vt. (001).
    A5) cailloter, cailler en formant de petits grumeau (ep. du lait qui commence à tourner ou à prendre): kalyotâ, C. é kalyôte ça commence à cailler) (001). - E.: Aigrir.
    A6) emprésurer, encailler (fl.), faire cailler le lait, (chauffer le lait, mettre la présure,...), mettre de la présure dans le lait pour le faire cailler: ankalyî vt. (010, Cordon.083, Morzine), ê- / inkalyé (Albertville), i-nkalyê (Peisey), inkalyî (028) || kalyî vt. (001) / -é (273) ; fére cailler kalyî // prêdre <faire cailler cailler // prendre> (001), ptâ ê tyèye (Montagny-Bozel).
    A7) verser de l'azi < présure> dans le petit-lait pour faire le sérac: transhî vt. (010), R.2a.
    A8) aigrir // tourner // cailler cailler accidentellement: tornâ vi. // vrî (001) ; borshî (083), brèfelâ (Magland), R.2b.
    B1) n., vase (récipient, chaudron) où l'on fait cailler le lait: inkalyîre nf. (028).
    B2) bassine contenant le bloc de caillé pendant qu'on remplit les moules: ryanda < ronde> nf. (028).
    B3) encaillage, caille, opération et temps où l'on fait cailler le lait: kalye nf. (001, Sixt).
    --R.2-------------------------------------------------------------------------------------------------
    - borshî => Pince, D. => Beurre, Caillé, Grumeau, Lait (Colostrum), Nuageux, Tourner, Vomir.
    -------------------------------------------------------------------------------------------------------

    Dictionnaire Français-Savoyard > cailler

  • 98 conversation

    nf. ; dialogue, discussion: KONVARSACHON (Albanais 001, Annecy, Vaulx), konvèrsachon (Giettaz, Montagny-Bozel 026). - E.: Continuer.
    A1) v., changer de conversation: vri folyè < tourner feuillet> (Saxel 002), vrî la konvarsachon < tourner la conversation>, parlâ d'ât chuza < parler d'autre chose> (001).
    A2) entretenir la conversation: teni de l'apandu < tenir de l'apondu> (002).
    A3) forcer moralement qq. à poursuivre la conversation: tnyi la shanba < tenir la jambe> vti. (001).
    A4) engager // entamer conversation la conversation: kmaaché à prèdjé vi. (026), êrèyî // êtamâ conversation na konvarsachon (001).

    Dictionnaire Français-Savoyard > conversation

  • 99 émotion

    nf. ÉMÔCHON (Aix, Albanais.001, Arvillard, St-Pierre-Alb., Table). - E.: Émoi.
    A1) choc émotionnel: kou u keû(r) < coup au coeur> (001 | Bogève)
    B1) v., faire éprouver (à qq.) une grande émotion (de frayeur, de répugnance), glacer le sang à (qq.): fére vrî l'san dsu à (kâkon) <faire tourner le sang dessus à (qq.)> vti. (001, Balme-Si.), fére vrî l'âla < faire tourner l'aile> (Annecy).
    B2) provoquer un choc émotionnel: balyî / fotre émotion on kou (u keû) < donner un coup (au coeur)> (001).

    Dictionnaire Français-Savoyard > émotion

  • 100 labourer

    vt. (avec la charrue ou la bêche): LABORÂ (Albanais.001, Arvillard, St- Pierre-Alb., Saxel.002), labwèrâ (Montendry), lavorêr (Montricher), C. é labeûre < il laboure> (001,002), R.3 ; ârâ vt. (Albertville.021, Beaufort, Bozel, Conflans, Évian, Montagny-Bozel.026, Moûtiers, Notre-Dame-Be., St-Nicolas-Cha., Samoëns, Vailly, Villard-Doron), arâ (002), arer (St-Martin-Belleville), R. l. arare => Abcès ; vrî <tourner (la terre), retourner le champ> (001, Cordon.083), verî, virî (Suisse Romande) ; somardâ (Chambéry), R.3 => Défricher ; creuser (Chamonix).
    A1) labourer et semer: vânyé (Aillon-V., St-Jean-Arvey) / -î (083, Megève, Villards-Thônes), vênyé (026), R. => Semer. - E.: Associer, Bêcher, Bordure, Champ.
    A2) labourer profondément un terrain qui n'a pas été mis en culture depuis longtemps, labourer un pré à la pelle et avec la charrue pour le convertir en champ: rontre (la têra) < rompre (la terre)> vt. (001,0021, Charvonnex), rantre (002, Juvigny). - E.: Battre, Crever, Défricher, Dégeler, Déménager, Tradition.
    A3) labourer une prairie naturelle en automne: fâre du smâr (002), somarâ (001, Ansigny), R.3. - E.: Pré.
    A4) labourer un champ avant l'hiver pour ne semer qu'au printemps ; labourer superficiellement avec la lupa pour enfouir l'herbe, déchaumer: somarâ vt. (001,021, Leschaux, Thônes), R.3.
    A5) verser la terre, retourner la terre, (avec la charrue): vrî // varsâ vi. abs. (001).
    A6) labourer mal avec une charrue (une terre dure et sèche: les sillons n'étant pas droits): égrabotâ vt. (001), ékrapotâ (021).
    A7) labourer superficiellement un champ (une vigne), pour détruire les mauvaises herbes et casser la croûte de la terre, (avec l'araire ou la houe), gratter la terre, donner un petit labour, déchaumer: lipâ vt. (021), lupâ (001), R. Loup ; fossérâ (021), fosrâ (001) ; gatelyé < chatouiller> (021). - E.: Biner.
    A8) donner un second labour: refrâchî vt. (Genève). - E.: Couper.
    A9) aller // retourner labourer labourer: alâ an rai (083).
    B1) fig., labourer, griffer: laborâ vt. (001), R.3.
    B2) donner des coups répétés: laborâ vt. (002), R.3.
    C1) n., associé pour le labour => Associé.
    --R.3-------------------------------------------------------------------------------------------------
    - laborâ < l. laborare < travailler> < GAF. labor <peine, fatigue, travail, maladie, douleur, malaise, défaillance> < lâbi <glisser, couler, tomber> / lâbês <chute, éboulement, éboulis, amas de pierre, ruine, tache, souillure> / lapsus <glissement, chute, écoulement rapide> < pim.
    Sav.lab-,
    Sav.lap- <
    Sav.klap- => Pierre (plate), D. => Glisser, Laboratoire, Labour / -age / -eur.
    -------------------------------------------------------------------------------------------------------

    Dictionnaire Français-Savoyard > labourer

См. также в других словарях:

  • VRI — steht für: Victoria Regina Imperatrix, die britische Königin Victoria Vibration Response Imaging, ein bildgebendes Verfahren in der Humanmedizin Diese Seite ist eine Begriffsklärung zur Unterscheidung mehrerer mit demse …   Deutsch Wikipedia

  • VRI — Abreviatura de volumen de reserva inspiratorio. Diccionario Mosby Medicina, Enfermería y Ciencias de la Salud, Ediciones Hancourt, S.A. 1999 …   Diccionario médico

  • vrı̏t — (način pisanja uz: v rit) reg. (kajkavski), ob. {{001f}}u: ⃞ {{001f}}hodi ∼ idi dođavola, hajde kvragu i sl.; ni ∼ ni mimo, {{c=1}}v. {{ref}}mimo ⃞{{/ref}} …   Veliki rječnik hrvatskoga jezika

  • VRI — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom.   Sigles d’une seule lettre   Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres   Sigles de quatre lettres …   Wikipédia en Français

  • vri — ba·hu·vri·hi; …   English syllables

  • vrı̏ska — ž 〈D L sci, G mn sākā/ ī〉, {{c=1}}v. {{ref}}vrîsak1 (1){{/ref}} …   Veliki rječnik hrvatskoga jezika

  • vrı̏skati — (∅) nesvrš. 〈prez. ām, pril. sad. ajūći, gl. im. ānje〉, {{c=1}}v. {{ref}}vrisnuti{{/ref}} …   Veliki rječnik hrvatskoga jezika

  • vrı̏tnjāk — m 〈N mn āci〉 reg. žarg. 1. {{001f}}udarac nogom u stražnjicu [dobiti ∼] 2. {{001f}}pren. grub način kad se tko koga odluči riješiti, grub način kad se komu dade otkaz službe, kad tko koga otjera s radnog mjesta bez dužnog poštovanja i zahvalnosti …   Veliki rječnik hrvatskoga jezika

  • vrı̏štavōst — ž osobina onoga koji je vrištav …   Veliki rječnik hrvatskoga jezika

  • VRI — Vital Records Index (Governmental » State & Local) **** Virtual Religion Index (Community » Religion) *** Victoria Regina Imperatrix (Community » Famous) *** Vacation Resorts International (Business » Firms) *** Victorian Railways Institute… …   Abbreviations dictionary

  • VRI — viral respiratory infection; virtual reality imaging …   Medical dictionary

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»