-
1 grave
I ɡreiv noun(a plot of ground, or the hole dug in it, in which a dead person is buried: He laid flowers on the grave.) grav- gravestone
- graveyard II ɡreiv adjective1) (important: a grave responsibility; grave decisions.) viktig, betydningsfull2) (serious, dangerous: grave news.) alvorlig3) (serious, sad: a grave expression.) alvorlig, sørgelig•- gravely- gravityalvorlig--------gravIsubst. \/ɡreɪv\/1) grav2) ( litterært) død• is there life beyond the grave?dig one's own grave ( overført) grave sin egen gravfrom the cradle to the grave fra vugge til gravhave one foot in the grave se ➢ foot, 1look as one has risen from the grave se ut som man har stått opp fra gravenon the brink of the grave ( overført) på gravens randsilent as the grave stille som i gravensomeone has just walked over my grave eller a ghost has just walked over my grave det går kaldt nedover ryggen på megturn in one's grave snu seg i gravenII1) hugge ut, skjære ut2) ( også overført) gravere, risse inn, prege3) ( gammeldags) begravegraven image ( spesielt bibelsk) avgudsbilde, utskåret bildeIIIverb \/ɡreɪv\/( historisk) skrape og tjære bunnen på et skipIVadj. \/ɡreɪv\/, \/ɡrɑːv\/1) alvorlig, høytidelig2) dyster3) viktig, betydningsfull, avgjørende4) alvorlig, graverende5) kritisken kritisk situasjon, et viktig spørsmål6) ( fonetikk) dyp7) ( musikk) grave, høytidelig, langsom8) (sjelden, om farge) livløs, kjedelig, mørk, dyster -
2 rise
1. past tense - rose; verb1) (to become greater, larger, higher etc; to increase: Food prices are still rising; His temperature rose; If the river rises much more, there will be a flood; Her voice rose to a scream; Bread rises when it is baked; His spirits rose at the good news.) øke, stige, heve seg2) (to move upwards: Smoke was rising from the chimney; The birds rose into the air; The curtain rose to reveal an empty stage.) stige opp3) (to get up from bed: He rises every morning at six o'clock.) stå opp4) (to stand up: The children all rose when the headmaster came in.) reise seg5) ((of the sun etc) to appear above the horizon: The sun rises in the east and sets in the west.) gå/stige opp6) (to slope upwards: Hills rose in the distance; The ground rises at this point.) skråne oppover7) (to rebel: The people rose (up) in revolt against the dictator.) gjøre opprør, reise seg mot8) (to move to a higher rank, a more important position etc: He rose to the rank of colonel.) bli forfremmet, komme seg fram/opp9) ((of a river) to begin or appear: The Rhône rises in the Alps.) ha sitt utspring10) ((of wind) to begin; to become stronger: Don't go out in the boat - the wind has risen.) stige11) (to be built: Office blocks are rising all over the town.) sprette opp som paddehatter12) (to come back to life: Jesus has risen.) stå opp fra de døde2. noun1) ((the) act of rising: He had a rapid rise to fame; a rise in prices.) stigning, oppgang, økning2) (an increase in salary or wages: She asked her boss for a rise.) lønnspålegg3) (a slope or hill: The house is just beyond the next rise.) skråning, bakke4) (the beginning and early development of something: the rise of the Roman Empire.) oppgang, begynnelse•- rising3. adjectivethe rising sun; rising prices; the rising generation; a rising young politician.) stigende, oppgående, kommende- early- late riser
- give rise to
- rise to the occasionsti--------stigningIsubst. \/raɪz\/1) stigning, bakke, trapp2) oppgang, stigning, bevegelse oppover3) ( om penger e.l.) økning, forhøyelse, stigning4) ( britisk) lønnsforhøyelse, lønnsøkning5) høyde, forhøyning6) fremgang, økende status7) økning i høyde, økning i lydvolum, stigning8) begynnelse, opphav, utspring9) ( slang) ståpikk, reisning, stå10) oppstandelse (fra sykeleie, fra de døde e.l.)at sun rise ved soloppgangget a rise få lønnsforhøyelse ( slang) få stå(pikk)get a rise out of someone erte noen til det kommer en reaksjon, få noen til å bli sintgive rise to forårsake, fremkallehave\/take its rise in ha sin opprinnelse, springe ut fra, ha sitt utspring ibe on the rise være i fremmarsjII1) reise seg, reise seg opp, stå opp, stå rett opp (f.eks. om hår)2) stige (opp), stige i været, bevege seg oppover3) stige, øke, tilta4) stige i gradene, avansere5) gjøre opprør, reise seg6) skyte frem, spire7) oppstå, ha sitt utspring8) ese, heve (seg)9) (formelt, om møte e.l.) avslutte, heve10) oppstå (fra de døde)11) (om fugl, fisk e.l.) lokke frem, lokke til seg, (få til å) stige mot agnet (om fisk)look as though one has risen from the grave se ut som en har stått opp fra gravenmake one's gorge rise få en til bli kvalm, få innvollene til å gjøre opprørrise above doing something bli for viktig til å gjøre noerise above mediocrity heve seg over det middelmådigerise above something heve seg over noerise and shine! opp og hopp!, på tide å stå opp!rise from oppstå frarise from the dead stå opp fra de døderise from the table gå fra bordet, reise seg fra bordetrise in the world komme seg frem her i verdenrise to a\/the worm se ➢ worm, 1rise to one's responsibilities vokse med ansvaretrise to the bait ( om dyr og mennesker) bite på krokenrise to the occasion være situasjonen voksen, beherske situasjonen -
3 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
4 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
5 quiet
1. adjective1) (not making very much, or any, noise; without very much, or any, noise: Tell the children to be quiet; It's very quiet out in the country; a quiet person.) stille, lydløs, rolig2) (free from worry, excitement etc: I live a very quiet life.) stille, rolig, sorgløs3) (without much movement or activity; not busy: We'll have a quiet afternoon watching television.) rolig, avslappet4) ((of colours) not bright.) dus, rolig2. noun(a state, atmosphere, period of time etc which is quiet: In the quiet of the night; All I want is peace and quiet.) ro, fred, stillhet3. verb((especially American: often with down) to quieten.) dempe, berolige- quieten- quietly
- quietness
- keep quiet about
- on the quietblid--------fredelig--------rolig--------stilleIsubst. \/ˈkwaɪət\/1) stillhet, fred, ro2) taushetin peace and quiet i fred og roon the quiet i smugIIverb \/ˈkwaɪət\/1) roe, berolige, dempe2) bli stille, stilnequiet down roe nedIIIadj. \/ˈkwaɪət\/1) ( om lyd) rolig, stille2) ( om person) stillferdig, fåmælt, lavmælt3) taktfull, hensynsfull• don't feel so bad, after all it was a quiet remarkikke ta det så ille opp, det var tross alt en taktfull bemerkning4) ( om handling) stillferdig, i stillhet, i fred og ro5) rolig, diskret, dempet6) hemmelig, skjultdu må ikke si noe om hemmeligheten \/ du må holde det hemmeligas quiet as the grave stille som i gravenbe quiet! vær stille!, hold munn!do anything for a quiet life gjøre alt for å bevare husfredenkeep quiet holde hemmeligtie -
6 brink
briŋk(the edge or border of a steep, dangerous place or of a river.) rand, kantkant--------randsubst. \/brɪŋk\/( også overført) rand, kant, breddbe on the brink of doing something være like ved å gjøre noe, være på nippet til å gjøre noebe on the brink of something stå like foran noe, stå ovenfor noe, stå på randen av noede var på randen av ruin\/fallitt -
7 cradle
'kreidl 1. noun1) (a child's bed especially one in which it can be rocked.) vogge2) (a frame of similar shape, eg one under a ship that is being built or repaired.) beddingvogn, slippvogn2. verb(to hold or rock as if in a cradle: She cradled the child in her arms.) vogge; holde i sin hule håndIsubst. \/ˈkreɪdl\/1) ( også overført) vugge2) ( telekommunikasjon) gaffel, holder (til telefonrør)3) (landbruk, på ljå) meiebøyle4) ( medisin) sengekrone5) ( medisin) benskinne6) ( bygg) (henge)stillas, (bevegelig) plattform7) ( sjøfart) avløpningspute, beddingvogn8) ( gravørredskap) vuggestål9) ( mineralogi) sjeidetraucradle Catholic født katolikkfrom the cradle to the grave fra vuggen til gravenrob the cradle begå barnerov (gifte seg med noen som er mye yngre enn man selv)IIverb \/ˈkreɪdl\/1) legge i vuggen2) vugge3) ( overført) oppfostre4) forklaring: holde (en stein e.l.) i sin hule hånd5) ( med ljå) slå, meiecradle the telephone receiver legge på røret -
8 silent
-t1) (free from noise: The house was empty and silent.) stille2) (not speaking: He was silent on that subject.) taus3) (not making any noise: This lift is quite silent.) stillegående, lydløs, støyfristilleIsubst. \/ˈsaɪlənt\/ eller silent filmstumfilmIIadj. \/ˈsaɪlənt\/1) taus, stille, lydløs• be silent about the proposal!2) uten lyd, stumgive someone the silent treatment tie noen i hjelkeep\/be\/remain silent about something tie om noesilent as the grave stille som graven -
9 coffin
-
10 vampire
(a dead person who is imagined to rise from the grave at night and suck the blood of sleeping people.) vampyrvampyrsubst. \/ˈvæmpaɪə\/1) ( i folketro eller overført) vampyr2) ( overført) blodsuger3) ( flaggermus i familien Desmodontidae) ekte vampyr4) ( flaggermusarten Desmodus rotundus) (egentlig) vampyrfalse vampire ( flaggermus i familien Megadermatidae) falsk vampyr -
11 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
12 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
13 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
14 grub
1. noun1) (the form of an insect after it hatches from its egg: A caterpillar is a grub.) larve, orm, mark2) (a slang term for food: Is there any grub in the house?) mat, noe å ha i skrotten2. verb(to search by digging: The pigs were grubbing around for roots.) grave, rotelarve--------makk--------markIsubst. \/ɡrʌb\/1) ( zoologi) larve, mark2) ( hverdagslig) mat, fôr3) ( hverdagslig) møkkaunge, grisunge4) slave, sliter, pugghestgrub up! maten er klar!IIverb \/ɡrʌb\/1) grave, rote (i jorden)2) grave opp røtter, rydde for røtter, bryte stubber3) ( hverdagslig) streve, slite4) ( slang) spise, ete5) gi mat, forsyne med proviantgrub about rote rundtgrub for grave etter, rote rundt ettergrub on\/along\/away slite, strevegrub up\/out grave opp (med roten), grave frem -
15 burrow
1. noun(a hole dug for shelter: a rabbit burrow.) (kanin)hule, (reve)hi2. verb(to make holes underground or in a similar place for shelter etc; The mole burrows underground; He burrowed under the bedclothes.) grave seg ned iIsubst. \/ˈbʌrəʊ\/kaninhule, hi (til diverse dyr)IIverb \/ˈbʌrəʊ\/1) grave, grave seg ned, bore (seg)2) presse, trykkeburrow oneself gjemme segburrow one's way grave seg frem, bore seg frem -
16 scoop
sku:p 1. noun1) (any of several types of spoon-like tool, used for lifting, serving etc: a grain scoop; an ice-cream scoop.) øse, sleiv, porsjonsskje2) ((also scoopful) the amount held in a scoop: a scoop of ice-cream; a scoopful of grain.) sleiv, skje3) (a piece of news etc that one newspaper gets and prints before the others: The reporter was sure that he had a scoop for his paper.) godt stoff, varp, kupp2. verb(to move with, or as if with, a scoop: He scooped the crumbs together with his fingers.) skuffe, øseøseIsubst. \/skuːp\/1) stor sleiv, øse, skuffe2) ( sjøfart) øsekar, mudderspann, pøs3) mål, målekar4) ( til is e.l.) porsjonsskje5) uthuling, utgraving, grop6) ( medisin) kurv7) ( avisspråk) scoop, sensasjonsnyhet8) ( på klesplagg) dyp utringning9) ( hverdagslig) stor fortjeneste, kupp, varp10) ( hverdagslig) tips, vink, opplysning(er)at one scoop eller with a scoop i en vending, på en gangpull off a scoop gjøre et scoop, gjøre et kupp\/varp, skaffe godt (sensasjons)stoffIIverb \/skuːp\/1) øse opp, skuffe, skufle, måke2) skrape, grave ut, hule ut3) ( om båt) lense4) ( hverdagslig) huke (tak i), snappe (for nesen på konkurrentene), sikre seg5) ( avisspråk) gjøre et scoop, forklaring: komme (konkurrent) i forkjøpet (med en sensasjonell nyhet)6) ( håndarbeid) ringe ut7) ( om klesplagg) være dypt utringet8) ( spill) gjøre rent bordscoop in håve\/sope innscoop out grave ut av, grave ( om klesplagg) ringe utscoop the pool ( spill) ta hele pottenscoop up øse opp skuffe\/håve inn, samle sammen -
17 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
18 excavate
'ekskəveit1) (to dig up (a piece of ground etc) or to dig out (a hole) by doing this.) grave (ut)2) (in archaeology, to uncover or open up (a structure etc remaining from earlier times) by digging: The archaeologist excavated an ancient fortress.) grave ut•- excavatorverb \/ˈekskəveɪt\/1) grave, grave ut, grave frem2) grave vekk3) uthule -
19 tunnel
1. noun(a (usually man-made) underground passage, especially one cut through a hill or under a river: The road goes through a tunnel under the river.) tunnel2. verb(to make a tunnel: They escaped from prison by tunnelling under the walls.) grave tunnel, grave seg gjennomtunnelIsubst. \/ˈtʌnl\/1) tunnel2) underjordisk gang3) ( gruvedrift) stoll4) ( anatomi) kanal, gang5) ( også tunnel net) traktformet (fiske)nettIIverb \/ˈtʌnl\/1) bygge tunnel gjennom2) ( også overført) bore gjennom, grave seg gjennom3) underminere, undergrave -
20 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind
См. также в других словарях:
The Grave (disambiguation) — The Grave may refer to: * The Grave , an episode of the television series The Twilight Zone * The Grave , a 1996 film * The Grave , a novel by James Heneghan * The Grave , a song from Don McLean s American Pie * The grave , a metonym for death *… … Wikipedia
The Mystery of the Grave-Yard — (or A Dead Man s Revenge ) was a story written by H. P. Lovecraft in 1898 at the age of 8.ChaptersThe Burns s TombAt noon in the little village of Mainville, a sorrowful group of people are standing attending the funeral of Joseph Burns. While… … Wikipedia
The Grave (film) — The Grave is a 1996 thriller starring Craig Sheffer, Gabrielle Anwar and Josh Charles. In the movie, two convicts escape from prison to find a buried treasure. External links *imdb title|id=0116446|title=The Grave … Wikipedia
The Grave — Infobox Television episode Title = The Grave Series = The Twilight Zone Caption = Scene from The Grave Season = 3 Episode = 72 Airdate =October 27, 1961 Production =3656 Writer =Montgomery Pittman Director =Montgomery Pittman Guests =Lee Marvin … Wikipedia
The Grave Digger — Infobox Album | Name = The Grave Digger Type = studio Artist = Grave Digger Released = October 2, 2001 Recorded = Principal Studios, Germany Genre = Heavy metal Power metal Thrash metal Length = 59:00 Label = Nuclear Blast Producer = Chris… … Wikipedia
The Grave (novel) — Infobox book name = The Grave image caption = Recent paperback cover author = James Heneghan country = language = English genre = Novel media type = Print (Hardback Paperback) publisher = Farrar, Straus Giroux (first edition, hardcover), Laurel… … Wikipedia
The Long Night of the Grave — infobox Book | name = The Long Night of the Grave title orig = translator = image caption = Dust jacket from the first edition author = Charles L. Grant illustrator = Jill Bauman cover artist = Jill Bauman country = United States language =… … Wikipedia
the grave — death Standard English figurative use: There will be sleeping enough in the grave. (Franklin, 1757) In obsolete Scottish use, the gravestone gentry were the dead: My bed is owre amang yon gravestane gentry. (A. Murdoch, 1873) … How not to say what you mean: A dictionary of euphemisms
Digging the Grave — Single by Faith No More from the album King for a Day... Fool for a Lifetime … Wikipedia
Enter the Grave — Infobox Album | Name = Enter The Grave Type = studio Artist = Evile Released = August 27, 2007 Recorded = 2007 in Sweet Silence Studios, Copenhagen Denmark Genre = Thrash metal Length = 53:07 Label = Earache Producer = Flemming Rasmussen, Anders… … Wikipedia
Into the Grave — Студийный альбом Grave Дата выпуска 30 августа 1991 Записан «Century Media Records» … Википедия