-
81 market
1. noun1) (a public place where people meet to buy and sell or the public event at which this happens: He has a clothes stall in the market.) markedsplass, torg2) ((a place where there is) a demand for certain things: There is a market for cotton goods in hot countries.) marked2. verb(to (attempt to) sell: I produce the goods and my brother markets them all over the world.) markedsføre, forhandle- marketing
- market-garden
- market-place
- market-square
- market price/value
- market research
- be on the markettorgIsubst. \/ˈmɑːkɪt\/1) torg, markedsplass2) marked, -handel, -marked3) ( økonomi eller handel) marked, avsetning, etterspørsel4) markedspris, markedskurs, markedsverdiprisene i markedet falt, markedsverdien sank5) avsetningssted, avsetningsområde, markedbe in the market for være på utkikk etter, forsøke å få tak ibring\/take one's eggs\/hogs\/pigs to the wrong market (hen)vende seg til feil person mislykkes med planene, være uheldigbring\/carry to market torgføre, bringe til torgsfind a ready market eller meet with a ready market få god avsetning, få rask avsetningflood the market oversvømme markedetgo to market gå til torget og handle ( hverdagslig) gjøre et forsøkin\/on the market på markedet, i handelen, til salgs• come into\/on(to) the marketslippes på markedet, være i handelen• put\/throw on the marketslippe ut i handelen, sende ut på markedetmake a market ( børs) holde omsetningen i gangmake one's market kjøpe det man skal, utrette det man skalplay the market ( hverdagslig) spekulere på børsen forklaring: manipulere egen interesse mht. fortjenesteprice oneself out of the market prise seg ut av markedetto market til salgsIIverb \/ˈmɑːkɪt\/1) selge på torget2) ( overført) føre til torgs3) skaffe marked til, markedsføre4) handle med -
82 warm
wo:m 1. adjective1) (moderately, or comfortably, hot: Are you warm enough, or shall I close the window?; a warm summer's day.) varm2) ((of clothes) protecting the wearer from the cold: a warm jumper.) varm3) (welcoming, friendly, enthusiastic etc: a warm welcome; a warm smile.) varm, hjertelig4) (tending to make one hot: This is warm work!) svett, varm, het5) ((of colours) enriched by a certain quantity of red or pink, or (of red etc) rich and bright: a warm red; I don't want white walls - I want something warmer.) varm2. verb1) (to make moderately hot: He warmed his hands in front of the fire.) varme(s), bli varm2) (to become friendly (towards) or enthusiastic (about): She warmed to his charm.) varme, bli varm3. noun(an act of warming: Give your hands a warm in front of the fire.) oppvarming; varme- warmly- warmness
- warmth
- warm-blooded
- warmed-over
- warmhearted
- warmheartedness
- warm upvarmIsubst. \/wɔːm\/1) ( hverdagslig) oppvarming, varme2) ( kortform av British warm) duffelcoat, ulsterIIverb \/wɔːm\/1) ( også overført) varme opp• could you warm the milk?2) bli varm, varmes opp, varme segdeath warmed up forferdeligwarm a seat ( hverdagslig) ha en stilling i navnet, men ikke i gavnetwarm over (amer.) varme opp• do you warm over cold coffee?warm to bli vennligere stemt mot, forsone seg med bli vant til, komme inn i, sette seg inn iwarm up varme oppvarmes opp, bli varm( overført) bli varm i trøya, komme i gang, tine opp, tø opp( sport) varme oppIIIadj. \/wɔːm\/1) varm, varmende, lun2) ( overført) varm, hjertelig, inderlig, ivrig3) het, heftig, voldsom4) varmblodig, sanselig, pirrende (gammeldags)5) ( overført) ubehagelig, vanskelig, besværlig, hett (hverdagslig)6) ( om jaktspor) fersk, frisk7) (i lek, overført) varm8) (britisk, hverdagslig) velhavende, holden(as) warm as toast god og varm, deilig og varmget warm bli varm varme segkeep a seat warm for somebody holde av en plass til noenmake things\/it warm for somebody gjøre det hett for noen, gjøre livet surt for noenwrap up warm kle seg godt, kle kulden ute -
83 write
past tense - wrote; verb1) (to draw (letters or other forms of script) on a surface, especially with a pen or pencil on paper: They wrote their names on a sheet of paper; The child has learned to read and write; Please write in ink.) skrive2) (to compose the text of (a book, poem etc): She wrote a book on prehistoric monsters.) skrive3) (to compose a letter (and send it): He has written a letter to me about this matter; I'll write you a long letter about my holiday; I wrote to you last week.) skrive•- writer- writing
- writings
- written
- writing-paper
- write down
- write outskrive1) skrive2) fylle ut, skrive ut3) ( handel eller hverdagslig) skrive til4) risse (inn), gravere5) ( gammeldags) beskrive, skildre6) ( gammeldags) tegne(that's) all she wrote det var det hele, det var altbe nothing to write home about ikke være noe å skrive hjem ombe written that ( overført) være skrevet (i skjebnens bok) athave something written all over one \/ one's face ha noe skrevet over hele seg\/ansiktetwrite against something skrive mot noe, uttale seg mot noe, opponere mot noewrite away for skrive etter, bestille, rekvirerewrite back ( om brev) svarewrite for skrive for, skrive iskrive etter, rekvirere, bestillewrite in skrive inn, tilføye(amer.) føre opp slengere (på valgliste) skrive om, sende inn, skrive tilwrite in for skrive etter, bestille, rekvirerejeg har skrevet etter \/ bestilt en katalogwrite off kaste ned, skrive sammen, kaste sammen ( også overført) avskrive• we'll write off £500 for depreciationvi kommer til å avskrive £500 for verdiforringelse avfeie(amer.) oppheve, gjøre slutt på ( hverdagslig) anse som en flopp, anse som noe mislykketwrite off for skrive etter, rekvirere, bestillewrite off to skrive (brev) tilwrite oneself kalle seg• he writes himself «Captain»write oneself down falle tilbake (som forfatter) (begynne å skrive publikumsfrierier i alt for høy grad)write oneself out ( om forfattere) uttømme sitt skriveemnewrite out skrive ut, utstedewrite over skrive omwrite someone in (amer., om mantall) skrive noen innwrite someone into \/ out of ( om TV-serie) skrive noen inn i \/ ut av• the actor was dissatisfied with his pay, so they wrote him out of the showskuespilleren var misfornøyd med lønnen, så de skrev ham ut av serienwrite someone off avskrive noenwrite something down ( handel) skrive ned noe, nedskrive noewrite something off ( økonomi) nedskrive noe, avskrive noewrite up ajourføre (frem til dags dato), komplettere utarbeide, skrive nedskrive (utførlig) om, beskrive utførligslå opp (stort), forstørreskrive berømmende ord, gi lovord, gi god kritikk( handel) skrive opp, oppskrive(amer.) notere, skrive opp -
84 beyond
bi'jond1) (on the farther side of: My house is just beyond those trees.) hinsides, bortenfor, på den andre sida av2) (farther on than (something) in time or place: I cannot plan beyond tomorrow.) lenger, seinere3) (out of the range, power etc of: beyond help.) utenfor4) (other than: What is there to say beyond what's already been said?) mer enn, ytterligere, ut over det•- beyond expectation
- beyond one's meansogsåIthe subst. \/bɪˈjɒnd\/, \/bɪˈɒnd\/det hinsidige, det ukjenteIIadv. \/bɪˈjɒnd\/, \/bɪˈɒnd\/1) bortenfor, på den andre siden, lenger• what is beyond?2) utover det, mer, lengerIIIprep. \/bɪˈjɒnd\/, \/bɪˈɒnd\/1) bortenfor, på den andre siden (av)2) utover, lenger enn, utenfor3) ( overført) hinsides4) senere enn, etter5) utenom, unntatt, utover, mer ennhan overskred sine rettigheter \/ han gikk for langtbeyond belief utrolig, ubegripeligbeyond criticism hevet over all kritikkbeyond description ubeskriveligbe beyond one være mer enn man kan klare, være mer enn man vetbeyond one's means mer enn man har råd til -
85 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
86 give
(to dismiss (someone) or to be dismissed (usually from a job): He got the boot for always being late.) gi/få sparkenforære--------gi--------skjenke--------vieIsubst. \/ɡɪv\/1) elastisitet, svikt, fjæring2) ( overført) tilpasningsevne, fleksibilitetII1) ( også billedlig) gi, skjenke, forære2) unne (seg)3) bevilge, avlegge, avgi4) ( om medisin e.l.) foreskrive, forskrive5) betale, gi (mot vederlag)• how much did you give for that?6) gi etter, svikte, bøye seggrenen gav etter, men brakk ikke7) overlate, betro, overlevere, gi8) ( om tidsbruk) ofre, bruke, vie, sette av9) ( om arrangement) gi, holde, arrangere11) smitte12) ( høytidelig) utstede, avgi, avsi13) utbringe14) legge frem, fremsette, oppgi, gi, angi16) ( om handling) utføre, fremføre, gjennomføre17) presentere, introdusere, sitere• ladies and gentlemen, I give you... Johnny Depp!18) overbringe, formidlegive and take gi og ta, vise vilje til kompromiss, inngå kompromissgive as good as one gets ta\/gi igjen med samme myntgive away gi bort røpe (f.eks. en hemmelighet)• we were planning a surprise party, but Sally gave it away• Neil hid behind the curtain, but his heavy breathing gave him awayoverrekke, overleveredele utgive back gi tilbake, gi (ekko) ( gammeldags) gå unnagive ear to se ➢ ear, 1give forth gi fra seg, avgi, sende ut, tilkjennegi, oppgigive ground se ➢ ground, 1give in overgi seggive it to somebody ( hverdagslig) kjefte, gi noen inn, gi noen det glatte laggive notice ( høytidelig) si opp (en stilling)give off slippe ut, lekke, gi fra seggive onself out as eller give oneself out to be gi seg ut for å væregive oneself over to hengi seg tilgive oneself up overgi seg, melde seg (til politiet)give or take ( hverdagslig) omtrent, fra eller til• it was ten o'clock, give or take a couple of minutesgive out utgi, publisere, dele uttomt, slutt• you can't take a bath, the hot water has given outgive (out) with something (amer., hverdagslig) komme ut med, gi fra seg informasjongive over! ti stille!give rise to forårsake, skapegive (someone) a ring se ➢ ring, 2give (someone) a tinkle se ➢ tinkle, 1give someone away røpe identiteten til en persongive someone best ( slang) innrømme nederlaggive someone one (britisk, vulgært, om mann) ha sex med noengive someone the glad hand se ➢ hand, 1give someone the sack se ➢ sack, 1give someone to understand ( høytidelig) informere, opplysegive someone up slutte å håpe at vedkommende skal komme• oh, there you are, we'd almost given you upgive the game\/show away røpe en hemmelighetgive up sluttegive up on miste troen på slutte å håpe at noe skal skjegive up the ghost se ➢ ghost, 1give way gi etter ( i trafikken) overholde vikeplikten, vike falle sammen, klappe sammengive what for ( slang) irettesette, straffewhat gives? ( slang) hva skjer? -
87 doubt
1. verb1) (to feel uncertain about, but inclined not to believe: I doubt if he'll come now; He might have a screwdriver, but I doubt it.) tvile på, (be)tvile2) (not to be sure of the reliability of: Sometimes I doubt your intelligence!) tvile på, ha sine tvil2. noun(a feeling of not being sure and sometimes of being suspicious: There is some doubt as to what happened; I have doubts about that place.) tvil, usikkerhet, frykt- doubtful- doubtfully
- doubtfulness
- doubtless
- beyond doubt
- in doubt
- no doubttvil--------tvileIsubst. \/daʊt\/tvil, uvisshet, usikkerhet, betenkelighetall reasonable doubt ( jus) all rimelig tvilbeyond\/past (all) doubt hevet over (enhver) tvil, hevet over (all) tvilgive somebody the benefit of the doubt la tvilen komme noen til godehave doubts about \/ as to ha tvil om, ha tvil når det gjelder, ha mistanker om, ha mistanker når det gjelder, ha betenkeligheter når det gjelderbe in doubt være i tvil, tvile, være usikker, være uvissmake no doubt vær du sikker• make no doubt, he will winvær du sikker, han kommer til å vinneno doubt uten tvil, utvilsomt, (helt) sikkert, nok• you won, no doubtdet hersker\/er ingen tvil om detnaturligvis, selvfølgelig• he wanted to help, no doubtthrow doubt (up)on trekke noe i tvil, tvile på, betvile, sette spørsmålstegn vedwhen in doubt om man er i tvil, om man er usikkerwithout (a) doubt uten tvil, utvilsomtwithout\/beyond a shadow of doubt eller without\/beyond the shadow of a doubt uten skygge av tvilIIverb \/daʊt\/1) tvile, betvile, tvile på, være uviss, ikke tro på, mistro• I doubt whether\/ifjeg tviler på om\/hvorvidt2) ( gammeldags eller dialekt) frykte, ane, mistenkedoubting Thomas ( bibelsk) tvileren Tomas, skeptiker (overført)doubt of tvile på -
88 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
89 post
I pəust noun(a long piece of wood, metal etc, usually fixed upright in the ground: The notice was nailed to a post; a gate-post; the winning-post.) stolpe, målstrek- keep somebody posted
- keep posted II 1. pəust noun((the system of collecting, transporting and delivering) letters, parcels etc: I sent the book by post; Has the post arrived yet?; Is there any post for me?) post2. verb(to send (a letter etc) by post: He posted the parcel yesterday.) sende i posten, poste- postage- postal
- postage stamp
- postal order
- postbox
- postcard
- postcode
- post-free
- post-haste
- posthaste
- postman
- postmark
- postmaster
- post office III 1. pəust noun1) (a job: He has a post in the government; a teaching post.) jobb, stilling2) (a place of duty: The soldier remained at his post.) (vakt)post, stasjon3) (a settlement, camp etc especially in a distant or unpopulated area: a trading-post.) utpost, leir2. verb(to send somewhere on duty: He was posted abroad.) stasjonere, utkommandere til tjenesteIV pəustpost--------poste--------postere--------påle--------staur--------stillingIsubst. \/pəʊst\/1) (på dør, vindu e.l.) stolpe, søyle, støtte, påle, post2) ( sport) mål(stolpe), (mål)stang3) ( tømrerfag) stender4) ( gruvedrift) gruvetømmer, støtte5) ( arkitektur) (tak)sperrefirst past the post ( britisk politikk) vinneren tar altIIsubst. \/pəʊst\/1) stilling, embete, post2) ( militærvesen) post3) ( militærvesen) stilling besatt av tropp, strategisk stilling4) ( militærvesen) garnison, fort, (militær)stasjon5) ( militærvesen) hornsignal6) handelsstasjon, handelssted7) (militærvesen, historisk) kommando (over skip med mer enn 20 kanoner)at one's post ( militærvesen eller overført) på sin postfirst post ( militærvesen) reveljelast post ( militærvesen) rosignalpost of honour æresstillingtake post ( militærvesen) innta stillingIIIsubst. \/pəʊst\/1) (spesielt britisk, brev e.l.) post2) postomdeling, postombæring• how many posts are there per day?3) ( gammeldags) postvogn, postskyss, postbåt, kurer, postbud4) postverk, postvesen, postkontor, postekspedisjon5) forklaring: et papirformat (16 x 20 inches)catch the post rekke å poste noe før postkassen tømmesreceive something through the post få noe i postenreply by return of post svare omgåendesend something by\/per post sende noe i posten, sende noe per posttake something to the post poste noe, gå på postkontoret med noeIVverb \/pəʊst\/1) klistre opp, slå opp, henge opp, sette opp2) sette opp plakater på, dekke med oppslag3) ( gjennom plakater) offentliggjøre, tilkjennegi4) (sjøfart, om skip) melde savnet, melde forsinket5) ( EDB) forklaring: gjøre tilgjengelig på Internett6) (amer., poengsum i spill e.l.) oppnåposted missing (sjøfart, om fartøy) meldt savnetpost no bills! plakatklistring forbudt!post up kunngjøre, bekjentgjøre (ved oppslag)( om oppslag) henge opp, sette opp ( basketball) spille nær kurvenVverb \/pəʊst\/1) ( spesielt militærvesen) postere, plassere, utkommandere, stasjonere2) (marine, historisk) utnevne til skipssjefpost to ( spesielt militærvesen) postere til, utkommandere til, overføre tilVIverb \/pəʊst\/1) poste, postlegge, sende (per post)2) ( overført) informere, underrette3) ( handel) bokføre, postere4) ( historisk) reise med posthester, reise med postskyss5) ( gammeldags) ile, haste, skynde segkeep someone posted holde noen informert, holde noen underrettetpost up ( om regnskapsbok) ajourføre, avslutte, sluttføreVIIadv. \/pəʊst\/ekspress, med hast -
90 fail
feil 1. verb1) (to be unsuccessful (in); not to manage (to do something): They failed in their attempt; I failed my exam; I failed to post the letter.) mislykkes, slå feil, ikke klare2) (to break down or cease to work: The brakes failed.) svikte, ikke virke/fungere3) (to be insufficient or not enough: His courage failed (him).) svikte, svinne4) ((in a test, examination etc) to reject (a candidate): The examiner failed half the class.) (la) stryke, dumpe5) (to disappoint: They did not fail him in their support.) svikte, skuffe•- failing2. preposition(if (something) fails or is lacking: Failing his help, we shall have to try something else.) i mangel av- failure- without failstryke--------svikteIsubst. \/feɪl\/1) stryk2) stryk(e)kandidat, elev som har strøketwithout fail absolutt, helt sikkert, bestemt, uansett, uten unntakIIverb \/feɪl\/1) mislykkes, ikke lykkes, komme til kort2) strande, ikke føre til noe resultat, bryte sammen3) ( om innhøstning e.l.) slå feil, ikke slå til4) unnlate, forsømme5) stryke, ikke bestå, dumpe, la stryke6) falle gjennom7) streike, stoppe, svikte, ikke strekke til8) gi etter, svikte, ikke holde9) ( handel) gå konkurs, gå over ende, gå fallitt10) skorte, slippe opp, ta slutt11) avta, svinne, forsvinne, dø bort, dø ut12) forringe(s), forverre(s), skrante, svekke(s)13) svikte, late i stikkenfail in mangle, savnesvikte, ikke fullførefail in one's hopes ikke leve opp til sine egne forventningerfail of forfeilemangle, være uten, ikke ha, ikke eiefail to unnlate å, ikke bry seg om åmislykkes med å, mislykkes i å, ikke lykkes å, ikke kunnefail to come utebli, la være å komme, ikke kommefail to see something ikke begripe noe, ikke innse noe -
91 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
92 gush
1. verb1) ((of liquids) to flow out suddenly and in large amounts: Blood gushed from his wound.) strømme, velle fram2) (to exaggerate one's enthusiasm etc while talking: The lady kept gushing about her husband's success.) strømme over, skryte2. noun(a sudden flowing (of a liquid): a gush of water.) strøm, vell, utbrudd- gushing- gushingly Isubst. \/ɡʌʃ\/1) strøm, sprut, foss, vell, kaskade, bølge, flom2) ( overført) utbrudd, anfall3) sentimentalt vås, søtsuppe, sentimentalitetIIverb \/ɡʌʃ\/1) velle (frem), strømme, fosse2) ( hverdagslig) være overstrømmende, overbegeistret3) utgyte, la strømme utgush about\/over tale henført om, falle i henrykkelse overgush forth\/out velle frem, fosse frem\/ut, strømme ut, sprute frem\/utgush out (of) springe frem (fra)• a well gushed out of...en kilde sprang frem fra...gush out into tears briste i gråtgush with flomme av -
93 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
94 matter
'mætə 1. noun1) (solids, liquids and/or gases in any form, from which everything physical is made: The entire universe is made up of different kinds of matter.) stoff, materie, substans2) (a subject or topic (of discussion etc): a private matter; money matters.) sak, emne3) (pus: The wound was infected and full of matter.) puss, materie2. verb(to be important: That car matters a great deal to him; It doesn't matter.) bety (mye), spille en stor rolle- be the matter
- a matter of course
- a matter of opinion
- no matter
- no matter who
- what
- whereaffære--------forretning--------materie--------sak--------sats--------stoff--------tingIsubst. \/ˈmætə\/1) materie, materiale2) stoff, substanslesestoff\/lektyre3) ( også subject matter) emne, innhold, stoffha et bra innhold\/være innholdsrik4) anliggende, sak, spørsmål, ting5) betydning, vekt6) årsak, anledning, formål• that was a matter of\/for interest7) feil, mangel• what is the matter with him?8) ( typografi) sats9) ( typografi) manuskript (til setting)a matter of course en selvfølge, noe som sier seg selva matter of life and death et spørsmål om liv eller død, livsviktiga matter of\/for regret beklageligas a matter of fact faktisk, i virkeligheten, egentligfor that matter eller for the matter of that for den sak(en)s skyld• she didn't like the film, nor did I, for that matterhun likte ikke filmen, det gjorde ikke jeg heller, for den saks skyldan incidental matter en bisakinfectious matter smittestoffin the matter of angående, hva angår, med hensyn tilit is no matter of mine det angår ikke meg, det er ikke min sakmake matters worse gjøre vondt verremanner\/form and matter form og innholdmatter in dispute stridsspørsmålthe matter in hand den foreliggende sak• it's a matter of £50a matter of fact et faktum, en kjensgjerningmatter of inclination smakssaka matter of (something) en -saken treningssak, et spørsmål om øvelsedet er bare et tidsspørsmål\/det er bare et spørsmål om tidmatters have succeeded this far hittil har det gått bramatter with feil med, feil på, galt med• what's the matter with margarine?• what's the matter with £10?mind and matter ånd og materiemoney matters pengesakerno laughing matter ingenting å le avno matter det gjør ikke noe, det spiller ingen rolleno matter how one tries uansett hvor mye man forsøkerno matter when det spiller ingen rolle når, uansett nårno matter where it is hvor det enn måtte være, uansett hvor det måtte værepush the matter to extremes sette saken på spissensettle matters bringe orden i sakene, ordne opp i saker og tinga small matter en fillesak, en bagatelltake matters easy ta det rolig ta lett på saker og tingthink the matter over fundere på\/over saken, tenke på\/over sakenIIverb \/ˈmætə\/1) bety noe, gjøre noe, være av betydning, ha noe for segdet spiller nesten ingen rolle \/ det gjør ikke så mye• what does it matter?hva gjør vel det? \/ hvilken rolle spiller det?det er ikke så farlig \/ det gjør ikke så myeikke at det gjør noe \/ ikke at det spiller noen rolle2) ( medisin) avsondre materie, væske -
95 upper
1. adjective(higher in position, rank etc: the upper floors of the building; He has a scar on his upper lip.) høyere(stående); over-2. noun((usually in plural) the part of a shoe above the sole: There's a crack in the upper.) overlær3. adverb(in the highest place or position: Thoughts of him were upper-most in her mind.) høyest, øverst- get/have the upper hand of/over someone
- get/have the upper handøvreIsubst. \/ˈʌpə\/ eller uppersoverlærbe (down) on one's uppers ( hverdagslig) være raka fantIIsubst. \/ˈʌpə\/( spesielt om amfetamin) stimulerende middelIIIadj. \/ˈʌpə\/1) øvre, høyere2) over-3) ( om posisjon) høyerestående, over-4) innerste, øversteupper deck se ➢ deck -
96 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
97 promise
'promis 1. verb1) (to say, or give one's word (that one will, or will not, do something etc): I promise (that) I won't be late; I promise not to be late; I won't be late, I promise (you)!) love2) (to say or give one's assurance that one will give: He promised me a new dress.) gi løfte om, garantere3) (to show signs of future events or developments: This situation promises well for the future.) tegne (til), love godt2. noun1) (something promised: He made a promise; I'll go with you - that's a promise!) løfte, tilsagn2) (a sign of future success: She shows great promise in her work.) løfterike utsikter•love--------løfteIsubst. \/ˈprɒmɪs\/1) løfte, lovnad2) tilsagn3) forespeiling, utsikt• there was every promise of...det var alle utsikter til...4) forjettelsebe under a promise være bundet av et løftebind oneself by a promise binde seg til et løftebe full of promise love godt, være løfterikgive\/afford promise of gi løfte om, love godtgive something a lick and a promise fare over med harelabbhave a\/the promise of ha fått løfte omhold out the promise of something to a person forespeile noen noekeep a promise holde et løftekeep one's promise holde sitt løftemake\/give a promise (av)gi et løfteof great\/high promise eller full of promise løfterik, svært lovendeon the promise of mot løfte ompromises are like piecrust to be broken løfter er til for å brytesshow promise være lovende, se lovende ut, love godtIIverb \/ˈprɒmɪs\/1) love, utlove2) ( formelt) gi tilsagn til3) bebude, varsle4) love, gi løfte om, gi forventning om, gi håp om5) tegne til, se ut til å ville, tyde påbe promised something få løfte om, bli lovet noeI promise jeg lover, det lover jegI promise you ( hverdagslig) jeg forsikrer deg, jeg lover degdet blir ikke enkelt, det lover jeg degpromise the moon (and the stars) eller promise the earth\/pie in the sky love gull og grønne skogerpromise well\/fair love godt, se lovende ut -
98 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
99 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
100 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre
См. также в других словарях:
one over the eight — an excessive intake of intoxicants on a single occasion There are eight pints in the gallon, which was considered a sufficient amount of beer or cider for a regular drinker in an evening: Had one over the eight, diagnosed Mr Blore… … How not to say what you mean: A dictionary of euphemisms
one over many principle — A principle doubtfully attributed to Plato on the basis of passages in the Republic and Parmenides . If we count many leaves, then in addition to the leaves we count there is one thing a leaf which they all are. This thing is known to us… … Philosophy dictionary
Over There (Fringe) — Over There Fringe episode … Wikipedia
Over the Rainbow (2010 TV series) — Over the Rainbow Genre Reality … Wikipedia
one — [ wʌn ] function word *** One can be used in the following ways: as a number: We have only one child. How much does one pound of apples cost? as a determiner: He grew roses on one side of his garden, and vegetables on the other. We ll meet again… … Usage of the words and phrases in modern English
Over Logging — South Park episode Stan s family packing the car to go to California … Wikipedia
One Heart (Sarah Geronimo album) — One Heart Studio album by Sarah Geronimo Released May 13, 2011 … Wikipedia
One More Car, One More Rider — Live album by Eric Clapton Released November 5, 2002 … Wikipedia
One City One Book — (also One Book One City, [City] Reads, On the Same Page and other variations) is a generic name for a community reading program that attempts to get everyone in a city to read and discuss the same book. The name of the program is often reversed… … Wikipedia
One More Last Chance — Single by Vince Gill from the album I Still Believe in You Released July 26, 1993 Genre Country Length … Wikipedia
One-way traffic — One way street in New York City. One way traffic (or uni directional traffic) is traffic that moves in a single direction. A one way street is a street either facilitating only one way traffic, or designed to direct vehicles to move in one… … Wikipedia