-
81 equal
'i:kwəl 1. adjective(the same in size, amount, value etc: four equal slices; coins of equal value; Are these pieces equal in size? Women want equal wages with men.) lik(e), likestilt, jevnbyrdig2. noun(one of the same age, rank, ability etc: I am not his equal at running.) like(mann), make3. verb(to be the same in amount, value, size etc: I cannot hope to equal him; She equalled his score of twenty points; Five and five equals ten.) være lik med, kunne måle seg med- equality- equalize
- equalise
- equally
- equal toens--------lik--------likeIsubst. \/ˈiːkw(ə)l\/1) like, make2) likemann, jevnbyrdig (person)• is he your equal in strength?(the) first among equals den første blant likemennIIverb \/ˈiːkw(ə)l\/1) være lik, være2) kunne måle seg med, komme opp mot3) tangereIIIadj. \/ˈiːkw(ə)l\/1) lik, like2) likestilt, jevnbyrdig, jevngod3) lik, jevn, balansert4) like (så) stor, sammebe equal to the occasion være (fullt) på høyden, være situasjonen voksen, vise seg situasjonen voksenequal pay for equal work lik lønn for likt arbeidequal to svare til, tilsvarelike god som, jevngod med, på høyde med, jevnbyrdig med(kunne) klare, mestre, greielik med ha krefter til (å), orkehave equal rights (with) ha samme rettigheter (som)in equal shares\/parts i like store deleron an equal footing with likestilt med, på like fot med, likeberettiget med, på samme nivå somother\/all things being equal under ellers like forhold, under ellers like omstendigheterprove equal to vise seg voksen forwith equal skill like bra, like dyktig -
82 stuff
I noun1) (material or substance: What is that black oily stuff on the beach?; The doctor gave me some good stuff for removing warts; Show them what stuff you're made of! (= how brave, strong etc you are).) materiale, stoff; medisin, middel2) ((unimportant) matter, things, objects etc: We'll have to get rid of all this stuff when we move house.) ting3) (an old word for cloth.) tøy, stoff•- that's the stuff! II verb1) (to pack or fill tightly, often hurriedly or untidily: His drawer was stuffed with papers; She stuffed the fridge with food; The children have been stuffing themselves with ice-cream.) stoppe, proppe, stappe2) (to fill (eg a turkey, chicken etc) with stuffing before cooking.) farsere, fylle med stuffing3) (to fill the skin of (a dead animal or bird) to preserve the appearance it had when alive: They stuffed the golden eagle.) stoppe ut•- stuffing- stuff upemne--------juks--------materiale--------saker--------stoff--------tøyIsubst. \/stʌf\/1) materiale(r), emne, stoff2) materie3) ( overført) stoff, materiale, ting4) ( overført) innhold, natur, vesen, kjerne5) ( overført) to, virke, stoff6) materiale7) produkt(er), saker, ting8) (britisk, hverdagslig) (ull)stoff9) ( hverdagslig) saker (og ting), eiendeler, ting, greier10) ( hverdagslig) maner, vesen, opptreden11) ( hverdagslig) greie, tingest, dings12) ( hverdagslig) jenteand stuff ( hverdagslig) og sånt, og lignendedo one's stuff vise hva en duger tilget one's stuff together ( hverdagslig) skjerpe segknow one's stuff kunne sine sakerlight stuff lett stoffold stuff gammelt nyttone's stuff sakene sine, sine tinghun kan sakene sine, hun kan sine tingpoor stuff elendige sakerright stuff ekte sakerstuff and nonsense! tullprat!, sludder!, vrøvl!that's the stuff sånn skal det være!, det er fine greier!, sånn ja!the same old stuff det samme gamleIIverb \/stʌf\/1) stoppe, fylle2) ( også overført) proppe, stappe, fylle, fôre3) stappe, pakke, presse ned, dytte, putte4) stoppe ut5) ( matlaging) fylle, farsere, spekke6) proppe i seg mat, forspise seg7) ( vulgært) knulle8) (britisk, hverdagslig) gi blanke i, gi faen i, gi på båten9) (britisk, hverdagslig) slå ned i støvlene, vinne stort overget stuffed! (britisk, hverdagslig) dra til helvete!, kom deg vekk!, ryk og reis!stuff (up) stoppe til, tette igjenstuff away legge unna, legge bortstuff it! la det være!, hold opp med det der!, kutt ut!stuff oneself with something proppe seg med noe, stappe i seg noestuff out fylle utstuff someone with silly ideas sette griller i hodet på noen, proppe noen full med tåpelige ideerstuff with fylle\/proppe medtell someone to (go and) stuff themselves ( slang) be noen dra til helvete, be noen ryke og reise -
83 fit
I 1. fit adjective1) (in good health: I am feeling very fit.) i fin form, sprek, sunn og frisk2) (suitable; correct for a particular purpose or person: a dinner fit for a king.) passende, egnet, skikket2. noun(the right size or shape for a particular person, purpose etc: Your dress is a very good fit.) riktig størrelse og passform3. verbpast tense, past participle fitted -)1) (to be the right size or shape (for someone or something): The coat fits (you) very well.) passe, sitte godt2) (to be suitable for: Her speech fitted the occasion.) passe til3) (to put (something) in position: You must fit a new lock on the door.) tilpasse, legge, felle inn4) (to supply with; to equip with: She fitted the cupboard with shelves.) utstyre, forsyne•- fitness- fitter
- fitting 4. noun1) (something, eg a piece of furniture, which is fixed, especially in a house etc: kitchen fittings.) (fastmontert) tilbehør, beslag2) (the trying-on of a dress etc and altering to make it fit: I am having a fitting for my wedding-dress tomorrow.) prøve, tilpasning•- fit in- fit out
- see/think fit II fit noun1) (a sudden attack of illness, especially epilepsy: She suffers from fits.) anfall2) (something which happens as suddenly as this: a fit of laughter/coughing.) anfall, plutselig innfall•anfall--------høvelig--------passendeIsubst. \/fɪt\/1) ( medisin) anfall, tilfelle (epileptisk anfall e.l.)2) ( hverdagslig) utbrudd, anfallraserianfall\/raseriutbruddlatteranfall\/latterutbrudd3) nykke, innfall4) passformdisse klærne har bra passform \/ disse klærne sitter brasitte godt \/ være trang5) pasning, tilpasning6) ( gammeldags) sang (del av dikt)7) ( maskinfag) passingby fits and starts rykkvis, uregelmessig, i rykk og nappdrunken fit sterk beruselsei fylla\/i beruselsefainting fit besvimelsesanfallfall down in a fit falle om i krampefit of apoplexy slag, slaganfallgive somebody fits slå noen sønder og sammenhave a fit bli fra segin fits ( hverdagslig) med ukontrollert lattermake a tight fit slutte tett (inntil)throw a fit få et anfall, få en raptusII1) ( om klær) passe, sitte• how does it fit me?2) passe, passe til, passe i3) gjøre passende, gjøre skikket, forberede, kvalifisere4) tilpasse, avpasse, svare til5) sette sammen, montere, sette inn, sette opp6) prøve7) utstyre, utruste8) finne plass til, finne rom for9) tilsvare, være i harmoni medfit for ta mål avfit in arrangere, få til passe til, passe inn, passe inn ifit into passe i, passe inn ifit in with stemme overens med, harmonere med, passe sammen medfit out utstyre, utruste, skaffe innrede, møblerefit the bill passe, være egnet fylle behovetfit to tilpasse etterfit to perfection sitte perfektfit up innrede, møblereutruste, utstyre, skaffe sette sammen, monterefabrikkere en falsk anklage motIIIadj.1) passende, skikket2) verd, som fortjener, kvalifisert3) ferdig, klar, nær ved (hverdagslig)4) i god form, pigg, friskbe fit for passe for, duge tilfit for fight klar til strid uten større skaderfit for service våpenførfit for work arbeidsførfit to be tied rasendefit to eat spiseligfit to live in beboeligkeep fit holde seg i formsurvival of the fittest de sterkeste\/best skikkede overleverthink\/see fit to anse\/finne passende å -
84 sick
sik 1. adjective1) (vomiting or inclined to vomit: He has been sick several times today; I feel sick; She's inclined to be seasick/airsick/car-sick.) kvalm, uvel, (bil)syk2) ((especially American) ill: He is a sick man; The doctor told me that my husband is very sick and may not live very long.) syk3) (very tired (of); wishing to have no more (of): I'm sick of doing this; I'm sick and tired of hearing about it!) (døds)lei4) (affected by strong, unhappy or unpleasant feelings: I was really sick at making that bad mistake.) lei seg for5) (in bad taste: a sick joke.) makaber, sykelig2. noun(vomit: The bedclothes were covered with sick.) oppkast- sicken- sickening
- sickeningly
- sickly
- sickness
- sick-leave
- make someone sick
- make sick
- the sick
- worried sickgalIsubst. \/sɪk\/( hverdagslig) oppkast, spybe on the sick ( hverdagslig) få sykepengerIIverb \/sɪk\/ eller sicpusse (på)sick him! ( til hund) ta ham!IIIverb \/sɪk\/( hverdagslig) spysick up spy (opp), kaste oppIVadj. \/sɪk\/1) syk2) uvel, kvalm3) syk, morbid, perversfeel sick kjenne seg uvel, være kvalmgo sick ( militærvesen) sykmelde seglook sick ( hverdagslig) virke blek, bleknemake somebody look sick ( hverdagslig) få noen til å bleknemake somebody sick gjøre noen syk, få noen til å føle seg dårligreport sick ( militærvesen) sykmelde segbe sick være uvel, bli uvel, bli kvalm spy, kaste oppsick about ( hverdagslig) forarget over, misfornøyd medsick and tired of grundig lei avsick as a dog\/cat svært syk, helt elendigsick as a parrot veldig skuffetsick at heart beklemt, bedrøvet, nedstemt, nedtryktsick for something syk av lengsel etter noesick out (amer. vestindisk) forklaring: organisert massesykemelding i protest mot noebe sick to death of something være lut lei av noesick with something syk av noe -
85 fool
fu:l 1. noun(a person without sense or intelligence: He is such a fool he never knows what to do.) fjols, idiot, tosk, narr2. verb1) (to deceive: She completely fooled me with her story.) narre, lure, bedra2) ((often with about or around) to act like a fool or playfully: Stop fooling about!) tøyse, fjolle, tulle•- foolish- foolishly
- foolishness
- foolhardy
- foolhardiness
- foolproof
- make a fool of
- make a fool of oneself
- play the foolbedra--------narre--------toskIsubst. \/fuːl\/1) tosk, tåpe, dust2) ( historisk) hoffnarr, gjøgler3) narr, fjols, dåre4) (spesielt amer.) kløpper, mestera fool and his money are soon parted når dåren kommer til markedet, får kremmeren pengerbe a fool være dumbe a fool for one's pains anstrenge seg til ingen nytte, gjøre noe forgjevesbe no(body's) fool ikke være født i gårfeel a fool føle seg dum, føle at man har dummet seg utfools rush in where angels fear to tread tosker tramper inn der engler er redde for å trålive in a fool's paradise leve i lykkelig uvitenhetmake a fool of gjøre narr av, tulle med, latterliggjøremake a fool of oneself dumme seg ut, oppføre seg dumt, tabbe seg utmore fool så dumt av, så dum• if you want to marry that cheater, more fool youom du vil gifte deg med den bedrageren, er du dumplay\/act the fool spille bajas, tulle, klovne gjøre en tabbe, tråkke i salaten, trampe i klaveret late som en ikke forstårIIsubst. \/fuːl\/(spes. britisk) forklaring: kald dessert av moset frukt blandet med krem eller vaniljesausIIIverb \/fuːl\/1) lure, narre• you can't fool me!2) tulle, tøyse, fjollefool about\/around tulle, tøyse, fleipe, fjolle, klovne (amer.) rote med noen, stå i med noen gå og slenge, drive dankfool about\/around with something fomle med noe, klusse med noefool along (amer.) slentre, subbe av gårdefool away sløsefool (someone) into lure (noen) til åIVadj. \/fuːl\/(amer., hverdagslig) dum, tåpelig, idiotisk -
86 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
87 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
88 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
89 once
1. adverb1) (a single time: He did it once; If I could see her once again I would be happy.) en gang2) (at a time in the past: I once wanted to be a dancer.) en gang, tidligere, før2. conjunction(when; as soon as: Once (it had been) unlocked, the door opened easily.) med det samme, straks, da- at once- just for once
- for once
- once and for all
- once in a whilenårIadv. \/wʌns\/1) en gang, én gang2) ( som substantiv) en gang3) ( som adjektiv) en gang (i tiden), før (i tiden), tidligereall at once helt plutselig, med en gang, med ett (alle) på en gangat once med det samme, straks• come here at once!på en gang, samtidig, på samme tidfor once (in a while\/way) for en gangs skyld for denne gangjust (for) this once bare for denne ene gangen, for denne ene gangens skyldnever once aldri noensinne, ikke en eneste gangonce again eller once more en gang til, enda en gang, om igjenonce and again gang på gangonce bitten, twice shy se ➢ biteonce (and) for all en gang for alleonce or twice et par ganger, noen få gangeronce upon a time se ➢ timeIIkonj. \/wʌns\/når... først, så fort, så snart• once he hesitates, we have himså fort han nøler, har vi hamwhen\/if once når... først, så fort, så snart -
90 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
91 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
92 grow
ɡrəupast tense - grew; verb1) ((of plants) to develop: Carrots grow well in this soil.) vokse, gro, utvikle seg, dyrke2) (to become bigger, longer etc: My hair has grown too long; Our friendship grew as time went on.) vokse, bli større/lengre3) (to cause or allow to grow: He has grown a beard.) la vokse, anlegge4) ((with into) to change into, in becoming mature: Your daughter has grown into a beautiful woman.) bli, utvikle seg til5) (to become: It's growing dark.) bli (gradvis)•- grower- grown
- growth
- grown-up
- grown-up
- grow on
- grow updyrke--------gro--------tilta--------vokse1) vokse, gro, spire, kunne dyrkes2) utvikle seg, bli større, øke, utvide seg• look how you've grown!hun har vokst seg til fysisk, men ikke mentalt3) ( gradvis) bli• grow oldbli gammel \/ eldes4) dyrke5) produsere6) få7) utvikle8) la vokse, anleggegrow apart vokse fra hverandregrow away from vokse fra, bli fremmed forgrow big and strong vokse seg stor og sterk• now, eat your porridge, and you'll grow big and strongspis grøten din, så du blir stor og sterkgrow down(wards) minkegrow due forfallebe growing begynne å bligrow into a habit bli en vanegrow into fashion bli moderne, bli ingrow into one eller grow together vokse sammenbe grown over with være bevokst med, være overgrodd medbe grown up være voksengrow old bli gammel, eldesgrow on somebody være noe man blir stadig mer glad i, være noe som stadig betyr mergrow out bli for liten, bli fylt opp ( om grønnsaker) gå i stokkgrow out of vokse fra( overført) vokse fra, legge seg av med( overført) vokse frem fra, utvikle seg på grunnlag avgrow pale bli blek, blekneså høy du har blitt \/ så lang du har blittgrow to komme til å, lære seg ågrow to a storm blåse opp til stormgrow up ( om mennesker) vokse opp, bli stor ( om planter) skyte frem ( overført) utvikle seg, vokse fram( som interjeksjon) nå får du se og bli voksen, skjerp deggrow (up)on holde på å ta helt overhånd, holde på å ta kontrollengrow worse forverres, bli dårligere, bli verre -
93 shame
ʃeim 1. noun1) ((often with at) an unpleasant feeling caused by awareness of guilt, fault, foolishness or failure: I was full of shame at my rudeness; He felt no shame at his behaviour.) skam(fullhet)2) (dishonour or disgrace: The news that he had accepted bribes brought shame on his whole family.) skam3) ((with a) a cause of disgrace or a matter for blame: It's a shame to treat a child so cruelly.) synd, skam4) ((with a) a pity: What a shame that he didn't get the job!) synd2. verb1) ((often with into) to force or persuade to do something by making ashamed: He was shamed into paying his share.) gjøre til skamme2) (to cause to have a feeling of shame: His cowardice shamed his parents.) skjemme ut, bringe skam over•- shameful- shamefully
- shamefulness
- shameless
- shamelessly
- shamelessness
- shamefaced
- put to shame
- to my
- his shameskamIsubst. \/ʃeɪm\/1) skam, skamfullhet• to my shame, I must admit that she was right2) skjensel, ydmykelse, vanære3) synd, beklagelig situasjon4) ( som interjeksjon) fy for skam!bring shame (up)on bringe skam overa crying shame synd og skamfor shame av skamfor shame! ( gammeldags) fy skam!for very shame ( gammeldags) for skams skyldput somebody to shame skjemme ut noen, bringe skam over noen gjøre noen flau, skamme segshame (up)on you! fy skam!, skam deg!• shame upon the one who swears!what a shame! så synd!a wicked shame synd og skamIIverb \/ʃeɪm\/1) vanære, bringe skam over, skjemme ut2) gjøre skamfull, skamme segshame somebody into doing something få en til å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flaushame somebody out of doing something få en til ikke å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flau -
94 tick
I 1. tik noun1) (a regular sound, especially that of a watch, clock etc.) tikking2) (a moment: Wait a tick!) øyeblikk2. verb(to make a sound like this: Your watch ticks very loudly!) tikkeII 1. tik noun(a mark () used to show that something is correct, has been noted etc.) kryss, hake, merke2. verb((often with off) to put this mark beside an item or name on a list etc: She ticked everything off on the list.) krysse av, merke- tick someone off- tick off
- give someone a ticking off
- give a ticking off
- tick someone off
- tick off
- tick over
- ticked off III tik noun(a type of small, blood-sucking insect: Our dog has ticks.) blodmidd, flåttflått--------tikke--------tikkingIsubst. \/tɪk\/1) tikk(ing), knepp(ing)2) hakk, merke3) øyeblikkhalf a tick ( hverdagslig) et øyeblikk!in two ticks ( hverdagslig) på et øyeblikk, bare et øyeblikk!on the tick ( hverdagslig) på slagetto\/on the tick ( hverdagslig) på sekundetIIsubst. \/tɪk\/1) ( edderkoppdyr i familien Ixodidae) flått2) (hverdagslig, insekt) forklaring: lusflue, særlig arten sauelusflue, Melophagus ovinusIIIsubst. \/tɪk\/1) dynetrekk, putevar2) bolster (stoff til madrasstrekk)3) (lett) madrassIVsubst. \/tɪk\/kredittget tick få kreditton tick på kreditt\/kritaVsubst. \/tɪk\/(hverdagslig, nedsettende) drittsekk, idiotVIverb \/tɪk\/1) tikke, kneppe2) ( hverdagslig) fungere, virke, gå rundt, funke3) krysse av, markere, notere, sjekkebe\/get ticked off ( britisk) få sitt pass påskrevet (amer.) bli forbannet\/sinttick along gå videre\/fremover, komme fremover, gjøre fremskritttick away\/by\/past ( om tid) tikke av gårde, tikke forbi• hurry up - the minutes are ticking away!tick away something ( om klokke) tikke fremtick out tikke frem\/uttick over ( også overført) gå på tomgangtick someone off ( britisk) lekse opp for noen, gi noen en oppstrammer\/skjennepreken (amer.) gjøre noen forbannet\/sinttick something off krysse av noe, sette merke ved noe, sette en hake ved noe• can you tick off the names on a list?VIIverb \/tɪk\/1) gi på kreditt, selge på kreditt, kjøpe på kreditt2) kreditere• tick it up to him! -
95 after
1. preposition1) (later in time or place than: After the car came a bus.) etter2) (following (often indicating repetition): one thing after another; night after night.) etter3) (behind: Shut the door after you!) etter, bak4) (in search or pursuit of: He ran after the bus.) etter5) (considering: After all I've done you'd think he'd thank me; It's sad to fail after all that work.) etter6) ((American: in telling the time) past: It's a quarter after ten.) over2. adverb(later in time or place: They arrived soon after.) etter, etterpå, seinere3. conjunction(later than the time when: After she died we moved house twice.) etter at- afterthought
- afterwards
- after all
- be afterbak--------etterIadj. \/ˈɑːftə\/1) senere, etter, etterpå2) ( sjøfart) akter-in after years senereIIadv. \/ˈɑːftə\/1) ( i rom) etter2) ( i tid) etter(på), senereIIIprep. \/ˈɑːftə\/1) ( i rom) etter, bak, etterpå, nestetter, over (amer.)2) ( i tid) etter3) ( som følger etter) etter, påmøte etter\/på møte4) i forhold til, sammenlignet med5) til tross for, trass i• after all the trouble I took, the job was no success6) i samsvar med, etter, i henhold til7) (om posisjon, rang) etter, under8) etter, i likhet med, som ligner9) om, etter10) (amer.) overafter all når alt kommer til alt, tross alt, i alle fall, likevel, i grunnen, egentligafter you etter deg, du førstbe after somebody være ute etter noen, være på jakt etter noenbe after something streve etter noe, være ute etter noe, ha noe i sinne• what is he after?hva er han ute etter?\/hva er det han vil?day after day dag ut, dag innname after oppkalle etterIVkonj. \/ˈɑːftə\/etter at• after he had gone, she felt very lonelyetter at han hadde gått, følte hun seg veldig ensom -
96 age
ei‹ 1. noun1) (the amount of time during which a person or thing has existed: He went to school at the age of six (years); What age is she?) alder, alderstrinn, levealder2) ((often with capital) a particular period of time: This machine was the wonder of the age; the Middle Ages.) tidsalder3) (the quality of being old: This wine will improve with age; With the wisdom of age he regretted the mistakes he had made in his youth.) alder4) ((usually in plural) a very long time: We've been waiting (for) ages for a bus.) evighet(er)2. verb(to (cause to) grow old or look old: He has aged a lot since I last saw him; His troubles have aged him.) eldes, bli gammel- aged- ageless
- age-old
- the aged
- come of age
- of agealder--------alderdom--------elde--------eldes--------tidsalderIsubst. \/eɪdʒ\/1) alder2) generasjon, slekt3) tid, tidsalder, periode, epoke, århundre4) lang tid, evighetabout the same age nesten jevngamleage before beauty ( spøkefullt) alder (går) foran skjønnhetage of consent ( jus) seksuell lavalderage of majority ( jus) myndighetsalderan age since veldig lenge siden, evigheter sidenat the age of... da han var... år gammelbe\/act your age! ikke vær så barnslig!, oppfør deg som et voksent menneske!be\/come of age være\/bli myndig være\/bli moden, være\/bli fullt utvikletfor ages i\/på evigheter, i\/på mange herrens årimprove with age bli bedre med årenein one's old age på sine gamle dagerlook\/show one's age se så gammel ut som man ernever see (an age) again ha passert (et alderstrinn)of an age jevngamle, like gamle gamle\/voksne nokof somebody's age på alder med, jevnaldrende medens jevnaldrende \/ folk på ens egen alderof uncertain age av ubestemt alder, av ubestemmelig alderold age alderdomover age over aldersgrensen, for gammeltwice somebody's age dobbelt så gammel som noenunder age umyndig, mindreårig under aldersgrensen, under (legalisert) lavalder, for ungworn with age gammel og slitenyears of age år gammelIIverb \/eɪdʒ\/1) eldes, bli gammel2) gjøre gammel\/eldre3) ( om gjenstander) gi et gammelt preg, patinere4) ( om vin) modnes5) aldersbestemme -
97 fix
fiks 1. verb1) (to make firm or steady: He fixed the post firmly in the ground; He fixed his eyes on the door.) feste, gjøre fast2) (to attach; to join: He fixed the shelf to the wall.) feste, sette opp, montere3) (to mend or repair: He has succeeded in fixing my watch.) reparere, gjøre i stand4) (to direct (attention, a look etc) at: She fixed all her attention on me.) rette mot5) ((often with up) to arrange; to settle: to fix a price; We fixed (up) a meeting.) fastsette, beramme, fastslå6) (to make (something) permanent by the use of certain chemicals: to fix a photgraphic print.) fiksere7) (to prepare; to get ready: I'll fix dinner tonight.) tilberede, lage, gjøre i stand2. noun(trouble; a difficulty: I'm in a terrible fix!) knipe, vanskelig situasjon, forlegenhet- fixation- fixed
- fixedly
- fixture
- fix on
- fix someone up with something
- fix up with something
- fix someone up with
- fix up withfeste--------fiksere--------ordne--------reparasjon--------reparereIsubst. \/fɪks\/1) knipe, klemme, vanskelig situasjon, dilemma2) (sjøfart, luftfart) posisjonsbestemmelse, peilingsposisjon3) ( slang) skudd (narkotikainjeksjon)4) ( hverdagslig) bestikkelse, ulovlig avtale5) ( EDB) retting, korrigert versjon av et dataprogram6) ( hverdagslig) løsning, kurpartiet hennes er talsmann for kjappe løsninger på alvorlige samfunnsproblemerbe in a (bad) fix være ille ute• now we are in a fix!radio fix radiopeilingsposisjonIIverb \/fɪks\/1) feste, anbringe, montere, sette fast, sette opp, sette på, gjøre fast, sikre2) feste, rette3) fange, fengsle, holde fengslet4) fastsette, bestemme, sette, fastslåmøtet ble fastsatt til kl. 115) befeste, gjøre fast, styrke, bestemme6) ( fotografering e.l.) fiksere7) ( kjemi) binde8) sette, arrangere, plassere, installere, etablere9) ( sjøfart) befrakte, chartre10) (hverdagslig, spesielt amer.) fikse, greie, klare, ordne• I'll fix him!11) ( hverdagslig) gjøre klar, forberede, rydde opp12) ( hverdagslig) fikse, reparere, pusse opp, pynte, møblere13) (hverdagslig, spesielt amer.) lage, forberede, arrangere, ordne14) (hverdagslig, spesielt amer.) oppklare, ordne opp15) ( hverdagslig) fikse, bestemme på forhånd, bestikke16) (hverdagslig, spesielt amer.) tenke ut, finne på, gjøre seg opp en mening, bestemme seg17) festes, sette seg fast18) bli, slå seg ned, bosette seg19) anta fast form, hardne, stivnefixed by law fastsatt ved lov, lovbestemtfix (up)on velge, bestemme seg for, se seg utfix somebody up with something skaffe noen noefix somebody with a stare stirre uavvendt på noen holde noen fanget med blikketfix the blame on legge skylden påfix up arrangere, organisere, ordneskaffe rom til, ta imotmontere, bygge skaffehow are you fixed? hvordan har du det? -
98 love
1. noun1) (a feeling of great fondness or enthusiasm for a person or thing: She has a great love of music; her love for her children.) kjærlighet2) (strong attachment with sexual attraction: They are in love with one another.) forelskelse3) (a person or thing that is thought of with (great) fondness (used also as a term of affection): Ballet is the love of her life; Goodbye, love!) kjæreste, elskede; (store) kjærlighet4) (a score of nothing in tennis: The present score is fifteen love (written 15-0).) null2. verb1) (to be (very) fond of: She loves her children dearly.) elske, være glad i2) (to take pleasure in: They both love dancing.) være glad i, ha glede av•- lovable- lovely
- loveliness
- lover
- loving
- lovingly
- love affair
- love-letter
- lovesick
- fall in love with
- fall in love
- for love or money
- make love
- there's no love lost between themelske--------likeIsubst. \/lʌv\/1) kjærlighet, forelskelse, hengivenhet, elskov, lyst2) hilsen3) (som flertall: loves) kjærlighetshistorier4) ( som tiltaleord) elskling, kjære, elskede• my love!5) ( til fremmed person) forklaring: kjære deg (ikke tilsvarende på norsk)• come in here, love6) ( hverdagslig) elskelig person, søtt menneske, bedårende menneske• do that, there's a love7) ( i tennis e.l.) null• love allall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfall in love with forelske seg i, bli glad ifall out of love with someone ( hverdagslig) slutte å være forelsket i noenfor love av kjærlighet, for kjærlighetens skyldfor fornøyelsens skyld, for sakens egen skyldfor love or money ( hverdagslig) for alt i verden, for noen prisfor the love of God! ( ofte som utbrudd) for Guds skyld!for the love of Mike! (hverdagslig, utbrudd) for himmelens skyld!, i himmelens navn!in love forelsketlabour of love se ➢ labour, 1Love Amor, kjærlighetsgudenlove at first sight kjærlighet ved første blikklove for someone kjærlighet til noen, forelskelse i noenlove in a cottage luft og kjærlighetlove of adventure eventyrlystlove of something kjærlighet til noe, forkjærlighet for noelove poem kjærlighetsdiktlove towards hengivenhet forold love is not soon forgotten ( ordtak) gammel kjærlighet ruster ikkesend someone one's love hilse til noenthere's no\/little\/not much love lost between us\/them vi\/de tåler ikke hverandreunlucky at cards, lucky in love se ➢ card, 1IIverb \/lʌv\/1) ( om levende vesener) elske, være glad i, være forelsket i, holde av• she loves me, she loves me nothun elsker, elsker ikke2) ( om ting eller aktiviteter) være glad i, like godt, elske, sette pris påjeg ville gjerne ha blitt lenger, menlove me, love my dog ta meg som jeg er -
99 power
1) ((an) ability: A witch has magic power; A cat has the power of seeing in the dark; He no longer has the power to walk.) evne2) (strength, force or energy: muscle power; water-power; ( also adjective) a power tool (=a tool operated by electricity etc. not by hand).) styrke, kraft, energi3) (authority or control: political groups fighting for power; How much power does the Queen have?; I have him in my power at last) makt, myndighet4) (a right belonging to eg a person in authority: The police have the power of arrest.) myndighet5) (a person with great authority or influence: He is quite a power in the town.) maktfaktor6) (a strong and influential country: the Western powers.) makt7) (the result obtained by multiplying a number by itself a given number of times: 2 × 2 × 2 or 23 is the third power of 2, or 2 to the power of 3.) potens•- powered- powerful
- powerfully
- powerfulness
- powerless
- powerlessness
- power cut
- failure
- power-driven
- power point
- power station
- be in powerevne--------kraft--------maktIsubst. \/ˈpaʊə\/1) evne, makt, kraft2) makt (også konkret), maktfaktor, myndighet3) bemyndigelse, fullmakt, kompetanse, maktområde, myndighet4) (elektronikk, fysikk) kraft, effekt, styrke, drivkraft, energi5) ( optikk) styrke6) (gude)makt• merciful powers!7) ( matematikk) potens8) ( hverdagslig) enormt, kolossalt, masse, veldig mange, veldig9) ( gammeldags) krigsmakt, hærbe beyond one's power eller be out of one's power ikke stå i ens maktbe in power sitte med maktenbe in someone's power være i noens maktcome into power komme til maktendesire for power maktlyst, herskelystexceed one's powers overskride sine fullmakterfall into someone's power falle i noens maktfull powers ubegrenset makt, uinnskrenket maktget power over få makt over, ta makten overget someone in(to) one's power få noen i sin makthave power to eller have it in one's power to stå i ens makt å, ha makt til åin human power i menneskelig maktlie (with)in someone's power stå i noens maktmore power to your elbow! lykke til!, stå på!, tvi, tvi!, skål!power of\/over makt overpowers evne(r), begavelse, talent(er)separation of powers ( jus) maktfordelingsprinsippIIverb \/ˈpaʊə\/1) forsyne med drivkraft\/motor, drive2) ( hverdagslig) mase på, trenge seg på, trenge seg frem, skynde segpowered motordrevetpower something up\/down ( om noe elektrisk) skru noe på\/av -
100 the
ðə, ði(The form ðə is used before words beginning with a consonant eg the house or consonant sound eg the union ðə'ju:njən; the form ði is used before words beginning with a vowel eg the apple or vowel sound eg the honour ði 'onə)1) (used to refer to a person, thing etc mentioned previously, described in a following phrase, or already known: Where is the book I put on the table?; Who was the man you were talking to?; My mug is the tall blue one; Switch the light off!)2) (used with a singular noun or an adjective to refer to all members of a group etc or to a general type of object, group of objects etc: The horse is running fast.; I spoke to him on the telephone; He plays the piano/violin very well.)3) (used to refer to unique objects etc, especially in titles and names: the Duke of Edinburgh; the Atlantic (Ocean).)4) (used after a preposition with words referring to a unit of quantity, time etc: In this job we are paid by the hour.)5) (used with superlative adjectives and adverbs to denote a person, thing etc which is or shows more of something than any other: He is the kindest man I know; We like him (the) best of all.)6) ((often with all) used with comparative adjectives to show that a person, thing etc is better, worse etc: He has had a week's holiday and looks (all) the better for it.)•- the...- the...den--------det--------joIdeterm. foran konsonant, ubetont: \/ħə\/, \/ħ\/, vokallyd, betont: \/ħɪ\/, i betydning 10: \/ħiː\/1) ( svarer til bestemt form) -en (hankjønn), -a (hunkjønn), -et (intetkjønn), -ene (flertall)2) ( med bestemt form av substantiv) den, det, de• can you see the old man?3) ( med substantivert adjektiv) den, det, dede holdt en gudstjeneste til minne om den\/de døde• which river is the deepest?4) ( som eiendomspronomen) min5) ( i of-setninger)6) ( i retningsuttrykk)7) (the foran egennavn)8) en, et• he bought a car to the amount of £20009) per• they cost £10 the piecede koster £10 per stykk \/ de koster £10 stykket• are you the Mary Lewis?er du den kjente\/berømte Mary Lewis?han forklarete årsaken, men ikke den virkelige årsaken• the wretch!• the idiots!IIadv. foraonsonantlyd: \/ħə\/ eller \/ħ\/, foran vokallyd: \/ħɪ\/1) jo..., desto, jo..., jojo før du går til sengs, jo bedre vil du føle deg2) destoall the better desto bedrenone the wiser ikke (stort) klokerethe sooner the better jo før, jo bedre
См. также в других словарях:
Стрём, Анне-Карине — Анне Карине Стрём Anne Karine Strøm Дата рождения 15 октября 1951(1951 10 15) (61 год) Место рождения Осло, Норвегия … Википедия
Vorschläge für die Kfz-Kennzeichen in Deutschland — Das Finden eines neuen Systems für die Kennzeichnung der Kraftfahrzeuge in der Bundesrepublik Deutschland gestaltete sich schwierig. In einem ersten Entwurf bekamen im Jahr 1950 die größeren Zulassungsstellen einen oder zwei Buchstaben als… … Deutsch Wikipedia
Entwürfe für die Kfz-Kennzeichen in Deutschland — Die Entwürfe für die Kfz Kennzeichen in Deutschland waren begleitet von einem kontroversen Entscheidungsprozess. Das nach dem Zweiten Weltkrieg angestrebte Finden eines neuen Systems für die Kennzeichnung der Kraftfahrzeuge in der Bundesrepublik… … Deutsch Wikipedia
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Morinda citrifolia — La exactitud de la información en este artículo o sección respecto a Contenido y problema en cuestión está discutida. En la página de discusión puedes consultar el debate al respecto … Wikipedia Español
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Peter Pohl — Infobox Writer name = Peter Pohl birthname = birthdate = Birth date and age|1940|12|5 birthplace = Hamburg (Germany) nationality = Swedish deathdate = deathplace = occupation = Novelist genre = Literature, Young adult fiction, Children s… … Wikipedia
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia
Список праиндоевропейских корней — Для улучшения этой статьи желательно?: Найти и оформить в виде сносок ссылки на авторитетные источники, подтверждающие написанное … Википедия