-
1 палить
-
2 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
3 scorch
sko: 1. verb(to burn slightly: She scorched her dress with the iron; That material scorches easily.) svi, brenne2. noun(a mark made eg on cloth by scorching: scorch-marks.) svimerkebrenne--------sviIsubst. \/skɔːtʃ\/1) brannsår, brannmerke, brent flekk2) sviende varme3) ( på plante) sviing, stengelbrann, barkbrann4) ( hverdagslig) råkjøring, galmannskjøringIIverb \/skɔːtʃ\/1) svi(s), brenne(s), skålde(s)2) svi av, brenne av3) ( militærvesen) brenne jorden etter seg4) gi sviende kritikk5) råkjøre, fare av sted, kjøre uvørentscorch off ( hverdagslig) suse i vei -
4 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta! -
5 nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the bud Isubst. \/nɪp\/1) klyp(ing), klemming, kniping2) skarp kulde, frost3) snev, bitIIsubst. \/nɪp\/tår, knert, dramhave a nip ta seg en tår, ta seg en liten dramIIIverb \/nɪp\/1) klype, klemme2) bite, glefse, nappe3) ( om kulde) bite (i)4) ( om vekstskudd e.l.) svi, skade5) knipe, nappe6) ( slang) rappe, nappe til seg7) ( hverdagslig) stikke, smette, svippe, ta en snarturnip (off) klype av, knipse av, bite avnip something in the bud ( overført) kvele noe i fødselenIVverb \/nɪp\/smådrikke, nippe (til) -
6 singe
sin‹present participle - singeing; verb(to (cause to) burn on the surface; to scorch: She singed her dress by pressing it with too hot an iron.) svisviIsubst. \/sɪn(d)ʒ\/1) lett brannskade, liten forbrenning2) sviingIIverb \/sɪn(d)ʒ\/1) svi, brenne• did you singe the chicken?2) bli svidd, bli brentsinge one's wings\/feathers ( overført) brenne seg på noe -
7 sting
1. stiŋ noun1) (a part of some plants, insects etc, eg nettles and wasps, that can prick and inject an irritating or poisonous fluid into the wound.) brodd; neslehår2) (an act of piercing with this part: Some spiders give a poisonous sting.) stikk3) (the wound, swelling, or pain caused by this: You can soothe a wasp sting by putting vinegar on it.) stikk, svie, sviing2. verb1) (to wound or hurt by means of a sting: The child was badly stung by nettles/mosquitoes; Do those insects sting?) stikke2) ((of a wound, or a part of the body) to smart or be painful: The salt water made his eyes sting.) svi, brennestikk--------stikkeIsubst. \/stɪŋ\/1) ( av insekt e.l.) stikk2) stikking, sviing, svie3) ( zoologi) (gift)brodd4) ( botanikk) brodd, neslehår, nesletråd5) ( overført) brodd, svie6) ( slang) bytte, rovtake the sting out of something ta brodden av noeII1) ( om insekter) stikke2) ( om brennesle) brenne3) stikke (i), svi (i)4) ( overført) såre, plage5) provosere, egge6) ( slang) ta penger fra, ta for høye priser av• I was stung for £5jeg måtte ut med £5stinging words spydighetstung (in)to action vakt til dåd -
8 brand
brænd 1. noun1) (a maker's name or trademark: a new brand; ( also adjective) a brand name.) (vare)merke, fabrikat2) (a variety: He has his own brand of humour.) type3) (a mark on cattle etc to show who owns them, made with a hot iron.) svimerke, brennemerke2. verb1) (to mark cattle etc with a hot iron.) svi, brennemerke2) (to make a permanent impression on: His name is branded on my memory.) prege dypt, brenne seg fast3) (to attach (permanent) disgrace to: branded for life as a thief.) stemple, merke for livet•brennemerke--------merke--------stemple--------sverdIsubst. \/brænd\/1) sort, slag(s), merke, varemerke2) ( overført) stempel, skamplett3) svijern, svimerke4) ( poetisk) sverd, glavin, fakkel5) brann, brent ved6) (botanikk, plantesykdom) brann, sota brand from the burning en nyomvendt person, en frelst personthe brand of Cain kainsmerketIIverb \/brænd\/1) svi inn (et merke på), merke (med svijern)2) ( overført) brennmerke, stemplebrand upon innprente i -
9 hell
hel((according to some religions) the place or state of punishment of the wicked after death with much pain, misery etc.) helvete- hellbent onhelvetesubst. \/hel\/1) helveteet forferdelig leven, et helvetes bråk• what the hell do you want?2) spillebule3) fengselall hell is breaking loose helvete bryter løs, alt går pokker i voldfrom hell ( hverdagslig) skrekk-• she seemed nice, but turned out to be the babysitter from hellhun virket hyggelig, men viste seg å være den skrekk-barnevaktenget the hell out of here! dra til helvete!give someone hell gjøre helvete hett for noen, gi noen grov kjeft, skjelle ut noengo to hell! dra til helvete!go to hell in a handbasket (amer., hverdagslig) gå rett vest, gå rett på dunken, gå ad undas, gå til helvete• while we're producing even more nuclear weapons, the world is going to hell in a handbasketmens vi produserer enda flere atomvåpen, går verden til helvetehave a hell of a time ha et helvete, ha det forferdelig ha det alle tidershell's bells! eller hell's teeth! faen også!, pokker!, helvete!just for the hell of it bare for moro skyld, på dævelskaplike hell som bare pokker, som (bare) faenlike hell you will! (nei) så pokker om du skal!, ikke faen!make someone's life hell gjøre livet til et helvete for noenoh, hell! pokker også!, det var som bare pokker!one hell of eller a hell of en helvetes, et helvetesplay the (merry) hell with eller play the devil with eller play the deuce with eller play (merry) hell with kullkaste, ødelegge, vende opp og ned på, rasere fullstendigraise hell lage bråkride hell for leather eller run hell for leather ride\/løpe styggfort, ride\/løpe alt hva remmer og tøy kan holdeswear like hell banne så det lyserthere'll be hell to pay ( om alvorlige og uønskede konsekvenser) da er fanden løs, da blir det trøbbel, da får... svi• if you come home drunk as a skunk, there'll be hell to payhvis du kommer hjem full som en alke, da er fanden løs• if you touch daddy's cigars, there'll be hell to payhvis du rører pappas sigarer, da får du svitill hell freezes over (amer., hverdagslig) for bestandig, i evige tiderto hell and gone (amer., slang) gått til helvete, gått i dass, ødelagtto hell with that! ( hverdagslig) nå får du gi deg!, hold an!• to hell with that! I think it's all lies anywaywhat the hell hva faen, hva i huleste, hva pokker• what the hell are you doing?( resignering) samme faen, det spiller ingen rolle, drit i det -
10 Nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the budsubst. \/nɪp\/(hverdagslig, nedsettende) guling (japaner) -
11 parch
(to make hot and very dry: The sun parched the earth.) uttørke, svi- parchedverb \/pɑːtʃ\/1) svi, brenne2) tørke inn, tørke bort, tørke ut, uttørke(s)3) ( om peanøtter e.l.) riste4) tørkeparch with thirst holde på å dø av tørst -
12 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
13 sear
brenneIverb \/sɪə\/1) brenne, svi av2) ( matlaging) brune, brenne, tørrsteke3) forherde, gjøre hard, avstumpe4) ( medisin) kauterisere, brenne (ut), svi5) døyve, dempe6) ( jordbruk) brennemerke (om dyr)7) ( gammeldags) tørke ut, få til å visnesear one's conscience forherde sin samvittighetsear somebody gjøre noen hard og ufølsomIIadj. \/sɪə\/(litterært, poetisk) se ➢ sere -
14 sufferer
subst. \/ˈsʌf(ə)rə\/1) lidende (person)2) en som blir skadelidende, en som er skadelidende, en som får svibe a sufferer from være plaget avbe the sufferer by bli lidende av, lide av -
15 жечь
lumre, svi -
16 сжигать
avbrenne, svi -
17 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
18 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
19 char
past tense, past participle - charred; verb(to burn or turn black by fire or heat: The wood was charred by the intense heat.) svi; forkulleIsubst. \/tʃɑː\/1) ( hverdagslig) vaskehjelp, vaskekone2) ( slang) arbeid, sysselIIsubst. \/tʃɑː\/( hverdagslig) teIIIsubst. \/tʃɑː\/ eller charr( en av flere arter i fiskeslekten Salvelinus) røyeIVverb \/tʃɑː\/vaske, arbeide som vaskehjelpgo out charring vaske for folkVverb \/tʃɑː\/1) brenne til kull, gjøre forkullet2) forkulle(s) -
20 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta
- 1
- 2
См. также в других словарях:
svi — svȉ zam. <G svȋh/svìjū, D/L/I svȋm/svìma, A svȅ/svȋh (za živo) razg. [vidim ih svih]> DEFINICIJA 1. ukupnost viđenih ili imenovanih osoba, predmeta ili pojmova; bez iznimke, (svi) zajedno, bez izostavljanja, tako da se nijedan ne izostavi;… … Hrvatski jezični portal
svı̏ — zam. 〈G svîh/svìjū, D/L/I svîm/svìma, A svȅ/svîh (za živo) razg. [vidim ih svih]〉 1. {{001f}}ukupnost viđenih ili imenovanih osoba, predmeta ili pojmova; bez iznimke, (svi) zajedno, bez izostavljanja, tako da se nijedan ne izostavi; ne samo neki … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
Svið — mit Stampfkartoffeln und Rübenmus am BSÍ in Reykjavík. Svið ist ein traditionelles Gericht in Island. Es handelt sich um schwarzgesengte Schafsköpfe, wie sie beim (Haus )Schlachten anfallen. Einem Touristen wird man diese Spezialität wohl kaum… … Deutsch Wikipedia
svı̏ti — (što, se) svrš. 〈prez. svı̏jēm (se), pril. pr. svîvši (se), prid. trp. svìjen/svît〉 1. {{001f}}(što) saviti [∼ gnijezdo] 2. {{001f}}ekspr. pren. okupiti, skupiti, sabrati oko sebe 3. {{001f}}(se) a. {{001f}}smotati se oko koga ili čega b.… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
svı̏ng — m glazb. 1. {{001f}}ritmička osobitost u jazzu, označava usuglašavanje dijelova takta i efekt izmjeničnog popuštanja i podizanja tenzije [∼ orkestar] 2. {{001f}}stil u jazzu, nastaje o. 1935, karakterističan po ponavljajućim riffovima – frazama,… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
svı̏ta — ž 〈G mn svîtā〉 1. {{001f}}pratioci istaknute osobe; pratnja 2. {{001f}}glazb., {{c=1}}v. {{ref}}suita{{/ref}} ✧ {{001f}}fr … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
Švı̏ca — ž naselje (u blizini Otočca) … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
švı̏ps — m 〈N mn ovi〉 reg. stanje onoga koji je pod umjerenim utjecajem alkohola; pripitost, omamljenost ✧ {{001f}}njem … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
SVI — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Sigles d’une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres Sigles de quatre lettres … Wikipédia en Français
SVI — Die Abkürzung SVI steht für Spectravideo Studentenverband Deutscher Ingenieurschulen Diese Seite ist eine Begriffsklärung zur Unterscheidung mehrerer mit demselben Wort bezeichneter Begriffe … Deutsch Wikipedia
SVI — Sludge Volume Index (Community) * South Valley Internet (Business » Firms) * South Valley Internet (Internet) * Seattle Vocational Institute (Academic & Science » Universities) * SVI Solutions, Inc. (Business » AMEX Symbols) * Super Vision… … Abbreviations dictionary