-
1 stå på sitt
be adamant, stick to one's guns -
2 stå
I
gå i stå — остановиться, прекратиться, замеретьII sto(d), stått1) стоять (в разн. знач.)stå bak disken (stå i butikk) — стоять за прилавком, работать продавцом
stå på egne be(i)n — быть самостоятельным, зарабатывать себе на жизнь
stå på lur — подстерегать, поджидать у ловушки
stå på veiens skille — стоять на распутье, не знать, что делать
stå stille — стоять, не двигаться, не работать (о механизме)
2) удержаться, не упасть3) торчать, стоять дыбом4) держаться, скопиться (о рыбе, звере)stå tett:
5) быть помещённым, вложенным (о капитале)der står — там стоит надпись, там написано
stå i ens tjeneste — состоять на службе у кого-л.
stå på lista — стоять в списке, быть занесённым в список
7) выдерживать (удар, напор)kunne stå for — удержаться, устоять
stå seg for:
а) устоять против чего-л.stå på sitt — настаивать, стоять на своём, держать свою линию
stå på sin rett — стоять за свой права, отстаивать свой права
stå seg med — уживаться с кем-л.
8) находиться (в каком-л. состоянии)stå i blomst (i flor) — быть в цвету, цвести
stå i brann (i flammer) — гореть, полыхать
stå høyt i prisen — стоить дорого, быть в цене, высоко цениться
stå i motsetning (stå i strid) med — находиться в противоречии с чем-л., противоречить чему-л.
stå i samklang — гармонировать, согласовываться
stå i spissen for — стоять во главе чего-л.
stå på den beste fot med én — быть на дружеской ноге с кем-л.
9) остановиться (о механизме), не работать (о предприятии)10) длиться, продолжаться, стоять (о морозах, погоде)11) происходить, иметь место, состояться (о событии)12) дуть, тянуть (холодом)13) мор. идти, держать курс14) как глагол-связка с предикативным существительным и прилагательным:stå brud — стать невестой, выходить замуж
stå brudgom — стать женихом, жениться
stå modell — служить моделью, позировать
stå fast:
б) оставаться в силе, считаться твёрдо решённымв) держаться крепко, не поддаватьсяstå én dyrt (komme — én dyrt å stå) обойтись кому-л. дорого
15) в сочетании с последующим глаголом выражает длительный характер действия:stå av — сходить (с поезда, трамвая)
stå bak:
а) стоять позади чего-л.б) поддерживать кого-л.stå etter:
stå én etter livet — посягать на чью-л. жизнь
stå for én — представать перед кем-л.
stå for noe:
а) руководить чем-л.б) нести ответственность за что-л.stå fram:
в) выдаваться вперёд, выступатьstå mot:
а) бороться с кем-л.б) сопротивляться (кому, чему-л.)в) выситься, вздыматьсяstå om:
stå opp:
а) вставать, подниматьсяб) восходить (о солнце, луне)stå opp mot — стоять прислонённым к чему-л.
stå oppe — стоять открытым (о двери, окне)
stå over:
а) работать сверхурочно, задерживаться на работеstå på:
а) продолжаться, тянутьсяб) случиться, стрястисьв) зависеть от (чего, кого-л.)г) стоять на, показывать (о барометре, термометре, измерительном приборе)stå på ens side — быть на чьей-л. стороне, стоять за кого-л.
stå på skrå:
а) наклониться, накренитьсяstå til — зависеть от кого-л., быть чьим-либо делом
stå til ansvar — быть в ответе за что-л.
stå til rådighet — находиться в (чьём-л.) распоряжении
stå til pumpene — мор. к помпам (команда)
stå tilbake — оставаться в наличии, сохраняться
stå under én — быть в подчинении у кого-л.
stå ut:
а) выдаваться, торчатьб) сходить (с поезда, с автомашины)stå ut med — уживаться, ладить с кем-л.
stå ved — настаивать на чём-л.
hvordan står det til? — как поживаете?, как дела?
stå på (en) bar bakke — погов. остаться у разбитого корыта
-
3 stå
stå [stoː]1. v/i stehen (auch fig);stå och hänga rumstehen;stå stilla stillstehen;nu står han där vackert! umg nun ist er schön dran!;stå ngn fritt jdm freistehen;komma att stå ngn dyrt jdm teuer zu stehen kommen;få stå för ngt für etwas aufkommen (müssen);jag står för, att ich stehe dafür ein, dass;stå på bar backe fig auf dem Trocknen sitzen, vor dem Nichts stehen;stå på benen auf den Füßen stehen;stå vid sitt ord zu seinem Wort stehen;stå efter ngns liv jdm nach dem Leben trachten; ( mit betonter Partikel): stå 'av sig abstehen, schal werden;stå 'bakom dahinterstehen (auch fig);stå 'fast feststehen;stå 'för davor stehen;stå 'i unverdrossen arbeiten;låta pengarna stå 'inne (på banken) das Geld auf der Bank stehen lassen;stå 'på (fort)dauern, währen;vad står på? was ist los?, was gibt’s?;stå 'på sig nicht nachgeben;hur står det 'till (med honom)? wie geht’s (ihm)?;det står illa 'till med honom es steht schlecht mit ihm ( oder um ihn), es ist schlecht um ihn bestellt;det står inte 'rätt till hier stimmt (et)was nicht, das geht nicht mit rechten Dingen zu;stå till'baka nachstehen, zurückstehen;stå till'baka för ngn jdm nachstehen;stå 'under ngn unter jdm stehen;stå 'upp aufstehen;stå 'ut vorstehen; abstehen;stå 'ut med aushalten, (v)ertragen;stå 'över warten; anstehen;stå 'över ngn über jdm stehen; jdm überlegen sein -
4 stað-festa
1.t, to give a fixed abode; s. úmaga, Grág. i. 128; staðfestr úmagi, 206; s. sik þrjár nætr til vistar, v. 10.2. metaph. to make steadfast, make up one’s mind; ekki hefi ek staðfest um þat, Grett. 129; s. sátmál með sér, Fms. vi. 286; svá er mælt ok staðfest, established by law, Gþl. 168; staðfesta ráð sitt, to establish oneself, Ld. 14. 2. eccl. to confirm, K. Á. 174.II. reflex. to take up one’s abode, establish oneself, Eb. 12, Eg. 182, 596, Nj. 46, Fms. i. 25.2. to be determined; staðfestisk þessi ráða-görð, Eg. 271: to grow strong, sem ríki hans staðfestisk meirr, Sks. 684.2.u, f. a fixed abode, residence; hafa staðfestu, Sks. 525; taka staðfestu, Eb. 12, Eg. 319; kaupa sér staðfestu, Ld. 210; goðorð ok staðfestu … þær staðfestur er bræðr mínir búa á, 308, passim.2. metaph. steadfastness, stability, firmness, Sks. 587, 701; friðr ok s., K. Á. 200: truth, faithfulness, Sks. 590.3. a confirmation, K. Á. 2; bréf ok staðfestur, Anecd. 88.COMPDS: staðfestubréf, staðfestulauss. -
5 staðfesta
I)1) to give a fixed abode; staðfesta sik, to take up one’s abode;2) to make firm, steadfast (staðfestu þeir þetta mál með sér); staðfesta ráð sitt, to establish oneself; staðfesta at gera e-t, to make up one’s mind to do a thing;3) refl., staðfestast, to take up one’s abode, establish oneself (þá er ek kem at öðru sinni, mun ek hér staðfestast); to be determined (staðfestist þessi ráðagerð); to grow firm, strong (sem ríki hans staðfestist meirr).f.1) fixed abode, residence (hafa, taka staðfestu);2) steadfastness, stability, firmness;3) confirmation. -
6 staðfesta
v (acc) (-i, staðfest)1. potvrdit2. oprávnit, kvalifikovat3. podepsat, potvrdit, schválit -
7 staðfesta
[sd̥aðfεsta]I f3) брак4) постоянство, упорство; решимостьII1. vt1) укреплять, усиливать2) утверждать, санкционировать; одобрять, ратифицировать; удостоверять, подтверждать2. staðfestast1) селиться, поселиться2) быть решённым, решаться -
8 as good as his word
stå vid sitt ord, hålla sitt löfte -
9 keep one's word
stå vid sitt ord, håll sitt löfte -
10 as good as one's word
stå vid sitt ord -
11 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
12 ord
слово-et, -, -a/-ene* * ** * *subst. word subst. [ løfte] word, promise (bryte sitt ord) break one's word, go back on one's word (el. one's promise), break faith (en mann av få ord) a man of few words (et ord er et ord) a bargain is a bargain; a promise is a promise (gi én sitt ord) give somebody one's word (f.eks. ); pledge oneself (gå fra sitt ord) break one's word, go back (el. renege) on one's word, break faith (hans siste ord) (før døden) his last words, his dying words; (om tilbud) his last word (jeg gir mitt ord) I give you my word! (legg inn et godt ord) put in a word for somebody (leke med ord) play upon words; (med ordspil) pun (med andre ord) in other words (med få ord) in (a) few words (ord for ord) word for word (f.eks. ); verbatim (f.eks.speeches are recorded verbatim
) (strides om ord) quibble, split hairs (stå ved sitt ord) keep one's promise (el. one's word); be as good as one's word (NB his word is (as good as) his bond) (tomme ord) empty (el. idle) words -
13 right
1. adjective1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende2. noun1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)3. adverb1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks3) (close: He was standing right beside me.) rett ved4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt5) (to the right: Turn right.) til høyre6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig4. verb1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god5. interjection(I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!- righteously
- righteousness
- rightful
- rightfully
- rightly
- rightness
- righto
- right-oh
- rights
- right angle
- right-angled
- right-hand
- right-handed
- right wing 6. adjective((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert- by rights
- by right
- get
- keep on the right side of
- get right
- go right
- not in one's right mind
- not quite right in the head
- not right in the head
- put right
- put/set to rights
- right away
- right-hand man
- right now
- right of way
- serve rightkorrigere--------rett--------rette--------riktigIsubst. \/raɪt\/1) rett2) rettighet, rett (til)3) høyre side, høyre hånd4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy5) ( boksing) høyre, høyreslagall rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudtbe in the right ha rett, ha retten på sin sidebe within one's rights være i sin fulle rettby right of i kraft av, på grunn avby rights hvis rett skal være rett, med rettedo right gjøre det rette, gjøre rettgive someone right innrømme at noen har rett, være enig med noenhave a\/the right to ha rett til åhave someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldigin one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arvkeep to your\/the right gå\/kjør til høyreknow right from wrong skille mellom rett og galtlegal right ( jus) rettighet, rettMiss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens livof right rettelig, i kraft av noens rettigheteron somebody's right til høyre, på høyre sideput\/set something to rights bringe i orden, få orden påput things right si det som det er gjøre noe godt igjenright in personam ( jus) obligatorisk rettright in rem ( jus) tinglig rettright of access ( jus) samværsrettright of action ( jus) søksmålskompetanseright of appeal ( jus) ankerett, klagerettright of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrettright of user bruksrettrights and duties rettigheter og plikterrights of assembly forsamlingsrettright to roam ( jus) fri ferdselstand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rettto\/on the right til høyretwo wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1IIverb \/raɪt\/1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre3) korrigere, forbedre, rette på, rettebe righted få oppreisningright oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansenright someone gi noen oppreisningright the helm ( sjøfart) legge roret midtskipsright the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisningIIIadj. \/raɪt\/1) rett, riktig, rettmessig• is your watch right?• is this right for Old Trafford?2) ( også politikk) høyre3) ( om vinkel) rett, rettvinklet4) ( om linje) rett5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentligall right greit, i orden, OK, braas right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimeligat right angles with i rett vinkel påbe a right one være (litt av) en luringbe on the right side of (fifty) være under (femti)come right ordne seg, bli bra igjendo\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer bestdo something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måtedo the right thing by someone handle rett overfor noendo what is right gjøre det rette, handle riktigget a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakeneget on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noenget right gå bra, ordne segnot be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevarton the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyreon the right way på rett vei, på rett sporprove right få\/ha retthan fikk rett \/ han hadde rettput a watch right stille klokkenput oneself right with someone komme til forsoning med noenput one's right hand to it sette alle krefter innput\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordneput\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rettethe right man in the right place rett mann på rett stedthe right man\/woman den rettethe right time riktig tid, riktig klokke• what's the right time?hva er riktig klokke\/tid?the right wing høyrefløyenright you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OKyou're right (there) det har du rett i, det er riktigIVadv. \/raɪt\/1) ( om retning) rett, direkte, strake veien2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks3) helt, aldeles4) rett, riktig, på riktig måte• he got married, if I remember righthan ble gift, hvis jeg husker riktig5) til høyre6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, heltgo right klaffe, ordne segright ahead rett foran, rett fremright and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanterright dress! ( militærvesen) retning høyre!right first time! riktig gjettet på første forsøk!right off skal bli, straksright of something til høyre for noe.right on javisst, utmerket rett fremright turn! ( militærvesen) høyre om!Vinterj. \/raɪt\/1) OK, javisst, javel2) nok om det, over til noe annet3) nemligright? ikke sant?right then OK, da er det i orden -
14 false
fo:ls1) (not true; not correct: He made a false statement to the police.) falsk, feilaktig, usann2) (not genuine; intended to deceive: She has a false passport.) uekte, falsk3) (artificial: false teeth.) kunstig, falsk4) (not loyal: false friends.) falsk, svikefull, bedragersk•- falsify
- falsification
- falsity
- false alarm
- false startfalsk--------uekte--------usannIadj. \/fɔːls\/, \/fɒls\/1) falsk, usann, feilaktig, uriktig, ubegrunnet2) falsk, bedragersk, løgnaktig, utro, hyklersk3) falsk, uekte, forfalsket4) løs-, skinn-, falskskuffen har falsk bunn, skuffen har dobbel bunnkatten gjorde et skinnangrep mot skjæra som var nesten like stor som ham selv5) falsk, illusorisk6) ( foranstilt) forklaring: brukt i navn på planter, dyr og edelsteiner som har en overfladisk likhet med det genuine objektetbe false to one's word ikke stå ved sitt ord, svikte sitt løftefalse imprisonment urettmessig frihetsberøvelsefalse scent villsporfalse start tjuvstart komme galt utfalse step feiltrinn( overført) feiltrinn, fadese, uklok handlingfalse to utro motgive false witness ( jus) vitne falskput somebody in a false position sette noen i en uheldig stillingsail under false colours ( også overført) seile under falskt flaggIIadv. \/fɔːls\/, \/fɒls\/bare i uttrykkplay false spille falsktplay somebody false bedra noen -
15 gun
1. noun(any weapon which fires bullets or shells: He fired a gun at the burglar.) skytevåpen; gevær, pistol; kanon- gunboat- gunfire
- gunman
- gunpowder
- gunshot 2. adjective(caused by the bullet from a gun: a gunshot wound.) skudd-børse--------gevær--------kanonIsubst. \/ɡʌn\/1) gevær, børse, rifle2) kanon3) revolver, pistol, skyter4) skudd, salutt5) ( mekanikk) sprøyte, presse, pistol6) ( britisk) deltaker i jaktselskap7) (amer., slang) revolvermann, gangster, morder8) (slang, vulgært) pikk, stake9) ( sport) startpistolblow great guns ( sjøfart) blåse full stormcarry big guns være i en maktposisjongive something the gun (amer., slang) få fart på noe, gi full gass, tråkke klampen i bånn• upset as she was, she got into the car and gave the motor the gungo great guns ( hverdagslig) gå som smurt, gå lekende lett, være vellykketjump the gun ( hverdagslig) tyvstarteson of a gun ( hverdagslig) rakker, skøyerstand to your guns holde seg i beredskapstick to one's guns ( overført) holde på sitt, stå på sitt, ikke gi segtop gun (den) viktig(ste) person(en)under the gun under stort presswith a smoking gun eller holding a smoking gun på fersk gjerning, (med) ugjendrivelig bevis• the police caught her holding the smoking gun, so to speakpolitiet tok henne på fersk gjerning, så å siIIverb \/ɡʌn\/1) skyte med gevær, skyte (på)2) gi full gass, trå klampen i bånn, akselereregun down plaffe ned, skyte nedgun for ( hverdagslig) være etter, plage, forfølge ( hverdagslig) være ute etter, kjempe for å få, forsøke å få tak i, jakte på• Mr. Jones is gunning for youMr. Jones er ute etter deggun up øke farten, gi full gass, få fart påIIIverb \/ɡʌn\/perf. partisipp av ➢ gin 5 -
16 true
tru:1) ((negative untrue) telling of something that really happened; not invented; agreeing with fact; not wrong: That is a true statement; Is it true that you did not steal the ring?) sann, riktig2) ((negative untrue) accurate: They don't have a true idea of its importance.) riktig, tro3) ((negative untrue) faithful; loyal: He has been a true friend.) trofast4) (properly so called: A spider is not a true insect.) ekte, egentlig•- trueness- trulypålitelig--------rett--------riktig--------sannIsubst. \/truː\/( teknikk) nøyaktighet, nøyaktig tilpasningout of true unøyaktig innstilt, unøyaktig tilpasset skjev, skakk ute av planIIverb \/truː\/1) ( teknikk) avpasse, tilpasse, innstille, justere2) rette inn, rette oppIIIadj. \/truː\/1) sann, sannferdig, i overensstemmelse med sannheten2) riktig, nøyaktig, eksakt, tro3) ( biologi) egentlig, ekte4) ekte5) virkelig, oppriktig, sann, faktisk6) ( ofte nedsettende) veritabel, ordentlig, sann7) trofast, lojal8) tilbørlig, rettmessig9) ( spesielt teknikk) rett, jevn, plan10) ( spesielt teknikk) nøyaktig tilpasset, riktig justert13) ( gammeldags) hederlig, ærlig, redeligcome true eller prove true bli til virkelighet, slå til, gå i oppfyllelsefind a true bill (amer., jus) anse en tiltale for å være berettigetgood men and true (om ansette\/respektable menn) gode mennhold true of gjelde forhow true! eller quite true! aldeles korrekt!, det er så sant som det er sagt!make true sanne, bekreftesing on true pitch synge rentthat's true! det stemmer!(it is) true ( innrømmende) ganske riktig, riktig nok, visselig, sant nok, veltrue as steel tro som gulltrue copy (certified) rett kopi bekreftestrue north sant nordtrue of holde stikk når det gjelder, være tilfelle fortrue story sann historietrue to facts i overensstemmelse med faktabe true to form\/type eller run true to form\/type være karakteristisk, være normaltrue to life virkelighetstrotrue to nature naturtrotrue to oneself tro mot sin overbevisning karakterfastbe true to one's word\/promise holde sitt løfte, stå ved sitt ordtrue to seed ( botanikk) frøektebe true to someone\/something være noe(n) tro, være trofast mot noe(n)true to the letter bokstavtrotrue to time til avtalt tid, til fastsatt tidtrue to type raseren ( overført) ikke fornekte seg• take him to the pub, and he is true to typeta ham med på puben, og han fornekter seg ikkeIVadv. \/truː\/1) sant, oppriktig2) presist, eksakt, nøyaktig3) riktig• aim true4) raseren, av ren rasebreed true ( biologi) være i fast kulturspeak\/tell true (amer.) si sannheten, snakke sant -
17 verd
I - enдиал. см. verdenII - et1) ценность, стоимость2) достоинствоIII adj -t1) стоящийdet er ikke verdt — не стоит, нет смысла (делать что-л.)
2) достойный, заслуживающий -
18 flor
[flo:r]subst.вуаль————————[flo:r]subst.цветениеblomning, högsta utvecklingstå i sitt flor--цвести, процветать -
19 assert
ə'sə:t1) (to say definitely: She asserted that she had not borrowed his book.) påstå, hevde2) (to insist on: He should assert his independence.) insistere, holde fast (på)•- assertive
- assert oneselfhevdeverb \/əˈsɜːt\/1) påstå, forsikre om, bedyre2) hevde, forsvare, kreveassert oneself gjøre seg gjeldende, hevde seg, stå på sittassert one's innocence bedyre sin uskyld -
20 bond
bond1) (something used for tying (especially a person): They released the prisoner from his bonds.) bånd, lenke2) (something that unites or joins people together: a bond of friendship.) bånd•kausjonIsubst. \/bɒnd\/1) bånd2) ( handel) obligasjon, obligasjonslån, gjeldsbrev, revers3) kausjon, sikkerhet4) forbindelse, (bindende) overenskomst5) ( tollvesen) tollopplag, frilager6) vidjebånd (rundt risknippe)7) (tømrerfag, murerfag e.l.) forband, bindingsverkbonds ( gammeldags eller litterært) lenker, forpliktelserburst one's bonds sprenge lenkeneform a bond between knytte et bånd mellom, forenein bond (som ligger) i tollopplag\/frilagerone's word is as good as one's bond stå ved sitt ordtake out of bond ta ut fra tollopplag, løse ut fra frilagerIIverb \/bɒnd\/1) feste sammen, lime sammen, binde, sammenføye2) ( tollvesen) legge i tollopplag3) ( overført) knytte bånd4) ( handel) inntegne, behefte med obligasjonsgjeldbond together sitte\/henge sammen
См. также в других словарях:
Sitzen — 1. Besser sitzen bei einem der leugt, als bei einem der schweigt. – Petri, II, 39. 2. Besser sitzen bleiben, als sich einem Eheteufel verschreiben. In Welschtirol: L ie mien restá, che stlett ciapà. (Hörmann, 24.) 3. Bettelmännisch g sesse ist… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Schwedische Grammatik — Schwedisch (svenska) Gesprochen in Schweden und Finnland Sprecher 10 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Germanisch Skandinavisch Ostskandinavisch S … Deutsch Wikipedia
Schwedische Sprache — Schwedisch (svenska) Gesprochen in Schweden und Finnland Sprecher 10 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Germanisch Skandinavisch Ostskandinavisch … Deutsch Wikipedia
Svenska — Schwedisch (svenska) Gesprochen in Schweden und Finnland Sprecher 10 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Germanisch Skandinavisch Ostskandinavisch S … Deutsch Wikipedia
Bauer (der) — 1. Armer Bauern Kälber und reicher Herren Töchter werden nicht alt. – Kirchhofer, 347. 2. Auch der Bauer isst nicht ungesalzen. Was ihm indess von seinem Schulzen, Landrath oder Pfarrer vorgepredigt wird, ist in der Regel nicht mit attischem… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wikingerzeit — Chronik (kleine Auswahl) 793 Wikingerüberfall auf das Kloster von Lindisfarne 795 Beginn der Überfälle auf Irland (Inishmurray) 799 Beginn der Überfälle auf das Reich der Franken 830 erneute Wikingerüberfälle auf England 840 erst … Deutsch Wikipedia
Maamme — English: Our Land Frontpage of Vårt land by Johan Ludvig Runeberg National anthem of … Wikipedia
Ja, vi elsker dette landet — Ja, vi elsker English: Yes, we love National anthem of … Wikipedia
Ja, vi elsker dette landet — Titel auf Deutsch Ja, wir lieben dieses Land Land Norwegen Norwegen Verwendungszeitraum 17. Mai 1864 heute Text Bjørnstjerne Bjørnson Melodie … Deutsch Wikipedia
Nationalhymne Norwegens — Ja, vi elsker dette landet (Ja, wir lieben dieses Land) ist der Titel der norwegischen Nationalhymne. Der Text wurde zwischen 1859 (erste Fassung) und 1868 vom späteren Literatur Nobelpreisträger Bjørnstjerne Bjørnson in Riksmål verfasst. Die… … Deutsch Wikipedia