-
41 radical
'rædikəl 1. adjective1) (relating to the basic nature of something: radical faults in the design.) grunnleggende2) (thorough; complete: radical changes.) dyptgående, radikal3) (wanting or involving great or extreme political, social or economic changes.) radikal2. noun(a person who wants radical political changes.) radikal, venstreorientert personradikalIsubst. \/ˈrædɪk(ə)l\/1) ( politikk) radikaler, ekstremist, venstreradikaler (oftest), sosialist (spesielt amer.), kommunist (spesielt amer.)2) ( matematikk) radikal, rot(tegn)3) ( kjemi) radikal4) ( språkvitenskap) rot, ordstamme, rotordIIadj. \/ˈrædɪk(ə)l\/1) ( politikk) radikal, venstreorientert, sosialistisk2) radikal, grundig, dyptgripende, gjennomgripendegjennomgripende endringer \/ radikale forandringer3) grunn-, grunnleggende, fundamental4) (matematikk, språkvitenskap) rot-5) ( botanikk) grunnstilt, basal -
42 simplex
Isubst. \/ˈsɪmpleks\/1) ( språkvitenskap) simpleksord, usammensatt ord2) ( elektronikk) simpleksIIadj. \/ˈsɪmpleks\/1) ( teleteknikk) simpleks-, enkel-, enveis-• what is simplex telegraphy?2) ( språkvitenskap) simpleks-3) ( edb) enveis- -
43 sonant
-
44 spirant
Isubst. \/ˈspaɪər(ə)nt\/( språkvitenskap) spirant, frikativIIadj. \/ˈspaɪər(ə)nt\/( språkvitenskap) spirantisk, frikativ(isk) -
45 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
46 suffix
(a small part added to the end of a word that changes the meaning: goodness; quickly; advisable; misty; yellowish.) ending, suffiksIsubst. \/sʌˈfɪks\/( språkvitenskap) suffiks, endelseIIverb \/ˈsʌfɪks\/( språkvitenskap) legge til, tilføye -
47 surd
Isubst. \/sɜːd\/1) ( matematikk) irrasjonalt tall2) ( språkvitenskap) ustemt konsonantIIadj. \/sɜːd\/1) ( matematikk) irrasjonal2) ( språkvitenskap) ustemt -
48 syntax
'sintæks((the rules for) the correct arrangement of words in a sentence.) syntaks, setningslæresubst. \/ˈsɪntæks\/1) ( språkvitenskap) syntaks, setningslære2) ( språkvitenskap) syntaks, setningsoppbygning3) ( logikk) syntaks -
49 tense
tens I noun(a form of a verb that shows the time of its action in relation to the time of speaking: a verb in the past/future/present tense.) tid, tempusII 1. adjective1) (strained; nervous: The crowd was tense with excitement; a tense situation.) (an)spent, nervøs2) (tight; tightly stretched.) forstrukket, stram2. verb(to make or become tense: He tensed his muscles.) stramme(s), spenne(s)- tensely- tenseness
- tensionspentIsubst. \/ten(t)s\/( språkvitenskap) tempus, tidIIverb \/ten(t)s\/spenne(s), stramme(s), strekke(s)IIIadj. \/ten(t)s\/1) ( også overført) anspent, spent2) stram, strukket3) spennende4) ( språkvitenskap) trang -
50 theme
Ɵi:m1) (the subject of a discussion, essay etc: The theme for tonight's talk is education.) emne, tema2) (in a piece of music, the main melody, which may be repeated often.) tema; kjenningsmelodiemne--------temasubst. \/θiːm\/1) tema, emne, grunntanke, motiv2) (spesielt amer. skolevesen) oppgave, stil3) ( musikk) tema, (lede)motiv4) ( språkvitenskap) tema (betegnelse på det setningen handler om, vanligvis subjektet)5) ( språkvitenskap) stamme (den delen av et ord som gjenstår når alle betydningselementene er trukket fra) -
51 tonic
'tonik1) ((a) medicine that gives strength or energy: The doctor prescribed a (bottle of) tonic.) styrkemiddel/-medisin2) ((also tonic-water) water containing quinine, often drunk with gin etc: I'd like a gin and tonic.) tonicIsubst. \/ˈtɒnɪk\/1) ( medisin) styrkemiddel, styrkedrikk, tonikum2) ( overført) (styrke)medisin3) ( også tonic water) tonic (leskedrikk)4) ( musikk) tonika, grunntonegin and tonic gin og tonic (drikk)skin tonic ansiktsvann, hudvannIIadj. \/ˈtɒnɪk\/1) styrkende, oppfriskende, tonisk2) ( medisin) tonisk, styrkende3) ( musikk) tonisk, tone-, klang-4) ( språkvitenskap) tonetisktonic accent ( språkvitenskap) trykkaksenttonic chord ( musikk) grunnakkordtonic sol-fa ( undervisningsmetode for musikk) tonika-do-metodentonic water ( leskedrikk) tonic (water) -
52 transcription
transkripsjonsubst. \/trænˈskrɪpʃ(ə)n\/, \/trɑːnˈskrɪpʃ(ə)n\/1) avskriving, transkripsjon, gjengivelse, utskrivning2) avskrift, kopi, utskrift3) ( musikk) transponering, transkripsjon, arrangement4) omskrivning, transkripsjon, overføring5) ( fonetikk) lydskrift, fonetisk transkripsjon6) ( radio) lydbåndopptak, plateopptakbroad transcription ( språkvitenskap) grov lydskriftnarrow transcription ( språkvitenskap) eksakt lydskrift(electrical) transcription grammofonopptak -
53 transform
træns'fo:m(to change the appearance or nature of completely: He transformed the old kitchen into a beautiful sitting-room; His marriage has transformed him.) forandre helt, omdanne- transformerforvandle--------omdanne--------omformeIsubst. \/ˈtrɑːnsfɔːm\/, \/ˈtrænsfɔːm\/1) ( språkvitenskap) transformasjon2) ( matematikk) resultat av en transformasjonIIverb \/trænsˈfɔːm\/, \/trɑːnsˈfɔːm\/1) forvandle, omskape, omvandle, omdanne, omforme, (helt) forandre2) omvandle, omdanne, omforme, forandre (helt)3) ( språkvitenskap eller matematikk) transformere4) (EDB, elektronikk) transformere, omforme -
54 trill
trilleIsubst. \/trɪl\/1) ( også musikk) trille2) ( språkvitenskap) vibrant (lyd som lages ved vibrering eller rulling), rulletoneIIverb \/trɪl\/1) ( også musikk) trille, slå triller, tremulere2) ( om fugl) slå triller3) ( språkvitenskap) rulle (på) -
55 Turkic
Isubst. \/ˈtɜːkɪk\/( språkvitenskap) de tyrkiske språkIIadj. \/ˈtɜːkɪk\/( språkvitenskap) tyrkisk, tyrker- -
56 velar
-
57 vocalize
verb \/ˈvəʊkəlaɪz\/ eller vocalise1) uttale, artikulere2) ( språkvitenskap) vokalisere (dvs. forsyne med vokaltegn)3) ( språkvitenskap) gjøre stemt4) ( musikk) vokalisere, synge (på vokaler) -
58 ablaut
subst. \/ˈæblaʊt\/( språkvitenskap) avlyd -
59 accidence
subst. \/ˈæksɪd(ə)ns\/(språkvitenskap, gammeldags) bøyningslære, formlære -
60 affix
ə'fiks(to attach (something) to an object etc: Affix the stamp to the envelope.) feste, klebeIsubst. \/ˈæfɪks\/1) tillegg2) ( språkvitenskap) affiks, stavelseIIverb \/əˈfɪks\/1) feste2) stempleaffix a seal to a document eller affix one's signature to a document sette sin underskrift på et dokumentaffix to føye til
См. также в других словарях:
Marianne Mithun — (pronounced /ˈmɪθuːn/; born 1946) is a leading scholar of American Indian languages and language typology. She is currently Professor of Linguistics at the University of California at Santa Barbara. Mithun has worked on a wide variety of… … Wikipedia
Rusnorsk — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Russenorsk — Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe siècle et au XIXe siècle siècles par des commerçants, des… … Wikipédia en Français
Russo-norvégien — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Russonorsk — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Øivind Andersen — (born 12 October 1944) is a Norwegian philologist. He was born in Oslo, and took the dr.philos. degree in 1976 with the thesis Paradeigmata. Beiträge zum Verständnis der Ilias. He was appointed as a professor at the University of Trondheim in… … Wikipedia
Eyvind Fjeld Halvorsen — (né le 4 mai 1922) est un philologiste norvégien. Né à Ringerike, il est engagé en tant que maître de conférences à l université d Oslo en 1954, où il obtient son doctorat en 1959 avec une thèse sur La version norroise de la chanson de Roland. Il … Wikipédia en Français