-
1 minor
1. adjective1) (less, or little, in importance, size etc: Always halt when driving from a minor road on to a major road; She has to go into hospital for a minor operation.) mindre (betydelig), underordnet2) ((American) a secondary subject that a student chooses to study at university or college: Her major is in physics, but she has a minor in computer science.) støttefag; studieretningsfag2. verb((American) to study something as a minor subject: He is minoring in French.) ta som støttefag3. noun(a person who is not yet legally an adult.) mindreårig, umyndig- minority- be in the minoritybarn--------liten--------mindre--------mindreårig--------ubetydeligIsubst. \/ˈmaɪnə\/1) ( jus) umyndig person, mindreårig2) (universitet, amer.) grunnfag, mellomfag, støttefag3) (universitet, amer.) forklaring: student som leser noe som grunnfag, mellomfag eller støttefaghan tar historie som mellomfag \/ han har historie mellomfag4) ( musikk) moll5) ( logikk) undersetning, underbegrepminor in (universitet, amer.) ta grunnfag i, ta mellomfag i, ta støttefag i ha grunnfag i, ha mellomfag i, ha støttefag iIIadj. \/ˈmaɪnə\/1) mindre, underordnet, lavere, små-, mindre betydelig, mindre viktig, mindre alvorlig, mindre farligsmåjusteringer \/ mindre justeringer2) ( jus) umyndig, mindreårig3) ( musikk) moll-, moll• A minor4) ( musikk) liten, lite5) (britisk, gammeldags, ved privatskole)forklaring: den yngste av to brødre eller to gutter med samme etternavnden yngre Brown \/ den yngste av Brown-guttene6) ( logikk) under-Friars Minor ( kirkehistorie) minoritter, fransiskanere, fransiskanermunkerin a minor key i moll, mollstemt (overført, om fortelling, persons liv e.l.) begivenhetsløsin a minor league ( overført) i en lavere klasse, av dårligere kvalitetminor premise ( logikk) undersetningthe minor prophets de små profeterminor term ( logikk) underbegrep -
2 logic
-
3 affirmative
- tivadjective, noun (saying or indicating yes to a question, suggestion etc: He gave an affirmative nod; a reply in the affirmative.) bekreftendeIsubst. \/əˈfɜːmətɪv\/1) ( grammatikk) bekreftende uttrykk, bekreftende svar2) bekreftelse3) ( logikk) affirmasjon, bekreftelsein the affirmative bekreftendeIIadj. \/əˈfɜːmətɪv\/1) bekreftende, positiv2) ( logikk) affirmativaffirmative action (amer.) positiv særbehandling -
4 hypothetical
adjective (imaginary; supposed.)adj. \/ˌhaɪpə(ʊ)ˈθetɪk(ə)l\/ eller hypothetic1) hypotetisk2) tenkt3) ( logikk) basert på gjetning, ikke understøttet av tilgjengelig bevis4) ( logikk) betinget -
5 obverse
Isubst. \/ˈɒbvɜːs\/1) ( på mynt eller medalje) avers, fremside2) fremside, rettside, forside3) motstykke, motsats4) ( logikk) obversjon, omvendt setningIIadj. \/ˈɒbvɜːs\/1) forklaring: (med fremsiden) vendt mot tilskueren2) motsvarende3) (botanikk, spesielt om blad) avsmalnende, som er smalere ved festet enn ved toppen4) omvendt, motsatt5) ( logikk) obvers -
6 premise
Isubst. \/ˈpremɪs\/antakelse, forutsetning, premiss (også logikk)on the premises på eiendommen i lokalet på stedetpremises eiendom lokale(r)( jus) innledning (til skjøte eller kontrakt)IIverb \/prɪˈmaɪz\/1) nevne først, nevne innledningsvis, innlede2) ( gammeldags) forutskikke3) ( logikk) anføre som premiss4) forutsettepremise something (up)on basere noe påpremise with\/by innlede med -
7 proposition
propə'ziʃən 1. noun1) (a proposal or suggestion.) forslag2) (a thing or situation that must be done or dealt with: a difficult proposition.) sak, situasjon2. verb(to propose to someone to have sex together: He was propositioned by a prostitute.) prøve å sjekke opp, foreslå samleieforslagIsubst. \/ˌprɒpəˈzɪʃ(ə)n\/1) påstand, erklæring2) forslag, fremlegg3) ( hverdagslig) affære, sak, historie4) ( om person) type5) ( hverdagslig) uanstendig forslag6) foretak7) ( logikk eller matematikk) (lære)setning8) ( logikk) dom9) ( retorikk) proposisjonenounce a proposition ( filosofi) legge frem eller fremsette et forslagIIverb \/ˌprɒpəˈzɪʃ(ə)n\/bare i uttrykkproposition somebody komme med et uanstendig forslag til noen, komme med et (ofte tvilsomt) forslag til noen -
8 symbolic logic
subst.( logikk) symbolsk logikk, logistikk -
9 affirm
ə'fə:m(to state something positively and firmly: Despite all the policeman's questions the lady continued to affirm that she was innocent.) forsikre, bekrefte- affirmative
- affirmative actionbekrefte--------forsikreverb \/əˈfɜːm\/1) forsikre, bekrefte, stadfeste2) ( jus) stadfeste en dom3) ( jus) opprettholde\/fastholde\/godta (en avtale)4) ( logikk) affirmere (en påstand) -
10 antecedent
Isubst. \/ˌæntɪˈsiːd(ə)nt\/1) forutsetning, noe forutgående, forløper2) ( grammatikk) styrelse, korrelat3) ( logikk) for(ut)setning4) ( matematikk) førsteledd (i proporsjon)antecedent of forutsetning for forløper forantecedents opphav, bakgrunn, antecedentia, (persons) forfedre og forhistorieperson med ukjent bakgrunn\/uvisst opphavIIadj. \/ˌæntɪˈsiːd(ə)nt\/1) foregående, tidligere2) som er gitt på forhåndantecedent to tidligere enn -
11 antilogy
subst. \/ænˈtɪlədʒɪ\/(logikk, gammeldags) selvmotsigelse -
12 assumption
noun (something assumed: On the assumption that we can produce four pages an hour, the work will be finished tomorrow.) antakelse, sett at...subst. \/əˈsʌm(p)ʃ(ə)n\/1) antagelse, forutsetning2) (om ansvar, makt) overtagelse, det å påta seg noe3) påtatthet, skinn4) ( gammeldags) innbilskhet, overlegenhet, arroganse5) det å ta noe, det å tilrane seg noe, det å tilrive seg noe6) ( logikk) postulatassumption of something et skinn av noeon\/under the assumption that under forutsetning av at -
13 attribute
1. ə'tribjut verb1) (to think of as being written, made etc by: The play is attributed to Shakespeare.) tillegge, tilskrive2) (to think of as being caused by: He attributed his illness to the cold weather.) gi skylden for, forklare med2. noun(a quality that is a particular part of a person or thing: Intelligence is not one of his attributes.) egenskap, kvalitetattributtIsubst. \/ˈætrɪbjuːt\/1) attributt, kjennetegn, egenskap2) ( grammatikk) attributt, bestemmelse3) (filosofi, teologi) grunnegenskap4) ( logikk) attributtattribute of egenskap ved, kjennetegn vedIIverb \/əˈtrɪbjuːt\/tilskrive, tilleggeattribute something to somebody tillegge noen noe -
14 circular
'sə:kjulə 1. adjective1) (having the form of a circle: a circular piece of paper.) ringformet, (sirkel)rund, sirkel-, rund-2) (leading back to the point from which it started: a circular road.) noe som går i ring2. noun(a notice etc, especially advertising something, sent to a number of persons: We often get circulars advertising holidays.) rundskriv, reklamesirkelrundIsubst. \/ˈsɜːkjʊlə\/ eller circular lettersirkulære, rundskrivIIadj. \/ˈsɜːkjʊlə\/1) sirkelformet, (sirkel)rund, ringformet2) rund-• I would like a circular ticket, pleasejeg vil gjerne ha en rundreisebillett, takk3) roterende, kretsende, som går i sirkel4) syklisk5) ( logikk) som argumenterer i sirkel6) sirkulær, sirkelcircular staircase eller circular stairs vindeltrapp -
15 concrete
'koŋkri:t 1. adjective1) (made of concrete: concrete slabs.) betong-2) (able to be seen and felt; real or definite: A wooden table is a concrete object.) konkret, anskuelig2. noun(a mixture of cement with sand etc used in building.) betong3. verb(to spread with concrete: We'll have to concrete the garden path.) legge betong, støpebetong--------konkretIsubst. \/ˈkɒnkriːt\/, \/ˈkɒŋkriːt\/1) konkret gjenstand2) ( grammatikk) konkret ord3) fast masse, kompakt masse4) betongin the concrete i konkret formIIverb \/ˈkɒŋkriːt\/, \/ˈkɒnkriːt\/, i betydning 4: \/kənˈkriːt\/, \/kəŋˈkriːt\/1) smelte(s) sammen, få til å smelte sammen, forene til en fast masse, gi fast form til2) bli til en fast masse, herde(s), størkne3) støpe i betong, sementere, bruke betong4) konkretisere, gjøre konkretconcreted størknetIIIadj. \/ˈkɒnkriːt\/, \/ˈkɒŋkriːt\/1) (grammatikk, logikk) konkret2) materiell, virkelig, reell3) håndfast4) saklig5) fast, kompakt, størknet6) sammenvokst7) av betong, betong-concrete jungle storbyjungel -
16 consequent
Isubst. \/ˈkɒnsɪkwənt\/1) følge, noe som følger noe annet (med eller uten årsak-virkning-forhold)2) ( logikk) den andre delen av en betingelsessetning3) ( matematikk) etterledd (i matematisk forhold)4) ( matematikk) den andre av to vektorer i et parIIadj. \/ˈkɒnsɪkwənt\/1) som følger2) følgeriktig, konsekventbe consequent (up)on være en følge avconsequent (up)on som følger -
17 contingent
kən'tin‹ənt(a number or group, especially of soldiers.) gruppe, (troppe)kontingenttilfeldigIsubst. \/kənˈtɪn(d)ʒ(ə)nt\/1) ( om person) gruppe2) ( militærvesen) troppkontingent, kontingentIIadj. \/kənˈtɪn(d)ʒ(ə)nt\/1) eventuell, mulig, usikker2) betinget, avhengig3) sjansebetinget, tilfeldig, vilkårlig4) ( logikk) forklaring: som bare kan verifiseres eller falsifiseres ved hjelp av sansenecontingent to som hører til, som er en følge av, som bare gjelder hviscontingent (up)on something betinget\/avhengig av noe (som enda ikke er kjent eller sikkert) -
18 contradictory
adjective motsigende, som ikke stemmer overens medIsubst. \/ˌkɒntrəˈdɪkt(ə)rɪ\/( logikk) kontradiktorisk motsetningIIadj. \/ˌkɒntrəˈdɪkt(ə)rɪ\/1) motsigende, motstridig, uforenlig, rakt motsatt, kontradiktorisk2) stridig, motsigelseslysten, trettekjærcontradictory of uforenlig med, rakt motsatt av -
19 contraposition
subst. \/ˌkɒntrəpəˈzɪʃ(ə)n\/1) motstilling, det å stille opp overfor2) motsetning, antitese, kontrast3) ( logikk) kontraposisjon -
20 contrariety
subst. \/ˌkɒntrəˈraɪətɪ\/1) motsetning, uoverensstemmelse2) forklaring: noe som er motsatt3) ( logikk) relasjonen mellom motsetninger
Страницы
См. также в других словарях:
Peter Wessel Zapffe — (December 18 1899 October 12 1990) was a Norwegian author and philosopher. He was born in Tromsø and was well known for his somewhat pessimistic view of human existence. His basic thoughts about the error of human existence are presented in the… … Wikipedia
Nic Waal — Born Caroline Schweigaard Nicolaysen January 1, 1905(1905 01 01) Kristiania Died May 28, 1960(1960 05 28) (aged 55) Nationality Norwegian … Wikipedia
Цапффе, Петер Вессель — Петер Вессель Цапффе Peter Wessel Zapffe Дата рождения: 18 декабря 1899(1899 12 18) Место рождения … Википедия
Logik — Sf std. (15. Jh., Form 16. Jh.), mhd. lōicā, lōic, lōike Entlehnung. Entlehnt aus l. logica, dieses aus gr. logikḗ (téchnē) Dialektik , einer flektierten Form von gr. logikós die Vernunft betreffend , zu gr. lógos m. Vernunft, Wort, Reden (usw.) … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
