-
101 cedilla
subst. \/səˈdɪlə\/( språkvitenskap) cédille -
102 central
'sentrəl1) (belonging to or near the centre (eg of a town): His flat is very central.) sentral2) (principal or most important: the central point of his argument.) hoved-, midt-, sentral-•- centralise
- centralization
- centralisation
- centrally
- central heating
- central processing unitsentralIsubst. \/ˈsentr(ə)l\/(amer.) telefonsentralIIadj. \/ˈsentr(ə)l\/1) sentral, sentral-2) hoved-• the central characters in 'Hamlet' are Hamlet, Ophelia and Gertrudehovedpersonene i 'Hamlet' er Hamlet, Ophelia og Gjertrud3) senter-, midt-, sentrums-4) ( språkvitenskap) mellomtunge-5) ( anatomi) sentral- -
103 chiasmus
subst. (flertall: chiasmusi) \/kɪˈæzməs\/( språkvitenskap) kiasme -
104 circumflex
Isubst. \/ˈsɜːk(ə)mfleks\/(språkvitenskap, også circumflex accent)cirkumfleksIIadj. \/ˈsɜːk(ə)mfleks\/( anatomi) bøyd omkring, bøyd rundt -
105 click
klik 1. noun(a short, sharp sound, like that of a light-switch being turned on: the click of the camera.) klikk, smekk2. verb(to (cause to) make such a sound: The soldier clicked his heels together; The gate clicked.) klikke, knipse, smekke (med tungen), slå (hælene sammen)Isubst. \/klɪk\/1) klikk, smekk, smell, knepp2) ( språkvitenskap) klikk, klikkelyd3) ( teknikk) sperrehakeIIverb \/klɪk\/1) klapre, klikke, smelle, klapre med, klikke med2) ( hverdagslig) gjøre suksess, ha hell med seg, lykkes, slå an3) ( hverdagslig) virke som det skal, klaffe4) ( hverdagslig) si klikk5) ( skomakerfag) stanse utclick glasses klinke, skåleclick into place ( også overført) falle på plassclick one's fingers knipse (med fingrene)click one's heels slå hælene sammenclick one's tongue smekke med tungenclick with passe\/stemme med ( også slang) få følge medslå an hos, gjøre suksess hos -
106 clipped form
subst.( språkvitenskap) ellipse, elliptisk form -
107 clipping
noun (a thing clipped off or out of something, especially a newspaper: She collects clippings about the royal family.) (avis)utklipp, avklipp, stump(er), stykk(er)Isubst. \/ˈklɪpɪŋ\/1) klipping, beskadigelse (f.eks. av mynter)2) avklipt stykke, avklipp, utklipp3) (spesielt amer.) avisutklipp4) ( språkvitenskap) ellipse5) ( EDB) klippingclippings avklipp, (avklipede) stumper, stykker, biterIIadj. \/ˈklɪpɪŋ\/1) klippende2) ( hverdagslig) snar, rask3) ( hverdagslig) glimrende, finfin -
108 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
109 closure
'kləuʒə(an act of closing: the closure of a factory.) stenging, lukkingIsubst. \/ˈkləʊʒə\/1) nedlegging, lukking, stenging2) avslutning, avskjæring av ordskifte (beslutning om å stanse en parlamentsdebatt)3) ( språkvitenskap) klusil, lukkelydapply\/move the closure ( om debatt eller ordskifte) (tvangs)avslutteIIverb \/ˈkləʊʒə\/( om debatt eller ordskifte) avskjære, gjøre slutt på, avslutte -
110 cluster
1. noun(a closely-packed group (of people or things): a cluster of berries; They stood in a cluster.) klase, klynge2. verb((often with round) to group together in clusters: They clustered round the door.) flokke seg rundt, vokse i klaserbunt--------hop--------klynge--------knippeIsubst. \/ˈklʌstə\/1) gruppe, klase, klynge2) ( botanikk) klase, klynge, knippe3) sverm (av bier)4) hop, masse5) ( språkvitenskap) gruppeIIverb \/ˈklʌstə\/1) samle (seg) (i grupper eller klynger), flokke seg2) vokse i klaser, vokse i klynger, henge i klaser, henge i klynger -
111 coinage
-ni‹1) (the process of coining.) (ut)mynting; nydannet ord/uttrykk2) (the money (system) used in a country: Britain now uses decimal coinage.) myntsystemsubst. \/ˈkɔɪnɪdʒ\/1) (ut)mynting, preging2) ( tar verb i flertall) mynt3) myntsystem, myntsort4) oppdiktning, påfunn5) ( språkvitenskap) nydannelse, nydannet ord, nydannet uttrykkdecimal coinage myntenhet basert på desimalsystemet -
112 competence
noun kompetanse, dyktighet, kvalifikasjonsubst. \/ˈkɒmpət(ə)ns\/1) kompetanse, dyktighet, dugelighet, habilitet, evne2) ( språkvitenskap) kompetanse3) ( jus) kompetanse, myndighetsaker som sorterer under domstolen \/ saker som domstolen har myndighet til å behandlesaker som ikke sorterer under domstolen \/ saker som domstolen ikke har myndighet til å behandle4) ( noe gammeldags) (tilstrekkelig) utkomme5) ( geologi) (elvs) transportevne6) ( geologi) kompetanse (et lags evne til å motstå formendring ved folding) -
113 congruence
subst. \/ˈkɒŋɡrʊəns\/ eller congruency1) innbyrdes overensstemmelse, samsvar2) ( geometri eller matematikk) kongruens3) ( språkvitenskap) kongruens, samsvar -
114 congruent
'koŋɡruənt(of two or more geometrical figures, touching at all points when one is fitted on top of the other: congruent triangles.) kongruent, overensstemmende, i samsvar medadj. \/ˈkɒŋɡrʊənt\/1) overensstemmende, samsvarende, i samsvar2) ( geometri) kongruent, sammenfallende3) ( språkvitenskap) kongruent, samsvarende, samsvars-4) ( matematikk) kongruentbe congruent with kongruere med, være kongruent medcongruent with i samsvar med, overensstemmende med ( geometri) sammenfallende med -
115 congruous
adj. \/ˈkɒŋɡrʊəs\/1) overensstemmende, harmonerende, forenlig, kongruent2) (geometri, matematikk og språkvitenskap) kongruent3) konsistent, som har indre sammenheng4) passende, hensiktsmessigcongruent to overensstemmende med, forenlig med konsistent med kongruent med -
116 consonant
'konsənənt(any letter of the alphabet except a, e, i, o, u which are vowels.) konsonantIsubst. \/ˈkɒnsənənt\/( språkvitenskap) konsonantIIadj. \/ˈkɒnsənənt\/1) ( musikk) som utgjør en harmoni, som utgjør en samklang2) harmonerende, samsvarende, konsistentbe consonant with harmonere med, være i samklang med, stemme med, være i samsvar med -
117 consonantal
adj. \/ˌkɒnsəˈnæntl\/( språkvitenskap) konsonant- -
118 construct
(to build; to put together: They are planning to construct a new supermarket near our house; Construct a sentence containing `although'.) bygge, føre opp, konstruere- constructive
- constructively
- constructor
- construction site
- construction workerbyggeIsubst. \/ˈkɒnstrʌkt\/1) tankemodell, begrep (spesielt som del av teori)2) ( psykologi) forestilling3) ( språkvitenskap) konstruksjonIIverb \/kənˈstrʌkt\/1) bygge, bygge opp, anlegge, reise, konstruere, føre opp2) (geometri, grammatikk) konstruere3) ( om teori e.l.) stille opp, sette sammen -
119 continuant
subst. \/kənˈtɪnjʊənt\/( språkvitenskap) kontinuant -
120 contrast stress
subst. \/ˈkɒntrɑːststres\/( språkvitenskap) motsetningstrykk
См. также в других словарях:
Marianne Mithun — (pronounced /ˈmɪθuːn/; born 1946) is a leading scholar of American Indian languages and language typology. She is currently Professor of Linguistics at the University of California at Santa Barbara. Mithun has worked on a wide variety of… … Wikipedia
Rusnorsk — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Russenorsk — Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe siècle et au XIXe siècle siècles par des commerçants, des… … Wikipédia en Français
Russo-norvégien — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Russonorsk — Russenorsk Le russenorsk (ou russonorsk, rusnorsk, russo norvégien) était un pidgin combinant des éléments de russe et de norvégien. Cette langue de communication fut créée au XVIIIe et au XIXe siècles par des commerçants, des pêcheurs et des… … Wikipédia en Français
Øivind Andersen — (born 12 October 1944) is a Norwegian philologist. He was born in Oslo, and took the dr.philos. degree in 1976 with the thesis Paradeigmata. Beiträge zum Verständnis der Ilias. He was appointed as a professor at the University of Trondheim in… … Wikipedia
Eyvind Fjeld Halvorsen — (né le 4 mai 1922) est un philologiste norvégien. Né à Ringerike, il est engagé en tant que maître de conférences à l université d Oslo en 1954, où il obtient son doctorat en 1959 avec une thèse sur La version norroise de la chanson de Roland. Il … Wikipédia en Français