-
1 eat
i:t 1. past tense - ate; verb(to (chew and) swallow; to take food: They are forbidden to eat meat; They ate up all the cakes; We must eat to live.) spise, fortære, ete- eatable2. noun((in plural) food: Cover all eatables to keep mice away.) matvarer- eat into- eat one's wordsete--------fortære1) spise, ete, fortære2) ( overført) fortære, tære på• what's eating you?hva er det med deg? \/ hva er det som plager deg? \/ hva er det som feiler deg?3) etse, tære4) ( hverdagslig) smakedette smaker utmerket, dette er utmerket mat5) (om fellatio, vulgært) suge, sokkeeat a person out of house and home spise noen ut av huseteat away tære (eller etse) borteaten up with fortært av, fylt aveat in spise hjemmeeat into something ete seg inn i noe, gjøre innhugg i noe, tære på noeeat one's hat spise hatten sinhvis hun kommer i morgen, skal jeg spise hatten mineat one's heart out lengte (fortvilet) ettereat one's words ta i seg ordene sine, ta ordene sine tilbakeeat out spise ute (på restaurant)have somebody eating out of one's hand ha fullstendig overtak på noen, ha noen i sin hule håndeat something up (amer., hverdagslig, overført) sluke noe (rått)• can you believe it? The teacher ate up all that stuff about how I'd lost all my books in a firedu vil ikke tro det! Læreren slukte rått alt det der om at jeg hadde mistet bøkene mine i en branneat up spise opp, fortære, slukeeat your heart out! der fikk du som fortjent! -
2 lunch
1. noun(a meal eaten in the middle of the day.) formiddagsmat, lunsj2. verb(to eat this meal: We lunched on the train.) spise formiddagsmat/lunsjlunsjIsubst. \/lʌn(t)ʃ\/1) lunsj, formiddagsmather er nisten din \/ her er matpakken din2) lunsjpausebe at lunch ha lunsjpause, spise lunsjdo lunch (amer.) spise lunsj sammen, treffes til lunsj, ha lunsj• how about you and I doing lunch tomorrow?have\/take lunch spise lunsjout to lunch (overført, hverdagslig) blåst, bortreist, borte vekk, ingen hjemmepacked lunch niste, nistepakke, matpakkethere's no such thing as a free lunch ingen ting her i livet er gratis, du får ikke noe for ingen ting, alt har sin prisIIverb \/lʌn(t)ʃ\/spise lunsj, spise til lunsj, ha til lunsjlunch somebody well by noen på en god lunsj -
3 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
4 breakfast
'brekfəst 1. noun(the first meal of the day: What time do you serve breakfast?; I have coffee and toast at breakfast; I never eat breakfast.) frokost2. verb(to have breakfast: They breakfasted on the train.) spise frokostIfrokost, morgenmåltidhave\/eat someone for breakfast ( hverdagslig) lett hamle opp med noen, overvinne noen med letthet• I could have him for breakfast!IIverb \/ˈbrekfəst\/1) spise frokost2) servere frokost, by på frokostbreakfast on spise til frokost -
5 consume
kən'sju:m1) (to eat or drink: He consumes a huge amount of food.) fortære, spise, drikke2) (to use: How much electricity do you consume per month?) (for)bruke3) (to destroy, eg by fire: The entire building was consumed by fire.) fortære(s), tilintetgjøre(s)•- consumer- consumption
- consumer goodsforbrukeverb \/kənˈsjuːm\/, \/kənˈsuːm\/1) spise, spise opp, fortære, drikke, drikke opp2) ( handel) kjøpe, forbruke, konsumere3) ( om ressurs) bruke opp4) ( om ild) fortære, ødelegge helt, legge i askeconsumed with fylt av, overveldet av, opptent av -
6 dine
(to have dinner: We shall dine at half-past eight.) spise middag- diner- dining-room
- dining table
- dine on
- dine outverb \/daɪn\/1) spise middag2) be på middag, lage middag til3) (kunne) romme, ha plass tilbe dined and wined bli servert et herremåltiddine on\/upon få\/ha til middagdine out spise middag ute\/borte, være bedt ut\/bortdine out on underholde med -
7 mess
mes 1. noun(a state of disorder or confusion; an untidy, dirty or unpleasant sight or muddle: This room is in a terrible mess!; She looked a mess; The spilt food made a mess on the carpet.) rot, uorden, virvar2. verb((with with) to meddle, or to have something to do with: She's always messing with the television set.) fikle med, forkludre- messy- messily
- messiness
- mess-up
- make a mess of
- mess about/around
- mess upmesse--------rot--------uordenIsubst. \/mes\/1) røre, rot, uorden, virvar• this is a fine mess!2) kinkig situasjon, klemme, knipe3) griseri, søl, lort, søppel4) kaos, haug, rotete ansamling5) ( hverdagslig) mislykket person, håpløs person6) ( hverdagslig) mentalt forvirret person7) (nedsettende, om mat) grøt, smørje, skvip8) ( gruppe som spiser sammen) spiselag, bord, bakk (sjøfart)9) forklaring: maten ved et spiselag10) messe, spisesal, spiserom11) ( gammeldags) matrett, porsjon (særlig suppe eller stuing)dine at mess spise i messa, skaffe (gammeldags)get into a mess havne i en kinkig situasjon, havne i (en) knipe, rote det til for seg (selv)be in a mess være i uorden, være i en salig røre• what a mess the room is in!for et rotete rom!\/for en tilstand dette rommet er i!( om person) være i en kinkig situasjon, være i (en) knipe, sitte fint i det• we are in a fine mess!look a mess se forferdelig utmake a mess lage rot, lage uorden, rote til grise, søle gjøre i buksa, gjøre fra segmake a mess of something rote til noe, forkludre noe spolere noe, ødelegge noe grise til noe, søle til noese ➢ birthrightwhat a mess! for et rot!IIverb \/mes\/1) grise, søle2) rote, forkludre, klusse3) ødelegge, spolere, kullkaste4) spise i messa (militærvesen), skaffe (sjøfart)5) (militærvesen, sjøfart) bespise, beverte6) ( om avføring) gjøre fra seg, gjøre sitt fornødne, gjøre, grise tilmess about\/around rote rundt fomle, tukle kaste bort tiden, drive dank sysle, stelle, pusle (amer.) være utromess about\/around with (amer.) stå i med, være utro med skape uorden i, rote medmess somebody about\/around gjøre det vanskelig for noen, stelle i stand problemer for noenmess up grise til, søle til kullkaste, spolere, ødelegge rote til, forkludre(amer.) mislykkes, rote det tilmess with blande seg borti, legge seg opp i bråke med, legge seg ut med stå i med, være utro med rote med, klusse med (militærvesen, sjøfart) spise sammen med -
8 scarf
plurals - scarves; noun(a long strip of material to wear round one's neck.) skjerfhalstørkle--------skjerf--------slipsI1) skjerf, halstørkle, slips, tørkle, sjal2) (amer.) løper, bordskåner3) ( på doktorkappe e.l.) silkebånd4) ( i hvalspekk) lengdesnittIIblad, lask, skarvIIIverb \/skɑːf\/1) dekke med tørkle, dekke med sjal, kaste (klesplagg) løst2) ( i hvalspekk) gjøre lange lengdesnittIVverb \/skɑːf\/laske, skarve, føye sammenVverb \/skɑːf\/1) (amer., hverdagslig) spise (opp), ete, ha i seg• did you scarf the whole pie?2) (slang, gi munnsex) sugescarf something down sluke noe, spise noe rasktscarf out spise for mye -
9 sup
Isubst. \/sʌp\/tår, supa bite and a sup se ➢ bite, 1IIverb \/sʌp\/ ( noe gammeldags)1) spise aftensmat, supere2) nippe (til), spise med skjesup on spise\/ha til aftenssup someone by noen på aftensmat\/supé -
10 clean
kli:n 1. adjective1) (free from dirt, smoke etc: a clean window; a clean dress.) rein2) (neat and tidy in one's habits: Cats are very clean animals.) reinslig3) (unused: a clean sheet of paper.) blank4) (free from evil or indecency: a clean life; keep your language clean!) plettfri5) (neat and even: a clean cut.) rein, velformet, strømlinjet2. adverb(completely: He got clean away.) helt, fullstendig3. verb(to (cause to) become free from dirt etc: Will you clean the windows?) gjøre rein (vaske, pusse, feie osv.)(clean in personal habits.)
reinslig- cleaner- cleanly- clean up
- a clean bill of health
- a clean slate
- come clean
- make a clean sweepblank--------pusse--------renIsubst. \/kliːn\/( hverdagslig) rengjøring, ryddingIIverb \/kliːn\/1) gjøre ren(t), gjøre rent i, vaske, børste, pusse, rense2) (om fisk, fugl e.l.) renske, fjerne bein3) rengjøres, bli ren4) ( om havn) mudre opp5) bruke opp, spise opp, fjerne, tømme6) ( skogbruk) tynne utclean away\/off rense\/pusse vekkclean down tørke\/børste\/vaske grundig av, gjøre skikkelig renclean house vaske hus, ha husvaskrenske oppclean of gjøre ren for, rense forclean out rense (tilstoppet rør e.l.), tømme (skuffer, skap e.l.), rydde i, renske ut (om personer)( hverdagslig) loppe for penger, flåclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen bank, rundjule noen slå noen ned i støvlene, overgå noenclean up rense opp, rydde unna, pynte opp, gjøre rent (i)rydde, gjøre rent (etter seg)(om skadedyr, uønskede personer) fjerne, utrydde pynte seg, kle seg om tømme, spise oppkomme til slutten, avslutte( hverdagslig) håve inn, tjene( sport) beseire overlegentclean up one's act ( hverdaglig) skjerpe seg, oppføre seg bedre (spesielt i forhold til alkohol, stoff og kriminalitet)IIIadj. \/kliːn\/1) ren, velstelt, renslig2) plettfri, anstendig3) miljøvennlig, godkjent4) ( om bombe) ikke radioaktiv5) (religion, om mat som kan spises) ren6) renvasket, fri for mistanke7) ren, tom, ubelemret, klar, ubeskrevet, renskrevet8) slett, glatt, jevn9) ren, regelmessig, velformet, fin, strømlinjeformet10) dyktig, hendig, påpasselig, godt utført, flott11) ( hverdagslig) ren, nykter, stoffri• he frisked her clumsily and yelled: she's clean, man!han kroppsvisiterte henne klosset og ropte: hun er ren!13) (amer., slang) dreven, utlært, nesten profesjonell14) (amer., slang) blakk, pengelens15) fullstendig, total16) (om husdyr, beiteland) frisk, sykdomsfri17) fair, uten skitne knep(as) clean as a whistle svært ren, krystallklar ( hverdagslig) ren, uten fellende bevisclean profit ren fortjenesteclean record rent rulleblad, plettfri fortid, plettfri vandelclean timber kvistfritt tømmerclean water ( sjøfart) rent farvann (fritt for grunner e.l.)come clean lette sitt hjerte, tilståcome clean! ( hverdagslig) tilstå!, ut med språket!come out clean (with someone) (about something) gjøre opp (noe) (med noen), ordne opp i (noe) (med noen)have clean hands ( overført) ha rene hender, være hederligkeep one's nose clean ( hverdagslig) holde seg på trygg grunn, holde seg unna trøbbelkeep the party clean ( hverdagslig) holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake a clean breast of something tilstå, legge kortene på bordetmake a clean sweep gjøre rent bordshow a clean pair of heels ta beina på nakkenIVadv. \/kliːn\/helt og holdent, fullstendig, klin (hverdagslig), totalt, rentclean contrary to stikk i strid med, tvert imotclean gone totalt forsvunnet, helt borte -
11 cutlery
(knives, forks and spoons.) (spise)bestikkspisebestikksubst. \/ˈkʌtlərɪ\/1) knivsmedarbeid, knivfabrikasjon, knivvarer2) (spise)bestikk -
12 dinner
'dinə1) (the main meal of the day eaten usually in the evening: Is it time for dinner yet?) middag2) (a formal party in the evening, when such a meal is eaten: They asked me to dinner; He was the guest of honour at the dinner; ( also adjective) a dinner party.) middagsselskap, festmiddag•middagsubst. \/ˈdɪnə\/1) middag(småltid)2) ( også public dinner) offisiell middag, bankettbe at dinner spise middag, holde på å spisebe put off one's dinner ( ved middagen) miste appetitten, miste matlystendone like (a) dinner (austr., hverdagslig) helt slått uthave... for dinner ha... til middagsit down to dinner sette seg til bordstake a lady in to dinner føre en dame til bordet -
13 fill
fil 1. verb1) (to put (something) into (until there is no room for more); to make full: to fill a cupboard with books; The news filled him with joy.) fylle2) (to become full: His eyes filled with tears.) bli full (av)3) (to satisfy (a condition, requirement etc): Does he fill all our requirements?) tilfredsstille, fylle4) (to put something in a hole (in a tooth etc) to stop it up: The dentist filled two of my teeth yesterday.) fylle (opp), plombere2. noun(as much as fills or satisfies someone: She ate her fill.) det som gjør en mett; behov; mette- filled- filler
- filling
- filling-station
- fill in
- fill upfyll--------fylle--------mette--------plombereIsubst. \/fɪl\/1) så mye man orker, så mye man lyster2) fylling, påfylling3) fyllmassedrink one's fill drikke seg utørsteat one's fill spise seg mett, spise så mye man orkera fill of tobacco en stopp, en pipe tobakksleep one's fill sove utIIverb \/fɪl\/1) fylle, fylle ut, fylle igjen2) plombere, fylle (en tann)3) komplettere, fulltegne4) tilfredsstille, mette, oppfylle5) fylle, være voksen for, klare6) blokkere, tette7) bekle, inneha, besette8) ( handel) ekspedere, effektuere, utføre9) ( seiling) brase10) fylles, bli full, svelle11) tilfredsstille12) slå i, helle i, fylle oppfilled gold gulldubléfill in fylle inn, fylle ut, skrive, føye tilskrive navnet sitt på en blankett fylle ut, fylle igjen, fylle påvikarierefill out fylle ut, gjøre runderedet vil gjøre kinnene dine rundere bli fyldigere, bli rundere, legge på segsvulme, utvide seg, bli større fylle på medfill somebody in banke noen oppfill somebody in on something sette noen inn i noefill up fylle, fylle helt, fylle opp, fylle i, fylle igjenfylle ut, komplettere, utfyllefylles (igjen), bli full fylle på bensin, tanke• fill her up!oppfylle, tilfredsstille -
14 finish
'finiʃ 1. verb1) (to bring or come to an end: She's finished her work; The music finished.) bli ferdig med, fullføre, (av)slutte2) (to use, eat, drink etc the last of: Have you finished your tea?) bruke opp, spise opp, drikke ut2. noun1) (the last touch (of paint, polish etc) that makes the work perfect: The wood has a beautiful finish.) overflatebehandling, siste finpuss2) (the last part (of a race etc): It was a close finish.) innspurt•- finished- finish off
- finish upavslutte--------ende--------oppløp--------slutteIsubst. \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutt, avslutning, mål2) ( sport) sluttspurt, finish, oppløp, sluttspill3) ( teknikk) overflatebehandling, finish, siste avpussing, finpuss (også overført), polering, appretur (av tekstil e.l.)4) utsmykking, dekorering, innredning, snekkerarbeid (i bygning), garnering (til klesplagg)5) avsluttende utdannelse6) fullkommenhet, perfeksjon7) ynde, rafinnement, eleganse, glansbe in at the finish være med til slutten (sport, også overført) være med i innspurtenbring to a finish avslutte, gjøre ferdigcarry something to a finish gjennomføre noe, bringe noe vel i havnfight to a finish kjempe til siste åndedraga fight to the finish en kamp på liv og dødIIverb \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutte, avslutte, fullføre, fullbyrde, legge siste hånd på, gjøre ferdig, få ferdig, bli ferdig med• have you finished reading now?2) konsumere, spise opp, drikke opp3) ( teknikk) overflatebehandle, pusse, polere, glatte (papir), etterbehandle, appretere (tekstil), finpusse4) ( hverdagslig) gjøre av med5) slutte, opphøre, bli ferdig6) ( sport) fullføre konkurransen, fullføre løpet, komme i målfinish first vinnefinish off fullføre, gjøre ferdig konsumere, bruke resten av drepe, ødelegge gjøre noen målløsfinish up ( spesielt britisk) konsumere, bruke opp fullstendig komme frem, ende oppfinish with ikke ha noe å gjøre med, være ferdig med -
15 hat
hæt(a covering for the head, usually worn out of doors: He raised his hat as the lady approached.) hatt, hodeplagg- hatter- hat trick
- keep something under one's hat
- keep under one's hat
- pass/send round the hat
- take one's hat off to
- talk through one's hathattIsubst. \/hæt\/1) hatt, lue2) ( også cardinal's hat, red hat) kardinalhatt3) kardinalverdighet4) ( hverdagslig) forklaring: rang, grad eller stilling blant flere som innehas av en person• which hat is he wearing now?at the drop of a hat på et øyeblikks varselbad hat ( hverdagslig) dårlig fyr, slyngel, dårlig korteat one's hat ( hverdagslig) bli svært overrasket (hvis noe bestemt inntreffer), spise hatten ens• if he wins the competition, I'll eat my hat!hvis han vinner konkurransen, skal jeg spise hatten min!hang up one's hat slutte, gi opp, legge ned arbeidethard hat vernehjelm ( hverdagslig) bygningsarbeider, anleggsarbeider (spesielt amer., hverdagslig) høyrereaksjonærhat in hand med lua i håndenhats off to... (overført, som uttrykk for beundring) hatten av for...keep something under one's hat ( hverdagslig) holde noe for seg selv, ikke snakke om noe, holde noe hemmeligmy hat ( hverdagslig) du verden, så sanneligold hat ( hverdagslig) gammelt nytt ute, umoderne, gammeldags, foreldet, avleggsopera hat flosshatt, forklaring: høy, svart silkehatt til å slå sammenpull something out of a hat velge noe på måfå, trekke noe opp av hatten skje som ved et trylleslagsoft felt hat myk hatt, filthatttake off one's hat to... eller raise one's hat to... ( overført) ta av seg hatten for... hilse påtalk through one's hat ( hverdagslig) snakke tull, bløffe, skryte, vrøvle, bruke store ordthrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranse ta en utfordringtop hat høy hatt, flosshatttouch one's hat hilse (ved å føre hånden til hatten)IIverb \/hæt\/ikle seg hatt -
16 knife
1. plural - knives; noun1) (an instrument for cutting: He carved the meat with a large knife.) kniv2) (such an instrument used as a weapon: She stabbed him with a knife.) kniv, dolk2. verb(to stab with a knife: He knifed her in the back.) dolke, stikke med knivknivIsubst. (i flertall: knives) \/naɪf\/1) kniv2) ( i maskin) kniv, skjæreblad, skjæreknivbefore you can say knife før man vet ordet av dethave a horror of the knife være redd operasjonerhave one's knife into someone være ute etter noen, ha et horn i siden til noenplay a good knife and fork ( gammeldags) spise godt, spise med god appetittwar to the knife krig på knivenIIverb \/naɪf\/1) knivstikke, stikke ned med kniv, skjære2) dolke i ryggen, falle i ryggenknife through something skjære seg gjennom noe -
17 picnic
'piknik 1. noun(a very informal meal eaten in the open air, usually as part of a trip, outing etc: We'll go to the seaside and take a picnic; Let's go for a picnic!; ( also adjective) a picnic lunch.) landtur, utflukt, piknik2. verb(to have a picnic: We picnicked on the beach.) spise medbrakt mat uteIsubst. \/ˈpɪknɪk\/1) piknik, utflukt (i det grønne)• let's go for\/on a picnic2) ( hverdagslig) enkel sak, blåbærIIverb \/ˈpɪknɪk\/spise medbrakt mat ute, dra på landtur -
18 spoon
spu:n 1. noun1) (an instrument shaped like a shallow bowl with a handle for lifting food (especially soup or pudding) to the mouth, or for stirring tea, coffee etc: a teaspoon/soup-spoon.) skje2) (a spoonful.) skje2. verb(to lift or scoop up with a spoon: She spooned food into the baby's mouth.) spise/mate med skje- spoonful- spoon-feedskjeIsubst. \/spuːn\/1) skje2) (spes. om sukker) skjefull3) noe som er skjeformet4) ( fiske) skjesluk5) ( golf) spoon6) ( padling e.l.) årebladspoons ( rytmeinstrument) skjeerIIverb \/spuːn\/1) øse med skje, spise med skje2) hule ut, gjøre skjeformet3) ( sport) slå (en ball) svakt og løftende4) fiske med skjesluk5) ( hverdagslig) sverme, kurtiserespoon out øse opp (med skje), servere -
19 stodge
sto‹(heavy, solid food.) tung mat/kost- stodgy- stodginess Isubst. \/stɒdʒ\/ (spesielt britisk, hverdagslig)1) tungtfordøyelig mat, tung kost2) tung lesning, kjedelig lesninghave a stodge spise et solid måltidIIverb \/stɒdʒ\/(spesielt britisk, hverdagslig) spise grådig, stappe (i seg), proppe (seg) -
20 abstinence
'æbstinəns1) (the act or habit of abstaining, especially from alcohol.) avhold, avholdenhet2) (withdrawal from taking alcohol or addictive drugs: He is in heroin abstinence.)•- symptoms of abstinencesubst. \/ˈæbstɪnəns\/1) avholdenhet, nøkternhet, edruelighet, abstinens2) ( romersk katolsk) forklaring: avholdenhet fra å spise kjøtt på spesielle dagerabstinence from avholdenhet fratotal abstinence totalavhold
См. также в других словарях:
spise — de·spise; de·spise·ment; … English syllables
spise — I spi|se 1. spi|se sb., n, r, rne (madvare); min mave tåler ikke fede spiser II spi|se 2. spi|se vb., r, spiste, spist, i sms. spise , fx spiseafdeling … Dansk ordbog
spise — … Useful english dictionary
spiseæble — spi|se|æb|le sb., t, r, rne … Dansk ordbog
Das Buoch von guoter Spise — „daz buch von guter spîse“, um 1350 Daz Buoch von guoter Spise, auch „Würzburger Kochbuch“ genannt, ist das erste in deutscher Sprache verfasste „Kochbuch“.[1] Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
de|spise — «dih SPYZ», transitive verb, spised, spis|ing. to look down upon; scorn; think of as beneath one s notice, or as too mean or low for one to do: »I despise baseball but I love basketball. Fools despise wisdom and instruction (Proverbs 1:7).… … Useful english dictionary
de·spise — … Useful english dictionary
Dejeunere — Spise forkost … Danske encyklopædi
Dinere — Spise til middag … Danske encyklopædi
Soupere — Spise souper … Danske encyklopædi
Rezeptbuch — Anna Halm: „Neues praktisches Kochbuch“, 1900 Kochbücher beschreiben in Rezepten die Zubereitung von Speisen und sind grob in drei Kategorien zu unterteilen: Nüchterne, ausführliche Rezeptsammlungen für Berufsköche Lehrbücher mit Standardrezepten … Deutsch Wikipedia