-
21 collection
- ʃən1) ((an) act of collecting: Your letter won't get to London tomorrow - you've missed the last collection (= of mail from a postbox) for today.) (inn)samling, avhenting, (postkasse)tømming2) (a set of objects etc collected: a stamp collection.) samlingsamlingsubst. \/kəˈlekʃ(ə)n\/1) ansamling, opphopning, oppsamling2) innsamling, innsamlings-3) avhenting4) ( spesielt britisk) postkassetømming, tømming• what time is the next collection?5) ( kirkelig) kollekt6) inkasso, innkassering, inndriving, oppkreving7) samling8) (mote)kolleksjoncollections (britisk, om universitet) eksamen ved semesterslutttake round the collection plate ( kirkelig) oppta kollekt -
22 davenport
-
23 deportment
oppførselsubst. \/dɪˈpɔːtmənt\/1) (spesielt amer.) oppførsel, opptreden, holdning2) ( spesielt britisk) måte å føre seg på, (kropps)holdning -
24 dicky
Isubst. \/ˈdɪkɪ\/ eller dickey ( hverdagslig)1) løst skjortebryst2) forkle, kjoleforkle3) (spesielt britisk, historisk) kuskesete4) (på bil, også dicky-seat) bakluke (med sete), svigermorsete6) eselIIadj. \/ˈdɪkɪ\/ eller dickey ( hverdagslig)1) ustadig, ustødig, vaklevoren2) dårlig, elendig, svak, skranten, sjaber3) ( britisk) vanskelig, vrien -
25 earth
ə:ð 1. noun1) (the third planet in order of distance from the Sun; the planet on which we live: Is Earth nearer the Sun than Mars is?; the geography of the earth.) jorda, jordkloden, verden2) (the world as opposed to heaven: heaven and earth.) jord3) (soil: Fill the plant-pot with earth.) jord, mold4) (dry land; the ground: the earth, sea and sky.) jord, land5) (a burrow or hole of an animal, especially of a fox.) hi, hule6) ((a wire that provides) an electrical connection with the earth.) jording(skabel)2. verb(to connect to earth electrically: Is your washing-machine properly earthed?) jorde- earthen- earthly
- earthenware
- earthquake
- earthworm
- on earth
- run to earthjordIsubst. \/ɜˡθ\/ eller Earth1) jord, jordklode, verden2) muld, jord, jord(art), jordslag3) ( jakt) hi, hule4) (britisk, elektronikk) jord-• is this an earth wire?come back\/down to earth komme ned på jorden igjenearth to... (amer., hverdagslig) jorden kaller... (forsøk på å få noens oppmerksomhet)• hey Tom, can you hear me? Earth to Tom, earth to Tomhallo, Tom, hører du meg? Jorden kaller Tom, jorden kaller Tomearth to earth, (ashes to ashes,) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blifeel like nothing on earth føle seg som et null og niksgo to earth ( overført) forsvinne, synke i jorden, gå i dekninglike nothing on earth ( hverdagslig) av en annen verden, meget merkeligon earth på jorden ( i spørsmål) i (all) verden• who on earth said that?• why on earth are you here?pay the earth ( spesielt britisk) koste en formue, koste all verdenpromise the earth love gull og grønne skogerrun something\/somebody to earth forfølge noe(n) til de søker dekning( overført) oppspore noe(n), finne noe(n)IIverb \/ɜːθ\/1) ( elektronikk) jorde2) ( poetisk) jordsette, begrave3) ( om rev e.l.) forsvinne ned i hiet, gå i hiearth up hyppe• have you ever earthed up potatoes? -
26 fuss
1. noun(unnecessary excitement, worry or activity, often about something unimportant: Don't make such a fuss.) oppstyr, ståhei, blest2. verb(to be too concerned with or pay too much attention to (unimportant) details: She fusses over children.) dulle/klusse med, gjøre et stort nummer av- fussy- fussily
- make a fuss ofbråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------ståkIsubst. \/fʌs\/1) bråk, vesen, oppstyr, oppstandelse, ståhei2) tåpelighet, tull3) nervøs oppstandelse, uro4) protest, innsigelser, innvendinger5) masekopp, petimeterfuss and feathers (amer.) billig stas, (tom) praktmake a fuss gjøre vesen, stelle i stand bråk, bråke, skape segmake a fuss about something gjøre vesen av noe, bråke for noe, sette himmel og jord i bevegelse for noemake a fuss of somebody eller make a fuss over somebody ( spesielt britisk) gjøre et stort nummer av noen pusle om noen, skjemme noen bort gjøre seg til for noenwithout any fuss uten å gjøre mye av det, uten omsvøp, uten videreIIverb \/fʌs\/1) gjøre et stort vesen, bråke, tulle, prate tull2) vimse (omkring), fare (omkring)3) ( britisk) plage, irritere, forstyrre4) bli forfjamset, bli nervøs5) gjøre forfjamset, gjøre nervøsfuss over stelle med, dulle med, pusle medfuss over something gjøre mye ut av noe, gjøre stort vesen av noefussed up (amer.) forvirret, forfjamset utspjåket -
27 glass
1) (a hard usually breakable transparent substance: The bottle is made of glass; ( also adjective) a glass bottle.) glass2) (a usually tall hollow object made of glass, used for drinking: There are six glasses on the tray; sherry-glasses.) (drikke)glass3) ((also looking-glass) a mirror.) speil4) (a barometer, or the atmospheric pressure shown by one: The glass is falling.) barometer•- glasses- glassful
- glassy
- glassinessspeilIsubst. \/ɡlɑːs\/1) ( materiale) glass2) ( også om innholdet) drikkeglass, glass3) gjenstand av glass, glassartikler4) ( spesielt britisk) speil5) kikkert, teleskop6) linse, forstørrelsesglass, monokkel7) ( gammeldags) timeglass8) ( foreldet) barometer9) vindusrute10) drivhushave a glass too much få seg et par glass for myeraise one's glass to somebody\/something skåle for noe(n)touch the glasses eller touch glasses skåle, klinge med glasseneunder glass under glass, i drivbenkIIverb \/ɡlɑːs\/1) sette glass i, sette glass på2) beskytte med glass3) ( litterært) speile4) hermetisere, sylte (frukt og grønnsaker)5) (britisk, hverdagslig) knuse et ølglass i fjeset på noen -
28 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
29 mince
mins 1. verb1) (to cut into small pieces or chop finely: Would you like me to mince the meat for you?) finhakke, kverne (kjøtt)2) (to walk with short steps, in an unpleasantly dainty or delicate way: She minced over to him.) trippe, svinse2. noun(meat (usually beef) chopped up into small pieces: mince and potatoes.) kvernet/hakket kjøtt- mincer- mincing
- mincingly
- mincemeathakkeIsubst. \/mɪns\/( spesielt britisk) kjøttdeig, hakket kjøttIIverb \/mɪns\/1) (om mat, spesielt kjøtt) hakke, skjære, finhakke, finskjære2) opptre med tilgjort eleganse3) trippe, gå på en jålete måte4) ( om språk) mildne, moderere5) snakke på tilgjort måteminced meat hakket kjøtt, kjøttdeigmince one' words moderere språket sittnot mince matters\/words ta bladet fra munnen, snakke rett fra levra, ikke legge fingrene mellom -
30 miss
mis1) (a polite title given to an unmarried female, either in writing or in speech: Miss Wilson; the Misses Wilson; Could you ask Miss Smith to type this letter?; Excuse me, miss. Could you tell me how to get to Princess Road?) frøken2) (a girl or young woman: She's a cheeky little miss!) jentunge, frøkenbomme--------forsømme--------frøken--------jente--------pikeIsubst. \/mɪs\/1) ( ofte spøkefullt eller nedsettende) jentunge, jente, pike, frøken, skolepike2) ( spesielt britisk) frøken (brukt av skolebarn ved tiltale til kvinnelig lærer)junior miss ( hverdagslig) forklaring: jente tidlig eller midt i tenåreneIIsubst. \/mɪs\/1) miss, bom, flopp2) bomskudd, feilskudd3) feilstøt, feilslag, feilsparkgive something a miss hoppe over noe, droppe noe, holde seg borte fra noea lucky miss hell i uhellIIIverb \/mɪs\/1) ikke rekke, komme for sent til2) ikke treffe, ikke få tak i, ikke finne, ikke komme frem til (om brev)3) gå feil, ta feil• you can't miss it!du kan ikke gå feil! \/ du kan ikke unngå å se det!4) bomme (på), ikke treffe5) ikke få med seg, ikke oppfatte6) gå glipp av, forsømme, utebli fra, unngå, unnvære7) savne, lengte etter8) utelate, glemme, hoppe overhit or miss på lykke og fromme, på måfå, gå begge veiermiss a penalty ( sport) brenne en straffemiss one's aim forklaring: bomme på det man sikter påmiss one's footing miste fotfestetmiss one's hold miste taketmiss one's way gå feil, gå (seg) vill, gå seg bort• if i don't go there, I shall feel that I'm missing outhvis jeg ikke møter opp, kommer jeg til å føle at jeg går glipp av noemiss stays ( sjøfart) nekte å vendemiss the mark bomme på blinken ( overført) mislykkes, feilenot miss a trick ( hverdagslig) ikke unnlate å utnytte en situasjonwe've missed the bus\/boat (overført, hverdagslig) siste tog har gått -
31 odds
1) (chances; probability: The odds are that he will win.) sjanser, odds, sannsynlighet2) (a difference in strength, in favour of one side: They are fighting against heavy odds.) ulikhet, forskjelloddssubst. \/ɒdz\/ ( tar verb i flertall)1) ( spill e.l.) odds• long\/large odds2) utsikter, sjanser, sannsynlighet, oddshan har gode utsikter\/han har store sjanser3) ( sport) handikap, fordel4) forskjell, ulikhetat odds uenig, på kant medby all odds (amer.) etter all sannsynlighetfight against (heavy) odds kjempe mot overmaktenit makes no odds (hverdagslig, spesielt britisk) det spiller ingen rollelay\/give odds vedde• lay\/give odds of 3 to 1sette 3 mot 1 \/ vedde 3 mot 1make odds even utligne forskjellenover the odds ( britisk) over det akseptable, for myesplit the odds møtes på halvveientake odds forklaring: gå med på et veddemål hvor sjansene er ulikewhat's the odds? ( hverdagslig) hva gjør det?, hvilken rolle spiller det? -
32 peg
peɡ 1. noun1) (a usually short, not very thick, piece of wood, metal etc used to fasten or mark something: There were four pegs stuck in the ground.) pinne, plugg2) (a hook on a wall or door for hanging clothes etc on: Hang your clothes on the pegs in the cupboard.) knagg3) ((also clothes-peg) a wooden or plastic clip for holding clothes etc to a rope while drying.) klesklype2. verb(to fasten with a peg: She pegged the clothes on the washing-line.) feste med pinne/klype- take someone down a peg or two- take down a peg or two
- take someone down a peg
- take down a pegpluggIsubst. \/peɡ\/1) tapp, pinne, stikke, nagle, stift, plugg2) ( på strengeinstrument) (stemme)skrue3) ( overført) rangtrinn4) ( britisk) klesklype5) henger, kleshenger6) ( hverdagslig) treben (spøkefullt), ben7) ( hverdagslig) tann8) ( slang) pinne, dram, drink9) ( teleteknikk) blindpluggbe a square peg in a round hole være feil person for oppgaven, være feilplassertcome down a peg or two jekke seg ned et hakk eller to, rykke et hakk eller to nedoff the peg ( hverdagslig) konfeksjonssydd, ferdigsyddtake\/bring somebody down a peg or two sette noen på plassIIverb \/peɡ\/1) feste (med en pinne e.l.), tappe, nagle, plugge2) låse, stabilisere3) ( hverdagslig) kaste, slenge, støte, slå4) ( hverdagslig) jobbe med, jobbe på5) traskepeg at slå påpeg away\/on\/along something jobbe videre med noepeg out merke av, stake ut ( krokket) slå (motstanderens kule) til pinnen ( slang) slippe opp (slang, spesielt britisk) pigge av, døpeg somebody out ( i baseball) slå ut noenpeg something\/someone as (amer. slang) peke ut noe(n) sompeg out clothes on a line henge opp vasken -
33 rough
1. adjective1) (not smooth: Her skin felt rough.) ru, knudret, ujevn2) (uneven: a rough path.) ujevn, humpet3) (harsh; unpleasant: a rough voice; She's had a rough time since her husband died.) hard, barsk4) (noisy and violent: rough behaviour.) grov, voldelig5) (stormy: The sea was rough; rough weather.) stormfull, grov6) (not complete or exact; approximate: a rough drawing; a rough idea/estimate.) røff, grov2. noun1) (a violent bully: a gang of roughs.) bølle, ramp2) (uneven or uncultivated ground on a golf course: I lost my ball in the rough.) utenfor fairwayen, rough•- roughly- roughness
- roughage
- roughen
- rough diamond
- rough-and-ready
- rough-and-tumble
- rough it
- rough outbarsk--------grov--------grovkornet--------ru--------råIsubst. \/rʌf\/1) ( spesielt britisk) pøbel, ramp, bølle2) kladd, utkast, skisse3) (golf, bare i entall) rough4) uslipt diamant, edelstein5) vanskelighet, ubehag6) ( på hestesko) broddin (the) rough i stikkordsform cirka, anslagsvis i grove trekk, i det store og hele ( om edelstein) ubehandlettake the rough with the smooth ta det onde med det godethe rough side of one's tongue i glatte lagthrough rough and smooth i vått og tørt, i medgang og motgang, i gode og onde dagerIIverb \/rʌf\/1) grovhugge, blokke ut2) skarpsko (en hest)3) ri inn (en hest)4) (amer., sport) rufferough in\/out skissere, gjøre et utkast tilrough it ( hverdagslig) leve primitivt, slite hardtrough someone up the wrong way irritere noen, ta noen på feil måterough up banke noen opp, mishandle frese opp, gjøre ujevn, rufse tilIIIadj. \/rʌf\/1) ( om overflate) ubehandlet, rå, grov, ru, ujevn2) ( om dyr) raggete, lurvete, bustete3) (nedsettende, om mennesker) grov, røff, rå, ubehøvlet, upolert4) vanskelig, krevende, ubehagelig5) røff, rå, primitiv, voldelig, voldsom6) (hverdagslig, britisk) urettferdig, urimelig7) (om vær\/vind) surt, stormfull(t)8) ( om terreng) kupert, ulendt, krevende• they tried to find the burying ground, but the country was so rough they had to give it upde prøvde å finne gravplassen, men terrenget var så ulendt at de måtte gi opp9) ( hverdagslig) uvel, dårlig, deprimert10) kortfattet, summarisk12) omtrentlig, grovat a rough estimate se ➢ estimate, 1be rough on someone være urimelig mot noengo through a rough school se ➢ school, 1in rough outlines i grove trekkrough justice se ➢ justiceIVadv. \/rʌf\/1) grovt2) rått, voldsomt3) hardt, hensynsløst, urettferdigcut up rough begynne å bråke, begynne å yppelive rough leve primitivtplay rough bryte reglene, sette hardt mot hardtsleep rough være uteligger, sove på gaten, sove under åpen himmeltreat somebody rough behandle noen dårlig\/urimelig -
34 top
I 1. top noun1) (the highest part of anything: the top of the hill; the top of her head; The book is on the top shelf.) topp2) (the position of the cleverest in a class etc: He's at the top of the class.) best i klassen3) (the upper surface: the table-top.) plate4) (a lid: I've lost the top to this jar; a bottle-top.) lokk, kapsel5) (a (woman's) garment for the upper half of the body; a blouse, sweater etc: I bought a new skirt and top.) overdel2. adjective(having gained the most marks, points etc, eg in a school class: He's top (of the class) again.) best3. verb1) (to cover on the top: She topped the cake with cream.) dekke med2) (to rise above; to surpass: Our exports have topped $100,000.) overstige3) (to remove the top of.) ta toppen av•- topless- topping
- top hat
- top-heavy
- top-secret
- at the top of one's voice
- be/feel on top of the world
- from top to bottom
- the top of the ladder/tree
- top up II top noun(a kind of toy that spins.) snurrebassoverside--------prima--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/tɒp\/1) topp, spiss2) øvre del av noe, øverste del av noe3) ( klesplagg) overdel, topp4) (botanikk, zoologi) krone5) ( anatomi) isse6) ( overført) høydepunkt7) (bord)plate, overflate8) ( om bil) høyeste gir, toppgir• in\/on top9) ( på bil) tak11) den beste, det beste, det å være best i noe12) sengehimmel13) lokk, kapsel, propp15) (støvel)krage, overlær20) (leketøy, også spinning top) snurrebassat the top øverst (oppe), på toppen høyest oppe, lengst opp\/bortblant de besteat the top of one's voice av full hals, av sine lungers fulle kraftat the top of the table øverst ved bordet, ved (øverste) bordenden på hedersplassenbe at the top of the ladder\/tree ( overført) være en av samfunnstoppene ( overført) være på høyden av sin karrierebe on top ha overtaketbe on top of the world ( overført) kjenne seg i toppform, være i den syvende himmel, føle seg ovenpåblow one's top ( slang) eksplodere (av raseri)come out at the top of the list komme først (på listen) bli best på eksamencome out on top havne på toppen, bli ener, være best komme ovenpå, komme helskinnet fra noecome\/get to the top ( overført) komme\/nå til toppsflip one's top ( slang) bli rasende, fly i flint flippe ut, gå fra vettetfrom top to bottom fra øverst til nederstfrom top to toe fra topp til tåget on top of something\/someone ta knekken på noe\/noen, få overtaket på noe\/noenfå bukt med noe\/noengo over the top (gammeldags, militærvesen) gå til angrep bli vill, bli rasendeoverdrive, gå for langtoff the top of one's head ( hverdagslig) på stående fot uforberedtold top (gammeldags, hverdagslig) gamle venn, gamle ørnon top ( overført) ovenpå ( overført) på toppen, i en ledende stilling, i en dominerende stilling øverston top of something utover noe, i tillegg til noe, på toppen av noeoppå noe umiddelbart etter noestormen som fulgte umiddelbart etter oversvømmelsen, forårsaket store ødeleggelseron top of that\/this\/it all på toppen av det, attpåtil, dessuten, til og med, ytterligere, til alt overmål, på kjøpet, oven i kjøpeton top of the world ( hverdagslig) i kjempehumørsleep like a top sove som en stein(again) ta noe om igjen, ta noe fra begynnelsenthe top of the tree toppen av karrierestigen, toppen av rangstigentop and tail rubb og stubb, rubb og rake, rubbel og bittop of the pops ( hverdagslig) helt topp( hverdagslig) skaftestøvel, langstøvelup top ( hverdagslig) på toppen i hodetIIverb \/tɒp\/1) sette lokk på, sette kapsel på, sette topp på2) krone• a church topped by\/with a steeple3) dekke4) nå toppen av5) være øverst på, ligge på toppen av, toppe6) være høyere enn, være lengre enn, heve seg over7) overgå, slå, overskride8) skjære toppen av, toppe, beskjære, topphugge, plukke toppene av9) ( om bær) rense10) nå, måle12) hoppe overbe topped (gammeldags, slang) bli hengt, bli halshugd bli drepttop and tail ( britisk) rense (ved å fjerne endene)top off avslutte, runde avgi en siste finpuss, sette kronen på verket nå sitt høydepunkt, nå toppentop one's part (gammeldags, teater) spille rollen perfekt overspille rollentop out ( om bygning e.l.) ha kranselag, innvietop the bill være den fremste attraksjonentop the list stå fremst blanttop the poll få flest stemmertop up fylle på, fylle helt full, fylle opp, etterfylleto top it all til alt overmål, på toppen av det heleIIIadj. \/tɒp\/1) topp-2) ( spesielt britisk) bortest, lengst unna -
35 tyke
-
36 whack
wæk 1. verb(to strike smartly, making a loud sound: His father whacked him for misbehaving.) klaske til, smekke2. noun(a blow: His father gave him a whack across the ear.) klask, smekk, ørefikklaskIsubst. \/wæk\/1) slag, klask, smekk, smell2) forsøk3) ( britisk) (an)del, porsjon, bit, partgo whacks dele likthave a whack at eller take a whack at gi seg i kast med, forsøke seg påout of whack (amer., austr.) ute av funksjon, i stykkerIIverb \/wæk\/ ( slang)1) slå, smelle (til), denge, dra til2) slite ut, slå ut3) stappe, dytte, putte4) (amer.) drepe, kverkewhack around ( slang) henge rundt, slenge rundtwhack off (amer., slang) runkewhack up dele (på) -
37 autumn
'o:təm((American fall) the season of the year when leaves change colour and fall and fruits ripen.) høst- autumnalsubst. \/ˈɔːtəm\/1) ( spesielt britisk) høst2) ( overført) begynnende alderdom -
38 avenue
'ævinju:1) (a road, often with trees along either side.) aveny, allé2) ((often abbreviated to Ave. when written) a word used in the names of certain roads or streets: His address is 14 Swan Avenue.) gate, veiallésubst. \/ˈævənjuː\/ eller AV. eller Ave.1) ( spesielt britisk) allé, aveny, bulevard2) ( overført) vei3) gate, vei, hovedfartsåre -
39 billingsgate
subst. \/ˈbɪlɪŋzɡeɪt\/( spesielt britisk) rått språk, skjellsord -
40 bloody
1) (stained with blood: a bloody shirt; His clothes were torn and bloody.) blodig2) (bleeding: a bloody nose.) blødende3) (murderous and cruel: a bloody battle.) blodig4) (used in slang vulgarly for emphasis: That bloody car ran over my foot!) forbannet, helvetes, satansblodig--------fordømt--------helvetesIverb \/ˈblʌdɪ\/gjøre blodig, søle blod påIIadj. \/ˈblʌdɪ\/1) blodig2) ( om person) morderisk, blodtørstig3) (slang, spesielt britisk og austr.) forbannet, satans, helvetes, jævlaIIIadv. \/ˈblʌdɪ\/( slang) forbanna, satans, jævlig, fordømtno bloody good jævla dårlignot bloody likely i helvete heller, ta meg faen om jeg gjørbloody terrible for jævligbloody well for faen, for helvete• what do you bloody well think you're doing?det er best han er der, ellers går det forbanna ille
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
spesielt+britisk
Страницы