-
41 hollow
'holəu 1. adjective1) (having an empty space in it: a hollow tree; Bottles, pipes and tubes are hollow.) hul2) ((of a sound) strangely deep, as if made in something hollow: a hollow voice.) hul, innfallen, innsunket2. noun1) (something hollow: hollows in her cheeks.) fordypning, hulning, hulhet2) (a small valley; a dip in the ground: You can't see the farm from here because it's in a hollow.) dal(søkk), botn•- beat hollow
- hollow out Isubst. \/ˈhɒləʊ\/1) hulhet2) hulning, fordypning, innsenkning3) søkk, grop4) liten dal, dalsøkk5) ( geologi) gryte, botn6) ( bygg) hulkilhøvelhollow of the knee knehasein the hollow of one's hand i sin hule håndIIverb \/ˈhɒləʊ\/1) ( også hollow out) hule ut, uthule2) bli hulIIIadj. \/ˈhɒləʊ\/1) hul, tom2) innfallen, innsunket, konkav3) sulten4) ( overført) tom, hul, verdiløs5) ( overført) uoppriktig, hyklersk, falskuoppriktige komplimenter, falsk ros6) ( om lyd) hul, med gjenklang, gjallende7) ( om lyd) dump, dempet, dyphave hollow legs ha en enorm matlyst kunne drikke så mye en vil uten å bli fullhollow race ( hesteveddeløp) svakt felthollow square (militærvesen, historisk) firkantet formasjon av infanterister med åpent rom i midtena hollow voice en hul stemme en dyp stemmeIVadv. \/ˈhɒləʊ\/( hverdagslig) fullstendig, grundigbeat somebody hollow gi noen grundig juling ( sport) slå noen ned i støvlene -
42 limb
lim1) (an arm or leg.) lem2) (a branch.) grein•lemIsubst. \/lɪm\/1) lem, arm, ben2) ( overført) medlem3) ( på tre) gren4) ( på kors) arm5) ( på bygning) fløy6) ( britisk) ledd (i setning)life and limb liv og lemmerkomme noenlunde helskinnet unna \/ komme unna med liv og lemmer i beholda limb of the law en lovens vokter (politi eller jurist)sound in (wind and) limb sunn og frisktear someone limb from limb slite noen i stykker, lemleste noenwithout moving a limb uten å røre en fingerIIsubst. \/lɪm\/1) ( spesielt astronomi) kant, rand2) limbus (gradert sirkelbue på f.eks. en sekstant)3) ( botanikk) krave, topp4) ( geologi) utløperIIIverb \/lɪm\/lemleste -
43 listen
'lisn1) ((often with to) to give attention so as to hear (what someone is saying etc): I told her three times, but she wasn't listening; Do listen to the music!) lytte, høre på/etter2) ((with to) to follow the advice of: If she'd listened to me, she wouldn't have got into trouble.) høre etter/på•høre--------lytteIsubst. \/ˈlɪsn\/det å lytte, det å høre på, lyttingIIverb \/ˈlɪsn\/1) lytte, høre på, høre etter• now listen carefully!lytt! \/ hør etter! \/ hør her!2) ( poetisk) lytte pålisten in on avlytte, tyvlytte pålisten in to ( om radio) høre (på), lytte tilavlyttelisten out for lytte etterlisten to lytte på, lytte til, høre på, høre etter( overført) høre på, lyde, gi etter for, følge• don't listen to him! -
44 range
rein‹ 1. noun1) (a selection or variety: a wide range of books for sale; He has a very wide range of interests.) utvalg; område2) (the distance over which an object can be sent or thrown, sound can be heard etc: What is the range of this missile?; We are within range of / beyond the range of / out of range of their guns.) skudd-/rekkevidde, aksjonsradius3) (the amount between certain limits: I'm hoping for a salary within the range $30,000 to $34,000; the range of a person's voice between his highest and lowest notes.) område4) (a row or series: a mountain range.) rekke, kjede5) (in the United States, land, usually without fences, on which cattle etc can graze.) uinngjerdet beiteland6) (a place where a person can practise shooting etc; a rifle-range.) skytefelt7) (a large kitchen stove with a flat top.) komfyr2. verb1) (to put in a row or rows: The two armies were ranged on opposite sides of the valley.) stille opp på rekke2) (to vary between certain limits: Weather conditions here range between bad and dreadful / from bad to dreadful.) veksle/variere/ligge mellom3) (to go, move, extend etc: His talk ranged over a number of topics.) bevege seg; spenne over•- rangerkomfyr--------rekkeviddeIsubst. \/reɪn(d)ʒ\/1) rad, rekke, serie, kjede2) ( gammeldags) retning, linje3) ( militærvesen) skytefelt, skytebane, prøvefelt4) skuddhold, skuddvidde, skyteavstand5) rekkevidde, spennvidde, (aksjons)radius, område, utstrekning, omfang6) ( om stemme) omfang, register7) ( fotografi eller radar) avstand, distanse8) spillerom, råderom9) klasse, kategori, skala, spekter, utvalg11) (zoologi, botanikk) utbredelse(sområde)12) (amer.) stort beite(land), jaktområde, åpent landområde, streifområde13) (amer.) utflukt, (streif)tur, vandring14) komfyrat a range of fra en avstand på, med en avstand påat long range på langt holdat short\/close range på nært holdin (a) range with på linje medout of\/beyond range utenfor skuddholdoutside one's range utenfor ens område, utenfor ens gebetrange of prices eller price range prisklasse, prisskala, prisintervall, priskategoriwithin range of (something) innen rekkevidde av noeIIverb \/reɪn(d)ʒ\/1) stille på rekke, stille opp2) oppstille systematisk, klassifisere, rangere, (inn)ordne3) ta parti, slutte opp om4) ( også overført) streife omkring5) (amer.) sette på beite6) ( om teleskop e.l.) innstille, rette inn7) ( om pistol) skyte (seg) inn8) strekke seg, dekke (også overført)9) ha sin plass, ligge10) (zoologi, botanikk) være utbredt, ha utbredelse, forekomme11) variere (innen visse grenser)12) nå, ha en rekkevidde avrange along a coast ( sjøfart) seile langs en kystrange alongside ( sjøfart) legge seg kloss inntilrange oneself alongside ( overført) gjøre felles sak med, stille seg på linje medrange oneself behind somebody slutte opp om noenrange one's glance over la blikket fare over -
45 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
46 startle
(to give a shock or surprise to: The sound startled me.) skremme, gi en støkkoverraskeverb \/ˈstɑːtl\/1) skremme, gi en støkk, gjøre bestyrtet, overraske2) skremme opp3) vekke4) fare opp, bli skremtbe startled bli forskrekket, bli skremt, bli bestyrtet, forferdes (over), få en støkk stusse, bli forbløffetbe startled out of one's sleep vekkes brått, våkne med et rykk -
47 thump
1. noun((the sound of) a heavy blow or hit: They heard a thump on the door; He gave him a thump on the head.) dunk, tungt slag2. verb(to hit, move or fall with, or make, a dull, heavy noise.) slå med noe tungt, hamre løsIsubst. \/θʌmp\/dunk, slag, støtIIverb \/θʌmp\/1) dunke (på), hamre (på), dundre (på)2) banke på, slå på3) ( hverdagslig) slå (sønder og sammen)4) stampe, gå tungtthump at\/on hamre\/banke\/slå påthump one's chest ( også overført) slå seg på brystetthump out something hamre frem noe -
48 bark
I 1. noun(the short, sharp cry of a dog, fox etc.) bjeffing, gjøing2. verb1) (to make this sound: The dog barked at the stranger.) bjeffe, gjø2) (to utter abruptly: She barked a reply.) bjeffe, kommandereII 1. noun(the covering of the trunk and branches of a tree: He stripped the bark off the branch.) bark2. verb(to take the skin off (part of the body) by accident: I barked my shin on the table.) skrapebark--------bjeffe--------gjøIsubst. \/bɑːk\/1) bark2) garverbark3) (legemiddel, også Peruvian bark, cortex cinchonae) kinabarkIIsubst. \/bɑːk\/1) bjeff, gjøing, hundeglam2) brøling, brysk tone, kommandostemme3) skrallende hostesomeone's bark is worse than their bite ikke være så farlig som man høres ut, noen har det bare i kjeftenIIIsubst. \/bɑːk\/( poetisk) skip, båt, barkIVverb \/bɑːk\/1) barke, flekke av2) skrape (huden av)3) ( om huder) barkgarveVverb \/bɑːk\/1) ( om dyr) bjeffe, gi hals, gjø2) ( om person) skrike, bjeffe, brøle, tordne• the sergeant didn't speak, he barkedsersjanten snakket ikke, han brølte3) hoste (skrallende)4) forklaring: gjøre reklame for ved å rope ut noebark at the moon protestere til ingen nyttebark (out) an order kommandere, bjeffe en ordrebark up the wrong tree ( hverdagslig) være på villspor, anklage feil person -
49 charge
1. verb1) (to ask as the price (for something): They charge 50 cents for a pint of milk, but they don't charge for delivery.) forlange, ta2) (to make a note of (a sum of money) as being owed: Charge the bill to my account.) skrive på, føre opp3) ((with with) to accuse (of something illegal): He was charged with theft.) beskylde, anklage4) (to attack by moving quickly (towards): We charged (towards) the enemy on horseback.) storme (løs på), gå til angrep (på)5) (to rush: The children charged down the hill.) løpe, storme6) (to make or become filled with electricity: Please charge my car battery.) lade7) (to make (a person) responsible for (a task etc): He was charged with seeing that everything went well.) lade2. noun1) (a price or fee: What is the charge for a telephone call?) pris, takst, gebyr, omkostninger2) (something with which a person is accused: He faces three charges of murder.) anklage, tiltale, siktelse3) (an attack made by moving quickly: the charge of the Light Brigade.) angrep4) (the electricity in something: a positive or negative charge.) ladning5) (someone one takes care of: These children are my charges.) den som en tar seg av/passer på; ansvar6) (a quantity of gunpowder: Put the charge in place and light the fuse.) ladning•- charger- in charge of
- in someone's charge
- take chargeavgift--------gebyr--------lade--------lesse--------omkostning--------takstIsubst. \/tʃɑːdʒ\/1) anklage, siktelse, tiltale, beskyldning2) pris, avgift, gebyr, skatt, debitering, kontotjenesten koster ingen ting\/er gratis• what is your charge for...?hva tar dere for...?3) utgift, omkostning, kostnad4) ( jus) heftelse, realsikkerhet, pant• are there any charges on the estate?5) ( teknikk) sprengladning, lad(n)ing, sats, påfylling, charge6) ( elektronikk) ladning7) pålegg, befaling, formaning, instruks, hyrdebrev8) oppdrag, verv, embete9) ansvar, oppsikt, tilsyn11) betrodd sak12) protesjé14) ( militærvesen) angrep, angrepssignal17) (amer., slang) spenning, «kick»18) ( gammeldags) last, byrdebe a charge on the public være en byrde for samfunnetbring a charge against ( jus) reise siktelse mot, reise tiltale mot, rette en anklage mota charge of shot et haglskudd, en haglladningdrop a charge ( jus) frafalle en siktelseface a charge (of something) ( jus) være tiltalt (for noe)free of charge kostnadsfri, gratis, gebyrfri, uten omkostningerget a charge out of something ( hverdagslig) få et «kick» av noe, nyte å gjøre noegive somebody in charge overlate noen til politiet, melde noengive something in charge to somebody eller give somebody charge of something be noen ta vare på noe, be noen ta noe i forvaringbe in charge ha ansvar, ha kommando, ha ledelsenbe in charge of lede, ta hånd om, stå for, ha ansvaret for, foreståbe in the charge of stå under oppsikt av, være i varetekt hoslay to somebody's charge legge noen til last, klandre noenmake\/prefer\/press a charge against somebody ( jus) beskylde noen for noe, anklage noen for noe, politianmelde noen(man) in charge vakthavende, overordnede, jourhavendeput somebody on a charge ( militærvesen) anmelde noen, påse at noen får sin straffbe put under somebody's charge bli satt under noens tilsynsound the charge blåse til angreptake charge ta ansvarettake charge of something eller take something in charge ta seg av noe, ta hånd om noe, ta noe i forvaringtake in charge arrestereto somebody's charge ( handel) debiteres noenIIverb \/tʃɑːdʒ\/1) beskylde, anklage, sikte, tiltale2) ta (betalt), forlange• how much do you charge it?3) ( handel) debitere, belaste (en konto), notere, skrive opp, ta på kreditt, betale med (kreditt)kort4) lade, fylle opp, fylle i, fylle på, lade opp, mette5) ( om dommer e.l.) pålegge, formane, instruere• the judge charged the jury to...dommeren påla juryen å...6) ( også militærvesen) angripe, storme, gå på, fare7) storme frem, buse inn, brase inn8) ( fotball) takle9) ( om våpen) felle• charge the bayonet\/lancecharge a tax on something skattlegge noe, avgiftsbelegge noea charged atmosphere en ladet stemning, en anstrengt stemningcharged with ( også) inneholdende, medcharge in buse inn, brase inncharge like a wounded bull ( hverdagslig) ta stive priser, ta seg godt betaltcharge off ( handel) avskrivecharge oneself with (doing) something påta seg å gjøre noecharge one's expenses å belaste sine utgifter i ettertidcharge somebody with doing something gi noen i oppdrag å gjøre noe, pålegge noen å gjøre noecharge somebody with something betro noen å gjøre noe• he was charged with the supervision of...han hadde fått i oppdrag å overvåke...beskylde noen for noecharge something (up)on somebody legge skylden for noe på noencharge something to somebody's account\/against somebody\/up to somebody debitere\/belaste noens konto for noe, debitere noen for noe, føre noe opp på noens kontocharge to tilskrivecharge with anklage for (å), beskylde for (å) -
50 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
51 diphthong
'difƟoŋ(two vowel sounds pronounced as one syllable: The vowel sound in `out' is a diphthong.) diftong, tvelydsubst. \/ˈdɪfθɒŋ\/, \/ˈdɪpθɒŋ\/( språkvitenskap) diftong -
52 distort
di'sto:t1) (to make or become twisted out of shape: Her face was distorted with pain; Metal distorts under stress.) fordreie, forvrenge, forvri2) (to make (sound) indistinct and unnatural: Her voice sounded distorted on the telephone.) fordreie, forvanske•fordreie--------forvrengeverb \/dɪˈstɔːt\/1) forvri• her face was distorted by\/with pain2) forvrenge, forvanske3) forvrenge (radiobølge e.l.) -
53 drum
1. noun1) (a musical instrument constructed of skin etc stretched on a round frame and beaten with a stick: He plays the drums.) tromme2) (something shaped like a drum, especially a container: an oil-drum.) trommel, valse, fat, sylinder, tønne3) (an eardrum.) trommehinne2. verb1) (to beat a drum.) tromme (på), slå på tromme2) (to tap continuously especially with the fingers: Stop drumming (your fingers) on the table!) tromme3) (to make a sound like someone beating a drum: The rain drummed on the metal roof.) tromme•- drummer- drumstick
- drum in/intotrommeIsubst. \/drʌm\/1) tromme2) ( militærvesen) trommeslager3) trommelyd, trommevirvel, tromming4) ( teknikk) trommel, valse, sylinder5) kar, fat, dunk, tønne6) ( telekommunikasjon) (tråd)spole7) ( i øret) trommehinne8) ( i øret) trommehule9) ( historisk) invitasjon til selskap10) (slang, amer.) enklere bar, bule, kneipe, nattklubbbeat the big drum ( overført) slå på stortrommenunmuffled drums udempede trommerwith drums beating and flags flying med vaiende faner og klingende spillIIsubst. \/drʌm\/1) ( skotsk) (lang smal) ås, kam2) ( også drumlin) moreneIIIverb \/drʌm\/1) tromme (med)2) banke på3) ( overført) dunke, banke4) (spesielt amer.) verve kunder, verve tilhengere, slå på trommen, agiteredrum out kaste noen ut av noe (skole e.l.), fordrivedrum something into someone eller drum something into someone's head banke noe inn i noen (vett e.l.)drum up tromme sammen, verve, mønstre, slå på trommen for -
54 element
'eləmənt1) (an essential part of anything: Sound teaching of grammar is one of the elements of a good education.) bestanddel, element2) (a substance that cannot be split by chemical means into simpler substances: Hydrogen, chlorine, iron and uranium are elements.) element, grunnstoff3) (surroundings necessary for life: Water is a fish's natural element.) miljø, element4) (a slight amount: an element of doubt.) snev, anelse5) (the heating part in an electric kettle etc.) varmeelement/-legeme•- elements
- in one's elementelement--------grunnstoffsubst. \/ˈelɪmənt\/1) (vesentlig) bestanddel, ingrediens, element, moment, innslag, snevkriminelt element, kriminelle elementen antydning til tvil, et snev av tvil2) element, naturlig miljø• the four elements are earth, water, air and fire3) ( kjemi) grunnstoff4) (elektrisk) element, (elektrisk) celle5) ( språkvitenskap) sammensetningsleddforeign element ( golf) fremmedelementbe in one's element være i sitt rette element, være i sitt ess, være som fisken i vannetbe out of one's element ikke være i sitt rette element, være bortkommen\/utilpassreduce something to its elements splitte opp noe i sine enkelte bestanddeler -
55 gasp
1. noun(the sound made by suddenly breathing in, eg because of surprise or sudden pain: a gasp of fear.) gisp(ing)2. verbHe gasped with pain.) gispe, snappe etter luftgispeIsubst. \/ɡɑːsp\/stønning, pesing, tung pustingat one's last gasp ( om person) like før slutten, døen nærat the last gasp ( overført) like før slutten, siste krampetrekningfight to the last gasp kjempe til siste åndedragin gasps i tunge pustIIverb \/ɡɑːsp\/snappe etter pusten, gispe, puste tungt, stønnebe gasping for lengte etter, være desperat etterbe gasping with rage nesten miste pusten av raserigasp for breath eller gasp for air snappe etter pusten, hive etter pusten, gispe etter luftgasp out stønne frem, pese fremmake somebody gasp ( overført) gjøre noen stum, ta pusten fra noen -
56 gunshot
noun (the sound of a gun firing: I heard a gunshot and a man dropped dead.) (kanon-/gevær)skuddsubst. \/ˈɡʌnʃɒt\/1) skuddhold, skuddvidde2) skudd, kanonskudd, (børse)skudd, geværskudda gunshot from et børseskudds avstand fra -
57 laugh
1. verb(to make sounds with the voice in showing happiness, amusement, scorn etc: We laughed at the funny photographs; Children were laughing in the garden as they played.) le2. noun(an act or sound of laughing: He gave a laugh; a loud laugh.) latter(brøl)- laughably
- laughingly
- laughter
- laughing-stock
- laugh atle--------vitsIsubst. \/lɑːf\/1) latter, latterbrøldet var han som lo sist, latteren var på hans sidejeg har ledd av det mange ganger, det har gitt meg en god latter mange ganger2) lattervekkende person, lattervekkende gjenstand, lattervekkende begivenhet3) ( overført) vits, skøyerstrekvære til å le av, være latterligbreak into a laugh briste ut i latter, begynne å ledo something for a laugh gjøre noe på spøk, gjøre noe for moro skyldhave a good laugh (about) få seg en god latterhave the last laugh være den som ler sist, ta siste stikkjeg triumferte over ham, det var min tur til å lehave the laugh on one's side ha latteren på sin sidelaugh fit to kill ukontrollert latter, hysterisk latterraise a laugh fremkalle latter, vekke allmenn munterhetwith a laugh med et smil, med en latterIIverb \/lɑːf\/1) le• don't make me laugh!de hånlo av ham \/ de lo hånlig av ham2) ( overført) smile, le, stråle3) spøke, spøke medbe laughing ( hverdagslig) være fri for bekymringer, være sorgløsdon't make me laugh ( uttrykk for vantro) ikke få meg til å lehe laughs best who laughs last\/longest (ordspråk, også he who laughs best laughs last) den som ler sist ler bestlaugh about\/over le av, ha moro avlaugh at le av, ha moro av gjøre narr av, latterliggjøre ta lett pålaugh away\/off slå bort med en spøklaugh in somebody's face le noen rett opp i ansiktetlaugh like a drain ( hverdagslig) brøle av latter, gapskrattelaugh oneself helpless\/silly le seg fordervet, le seg i hjellaugh one's head off le seg i hjellaugh on the other side of one's face ( også laugh on the wrong side of one's mouth) miste lysten til å le, tørke av seg fliret, at pipen får en annen lyd• you'll laugh on the wrong side of your mouth when I catch the big fish!laugh outright le av full hals, gapskrattelaugh somebody down le ut noenlaugh somebody out of court le ut noenlaugh somebody to scorn ( litterært) hånle av noenlaugh up one's sleeve le innvendig, le i skjeggetmake somebody laugh få noen til å le -
58 letter
'letə1) (a mark expressing a sound: the letters of the alphabet.) bokstav2) (a written message, especially sent by post in an envelope: She slowly took the letter from its envelope; Did you post my letter?) brev•- letterbox
- letterhead
- to the letterbokstav--------brevIsubst. \/ˈletə\/1) bokstav2) ( overført) ordlyd3) brev, skriv, forretningsbrev, skrivelse4) ( typografi) type, bokstav, skrifttypeby letter per brev, skriftligkeep to the letter of the law følge lovverket bokstaveligletter of introduction introduksjonsbrev, introduksjonsskrivelseletters ( tar verb i entall eller flertall) litteratur, lærdom, dannelseletter to the editor leserbrevopen letter ( avisspråk) åpent brevperson of letters ( oftest) litterat, forfatter, lærd mann, lærd kvinnesmall letter liten bokstavto the letter eller down to the last letter bokstavelig, til punkt og prikke, helt og holdent, til minste detalj, ubetingetworld of letters eller the republic of letters eller the commonwealth of letters den lærde republikk, den litterære verden, forfatterne skjønnlitteraturenIIsubst. \/ˈletə\/utleier, en som leier utIIIverb \/ˈletə\/1) skrive bokstaver, tegne bokstaver, hugge bokstaver, utforme bokstaver2) sette navn på, merke, klassifisere3) ( om bok) stemple ryggtittel på -
59 mouth
1. plural - mouths; noun1) (the opening in the head by which a human or animal eats and speaks or makes noises: What has the baby got in its mouth?) munn2) (the opening or entrance eg of a bottle, river etc: the mouth of the harbour.) (flaske)åpning, (elve)munning2. verb(to move the lips as if forming (words), but without making any sound: He mouthed the words to me so that no-one could overhear.) forme ord med leppene- mouthful- mouth-organ
- mouthpiece
- mouthwashmunn--------snakke--------taleIsubst. \/maʊθ\/1) munndet låter underlig i din munn \/ det låter underlig når det kommer fra deg2) grimasehun skar grimaser \/ hun geipet3) munning, utløp, innløp, inngang, åpning4) ( bygg) sponhull, sponåpningcorner of the mouth munnvikbe down in the mouth henge med nebbet, henge med hodet, være nedforgive mouth ( om hund) gi halsgive mouth to ytrehave a big mouth være stor i kjeftenhave a foul mouth være grov i munnen, være stygg i munnen (om hest, også have a hard mouth) være hard i munnenhave many mouths to feed ha mange munner å mettehave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenbe in everybody's mouth være på alles leppermake mouths at skjære grimaser til, geipe tilmouth music ordløs sang, nynningpull a wry mouth sette opp en sur mine, rynke på nesenput one's foot in one's mouth se ➢ foot, 1put words into somebody's mouth legge ord i munnen på noen tillegge noen en uttalelseshoot one's mouth off snakke for mye, la skravla gå kjefte, bruke munnshut your mouth hold munn, hold kjeftstop somebody's mouth stoppe munnen på noen, få noen til å holde munntake the mouth ( om hest) løpe løpskword of mouth se ➢ wordIIverb \/maʊħ\/1) deklamere overdrevent, snakke affektert2) ( også mouth out) forme med leppene, hviske3) berøre med leppene4) smake på, ta i munnen5) ( om hest) kjøre inn, venne til bislet6) geipe, skjære ansikter7) sladremouth one's words smake på ordene -
60 over
'əuvə 1. preposition1) (higher than; above in position, number, authority etc: Hang that picture over the fireplace; He's over 90 years old.) over2) (from one side to another, on or above the top of; on the other side of: He jumped over the gate; She fell over the cat; My friend lives over the street.) over, på den andre sida av3) (covering: He put his handkerchief over his face.) over4) (across: You find people like him all over the world.) over (hele)5) (about: a quarrel over money.) om6) (by means of: He spoke to her over the telephone.) i, over7) (during: Over the years, she grew to hate her husband.) gjennom, med8) (while having etc: He fell asleep over his dinner.) i løpet av2. adverb1) (higher, moving etc above: The plane flew over about an hour ago.)2) (used to show movement, change of position: He rolled over on his back; He turned over the page.)3) (across: He went over and spoke to them.)4) (downwards: He fell over.)5) (higher in number etc: for people aged twenty and over.)6) (remaining: There are two cakes for each of us, and two over.)7) (through from beginning to end, carefully: Read it over; Talk it over between you.)3. adjective(finished: The affair is over now.) over, forbi4. noun((in cricket) a certain number of balls bowled from one end of the wicket: He bowled thirty overs in the match.)5. as part of a word1) (too (much), as in overdo.)2) (in a higher position, as in overhead.)3) (covering, as in overcoat.)4) (down from an upright position, as in overturn.)5) (completely, as in overcome.)•- over all
- over and done withoverIsubst. \/ˈəʊvə\/1) overskudd2) (militærvesen, våpen) treff bak målet, for høyt skudd, for langt skudd3) ( i cricket) over (6 eller 8 kast i rekkefølge)IIadv. \/ˈəʊvə\/1) over, utfor• climb\/jump over2) igjen, tilbake, til overs, for mye3) gjennom, om4) om igjenbegynne fra begynnelsen igjen \/ begynne helt på nytt5) ferdig, forbi, omme, over, slutt, ute6) ( foran adjektiv) altfor, over-, særskiltall over helt og holdent overaltcount over se ➢ countdo something over gjøre noe om igjen, gjøre noe en gang tilget something over (and done) with få noe unnagjort, få noe ut av verdenknock over se ➢ knockover against overfor, vendt mot i motsetning tilover and above dessuten, foruten, i tillegg tilover or under mer eller mindreover there der borteIIIprep. \/ˈəʊvə\/1) over2) utenpå3) ved4) i5) gjennom6) utfor7) på8) tvers over, over (til den andre siden av), på den andre siden av9) ( om tall eller mengde) over, mer enn• it costs over £ 10010) ( i tidsuttrykk) over, under, i løpet av, med, gjennom• can you stay over till Monday?11) i, på• hear something over the radio\/airhøre noe i\/på radio(en)12) angående, på grunn av, over13) om14) fremforall over over hele, i hele, over alt i, rundt omkring ibe over somebody (om kjærlighetsforhold, forelskelse) være over noen, ha kommet over noen• I don't mind that Bob's seeing other women, I'm over him nowdet gjør meg ikke noe at Bob treffer andre damer, jeg er over ham nåbe over something holde på med noe, bruke tid på noefrom over fra den andre siden avover and above eller above and beyond dessuten, foruten, i tillegg til, ytterligereIVinterj. \/ˈəʊvə\/( telekommunikasjon) over• do you read me? over!over and out! over og ut!
См. также в других словарях:
sound out — sound (someone) out to carefully discover what someone thinks or knows. I thought it might be good to sound him out about having you come to work for us. His policy was to sound out top business leaders before making any new economic proposals.… … New idioms dictionary
sound out — index inquire Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
sound out — verb 1. speak, pronounce, or utter in a certain way She pronounces French words in a funny way I cannot say zip wire Can the child sound out this complicated word? • Syn: ↑pronounce, ↑articulate, ↑enounce, ↑enunciate, ↑ … Useful english dictionary
sound out — phrasal verb [transitive] Word forms sound out : present tense I/you/we/they sound out he/she/it sounds out present participle sounding out past tense sounded out past participle sounded out to try to find out someone s opinions, ideas, feelings… … English dictionary
sound out — verb a) To question and listen attentively in order to discover a persons opinion, intent, or preference, especially by using indirect conversational remarks. Youll have to ask them sound them out … Wiktionary
sound out — PHRASAL VERB If you sound someone out, you question them in order to find out what their opinion is about something. [V P n (not pron)] He is sounding out Middle Eastern governments on ways to resolve the conflict... [V n P] Sound him out… … English dictionary
sound out — {v.} To try to find out how a person feels about something usually by careful questions. * /Alfred sounded out his boss about a day off from his job./ * /When you see the coach, sound him out about my chances of getting on the basketball team./… … Dictionary of American idioms
sound out — {v.} To try to find out how a person feels about something usually by careful questions. * /Alfred sounded out his boss about a day off from his job./ * /When you see the coach, sound him out about my chances of getting on the basketball team./… … Dictionary of American idioms
sound\ out — v To try to find out how a person feels about something usually by careful questions. Alfred sounded out his boss about a day off from his job. When you see the coach, sound him out about my chances of getting on the basketball team. Syn.: feel… … Словарь американских идиом
sound out — (Roget s IV) v. Syn. probe, feel out, sound, feel, put out a feeler*, send up a trial balloon*, run it up the flag pole*, see how the land lies*, get the lay of the land*, see which way the wind blows*; see also examine 1 , experiment 2 … English dictionary for students
sound out — if you ll just sound them out, you might learn something useful Syn: investigate, test, check, examine, probe, research, look into; canvass, survey, poll, question, interview, sample; informal pump … Thesaurus of popular words