-
61 spin
spin 1. present participle - spinning; verb1) (to (cause to) go round and round rapidly: She spun round in surprise; He spun the revolving door round and round.) snu seg plutselig, snurre2) (to form threads from (wool, cotton etc) by drawing out and twisting: The old woman was spinning (wool) in the corner of the room.) spinne2. noun1) (a whirling or turning motion: The patch of mud sent the car into a spin.) snurring, spinn2) (a ride, especially on wheels: After lunch we went for a spin in my new car.) svipptur, rask kjøretur•- spinner- spin-drier
- spin outspinne--------virvleIsubst. \/spɪn\/1) snurring, virvling2) spinn, skru (på ball)3) ( hverdagslig) sentrifugering4) ( hverdagslig) rask (kjøre)tur, svipptur5) (økonomi, hverdagslig) plutselig nedadgående trend6) ( hverdagslig) vinkling7) ( luftfart) spinnget into a flat spin ( hverdagslig) bli helt forstyrret, vite verken ut eller inngive somebody a spin ( politi) ta noen med på stasjoneninverted spin ryggspinnII1) (tekstil, zoologi) spinne2) ( overført) sette sammen3) snurre (rundt), få til å snurre, gå rundt, rotere (om sin akse), gå i spinn4) ( ballspill) skru5) fiske med spinner6) ( skolevesen) la en elev dumpespin (along) gli\/suse\/flyte fremspin a coin slå mynt og kronspin a yarn ( hverdagslig) spinne en ende, fortelle en drøy historie\/skrønespin off gi opphav til, føre med segspin out trekke ut, trekke i langdraggjøre lengre, strekke, få til å vare så lenge som mulig, tvære utspin round snurre rundtspin the ball skru ballen -
62 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt -
63 chest
I est noun(the part of the body between the neck and waist, containing the heart and the lungs: a severe pain in his chest.) bryst(hule/-kasse), bringeII est noun(a large, strong wooden or metal box: The sheets were kept in a wooden chest.) kiste, kassebringe--------bryst--------brystkasse--------kisteIsubst. \/tʃest\/1) kiste, kasse, skrin, boks2) bryst, brystkasse, bringedårlig bryst \/ svake lunger3) kasse, fondbeat\/thump one's chest slå seg på brystetget something off one's chest lette sitt hjerte ved å snakke om noe, snakke om noekeep\/hold\/play one's cards close to one's chest holde tann for tunge, holde på en hemmelighet, holde kortene tett til brystetthrow one's chest out skyte frem brystetIIverb \/tʃest\/bare i utrykkchest a ball (down) ( sport) forklaring: ta ned en ball på brystet, dempe en ball med brystet -
64 net
I 1. net noun((any of various devices for catching creatures, eg fish, or for any of a number of other purposes, consisting of) a loose open material made of knotted string, thread, wire etc: a fishing-net; a hair-net; a tennis-net; ( also adjective) a net curtain.) garn, not; nett2. verb(to catch in a net: They netted several tons of fish.) fange i garn- netting- netball
- networkavanse--------garn--------gevinst--------nett--------netto--------profitt--------vinningIsubst. \/net\/1) nett2) ( til fiske) håv, garn, not3) ( overført) nett, garn, snarehan satt fast i garnet hennes \/ hun hadde taket på ham4) ( sport) målbur, bur5) tyll6) (sport, med nett) nettball, (ball i) netthit the back of the net få en fulltreffer, slå ballen i nettetIIverb \/net\/1) ( fiske) fange med not, fange i not, fange med håv, fange i håv2) ( overført) fange (i sitt garn)3) ( sport) score, nette, lage mål4) ( i tennis e.l.) slå ballen i nettet, sende ballen i nettet5) spenne nett over, spenne nett rundt6) legge ut nett i, legge ut garn i7) knyte nett8) kapre, skaffe segIIIverb \/net\/1) gjøre en nettogevinst på, håve inn• he netted £500 from the dealhan håvet inn £500 på avtalen2) innbringe (i) nettoIVadj. \/net\/1) netto, netto-2) egentlig, slutt-, endelig• after all that work what was the net result?etter alt det arbeidet, hva ble det endelige resultatet av det hele?pay net cash betale netto kontant -
65 squash
skwoʃ 1. verb1) (to press, squeeze or crush: He tried to squash too many clothes into his case; The tomatoes got squashed (flat) at the bottom of the shopping-bag.) presse, klemme flat, trykke sammen2) (to defeat (a rebellion etc).) knuse, knekke2. noun1) (a state of being squashed or crowded: There was a great squash in the doorway.) trengsel2) ((a particular flavour of) a drink containing the juice of crushed fruit: Have some orange squash!) squash (fruktsaft)3) ((also squash rackets) a type of game played in a walled court with rackets and a rubber ball.) squash4) (a vegetable or plant of the gourd family.) squash (grønnsak)•- squashyfruktsaftIsubst. \/skwɒʃ\/1) trengsel2) mos, bløt masse3) ( sport) squash4) ( lyd) klask5) ( også squash hat) myk filthattIIsubst. \/skwɒʃ\/1) ( plante i slekten Cucurbita) gresskar2) ( drikk) squash, (frukt)saftIIIverb \/skwɒʃ\/1) klemme, flatklemme, trykke flat2) bli flatklemt, presses flat3) mose4) moses, la seg mose5) klemme, presse6) trenge seg, klemme seg, presse seg7) ( hverdagslig) slå ned, undertrykke8) stoppe munnen på9) forkaste (et forslag e.l.) -
66 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
67 volley
'voli 1. noun1) (in tennis, the hitting of a ball before it bounces.) fluktslag2) (a burst of firing etc: a volley of shots; a volley of questions/curses.) (skudd)salve, strøm2. verb1) (to hit (a ball etc) before it bounces: He volleyed the ball back to his opponent.) flukte2) (to fire a rapid burst of (bullets, questions etc).) fyre av (en salve)•salveIsubst. \/ˈvɒlɪ\/1) ( militærvesen) salve, geværskudd, skur (av piler e.l.)2) ( overført) salve, strøm3) ( sport) volley, luftslagIIverb \/ˈvɒlɪ\/1) fyre av en salve, slynge ut2) ( sport) ta på volley, slå på volley -
68 wallop
'woləp 1. verb(to strike (something or someone) hard: He walloped the desk with his fist; I'll wallop you if you do that again!) slå hardt; gi juling, denge2. noun(a heavy or powerful blow: He gave John a wallop right on the chin.) hardt slag; julingdenge--------pryleIsubst. \/ˈwɒləp\/1) ( hverdagslig) hardt slag, kilevink2) ( hverdagslig) slagkraft, gjennomslagskraft3) ( slang) øl4) ( gammeldags) galopppack a wallop ha krutt i neven(e)IIverb \/ˈwɒləp\/ ( hverdagslig)1) pryle, denge2) slå til, smelle til• did she wallop the ball?3) ( sport) feie gulvet med4) ( spesielt skotsk) vakle, lunte, subbe omkring5) ( dialekt) velte seg6) fosskoke7) ( gammeldags) galoppereIIIadv. \/ˈwɒləp\/med et smell, pladask -
69 bowl
I 1. [bəul] noun(a wooden ball rolled along the ground in playing bowls. See also bowls below.) keiluspilskúla2. verb1) (to play bowls.) keila, leika keilu(leik)2) (to deliver or send (a ball) towards the batsman in cricket.) kasta í krikket3) (to put (a batsman) out by hitting the wicket with the ball: Smith was bowled for eighty-five (= Smith was put out after making eighty-five runs).) slá út•- bowler- bowling
- bowls
- bowling-alley
- bowling-green
- bowl over II [bəul] noun1) (a round, deep dish eg for mixing or serving food etc: a baking-bowl; a soup bowl.) skál2) (a round hollow part, especially of a tobacco pipe, a spoon etc: The bowl of this spoon is dirty.) pípuhaus; spónblað -
70 lob
-
71 LEIKR
I)(-s, -ar), m. game, play, sport;láta (vinna) leikinn, to lose (win) the game;á nýja leik, anew;við illan leik, narrowly, with a narrow escape (þeir kómust þar yfir við illan leik);hann segir þeim hvat leika (gen.), hvat í leikum er, he told them what the game was, what was the matter;leikr er görr til e-s, a person is aimed at, is the mark of an attack;gera leik til e-s, to mock one.a. lay (lærðir ok leikir).* * *m., dat. leiki is freq. in poetry and old prose, but mod. leik; plur. in old usage always leikar, even in late MSS. such as Fb. iii. 405; but in mod. usage leikir, acc. leiki: the phrase ‘á nýja leik’ seems to point to a lost feminine leik: [Ulf. laiks = χορός, Luke xv. 25; A. S. lâc; North. E. laik; O. H. G. leik; Dan. leg; Swed. lek]:—a game, play, sport, including athletics, Eg. 147, Edda 31–33, Fs. 60; ok eigi var sá leikr er nokkurr þyrfti við hann at keppa, Nj. 29; sjá skulum vér leika þína (not leiki), Fb. iii. 405; leika ok gleði, Fagrsk. ch. 26; slá leik, to set up a game (cp. slá danz), Sturl. ii. 190 (of a game of ball): of a dance, Bret. 42; hann hendi gaman at aflraunum ok leikum, … knattleikar vóru þá tiðir, Eg. 187; leikr var lagiðr á Hvítár-völlum allfjölmennr, 188; sveinninn var á leiki með öðrum ungmennum, Fms. i. 78; fara at (með) leik sínum, to roam about, Boll. 336, Fms. x. 159; hverir eiga hér leik svá újafnan? Nj. 125: of a ceremony, Fbr. 7: of capping verses, Bs. i. 237; cp. streng-leikr, a ‘string-play,’ lay.2. metaph. a game, sport, Grett. 50 new Ed.; hann segir þeim um hvat leika (gen. pl.) var, he told them what the game was, Fb. i. 325, Fms. ii. 49; sagði hvat í leikum var, Sd. 152; tók leikrinn ekki at batna af þeirra hendi, Fms. vi. 212: the phrase, á nýja leik, anew, Íb. 10, N. G. L. i. 334, Sks. 234, Fms. ix. 274, 284, 370, 401, 409, 511, xi. 62; nýjan leik is a modernized form not found in good old vellums; eptir e-s leik, after one’s good pleasure, Stj. 148: the phrase, leikr er gjörr til e-s, a person is aimed at, is the mark of an attack; þvíat til hans var leikr görr, Ld. 152; göra sér leik til e-s, to act wantonly:—poët. phrase, Hildar leikr, Öðins leikr, sverða, járna leikr, etc., the play of Hilda, of Odin, of swords, of iron = battle, Lex. Poët.; the Freys leikr, the play of Frey, by Hornklofi, Fagrsk. 4 (in a verse), is by the older Grundtvig ingeniously identified with our Yule play, see the connection in which the word stands in the verse. The ancients used to assemble for athletic sports (leik-mót), and during that time they lived in booths or sheds (leik-skáli), even women used to be present as spectators, Eb. ch. 43, Lv. ch. 9, Gísl., Sturl. i. 23. ☞ An interesting description and account of modern games is given by Jón Ólafsson in his Collectanea towards an Icel. Dictionary, s. v. leikr (in the Additam. to the Arna-Magn. Collection in Copenhagen); thus, brúar-leikr, skolla-l., risa-l., húfu-l., felinga-l., and many others. leiks-lok, n. pl.; at leikslokum, finally. -
72 bowl
n. skål, bunke; fest; amfiteatralisk stadion; klot (bowling)--------v. spela bowling; rulla kula (längs marken)* * *I 1. [bəul] noun(a wooden ball rolled along the ground in playing bowls. See also bowls below.) klot, boll2. verb1) (to play bowls.) spela bowls, bowla2) (to deliver or send (a ball) towards the batsman in cricket.) kasta3) (to put (a batsman) out by hitting the wicket with the ball: Smith was bowled for eighty-five (= Smith was put out after making eighty-five runs).) slå ut•- bowler- bowling
- bowls
- bowling-alley
- bowling-green
- bowl over II [bəul] noun1) (a round, deep dish eg for mixing or serving food etc: a baking-bowl; a soup bowl.) skål, bunke2) (a round hollow part, especially of a tobacco pipe, a spoon etc: The bowl of this spoon is dirty.) skedblad, piphuvud -
73 drive
n. åktur, färd; utflykt; drive; rörelse; register; energi, drift; diskenhet, diskettenhet (data)--------v. köra; åka; driva; leda; tvinga; borra; sticka; rusa; driva fram* * *1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) köra2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) köra, skjutsa3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) fösa, driva4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, slå (driva, köra) in5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) driva2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) åktur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) infart, uppfartsväg3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) energi, kraft4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanj, satsning, drive5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) slag, drive6) ((computers) a disk drive.) hårddisk•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive on -
74 swipe
-
75 volley
n. salva, skur, ström; volleyboll--------v. avskjuta en salva, avfyra en salva* * *['voli] 1. noun1) (in tennis, the hitting of a ball before it bounces.) volley2) (a burst of firing etc: a volley of shots; a volley of questions/curses.) salva, skur2. verb1) (to hit (a ball etc) before it bounces: He volleyed the ball back to his opponent.) slå [] på volley2) (to fire a rapid burst of (bullets, questions etc).) avlossa en salva• -
76 verschlagen
-
77 chop
I 1. op past tense, past participle - chopped; verb((sometimes with up) to cut (into small pieces): He chopped up the vegetables.) hogge, hakke (opp)2. noun(a slice of mutton, pork etc containing a rib.) kotelett- chopper- choppy
- choppiness
- chop and change
- chop down II op noun((in plural) the jaws or mouth, especially of an animal: the wolf's chops.) kjeve, kjefthakke--------hogg--------hogge--------kotelettIsubst. \/tʃɒp\/1) hugg, stoppende slag (sport)2) avhugd stykke3) kotelett4) krapp sjøgive somebody the chop ( hverdagslig) droppe noen, sparke noen, gi noen sparkengive something the chop droppe noe, sløyfe noeget the chop ( hverdagslig) få sparken krepereIIsubst. \/tʃɒp\/gap, munningchops kjever, kjeftfat chops ( hverdagslig) flesketryne, måneansiktlick one's chops slikke seg om munnenIIIsubst. \/tʃɒp\/bare i uttrykkchops and changes stadige endringer, stadige ombestemmelserIVsubst. \/tʃɒp\/ (India, Kina)1) (offisielt) stempel, segl2) pass, passerseddel, lisens3) ( gammeldags) varemerke4) ( hverdagslig) klasse, kvalitet, sortfirst chop ( slang) kjempebra, råbranot much chop ( slang) ikke særlig tessVsubst. \/tʃɒp\/( slang) mat, fôr, fødeVIverb \/tʃɒp\/1) hugge, hakke, skjære i stykker2) (overført, om ord) klippe av3) (hverdagslig, om plan e.l.) stoppe4) hugge seg vei5) ( hverdagslig) sparke, gi sparkenchop a ball ( sport) stoppe en ballchop at hugge etterchop in avbryte (en samtale), skyte innchop through hugge seg vei gjennomchop up hakke opp, skjære i småbiterVIIverb \/tʃɒp\/bare i uttrykkchop and change skifte ofte vingle frem og tilbake, ombestemme seg oftechop back bråsnu, snu fortchop logic være spissfindig, drive med flisespikkeri, bedrive ordkløveriVIIIverb \/tʃɒp\/spise, ete -
78 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
79 fancy
'fænsi 1. plural - fancies; noun1) (a sudden (often unexpected) liking or desire: The child had many peculiar fancies.)2) (the power of the mind to imagine things: She had a tendency to indulge in flights of fancy.)3) (something imagined: He had a sudden fancy that he could see Spring approaching.)2. adjective(decorated; not plain: fancy cakes.) pyntet, dekorert, meget kunstferdig3. verb1) (to like the idea of having or doing something: I fancy a cup of tea.) (kunne) like, ha lyst på2) (to think or have a certain feeling or impression (that): I fancied (that) you were angry.) forestille/innbille/tenke seg3) (to have strong sexual interest in (a person): He fancies her a lot.) forelske seg i, legge sin elsk på•- fanciful- fancifully
- fancy dress
- take a fancy to
- take one's fancy Isubst. \/ˈfænsɪ\/1) fantasi, innbilningskraft, forestillingsevne2) fantasi(bilde), forestilling, drøm, innbilninghørte jeg noen, eller var det bare en innbilning?• I have a fancy that...jeg kjenner det på meg at...3) innfall, (flyktig) idé, nykke, lune, grille• don't take him too seriously, it's only a passing fancy4) lyst, tilbøyelighet, forkjærlighet, hang, smak5) forelskelse, svermeri6) sans, smak7) oppdrett (av rasedyr)8) ( også fancy cake) forklaring: liten kake eller kjeks med glasur, pyntet kakeas the fancy takes one eller where the fancy takes one alt etter ens eget forgodtbefinnendecatch someone's fancy eller strike someone's fancy eller take someone's fancy eller tickle someone's fancy tiltrekke noen, falle noen i smak, gi noen lyst tilcatch the fancy of eller strike the fancy of eller take the fancy of eller tickle the fancy of slå an hos, tiltalehave a fancy for something synes om noe, være svak for noe, sverme for noepassing fancies småforelskelsersuit somebody's fancy falle i noens smaktake a fancy to bli forelsket i, fatte interesse for, få lyst til å ha, legge sin elsk påtea fancies konditorkakerthe fancy kjennerne, vennene(spesielt bokseinteresserte)sporten (spesielt boksing)IIverb \/ˈfænsɪ\/1) forestille seg, tenke seg, danne seg et bilde av, tenke seg til at, se for seg• can you fancy me as an actor?2) innbille seg, tro, være tilbøyelig til å tro, formode, anta3) ( hverdagslig) være stolt av4) (britisk, hverdagslig) like, være forelsket i, synes om, ha lyst på5) (kunne) like, ha lyst til, være med på, fatte interesse for6) ønske seg, ville ha• what do you fancy for your dinner? Is there anything you fancy?7) drive frem, ale opp (for å få frem visse egenskaper)fancy oneself ha høye tanker om seg selv, tro at man er noejust fancy! eller fancy that! tenke seg til!, tenk bare!, nei, tenk det!• fancy his believing it!IIIadj.1) pyntet, dekorert, (ut)smykket, pynte-2) kunstnerlig fremstilt, sirlig utformet, kunstferdig, kunst-3) ( om tøy) mønstret, broket, kulørt4) ( om blomst) mangefarget, flerfarget5) fin, pen, stilig, moteriktig, mote-hun hadde på seg en kort, moteriktig kjole6) forklaring: noe som er ment å gjøre inntrykk7) fantastisk, lunefull, vilkårlig8) av høyeste kvalitet, spesielt utvalgt, luksus9) ( gammeldags) fantasi-, laget etter fantasien10) favoritt-11) rase-, oppalt-, oppdrettet, oppdretts-fancy ball maskerade(ball), kostymeball, karnevalfancy cake kake med pynt, konditorkakefancy dog rasehundfancy farm gård for oppdrett av rasedyr (hunder, duer e.l.)fancy material mønstret tøy, fint tøyfancy paper luksuspapirfancy price fantasipris, ublu prisfancy rent enorm leiefancy stocks (amer.) (usikre) spekulasjonspapirer -
80 fly
I plural - fliesnou)1) (a type of small winged insect.)2) (a fish hook made to look like a fly so that a fish will take it in its mouth: Which fly should I use to catch a trout?)3) ((often in plural) a piece of material with buttons or a zip, especially at the front of trousers.)•II past tense - flew; verb1) (to (make something) go through the air on wings etc or in an aeroplane: The pilot flew (the plane) across the sea.) fly2) (to run away (from): He flew (the country).) flykte/fare/løpe fra3) ((of time) to pass quickly: The days flew past.) fly•- flyer- flier
- flying saucer
- flying visit
- frequent flyer/flier
- flyleaf
- flyover
- fly in the face of
- fly into
- fly off the handle
- get off to a flying start
- let fly
- send someone/something flying
- send flyingbuksesmekk--------flue--------fly--------flykteIsubst. \/flaɪ\/1) gylf, buksesmekk2) teltåpning3) ( også tent fly) overtelt4) (softball, baseball) høy ball5) ( om flagg) lengdeside6) flytur, flystrekning7) ( australsk) forsøk8) ( mekanikk) svinghjulflys (britisk, historisk) leievogn forspent én hestgive it a fly gjøre et forsøkon the fly i flukten, i lufteni all hast, i full fart• can you fix it on the fly?IIsubst. (flertall: flies) \/flaɪ\/1) flue2) fiskeflue, flue3) ( om planter) fluesykdoma fly in amber ( overført) en raritet, en kuriositeta fly in the ointment en strek i regningen, et skår i gledendie\/drop like flies dø som fluerdrink with the flies (austr., newzealandsk) drikke alenefly on the wall flue på veggenthere are noe flies on him\/her ( slang) han\/hun er slett ikke dum, han\/hun er ikke tapt bak en vognwouldn't hurt\/harm a fly ville ikke gjøre en katt fortred, ville ikke gjøre en flue fortredhun er så snill, hun gjør ikke en katt fortredIII1) fly2) fly, føre• can you fly an aeroplane?3) fly med4) fly over• did you fly the Atlantic?5) ( overført) ile, fly, fare, løpe• I must fly!• time flies!6) flagre, blafre, vaie7) ( om flagg) føre, heise8) (om beskyldninger, fornærmelser) bli avfyrt, bli slengt9) ( om rykte) gå10) ( gammeldags) flykte fra, rømme, unnvike• did she fly the country?fly at fly på, fare løs på, kaste seg over, fly i tottene på( om hauk) jakte påfly at higher game se ➢ game, 1fly away dra sin vei, dra sin kos blåse bortfly in pieces se ➢ piece, 1fly in the face of gå imot• teenagers sometimes fly in the face of generally accepted norms for moral behaviourfly into raptures se ➢ rapturefly off fly av gårde, løpe i vei gå av, ryke tvers av, slite seg løsfly off the handle fly i flintfly the colours se ➢ colourfly the nest ( også overført) forlate redetfly to someone's arms se ➢ armfly up ( også overført) fly opp, gå opp, fyke oppfly upon fly pågo fly a kite! (amer., hverdagslig) kom deg vekk!, stikk av!, stikk og lek!let fly skyte ut, avfyre, slenge ut(amer. hverdagslig) sette i gang ( sjøfart) løse, løsnelet fly at fyre av mot, skyte på bruse opp mot, angripemake the feathers fly slåss, krangle så busta fykermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påsend someone flying slå noen over ende drive noen på fluktsend something flying slenge noe veggimellomthe bird has flown se ➢ birdIVadj. \/flaɪ\/1) ( britisk) våken, smart, skarp, slu2) (amer.) stilig, smart, moteriktigbe fly enough to være smart nok til å, ha nok greie på noe til å
См. также в других словарях:
Slađana Erić — Fiche d’identité Nom complet Slađana Erić … Wikipédia en Français
Liste des joueurs de basket-ball médaillés olympiques — Liste des médaillés olympiques en basket ball Liste des joueurs et joueuses de basket ball médaillés aux Jeux olympiques. Article connexe : Basket ball aux Jeux olympiques. Sommaire 1 Hommes 2 Femmes 3 Notes et références … Wikipédia en Français
Liste des médaillés olympiques en basket-ball — Cet article présente la liste des joueurs et joueuses de basket ball médaillés aux Jeux olympiques. Article connexe : Basket ball aux Jeux olympiques. Sommaire 1 Hommes 2 Femmes 3 Notes et références … Wikipédia en Français
Dual ball joint suspension — A dual ball joint suspension uses a pair of arms, one in tension, one in compression, to replace a wishbone, in a MacPherson or SLA suspension. The outer end of each arm terminates in a ball joint, hence the name. Contents 1 General description 2 … Wikipedia
Galatasaray (volley-ball féminin) — Article connexe : Galatasaray (volley ball masculin). Galatasaray Spor Kulübü … Wikipédia en Français
slice — /slaɪs / (say sluys) noun 1. a thin, broad, flat piece cut from something: a slice of bread. 2. a part; portion. 3. any of various implements with a thin, broad blade or part, as for turning food in a frying pan, for serving fish at table, for… …
sliding tackle — /slaɪdɪŋ ˈtækəl/ (say sluyding takuhl) noun a tackle in which one player attempts to deprive another of the ball by sliding feet first at it …
Apollo spacecraft — The Apollo spacecraft was designed as part of the Apollo Program, by the United States in the early 1960s to land men on the moon before 1970 and return them safely to earth. This goal was set forth by President Kennedy after the first flight of… … Wikipedia
DLF Cup 2006–07 — The DLF Cup 2006–07 is a triangular One Day International cricket tournament involving Australia, India, and West Indies. Australia defeated West Indies by 127 runs in the final to lift the trophy, winning three of their five games in the… … Wikipedia
La Maladie de Charcot — Sclérose latérale amyotrophique Sclérose latérale amyotrophique Classification et ressources externes CIM 10 G12.2 CIM 9 335.20 … Wikipédia en Français
Maladie de Charcot — Sclérose latérale amyotrophique Sclérose latérale amyotrophique Classification et ressources externes CIM 10 G12.2 CIM 9 335.20 … Wikipédia en Français