-
1 level
'levl 1. noun1) (height, position, strength, rank etc: The level of the river rose; a high level of intelligence.) nivå, høyde, stilling, styrke2) (a horizontal division or floor: the third level of the multi-storey car park.) etasje, nivå3) (a kind of instrument for showing whether a surface is level: a spirit level.) vater4) (a flat, smooth surface or piece of land: It was difficult running uphill but he could run fast on the level.) slette, flate2. adjective1) (flat, even, smooth or horizontal: a level surface; a level spoonful (= an amount which just fills the spoon to the top of the sides).) flat, jevn, plan2) (of the same height, standard etc: The top of the kitchen sink is level with the window-sill; The scores of the two teams are level.) i nivå med, på høyde med3) (steady, even and not rising or falling much: a calm, level voice.) jevn, monoton, rolig3. verb1) (to make flat, smooth or horizontal: He levelled the soil.) planere2) (to make equal: His goal levelled the scores of the two teams.) jevne ut, gjøre lik (med)3) ((usually with at) to aim (a gun etc): He levelled his pistol at the target.) rette (mot)4) (to pull down: The bulldozer levelled the block of flats.) jevne med jorda•- level crossing
- level-headed
- do one's level best
- level off
- level out
- on a level with
- on the leveletasje--------flat--------grad--------nivå--------plan--------rang--------trinnIsubst. \/ˈlevl\/1) nivå, plan, høyde2) ( overført) nivå, plan3) ( overført) nivå, forekomst4) vannrett linje, vannrett flate, plan flate, flatt underlag5) flatmark, slettede bygde på flatmark \/ de bygde på en slette6) levestandard7) ( instrument) vaterpass, vater, libelle, nivelleringsinstrument8) ( gruvedrift) bunn, vannrenne9) ( geografi) koteabove sea level eller above the level of the sea over havetat the level of på høyde medat this level i denne høyden, på dette nivået (også overført)bring to a level rette opp, bringe i vatercome down to somebody's level senke seg til noens nivåfind one's (own) level komme på rett hylle, finne seg til rette, finne sine likesinnedelevel of water vannstandlevel of usage stilnivåon a dead level på nøyaktig samme plan, på akkurat samme nivåon a level with på høyde med, på nivå med, på samme plan som, like god somon the level på sletta, på flatmark ( hverdagslig) oppriktig, ærlig, rettferdig, seriøshan er real \/ han har rent mel i posendet er i orden \/ det er som det skal væreplace something on a level with something sidestille noe med noeIIverb \/ˈlevl\/1) jevne, planere, gjøre vannrett, jevne ut, vatre, bringe i vater, stille i vater, nivellere2) ( overført) jevne ut, fjerne ulikheter, gjøre likestilt3) bli jevn, bli jevnere4) velte, velte over ende, slå til jorden, legge i bakken, jevne med jorden, felle, utslette5) avpasse, tillempe, tilpasse6) ( om våpen eller overført) rette, sikte7) ( fonetikk) sammenfalle, tiljevne, jamne, assimileredeath levels all men døden gjør alle like( overført) rette mot, sikte til, hentydelevel down senke (til et lavere nivå), jevne ut bli jevn, bli jevnerelevel off stabilisere seg, oppnå likevekt( luftfart) plane utlevel oneself to something tilpasse seg etter noelevel the bayonet felle bajonettlevel to eller level with gjøre likestilt medlevel with somebody ( hverdagslig) snakke ut med noen, være ærlig mot noenlevel with\/to the ground jevne med jorden, slå til jorden, rasereIIIadj. \/ˈlevl\/1) jevn, slett, plan, flat2) vannrett, i vater3) ( overført) likestilt, jevngod, jevn, jevnbyrdig, lik, på samme nivå4) (om tone, kvalitet e.l.) jevn, monoton, ensformig5) nøktern, sindig, sanset, stø6) ( mål) strøket, uten topp• only three level measures of coffee please!do one's level best gjøre sitt aller bestedraw level komme opp på siden av, ta igjen, komme på lik høyde med hverandre, komme på linje medhave a level head være klar i hodetkeep a level head holde hodet kaldtkeep level with holde følge med, holde tritt medlevel stress ( språkvitenskap) liketrykk, jevn fordeling av trykketlevel with i nivå med, på høyde med, på linje med ( overført) like god som, på høyde med -
2 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
3 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
4 erect
i'rekt 1. adjective(upright: He held his head erect.) oppreist, stående, rank2. verb1) (to set up; to put up or to build: They erected a statue in his memory; They plan to erect an office block there.) sette opp, føre opp, reise2) (to set upright (a mast etc).) reise, sette i opprettstående stilling•- erection- erectly
- erectnessoppføre--------reiseIverb \/ɪˈrekt\/1) reise, føre opp, stille opp, bygge (opp), montere• they can't erect a building on this ground!2) reise (opp), stille rett opp, løfte opp3) opprette, grunne, danne4) ( geometri) opprette, oppreise5) opphøye6) ( om penis) erigere(s)erect into opphøye tilerect on oppreise en normal påerect oneself rette seg oppIIadj. \/ɪˈrekt\/1) rak, oppreist, ståendeman må bære\/holde hodet høyt2) ( om penis) erigert, stiv3) ( overført) fast, rakrygget4) (botanikk, om frø) opprettstand erect stå med rak rygg, stå oppreist rette seg opp -
5 favour
'feivə 1. noun1) (a kind action: Will you do me a favour and lend me your car?) tjeneste2) (kindness or approval: She looked on him with great favour.) velvilje, gunst3) (preference or too much kindness: By doing that he showed favour to the other side.) (gjøre) forskjell4) (a state of being approved of: He was very much in favour with the Prime Minister.) gunst, velvilje2. verb(to support or show preference for: Which side do you favour?) støtte, stille seg velvillig til- favourably
- favourite 3. noun(a person or thing that one likes best: Of all her paintings that is my favourite.) yndling, favoritt- in favour of
- in one's favourvelviljeIsubst. \/ˈfeɪvə\/ eller favor1) gunst, yndest, velvilje, anerkjennelse2) gunstbevisning, begunstigelse3) tjeneste• can you do me a favour?4) fortrinn, fordel, favør, gode5) partiskhet, favorisering, proteksjon6) ( gammeldags) utmerkelsestegn, (medlems)emblem, merke, rosett, sløyfe, kokarde, kotiljongask a favour of somebody eller ask somebody a favour be noen om en tjenestebalance in our favour ( handel) i vår favørbe high in someone's favour eller be in high favour with someone eller stand high in someone's favour ha en høy stjerne hos noenbe in favour of være stemt for, være tilhenger av, støtte, være for, like, gå inn forbe in someone's favour tale til fordel for noen, tale til noens fordelbe out of favour (være) i unåde ikke være populær lengreby your favour med Deres tillatelsecome down in favour of eller come down on the side of gå inn for, tale forcome into favour again eller be taken into favour again bli tatt til nåde igjen bli populær igjen, komme til heder og verdighet igjencurry favour with someone fisle for noen, innsmigre seg hos noendistribute one's favour fordele sin gunstdo me a favour! ( også) kutt ut!entreat a favour of a person bønnfalle noen om en tjenestefall out of favour falle i unåde bli upopulær, bli umoderne, gå av motenfind favour eller gain favour bli populær, vinne innpass, vinne gehørfind favour in somebody's eyes eller find favour with somebody finne nåde for noens øynein favour (handel, om vare) etterspurt, populær godkjentin favour of til fordel for i favør avin our favour ( handel) til vår fordel, i vår favør, oss til godelook upon somebody with favour være velvillig innstilt til noenlook upon something with favour se på noe med velvilje, være velvillig innstilt til noelose favour bli upopulærpast favours ( handel) tidligere henvendelserrestore somebody to favour ta noen til nåde igjenreturn to favour eller take into favour again bli tatt til nåde igjen, bli tatt inn i varmen igjen bli populær igjen, bli moderne igjen, få en renessansestand high in somebody's favour eller be high in somebody's favour stå høyt i kurs hos noenthe favour of an answer is requested svar utbestreat with favour eller show favour towards favorisere, gi fordeler (til)under favour of darkness i ly av mørketwin someone's favour få noens anerkjennelse, vinne noens gunstwithout fear of favour eller without favour upartisk, uten favorisering, uten å ta parti for eller imotIIverb \/ˈfeɪvə\/ eller favor1) like, være velvillig innstilt til, støtte2) begunstige, understøtte, oppmuntre3) anbefale, fremlegge (om sak), fremme4) gjøre en tjeneste5) favorisere, foretrekke, ta parti for6) ( hverdagslig) skåne, spare7) lignefavoured støttet, understøttet, begunstiget, favorisertfavour with hedre med, forære, bevilge• will you favour me with an interview?fortune favours the brave ( ordtak) lykken står den tapre bioats favour buyers ( handel) havreprisen er gunstig for kjøpere\/lav nåthe favoured few de få utvalgte, de få begunstigede -
6 horizontal
adjective (at right angles to vertical; parallel to the horizon; lying level or flat: a horizontal line; a horizontal surface.) vannrett, horisontalIsubst. \/ˌhɒrɪˈzɒntl\/horisontallinje, horisontalplan, vannrett linje, noe som er\/står horisontaltIIadj. \/ˌhɒrɪˈzɒntl\/1) horisontal, vannrett, plan, horisontal-2) (spes. teknikk) horisontal-, liggende -
7 initial
i'niʃəl 1. adjective(of, or at, the beginning: There were difficulties during the initial stages of building the house.) start-, begynnelses-, utgangs-2. noun(the letter that begins a word, especially a name: The picture was signed with the initials JJB, standing for John James Brown.) forbokstav3. verb(to mark or sign with initials of one's name: Any alteration on a cheque should be initialled.) merke med ens initialer- ʃieit
1) (to start (eg a plan, scheme, changes, reforms etc): He initiated a scheme for helping old people with their shopping.) starte opp, sette i gang
2) (to take (a person) into a society etc, especially with secret ceremonies: No-one who had been initiated into the society ever revealed the details of the ceremony.) innvie, initiere, ta opp
- ʃiət
- initiation(a person who has been initiated (into a society etc).)
innviet (medlem)
- initiativeinitialIsubst. \/ɪˈnɪʃ(ə)l\/forbokstav, initialIIverb \/ɪˈnɪʃ(ə)l\/1) signere, sette signatur på, undertegne med initialer, parafere2) merke med initialerIIIadj. \/ɪˈnɪʃ(ə)l\/1) begynnelses-, innledende2) utgangs-, første -
8 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
9 map
mæp 1. noun1) (a drawing or plan, in outline, of (any part of) the surface of the earth, with various features shown (usually roads, rivers, seas, towns etc): a map of the world; a road map.) (land)kart2) (a similar type of drawing showing eg the surface of the moon, the position of the stars in the sky etc.) (-)kart2. verb(to make a map of (an area): Africa was mapped by many different explorers.) tegne kart over, kartlegge- map outkartIsubst. \/mæp\/1) kart, landkart, sjøkart2) (noe gammeldags, slang) fjesoff the map ( hverdagslig) uaktuell, glemt, foreldet utenfor allfarvei, avsidesliggendeon the map aktuell, sentral, viktigput on the map sette på kartet, gjøre kjentwipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/mæp\/1) lage kart over2) kartlegge, planlegge3) ( EDB) avbildemap out kartlegge (i detalj) stake ut, planlegge, legge opp -
10 open
'əupən 1. adjective1) (not shut, allowing entry or exit: an open box; The gate is wide open.) åpen2) (allowing the inside to be seen: an open book.) åpen, oppslått3) (ready for business etc: The shop is open on Sunday afternoons; After the fog had cleared, the airport was soon open again; The gardens are open to the public.) åpen4) (not kept secret: an open show of affection.) åpenlys, utilslørt, offentlig5) (frank: He was very open with me about his work.) åpenhjertig, frimodig6) (still being considered etc: Leave the matter open.) åpen, uavklart7) (empty, with no trees, buildings etc: I like to be out in the open country; an open space.) i det fri, under åpen himmel2. verb1) (to make or become open: He opened the door; The door opened; The new shop opened last week.) åpne, lukke opp2) (to begin: He opened the meeting with a speech of welcome.) åpne, innlede•- opener- opening
- openly
- open-air
- open-minded
- open-plan
- be an open secret
- bring something out into the open
- bring out into the open
- in the open
- in the open air
- keep/have an open mind
- open on to
- the open sea
- open to
- open up
- with open armsfriIsubst. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpning, åpent sted2) ( handel) åpent markedcome (out) into the open komme ut, bli offentlig, bli kjent, komme for en dag snakke åpent, være åpenhjertigGod's great Open Guds frie naturin the open i friluft, i det fri under åpen himmel åpenlys, offentligåpent lende, åpent terrengåpen sjø (havet)IIverb \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpne2) åpne, skjære opp3) rydde, pløye, hakke4) åpne, gjøre tilgjengelig5) begynne, sette i gang, innlede, innvie6) åpne, åpenbare, avsløre7) ( sjøfart) få i sikte, komme i sikte, bli synlig, komme til syne8) åpnes, åpne seg, gå opp9) ( botanikk) åpne seg, slå ut, springe utopen into føre inn til, lede inn til, vende inn motde to rommene har forbindelse med hverandre \/ det er dør mellom de to rommeneopen on to vende ut mot, ha utsikt motopen out bringe for dagen, komme ut medåpne, folde ut, brette ututvikle, utvikle seg gi full gass åpne seg, åpenbare seg, bre seg ut, utfolde seg, utvide seguttale seg, åpne seg, tale frittopen up åpne ild åpne seg, tale åpent åpenbare seg gi full gass åpne, skjære opprydde, pløye, hakkeIIIadj. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpen2) åpen, tilgjengelig3) fri4) fri, ubegrenset, uhindret5) åpen, uavgjort, uviss, diskutabel6) åpenhjertig, oppriktig7) frimodig, uforbeholden8) åpen, mottakelig9) ledig, ikke opptatt10) åpen, åpenlys11) offentlig14) åpen, isfri• finally, they found an open harbourtil slutt fant de en isfri\/åpen havn16) ( språkvitenskap) åpenopen to tilgjengelig for, åpen for, tillatt forto veier står åpne for deg åpen for, mottakelig for, villig til å lytte til• I will not name a price, but I am open to offersjeg nevner ingen pris, men jeg er åpen for anbudutsatt for, underkastetopen with åpenhjertig mot -
11 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
12 survey
1. sə'vei verb1) (to look at, or view, in a general way: He surveyed his neat garden with satisfaction.) se ut over, ta et overblikk over2) (to examine carefully or in detail.) undersøke3) (to measure, and estimate the position, shape etc of (a piece of land etc): They have started to survey the piece of land that the new motorway will pass through.) måle opp, kartlegge4) (to make a formal or official inspection of (a house etc that is being offered for sale).) taksere, besiktige2. 'sə:vei noun1) (a look or examination; a report: After a brief survey of the damage he telephoned the police; He has written a survey of crime in big cities.) undersøkelse2) (a careful measurement of land etc.) oppmåling•- surveyoroverblikk--------studieIsubst. \/ˈsɜːveɪ\/, \/sɜːˈveɪ\/1) oversikt2) ( om bygning) inspeksjon, besiktigelse, befaring3) undersøkelse4) rundspørring, enquete5) besiktigelsesinstrument, besiktigelsesprotokoll6) oppmåling, kartlegging, landmåling7) ( landmåling) kart, planpass survey tåle en granskning, klare seg ved en granskning• will your campaign pass survey?survey of oversikt overIIverb \/səˈveɪ\/, \/ˈsɜːveɪ\/1) overskue, se ut over, betrakte2) gi en oversikt over3) granske, inspisere, besiktige4) måle (opp), kartlegge5) ( gammeldags) utforske
См. также в других словарях:
plan-position indicator — noun (radar) An apparatus in which the position of reflecting objects is shown on the screen of a cathode ray tube, as if on a plan (abbrev PPI) • • • Main Entry: ↑plan … Useful english dictionary
plan position indicator — n. a circular radarscope on which signals are shown at radial distances from the center, which represents the location of the transmitter … English World dictionary
Plan Position Indicator — Pour les articles homonymes, voir PPI. Animation simplifiée de l affichage sur un PPI Le PPI (Vue panoramique à angle d élévation constant) est la méthode d affichage des données qui a été développé dès le tout début de l invention du radar.… … Wikipédia en Français
Plan position indicator — The plan position indicator (PPI), is the most common type of radar display. The radar antenna is usually represented in the center of the display, so the distance from it and height above ground can be drawn as concentric circles. As the radar… … Wikipedia
Plan Position Indicator — PPI (NOAA) El indicador de posición (acrónimo en inglés PPI para plan position indicator , es el más común tipo de salida de pantalla de radar. La antena del radar es representada usualmente en el centro del display, tal que la distancia desde él … Wikipedia Español
plan-position indication repeater — papildomasis panoraminis rodytuvas statusas T sritis radioelektronika atitikmenys: angl. plan position indication repeater vok. Bildschirmreproduktionsgerät, n; Rundsichtbildschirmwiederholungsgerät, n rus. выносной индикатор кругового обзора, m… … Radioelektronikos terminų žodynas
plan-position indicator — panoraminis rodytuvas statusas T sritis radioelektronika atitikmenys: angl. plan position indicator vok. Rundsichtanzeigegerät, n; Rundsichtbildschirm, m; Rundsichtgerät, n rus. индикатор кругового обзора, m; панорамный индикатор, m pranc.… … Radioelektronikos terminų žodynas
plan position indicator — panoraminis rodytuvas statusas T sritis Gynyba apibrėžtis Katodinių spindulių ekranas, kuriame radiolokatoriaus aptikti objektai vaizduojami radiolokatoriaus vietos atžvilgiu. atitikmenys: angl. plan position indicator pranc. écran radar… … NATO terminų aiškinamasis žodynas
plan position indicator — noun : PPI * * * a radarscope on which an object reflecting radar waves shows its bearing and distance from the radar detector by causing a spot of light to appear on a screen that represents a map of the area around the detector. Abbr.: PPI… … Useful english dictionary
Constant Altitude Plan Position Indicator — Cappi de réflectivité à 1,5 km d altitude par le radar de Montréal(Source Environnement Canada) La Vue Panoramique à Altitude Constante plus connue sous l acronyme de CAPPI (Constant Altitude Plan Position Indicator) est un affichage qui donne… … Wikipédia en Français
Constant Altitude Plan Position Indicator — The Constant Altitude Plan Position Indicator, better known as CAPPI, is a radar display which gives a horizontal cross section of data at constant altitude. It has been developed by the Canadians at McGill University in Montreal by the Stormy… … Wikipedia