-
61 trunk
1) (the main stem (of a tree): The trunk of this tree is five metres thick.) (tre)stamme2) (a large box or chest for packing or keeping clothes etc in: He packed his trunk and sent it to Canada by sea.) kiste, stor koffert3) (an elephant's long nose: The elephant sucked up water into its trunk.) snabel4) (the body (not including the head, arms and legs) of a person (and certain animals): He had a powerful trunk, but thin arms.) kropp5) ((American) a boot (of a car): Put your baggage in the trunk.) bagasjerom•- trunksbagasjerom--------koffert--------kropp--------snabel--------stammesubst. \/trʌŋk\/1) (tre)stamme2) torso, (over)kropp3) hovedlinje, hoveddel, hovedgren4) (stor) koffert, trunk5) (amer., i bil) bagasjerom6) ( zoologi) (elefant)snabel7) ( slang) nese8) ( anatomi) hovedstamme, nervestamme9) ( arkitektur) (søyle)skaft11) (amer., telekommunikasjon) samband, sambandslinjetrunks gymshorts badebukser underbukser telefonsentral for fjernvalg -
62 acus
1. acus, eris, n. (v. Stamme AC, s. 3. acus), die Hülsen des Getreides u. der Hülsenfrüchte, die Spreu, Cato r.r. 54, 2. Varr. r.r. 1, 52, 2. – Nbf. acus, ūs, f., Col. 2, 10, 14.————————2. acus, ī, m. (v. Stamme AC, s. 3. acus) = βελόνη, ein Seefisch, der Hornhecht, Pfeilfisch (Esox Belone, L.), Plin. 9, 166 (vgl. 32, 145). Mart. 10, 37, 6. Suet. fr. p. 259, 40 Reiff.————————3. acus, ūs, f. (v. Stamme AC, wovon auch 1. u. 2. acus, sowie acuo, acies u.a.), die Spitze, der Stift, I) als Nadel (vgl. Paul. ex Fest. 9, 6), a) übh.: pars acuum, quae acuta est, Cels.: grana ciceris spatio distanti missa in acum continuo et sine frustratione inserere, Quint.: filum conicere in acum, einfädeln, Cels.: acu duo lina traicere, Cels.: vulnus, quod acu punctum videtur, Cic.: acu pingere, sticken, Verg.: dasselbe acu facere, Plin. – Sprichw., tetigisti acu, du hast den rechten Fleck, den Nagel auf den Kopf getroffen, Plaut. rud. 1306: si acum quaereres, acum invenisses, vom sorgfältigen Suchen, Plaut. Men. 238 sq. – b) zum Zusammenhalten der Haarfrisur (Haarwulst), die Haarnadel, Nestnadel, comatoria, Petr.: crinalis, Apul.: discriminalis, Hieron.: crinibus distinguendis, Tert.: inustas comas acu comere, Quint.: capillus etsi non cotidie acu ornandus, tamen cotidie pectine expediendus, Fronto. – II) als Stift od. Dorn einer Schnalle, Treb. Poll. Claud. 14, 5. – III) als Stecker des Pflanzers, Pallad. 1, 43, 2. – ⇒ acus als masc. bei Plin. 26, 5 (doch cod. Paris. 6705 evulsa acu); vgl. Prisc. 5, 33 u. 6, 75. Prob. 20, 27. – Dat. Sing. acu, Plin. 28, 179: Genet. Plur. acuum, Cels. 7, 16. p. 293, 37 D.: Abl. Plur. acubus, Cels. 7, 16. p. 294, 5 u. 8 D. -
63 gentilis
gentīlis, e (gens), I) aus demselben Geschlechte, -Stamme (gens), Geschlechts-, Stamm-, manus, von den dreihundert Fabiern, Ov.: eloquentia, gentile domus nostrae bonum, Tac.: stemma, Suet. – dah. subst., gentīlis, is, m., ein Geschlechtsverwandter, ein Gentile, g. tuus, Cic.: bes. Plur., Cic. u.a.: u. so gentiles deorum, Cic. – übtr., non g. poma, fremde Früchte, die dem Stamme nicht eigen sind, Calp. ecl. 2, 41. – II) aus demselben Volksstamme, aus derselben Nation, A) im allg., landsmännisch, vaterländisch, heimatlich, national, völkisch, einem Volke eigentümlich, für ein Volk charakteristisch (s. Dräger Tac. ann. 12, 14), solum, Tac.: metallum, Sil.: religio, Tac.: levitas, Tac.: proprietates, Tert.: utilitas (des eigenen Volks), Tac. – subst., gentīlis, is, m., ein Landsmann, Gell. 17, 17, 2. – B) insbes.: 1) barbarisch, nichtrömisch, subst., gentīles, ium, m., die Barbaren, Nichtrömer, Auson. u.a. Spät. – 2) heidnisch, poëta (v. Vergil), Hieron. epist. 7, 4 u.a. Eccl.: u. subst., gentīles, ium, m., die Heiden, Eccl. – 3) als gramm. t. t., das Volk-, die Landsmannschaft bezeichnend, in ›as‹ terminantia, quando sunt gentilia, Prisc. 7, 60.
-
64 poto
pōto, pōtāvī, pōtātum u. pōtum, āre (Intens. v. Stamme pō, wov. unmittelbar noch die zweite Supin-Form potum u. die Partizz. potus u. poturus u. posca), in starken Zügen-, sich satt-, sich voll trinken, I) eig.: 1) im allg.: α) m. Acc.: aquas, Ov.: vinum, Plin.: album an atrum (roten) vinum potas? Plaut.: vinum moderate potatum, Vulg.: aliqui fontes potati, Cassiod. – bei Dichtern von denen, die am Flusse wohnen, -sich aufhalten, fera, quae potat Araxen, Sen. poët.: sonipes, qui potat stagna Tagi, Claud. – β) absol., cornibus (aus H.), Plin.: u. so cantharo semper, Val. Max.: huc veniunt potum iuvenci, Verg. – 2) prägn.: a) trinken = zechen, saufen, obsonat, potat, Ter.: potaturus est apud me, Ter.: uno cantharo (aus einem B.) potare, Plaut.: unpers., totos dies potabatur, Cic.: estur et potatur incondite, Apul. – b) tränken, zu trinken geben, sitivi et potasti me sitientem, Itala Matth. 25, 35 (u. so öfter bei Eccl., s. Rönsch Itala p. 376): ex hoc frequenter eos potabo, Th. Prisc. 2, 14: felle et aceto potatus, Tert. de spect. 30: et omnes in uno spiritu potati sunt, Vulg. 1. Corinth. 12, 13. – II) übtr.: A) trinken, einsaugen, in sich ziehen, vestis sudorem potat, Lucr.: Aquinatem potantia vellera fucum, Hor.: quinis lana potat (purpurae colorem) horis, Plin. – B) trinken, sich durch Trinken zuziehen, crapulam, sich einen Rausch trinken, Plaut. rud. 587. – / Vom Stamme pō unmittelbar abgeleitete Particc., a) pōtus, a, um, α) passiv = getrunken, ausgetrunken, sanguine poto, Cic.: veneno poto mori, Sen.: poti faece tenus cadi, Hor. – β) aktiv = der getrunken hat, potus sum, ich habe getrunken, üblich nach Varro bei Gell. 2, 25, 7. – gew. angetrunken, betrunken, anus, Hor.: bene p., Cic. – b) pōtūrus, a, um, absol. od. m. Acc. (zB. vinum), Cato r. r. 156, 4. Plin. 10, 125; 14, 58 u.a. Tibull. 1, 3, 78. Prop. 4, 4, 6. Stat. Theb. 12, 719. Suet. Ner. 48, 3 Ihm. Claud. in Eutrop. 2, 251. Lucan. 5, 712 (dagegen potaturus, Ter. Phorm. 837). – Parag. Infin. potarier, Plaut. most. 958.
-
65 Teutoni
Teutonī, ōrum, m. u. Teutonēs, um, m., uralter Kollektivname aller germanischen Stämme, dann die Auswanderer mehrerer germanischer Stämme zwischen der Elbe u. Weichsel, die nebst den Zimbern in das römische Reich einfielen u. es hart bedrängten, aber von C. Marius völlig geschlagen wurden, Form -ī, Caes. b.G. 1, 43, 4. Cic. de imp. Pomp. 60. Liv. epit. 67 extr. Vell. 2, 8, 3; 2, 12. § 2 u. 4. Sen. ep. 94, 66. Plin. 4, 99. Flor. 3, 3, 1. Frontin. 2, 4, 6: Form -ēs, Aur. Vict. de vir. ill. 67. Eutr. 5, 1 u. 2: Genet. Teutonum, Caes. b.G. 7, 77, 12. Vell. 2, 12, 4 (u. dazu Kritz): Akk. Teutonas, Flor. 3, 3, 7. Oros. 5, 16, 1. – Sing. Teutonus, ī, m. = ein Teutone, Frontin. 4, 7, 5; u. kollekt. der Teutone, Lucan. 6, 259. – Dav. Teutonicus, a, um, teutonisch, u. poet. = germanisch übh., ritus (Plur.), Verg.: opes, Prop.: capilli, Mart.: victoria, Val. Max.: Cimbrica Teutonicaque militia, Vell.: bellum Cimbricum et teutonicum, Flor.
-
66 φῡλάζω
φῡλάζω, die Zünfte, Stämme abtheilen, in Zünfte, Stämme abtheilen, φυλὰς φυλάξας Plut. Lyc. 6.
-
67 κορμός
κορμός, ὁ (κείρω), ein Stück vom Stamme, ein vom Stamme geschnittenes od. gehauenes Stück, Klotz, Kloben; κορμὸν δ' ἐκ ῥίζης προταμών Od. 23, 196; πεύκινοι, δρυός, Eur. Hec. 575 Herc. Fur. 242; aber ναυτικοί = Ruder, Hel. 1617; κορμοὺς ξύλων πρίσαντες Her. 7, 36. – Nach Eust. auch = der Rumpf.
-
68 у него руки загребущие
Универсальный русско-немецкий словарь > у него руки загребущие
-
69 räuberisch
Adj. Tier: predatory; Person: thieving; Stämme etc.: marauding; räuberischer Überfall attack by robbers; auf eine Bank etc.: raid; durch einen Stamm etc.: predatory attack; räuberische Erpressung JUR. extortion by means of force; in räuberischer Absicht JUR. with intent to rob* * *predacious; predatory; rapacious* * *räu|be|risch ['rɔybərɪʃ]adjrapacious, predatoryrä́úberischer Diebstahl (Jur) — theft in which force or the threat of violence is used to remain in possession of the stolen goods
rä́úberische Erpressung (Jur) — armed robbery
in rä́úberischer Absicht — with intent to rob
* * *räu·be·risch2. (einen Raub bezweckend)ein \räuberischer Überfall/eine \räuberische Unternehmung a raid/robbery; s.a. Erpressung* * *räuberischer Überfall attack by robbers; auf eine Bank etc: raid; durch einen Stamm etc: predatory attack;räuberische Erpressung JUR extortion by means of force;in räuberischer Absicht JUR with intent to rob* * *adj.predacious adj.predatory adj. adv.piratically adv.predatorily adv. -
70 wandern
v/i2. (umherstreifen) rove; ( ziellos) durch die Straßen etc. wandern wander aimlessly through the streets etc.; schlaflos etc. durchs Haus wandern wander through the house, unable to sleep etc.3. fig., Vögel, Völker etc.: migrate; Düne: shift; Wolken: drift; Leber, Niere: float; Blick, Gedanken: roam, wander; durch die Wüste etc. wandern roam (through) the desert; in den Papierkorb / ins Gefängnis etc. wandern end up ( oder land) in the waste-paper bin (Am. basket) / in prison etc.* * *das Wandernhiking* * *wạn|dern ['vandɐn]vi aux sein1) (= gehen) to wander, to roam; (old = reisen) to travel, to journey; (Wanderbühne, Sinti und Roma) to travel2) (= sich bewegen) to move, to travel; (Wolken, Gletscher) to drift; (Düne) to shift, to drift; (MED Leber, Niere) to float; (Blick) to rove, to roam, to wander; (Gedanken) to roam, to wander, to stray; (= weitergegeben werden) to be passed (on)3) (Vögel, Tiere, Völker) to migrate5) (inf ins Bett, in den Papierkorb, ins Feuer) to goins Krankenhaus/ins Leihhaus wandern — to end or land up in hospital/at the pawnbroker's
* * *1) (to go on a hike or hikes: He has hiked all over Britain.) hike2) (to walk usually for a long distance: She loves tramping over the hills.) tramp3) (to travel on foot for pleasure: We're going walking in the hills for our holidays.) walk* * *wan·dern[ˈvandɐn]vi Hilfsverb: sein1. (eine Wanderung machen) to hike, to go rambling, to go on a hike▪ irgendwoher/irgendwohin \wandern to hike from somewhere/to somewheream Wochenende \wandern wir gerne um den See at the weekend we like to go on a ramble around the lake▪ [irgendwoher/irgendwohin] \wandern to shift [or move] [from somewhere/to somewhere]▪ irgendwohin \wandern to go somewhere„wohin mit den Küchenabfällen?“ — „die \wandern auf den Kompost“ “where does the kitchen waste go?” — “it goes on the compost heap”▪ [irgendwohin] \wandern to migrate [to somewhere]* * *intransitives Verb; mit sein1) hike; ramble; (ohne Angabe des Ziels) go hiking or rambling3) (ziehen, reisen) travel; (ziellos) roam; <exhibition, circus, theatre> tour, travel; <animal, people, tribe> migrate; (fig.) <cloud, star> drift4) <glacier, dune, island> move, shift; <kidney etc.> be displaced5) (ugs.): (befördert werden) landin den Papierkorb wandern — land or be thrown in the waste-paper basket
* * *wandern v/iwandern gehen go walking, go hiking2. (umherstreifen) rove;wandern wander aimlessly through the streets etc;schlaflos etcdurchs Haus wandern wander through the house, unable to sleep etc3. fig, Vögel, Völker etc: migrate; Düne: shift; Wolken: drift; Leber, Niere: float; Blick, Gedanken: roam, wander;durch die Wüste etcwandern roam (through) the desert;in den Papierkorb/ins Gefängnis etc* * *intransitives Verb; mit sein1) hike; ramble; (ohne Angabe des Ziels) go hiking or rambling3) (ziehen, reisen) travel; (ziellos) roam; <exhibition, circus, theatre> tour, travel; <animal, people, tribe> migrate; (fig.) <cloud, star> drift4) <glacier, dune, island> move, shift; <kidney etc.> be displaced5) (ugs.): (befördert werden) landin den Papierkorb wandern — land or be thrown in the waste-paper basket
* * *v.to flit v.to hike v.to migrate v.to peregrinate v.to roam v.to wander v. -
71 clan
klæn(a tribe or group of families (especially Scottish) under a single chief, usually all having one surname.) klan, ætt, stammesubst. \/klæn\/1) ( skotsk) klan, stamme2) ( overført) klan, slekt, familie, ætt3) forklaring: gruppe forent av felles kjennetegn, mål eller interesser, klikk, gjeng, lag -
72 conjugate
'kon‹uɡeit(to give the different parts of (a verb).) bøyeIsubst. \/ˈkɒn(d)ʒʊɡət\/( grammatikk) ett av flere ord av samme stammeIIverb \/ˈkɒn(d)ʒʊɡeɪt\/1) ( grammatikk) bøye, konjugere2) ( biologi) forene midlertidig3) ( gammeldags) forene (spesielt i ekteskap)IIIadj. \/ˈkɒn(d)ʒʊɡət\/1) parvis forent, parvis sammenstilt, korresponderende2) ( botanikk) tobladet (med bare to småblad)3) av samme stamme4) (amer., om to sider i en bok) som utgjør ett ark -
73 date
I 1. deit noun1) ((a statement on a letter etc giving) the day of the month, the month and year: I can't read the date on this letter.) dato2) (the day and month and/or the year in which something happened or is going to happen: What is your date of birth?) (-)dato3) (an appointment or engagement, especially a social one with a member of the opposite sex: He asked her for a date.) avtale, stevnemøte2. verb1) (to have or put a date on: This letter isn't dated.) datere, tidfeste2) ((with from or back) to belong to; to have been made, written etc at (a certain time): Their quarrel dates back to last year.) tidsbestemme, stamme fra3) (to become obviously old-fashioned: His books haven't dated much.) forelde(s), bli avleggs•- dated- dateline
- out of date
- to date
- up to date II deit noun(the brown, sticky fruit of the date palm, a kind of tree growing in the tropics.) daddelavtale--------daddel--------datoIsubst. \/deɪt\/1) ( tresorten Phoenix dactylifera) egentlig daddelpalme2) ( frukt) daddelIIsubst. \/deɪt\/1) datobrevet er datert den 2. mai2) årstall3) tid, tidspunkt4) frist, termin8. juni er siste frist for bud5) ( hverdagslig) avtale, møte, treff, stevnemøte6) kjæreste, venn, partner, person man skal møtearrive to date (an)komme på dagenat an early date i nær fremtidbe\/keep up to date holde seg à jour, holde seg oppdatert, følge medbring up to date gjøre aktuell, oppdatere, modernisere ( regnskap) ajourføre (til dags dato)go out of date bli gammeldags, bli foreldethave a date være opptatthave a date with skulle treffe, skulle gå ut medmake a date gjøre en avtale, bestemme tidspunktno date ( boktrykking) uten årstall (trykningsår)out of date umoderne, gammeldags, foreldetto date hittil, til dags dato, (frem) til i dagup to date à jour (også regnskap), helt moderne, tidsriktig, tidsmessig, aktuellIIIverb \/deɪt\/1) datere, (dato)stemple• the letter is dated from London, 24th Maybrevet er datert (i) London den 24. mai2) gi et bestemt tidspreg, tidsbestemme3) begynne å bli gammel, gå av mote, bli gammeldags, bli foreldet4) ( hverdagslig) avtale (stevne)møte med, ha (stevne)møte med5) ( hverdagslig) ha følge med, være kjæreste med, oppvarte, gå ut meddate forward forutdateredate from\/back to datere seg fra, skrive seg fra, stamme fra, gå tilbake tilnot dated udatert, uten dato -
74 derive
1. verb( with from)1) (to come or develop from: The word `derives' is derived from an old French word.) avlede, utlede, stamme fra2) (to draw or take from (a source or origin): We derive comfort from his presence.) få, utvinne•- derivative 2. noun(a word, substance etc formed from another word, substance etc: `Reader' is a derivative of `read'.) avledning, derivativavledeverb \/dɪˈraɪv\/1) få, hente, utvinne2) avlede, utlede, deriverederived sekundærbe derived from være avledet av, være utledet fra, stamme fra, komme fra fremgå av, skyldesderive from hente fra, utvinne av -
75 falter
'fo:ltə1) (to stumble or hesitate: She walked without faltering.) vakle, famle, nøle2) (to speak with hesitation: Her voice faltered.) famle, nøle•- falteringlysnuble--------svikteverb \/ˈfɔːltə\/, \/ˈfɒltə\/1) snuble, vakle, gå ustødig2) skjelve, nøle, snakke usikkert, stamme, famle etter ordene3) være usikker, bli usikker, vakle, være i tvil, sviktefalter out stamme frem -
76 originate
ə'ri‹ineitverb (to bring or come into being: That style of painting originated in China.) skape, være opphav til, oppståoppståverb \/əˈrɪdʒəneɪt\/1) være opphav til, skape, grunnlegge, frembringe2) gi støtet til3) skrive seg, stamme, begynne, oppståoriginate from\/in\/with ha sitt opphav i\/hos, ha sin opprinnelse i\/hos, utgå fra, oppstå i\/hos, stamme fra, bygge på (om litteratur e.l.)skyldes, oppstå på grunn av, bli forårsaket av, være forårsaket av -
77 stock
stok 1. noun1) ((often in plural) a store of goods in a shop, warehouse etc: Buy while stocks last!; The tools you require are in / out of stock (= available / not available).) lager, beholdning2) (a supply of something: We bought a large stock of food for the camping trip.) forråd, lager3) (farm animals: He would like to purchase more (live) stock.) buskap, besetning4) ((often in plural) money lent to the government or to a business company at a fixed interest: government stock; He has $20,000 in stocks and shares.) aksjer, obligasjoner, verdipapirer5) (liquid obtained by boiling meat, bones etc and used for making soup etc.) kraft, buljong6) (the handle of a whip, rifle etc.) skaft, skjefte2. adjective(common; usual: stock sizes of shoes.) lager-, standard-3. verb1) (to keep a supply of for sale: Does this shop stock writing-paper?) føre, ha på lager2) (to supply (a shop, farm etc) with goods, animals etc: He cannot afford to stock his farm.) forsyne, kjøpe inn buskap•- stockist- stocks
- stockbroker
- stock exchange
- stock market
- stockpile 4. verb(to accumulate (a supply of this sort).) bygge opp et stort lager; hamstre- stock-taking
- stock up
- take stockbanal--------bestand--------bruksdyr--------forråd--------kjøttsuppe--------lager--------raseIsubst. \/stɒk\/1) ( handel) varer, varebeholdning2) ( handel) lager(beholdning), varelager, lagerført vare3) lager, forråd, beholdning4) (landbruk, også livestock) buskap, besetning, (hus)dyr, krøtter5) ( fiskeri e.l.) bestand6) (film, også film stock) råfilm, ferdig negativmateriale7) ( økonomi) aksje, (stats)obligasjoner8) ( overført) aksje, kurs9) inventar, redskaper, utstyr, tilbehør10) (jernbane, også rolling stock) rullende materiell12) råmateriale, råstoff, (rå)emne, råvare13) stamfar, familie, stamme, slekt, ætt, avstamning, herkomsthan er av irsk herkomst, han stammer fra en irsk familie14) folkegruppe, rase15) ( husdyrhold) rase, avstamning16) (botanikk, hagebruk) podestamme, podetre, grunnstamme17) (botanikk, hagebruk) morplante18) (tre)stamme, (tre)stubbe, (tre)stokk19) (botanikk, hagebruk) (plante)stengel20) ( plante i slekten Matthiola) levkøy25) ( gammeldags) hose, strømpe26) (amerikansk teater, også stock company)fast ensemble, teaterselskap27) ( amerikansk teater) repertoar28) klodrian, idiot, tosk29) halsbindclear stock tømme lageret, selge ut lagerethave money in the stocks ha statsobligasjonerkeep in stock ha på lager, (lager)føre, ha inneon the stocks ( sjøfart) på beddingen, på stabelen ( overført) på beddingen, under utarbeidelse, i arbeid, på trappeneout of stock ( om vare) være utsolgt (fra lageret), ikke ha på lagersit in the stocks sitte i gapestokkenstock lot lagerpartia stock of general knowledge kunnskapsforrådstocks and shares aksjer og obligasjoner børspapirer, verdipapirertake stock holde vareopptelling ( overført) gjøre opp statustake stock in ( overført) tro på, ha tillit til, feste lit tilSusan trodde ikke på det, Susan festet ikke noen lit til det(amer.) kjøpe aksje(r) itake stock of ( overført) vurdere, danne seg en oppfatning om, gjøre et overslag over, ta mål avIIverb \/stɒk\/1) ( handel) føre2) ( handel) ha på lager, lagerføre, lagre3) fylle, utstyre, forsyne4) sette skaft på, skjefte5) forklaring: anbringe besetning e.l. på en gård6) (historisk, som straff) sette i gapestokkenstock up fylle (opp) lageret, supplere lageret, ta inn nye varer fylle (opp) lageret, fylle (opp) forrådetwell-stocked velforsynt, velassortertIIIadj. \/stɒk\/1) som alltid has på lager, som lagerføres, lager-2) ( overført) stående, stereotyp, klisjeaktig, standard-3) ( landbruk) krøtter-, buskaps- -
78 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
79 tribal
adjective (of a tribe or tribes: tribal lands/customs; the tribal system.) stamme-, klan-adj. \/ˈtraɪb(ə)l\/stamme-, familie-, slekt- -
80 бревно
sb. bjælke, stamme* * *sb n pl1 kævle, træstamme (fældet og af grenet)2 bjælke; pæl3 bom.
См. также в других словарях:
Stämme von Galway — Die Banner der Stämme von Galway. Die Stämme von Galway (englisch: Tribes of Galway) waren 14 mittelalterliche Handelsfamilien in der westirischen Stadt Galway. Sie dominierten etwa vom 13. bis zum 17. Jahrhundert den Handel der Region mit dem… … Deutsch Wikipedia
Stämme der Aborigines — Es gibt mehrere Hundert Stämme der Aborigines in Australien. Die Zahl der Stämme vor der Besiedlung Australiens durch die Briten, also vor 1788, wird je nach Quelle auf über 200 bis 700 geschätzt.[1] [2] Aborigines sprechen im allgemeinen von… … Deutsch Wikipedia
Stämme — Stamm steht für: Volksstamm, eine Gruppe von Menschen Stamm (biologische Systematik), eine hierarchische Stufe zwischen Reich und Klasse eine Gruppe von Lebewesen gemeinsamer Abstammung Baumstamm, den verholzten Sprossteil einer Pflanze unterhalb … Deutsch Wikipedia
Stamme — Den del af ordet, som er tilbage (og giver mening) når endelserne fjernes. Består af roden + evt. affikser. Syn. grundform. Se også Samdannelse, Rod, Supinumstamme. Ex: spis er, arbejdsløs heden Verbalstammer (latin og græsk): 1. præsensstammen ( … Danske encyklopædi
stamme — I stam|me 1. stam|me sb., n, r, rne, i sms. stam , fx stamform, og stamme , fx stammebåd, stammehøvding II stam|me 2. stam|me vb., r, de, t; familien stammer fra Tyskland; stamme et træ op; hakke og stamme … Dansk ordbog
Germanische Stämme — Als Germanen wird eine Anzahl von Stämmen in Mitteleuropa und im südlichen Skandinavien bezeichnet, deren ethnische Identität in der Forschung traditionell über die Sprache bestimmt wird. Kennzeichen sind bestimmte Lautwandel gegenüber der… … Deutsch Wikipedia
12 Stämme — Zwölf Stämme Israels Ruben Simeon Levi Juda Dan N … Deutsch Wikipedia
12 Stämme Israels — Zwölf Stämme Israels Ruben Simeon Levi Juda Dan N … Deutsch Wikipedia
Zwölf Stämme — Israels Ruben Simeon Levi Juda Dan N … Deutsch Wikipedia
Zwölf Stämme Israel — Zwölf Stämme Israels Ruben Simeon Levi Juda Dan N … Deutsch Wikipedia
Zwölf Stämme Israels — Ruben Simeon Levi Juda Dan Naftali Gad … Deutsch Wikipedia