-
41 small
smo:l1) (little in size, degree, importance etc; not large or great: She was accompanied by a small boy of about six; There's only a small amount of sugar left; She cut the meat up small for the baby.) liten, i småbiter2) (not doing something on a large scale: He's a small businessman.) i liten målestokk, mindre betydelig3) (little; not much: You have small reason to be satisfied with yourself.) liten, ikke mye4) ((of the letters of the alphabet) not capital: The teacher showed the children how to write a capital G and a small g.) liten (bokstav), små (bokstaver)•- small arms
- small change
- small hours
- smallpox
- small screen
- small-time
- feel/look smallliten--------ubetydeligIsubst. \/smɔːl\/bare i uttrykkin small i liten skalathe small of the back korsryggenthe small of the leg smalleggenIIadj. \/smɔːl\/1) liten, små, små-2) spinkel, sped, tynn, smal3) ubetydelig, uvesentlig, bagatellmessig4) ( om antall) lavt, lite5) beskjeden, enkel6) smålig, småskåren7) liten, ynkelig, stakkarslig, skamfull8) svak, utvannet, kraftløs9) ( om lyd eller stemme) tynn, svak, forsiktig, lavfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfulllook small se ynkelig uta small matter en fillesak, en bagatellsmall natured smålig, lumpensmall people små(kårs)folksmall potatoes ( hverdagslig) småtterier, bagateller, blåbærsmall print liten skrift, fint trykksmall rain lett regnsmall screen ( hverdagslig) TVsmall wonder intet under, ikke (så) rartIIIadv. \/smɔːl\/1) lite, smått2) i små biter3) ( om stemme) lavt, lavmælt, spaktcut something small skjære noe i småstykkersing small ( overført) dempe seg, endre tonen opptre beskjedent -
42 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
43 square
skweə 1. noun1) (a four-sided two-dimensional figure with all sides equal in length and all angles right angles.) firkant, kvadrat2) (something in the shape of this.) firkant, kvadrat3) (an open place in a town, with the buildings round it.) torg, plass4) (the resulting number when a number is multiplied by itself: 3 × 3, or 32 = 9, so 9 is the square of 3.) annen potens2. adjective1) (having the shape of a square or right angle: I need a square piece of paper; He has a short, square body / a square chin.) firkantet, kvadratisk, kvadrat-2) ((of business dealings, scores in games etc) level, even, fairly balanced etc: If I pay you an extra $5 shall we be (all) square?; Their scores are (all) square (= equal).) kvitt, oppgjort, lik, jevn3) (measuring a particular amount on all four sides: This piece of wood is two metres square.) i kvadrat4) (old-fashioned: square ideas about clothes.) gammeldags3. adverb1) (at right angles, or in a square shape: The carpet is not cut square with the corner.) vinkelrett2) (firmly and directly: She hit him square on the point of the chin.) rett, direkte4. verb1) (to give a square shape to or make square.) gi firkantet form, gjøre firkantet2) (to settle, pay etc (an account, debt etc): I must square my account with you.) gjøre opp (for seg), skvære opp3) (to (cause to) fit or agree: His story doesn't square with the facts.) stemme, passe4) (to multiply a number by itself: Two squared is four.) opphøye i annen potens•- squared- squarely
- square centimetre
- metre
- square root
- fair and square
- go back to square one
- a square dealfirkantet--------kvadrat--------kvadratisk--------ærligIsubst. \/skweə\/1) kvadrat (geometri), firkant, rute, kvadratisk stykke, firkantet gjenstand, terning, terningformet gjenstand2) torg, plass (ofte beplantet med trær og omgitt av bygninger), kasernegård (militærvesen)3) firkantet hodetørkle, skaut4) ( universitet) studenterlue, firkantet flatt hodeplagg med svart dusk5) ( matematikk) kvadrat, andre (potens)6) vinkelhake, vinkellinjal, vinkel7) ( militærvesen) firkant, karré8) (slang, om person) streiting9) (som flatemål, bygg) 100 kvadratfot10) (amer., hverdagslig) måltidback to square one tilbake til startby the square vinkelrettform a square ( militærvesen) danne karré, utgjøre en karréform into a square ( militærvesen) stille opp i karréhollow square ( militærvesen) åpen karréon the square vinkelrett åpen, ærlig, likefrem, rettferdig som har medlemsskap i frimurerlosjen på vannvognen, avholdendeout of square ikke rettvinklet ikke i overensstemmelse, skjev, uriktigIIverb \/skweə\/1) gjøre kvadratisk, gjøre firkantet2) gjøre rettvinklet, bringe i vinkel3) ( teknikk) firhugge, kanthugge, avrette, kantskjære4) dele opp i kvadrater, dele inn i ruter, dele inn i firkanter5) danne en rett vinkel6) ( matematikk) kvadrere, opphøye i andre potens7) ( om mellomværende) gjøre opp, ordne, utligne, skvære opp8) avpasse, tilpasse, bringe i samsvar, se i forhold til9) stille seg ansikt til ansikt, innta kampstilling12) passe sammen, stemme overenssquare off stille seg ansikt til ansikt, innta boksestilling dele inn i rutersquare off with unnskylde seg overfor, skvære opp med, gjøre opp med gi igjen, hevne seg påsquare one's account skape balanse i regnskapet gjøre oppsquare the circle forsøke det umuligesquare up betale, gjøre oppsquare up to ( om person) nærme seg med garden oppe, innta boksestilling overfor ( om vanskelighet) møte og takle på en bestemt måteIIIadj. \/skweə\/1) kvadratisk, firkantet2) ( teknikk) firhugd, kanthugd3) ( matematikk) kvadrat-4) rettvinklet, vinkelrett5) kantete, markert, kraftig, firskåren6) lik, uavgjort7) gjort opp, oppgjort, avgjort8) utvetydig, klar, direkte9) ærlig, rettferdig, rimelig, skvær11) ( hverdagslig) ordentlig, real12) ( hverdagslig) kjedelig, tradisjonell, konvensjonell, firkantetall square uten gjeld med like mange poeng, med lik poengsum ( om poengsummer) like, jevnecall it square ( hverdagslig) si at man er skulsget one's accounts square gjøre opp kontoene sineget square with ( hverdagslig) gjøre opp med, skvære opp medget things square ( hverdagslig) få orden på tingenea square account en oppgjort kontoa square deal rettferdig ordning, rimelig handel, rettferdig behandlingsquare jaw kraftig, markert hakea square refusal et blankt neisquare shoulders brede skuldreIVadv. \/skweə\/1) i rett vinkel, vinkelrett2) i firkant, i terning3) rett4) ( hverdagslig) ærlig og redelig -
44 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke- -
45 treble
'trebl 1. noun, adjective((something that is) three times as much, many etc as something else, or as the normal: He earns treble what I do.) tredobbelt (mengde/beløp)2. verb(to make, or become, three times as much: He trebled his earnings; His income has trebled.) tredoble- treblydiskant--------tredobbeltIsubst. \/ˈtrebl\/1) ( musikk) diskant2) sopran3) ( britisk) forklaring: tre idrettsseirer eller mesterskap i samme sesong eller idrettIIverb \/ˈtrebl\/1) tredoble, gjøre tredobbelt2) tredobles, bli tredobbeltIIIadj. \/ˈtrebl\/1) tredobbel(t), trefoldig2) ( musikk) diskant-, sopran-3) ( om lyd eller stemme) høy, grell, skingrende -
46 voiceless
adjective uten stemme, stum, ustemtadj. \/ˈvɔɪsləs\/1) stum, uuttalt2) stemmeløs, stum, uten stemme3) ( språkvitenskap) ustemt -
47 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
48 about
1. preposition(on the subject of: We talked about our plans; What's the book about?) om2. preposition, adverb1) ((sometimes round about) near (in place, time, size etc): about five miles away; (round) about six o'clock; just about big enough.) cirka, omtrent2) (in different directions; here and there: The children ran about (the garden).) rundt omkring i3) (in or on some part (of a place etc): You'll find him somewhere about (the office).) i, ved, et eller annet sted i4) (around or surrounding: She wore a coat about her shoulders; He lay with his clothes scattered about.) omkring3. adverb((in military commands etc) in the opposite direction: About turn!) Helt om!nesten--------om--------omkring--------omtrent--------vedIadv. \/əˈbaʊt\/1) omkring2) rundt3) rundt omkring, her og der, hit og dit4) i nærheten5) i omkrets6) om, i motsatt\/feil retning• right about!det er akkurat omvendt\/motsatt7) ute, i bevegelse, i\/på farten, i omløp, fremme8) omtrent, nestennå har jeg fått nok av dettte \/ nå får det være nok• that's about right!omtrent sånn ja! \/ det stemmer sånn noenlunde!• that's about it!det kan (nok) stemme \/ det er nok slik det forholder seg9) (amer., hverdagslig) villigabout to i ferd med åall about på alle sider, rundt omkringbe out and about se ➢ outbe not about to ikke være villig til åIIprep. \/əˈbaʊt\/1) omkring (i), rundt (i), rundt om i, rundt omkring (i)2) i nærheten (av), i3) på4) ved, over5) om6) angående, med (hensyn til), når det gjelder7) for8) ( i tidsuttrykk og matematiske uttrykk) omkring, rundt, cirka, omtrent• about £5009) i gang med, i ferd medbe about dreie seg om, handle om, gjelde• what's it all about?hva dreier det seg om?\/hva gjelder det?være opptatt med, være opptatt av, være sysselsatt med• what are you about?mens du holder på\/når du først er i gang -
49 absent
1. 'æbsənt adjective(not present: Johnny was absent from school with a cold.) fraværende, borte2. əb'sent verb(to keep (oneself) away: He absented himself from the meeting.) holde seg borte- absence- absentee
- absenteeism
- absent-minded
- absentmindedly
- absent-mindedness Iverb \/æbˈsent\/bare i uttrykkabsent oneself holde seg borte (fra)IIadj. \/ˈæbs(ə)nt\/1) fraværende, ikke til stede2) manglende, fraværende3) åndsfraværende, distréabsent ballot voter (amer.) stemmeberettiget som har rett til å avgi stemme per brevabsent from ikke til stede, fraværendeIIIprep. \/ˈæbs(ə)nt\/(amer.) uten -
50 abstain
əb'stein((often with from) not to do, take etc: He abstained (from voting in the election); He abstained from alcohol.) avstå fra; avholde seg fraverb \/əbˈsteɪn\/, \/æbˈsteɪn\/1) avstå, avholde seg, være avholdende (edru)2) unnlate å stemmeabstain from avstå fra, avholde seg fra -
51 add
æd1) ((often with to) to put (one thing) to or with (another): He added water to his whisky.) tilsette, legge til2) ((often with to, together, up) to find the total of (various numbers): Add these figures together; Add 124 to 356; He added up the figures.) addere3) (to say something extra: He explained, and added that he was sorry.) tilføye4) ((with to) to increase: His illness had added to their difficulties.) øke, gjøre større•- addition- additionaltilføyeverb \/æd\/1) legge til, tilføye, legge på2) blande i3) addere, summereadd in regne med, inkludere, medregne(to) add to it all til alt overmåladd to somebody's grief legge sten til byrdenadd two and two ( også overført) legge sammen to og todet stemmer ikke \/ det rimer ikke \/ det gir ingen meningadd up to beløpe seg til, utgjøre ( hverdagslig) resultere i, medføre( overført) bety, gå ut på -
52 aloud
(so as can be heard: He read the letter aloud.) høytadv. \/əˈlaʊd\/1) med kraftig stemme2) høyt, hørlig -
53 alt
subst. \/ælt\/( musikk) alt(stemme) -
54 alto
'æltəuplural - altos; noun((a singer having) a singing voice of the lowest pitch for a woman.) alt(stemme)Isubst. (i flertall: altos) \/ˈæltəʊ\/1) ( musikk) altstemme, alt2) ( om kvinnelig sanger) kontra-alt3) ( om mannlig sanger) kontratenor4) forklaring: instrument med altregisterIIadj. \/ˈæltəʊ\/alt-, som har altregister -
55 attune
-
56 blackball
Isubst. \/ˈblækbɔːl\/1) ( foreldet) forklaring: svart kule som brukes i lukket avstemning2) neiseddel, neirøstIIverb \/ˈblækbɔːl\/1) (foreldet, avstemningsmetode) stemme mot (legge en liten, sort ball i stemmeurnen for å markere uenighet)2) utelukke, forkaste, avvise3) ( hverdagslig) svarteliste, boikotte, fryse ut -
57 bodiless
-
58 boom
I 1. bu:m noun(a sudden increase in a business etc: a boom in the sales of TV sets.) oppsving, høykonjunktur2. verb(to increase suddenly (and profitably): Business is booming this week.) gå så det suserII 1. bu:m verb((often with out) to make a hollow sound, like a large drum or gun: His voice boomed out over the loudspeaker.) dundre, drønne, runge2. noun(such a sound.) drønnoppsvingIsubst. \/buːm\/1) (gymnastikk, sjøfart, også ved fløting) bom2) ( også derrick boom) kranarmIIsubst. \/buːm\/1) drønn, dundring, brak2) (dyp) klokkeklangIIIsubst. \/buːm\/1) (kraftig) oppsving, boom, høykonjunktur2) (voldsom) reklameIVverb \/buːm\/1) drønne, dundre, runge, la drønne, la runge2) reklamere for, hausse opp, drive frem, agitere for3) tale med rungende røst4) ( om næringsliv e.l.) øke sterkt, vokse sterkt, blomstre, få oppsving, ha høykonjunktur5) ( om tømmer) fløte, flyteboom out la drønne, la dundre si med rungende stemme -
59 broken
'brəukən1) (see break: a broken window; My watch is broken.) knust, i stykker, brukket2) (interrupted: broken sleep.) avbrutt3) (uneven: broken ground.) ujevn, oppkjørt4) ((of language) not fluent: He speaks broken English.) gebrokkent5) (ruined: The children come from a broken home (= their parents are no longer living together).) ødelagt, oppløst•Iverb \/brəʊkən\/perf. partisipp av ➢ break, 2IIadj. \/ˈbrəʊk(ə)n\/1) brukket, ødelagt, knust, istykkerslått (om gjenstander)2) ( om person) nedbrutt, sønderknust, ute av seg3) ( om ridedyr) temmet, dressert, innkjørt4) (om linje, tid e.l.) avbrutt, oppdelt, usammenhengende5) ( militærvesen) degradert6) (EDB, om program) feilaktig, uregelmessig7) ( om språk) gebrokkentbroken barley brukket byggkornbroken colour brutt farge flekker (flekketeknikk med ublandede farger)broken cream fløte som har skilt segbroken ground ujevnt\/kupert terrengbroken home hjem der foreldrene har flyttet fra hverandre, skilsmissehjembroken lots (amer.) umake varerbroken meat(s) ( gammeldags) kjøttrester, levningerbroken money småpenger, slanterbroken paper vrakpapirbroken water ( sjøfart) forklaring: område med stående bølger (ved undervannsskjær e.l.)broken weather utrygt\/skiftende\/ustabilt værin broken tones stammende, med usikker\/brutt stemme -
60 brokenly
adv. \/ˈbrəʊk(ə)nlɪ\/1) med brutt stemme2) uregelmessig
См. также в других словарях:
Stemme AG — Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung 1990 Unternehmenssitz Strausberg, Deutschland Unternehmensleitung … Deutsch Wikipedia
Stemme — AG Rechtsform Aktiengesellschaft Gründung 1990 Sitz Strausberg, Deutschland … Deutsch Wikipedia
Stemme S 10 — Stemme S 10 … Deutsch Wikipedia
Stemme s-10 — Pour les articles homonymes, voir S 10. STEMME S 10 VT … Wikipédia en Français
Stemme S10 — Stemme S 10 Typ … Deutsch Wikipedia
Stemme — AG is a German glider manufacturer. Aircraft production is complemented by service, maintenance and repair of their sports personal aircraft. References [http://www.stemme.de/daten/e/index.html www.Stemme.de] … Wikipedia
Stemme — AG est un constructeur aéronautique allemand spécialisé dans la fabrication de motoplaneurs. Histoire Créée par le Dr Reiner en 1984 à Berlin Ouest, la société est basée depuis 1990 à Strausberg (Brandebourg). Production Stemme S 10 Stemme S 10VT … Wikipédia en Français
stemme — /stem/ transitive verb (Spenser) To encircle • • • Main Entry: ↑stemma … Useful english dictionary
Stemme S-10 — Pour les articles homonymes, voir S 10. STEMME S 10 VT … Wikipédia en Français
Stemme S 6 — Vorlage:Infobox Flugzeug/Wartung/Parameter Bild fehlt Stemme S 6 Typ: Motorsegler … Deutsch Wikipedia
stemme — I stem|me 1. stem|me sb., n, r, rne, i sms. stemme , fx stemmeklang, stemmeoptælling II stem|me 2. stem|me vb., r, de el. stemte, t el. stemt; stemme op for vandet; stemme fødderne imod; stemme for brystet III stem|me 3. stem|me vb., r, stemte,… … Dansk ordbog