-
101 scotch
sko(to put an end to (a rumour, plan etc): They scotched his attempt to become the chairman.) sette en stopper for, kveleIsubst. \/skɒtʃ\/kile, stoppeklossIIsubst. \/skɒtʃ\/1) linje, strek, ripe2) sår (etter øksehugg)IIIverb \/skɒtʃ\/1) ( om opprør) knuse, kvele2) ( om rykte) avlive, ta livet av, sette en stopper for3) uskadeliggjøre, såre4) lage snitt i, risse i, hugge iIVverb \/skɒtʃ\/1) ( gammeldags) bremse med en stoppekloss, låse med en stoppekloss2) kile inn -
102 slate
I sleit noun1) ((a piece of) a type of easily split rock of a dull blue-grey colour, used for roofing etc: Slates fell off the roof in the wind; ( also adjective) a slate roof.) skifer2) (a small writing-board made of this, used by schoolchildren.) tavleII sleit verb(to say harsh things to or about: The new play was slated by the critics.) sable ned, kritisere voldsomtskiferIsubst. \/sleɪt\/1) ( mineralogi) skifer2) skiferstein, takskifer, skiferheller3) (skifer)tavle4) skifergrått5) kandidatliste, deltakerliste6) (spesielt amer.) program, dagsordenclean the slate ( overført) begynne forfra igjen, slå en strek over fortidenhave a clean slate ( overført) ha et godt rykte, ha en uplettet fortidhave a slate loose ( hverdagslig) ha en skrue løson the slate på bok, på kredittstart with a clean slate ( overført) begynne et nytt og bedre liv, starte med blanke arkwipe the slate clean ( overført) begynne på ny frisk, starte med blanke arkIIverb \/sleɪt\/1) tekke med skifer, legge skifer, legge heller2) (britisk, hverdagslig) rakke ned på, kritisere voldsomt3) (spesielt amer.) foreslå (som kandidat), nominere, sette på liste4) (spesielt amer.) avtale, beramme, planlegge5) (amer.) (forut)bestemme -
103 smirch
Isubst. \/smɜːtʃ\/( også overført) flekkIIverb \/smɜːtʃ\/skitne til, grise til, flekke, besudlesmirch someone's reputation\/fair name besudle noens gode navn og rykte -
104 sough
Isubst. \/saʊ\/1) (vindens) sus, brus(ing), sukking2) ( skotsk) ryktekeep a calm\/quiet sough ( skotsk) tie stilleIIverb \/saʊ\/( om vind) suse, bruse, sukke, klagesough away ( skotsk) trekke sitt siste sukk, utånde -
105 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
106 spike
1) (a hard, thin, pointed object (of wood, metal etc): The fence had long spikes on top.) pigg, spiss2) (a pointed piece of metal attached to the sole of a shoe etc to prevent slipping.) brodd•- spiked- spiky
- spikinessaks--------pigg--------spissIsubst. \/spaɪk\/1) ( av metall) pigg, spiss, tagg2) nagle, spiker, skinnespiker3) ( botanikk) aks4) ( hverdagslig) forklaring: høykirkelig eller doktrinær anglokatolikk5) ( zoologi) spiss (på hjortetakk)6) ( slang) nål, sprøytespiss7) ( medisin) spisspotensial8) ( zoologi) pir, ung makrell9) (EDB, telekommunikasjon) transient (kortvarig spenningspuls)spikes piggskoIIverb \/spaɪk\/1) forsyne med pigger, brodde2) spikre (fast), gjennombore (med en spiker), spidde3) ( om kanon) fornagle4) ( hverdagslig) sprite opp (drink)5) forgifte, tilsette svært skadelig stoff6) ( avisspråk) vrake7) (sport, volleyball) smashespike a rumour avlive et ryktespike somebody's guns ( overført) lamme noens handlekraft, sette en stopper for noens planer -
107 spot
spot 1. noun1) (a small mark or stain (made by mud, paint etc): She was trying to remove a spot of grease from her skirt.) flekk2) (a small, round mark of a different colour from its background: His tie was blue with white spots.) flekk; prikk, bombe(mønster)3) (a pimple or red mark on the skin caused by an illness etc: She had measles and was covered in spots.) kvise, filipens, plett4) (a place or small area, especially the exact place (where something happened etc): There was a large number of detectives gathered at the spot where the body had been found.) åsted, plett5) (a small amount: Can I borrow a spot of sugar?) smule, skvett, slant2. verb1) (to catch sight of: She spotted him eventually at the very back of the crowd.) få øye på, oppdage2) (to recognize or pick out: No-one watching the play was able to spot the murderer.) kjenne igjen•- spotless- spotlessly
- spotlessness
- spotted
- spotty
- spottiness
- spot check
- spotlight 3. verb1) (to light with a spotlight: The stage was spotlit.) belyse med spotlys/lyskaster2) (to show up clearly or draw attention to: The incident spotlighted the difficulties with which we were faced.) bringe i søkelyset, sette i fokus, belyse•- on the spot
- spot onflekk--------flekke--------klatt--------plass--------stedIsubst. \/spɒt\/1) flekk, prikk, plett2) plass, sted, punkt, posisjon, stilling3) utested4) utslett, kvise5) dråpe, tår, skvett, smule, litt (av noe)6) ( handel) spot-, kontant-7) søkelys, spotlight8) ( radio eller TV) innslag, reklameinnslag, reklamesnutt9) ( biljard) merke på bordet (som viser hvor kulen skal plasseres)10) (biljard, også spot ball) den hvite kulen (kjennetegnet ved to svarte prikker)11) ( fiskearten Leiostomus xanthurus) forklaring: amerikansk ørnefiskart12) (i flertall, handel) spotvarerbe on the spot være på stedet, være på åstedet (for en hendelse) være våken, være på høyde med situasjonen, være på huggetbreak out in spots få utslett (på huden)bright spot ( overført) lyspunktchange one's spots endre livsstil, skifte personlighetcome out in spots få utslett, få kviserfind somebody's weak spot finne svakheten til noenhave a soft spot for somebody være svak for noen, ha sansen for noenhigh spot ( hverdagslig) høydepunkthit the high spots ( hverdagslig) bare ta for seg høydepunktenehit the spot (spesielt amer. hverdagslig) treffe spikeren på hodet være prikken over i'en, gjøre susenin spots stedvis, sporadisk, her og derknock spots off utklasse, være klart overlegenon the spot på stedet, på åstedet (for en hendelse) på flekken, der og da, øyeblikkeligvåken, på høyde med situasjonen, på huggetput somebody on the spot stille noen til veggsa spot of bother litt trøbbelspot on midt i blinken, nøyaktigtender spot ømt punkt, ømtålig emnetouch the spot ( hverdagslig) gjøre susenweak spot svakhet, svak side (hos noen)IIverb \/spɒt\/1) få øye på, se, legge merke til, kjenne igjen, plukke ut, oppdage2) flekke, sette flekker på3) fjerne flekker fra4) bli flekkete5) småregne, yre6) plassere på et gitt punkt7) belyse med spotlight8) speide, holde utkikk etter og notere9) ( militærvesen) lede ild10) (amer., sport) gi i handikap, gi i forsprang, gi fordel -
108 story
I 'sto:ri plural - stories; noun1) (an account of an event, or series of events, real or imaginary: the story of the disaster; the story of his life; He went to the police with his story; What sort of stories do boys aged 10 like?; adventure/murder/love stories; a story-book; He's a good story-teller.) historie, fortelling2) ((used especially to children) a lie: Don't tell stories!) løgn•- a tall story II see storeyhistorieIsubst. \/ˈstɔːrɪ\/(spesielt amer.) se ➢ storeyIIsubst. \/ˈstɔːrɪ\/1) historie, fortelling, beretning, saga, sagn2) anekdote, historie3) eventyr, fabel4) bakgrunn, historie5) rykte, sladder6) (i film, bok e.l.) story, handling, intrige7) nyhetsstoff, story8) ( hverdagslig) skrøne, liten løgnaccording to someone's story ifølge noens utsagn, ifølge noens versjonit is (quite) another story now det er helt andre tider nårun a story publisere en nyhettell a story eller tell stories skrøne, snakke usant• don't tell stories!that's a another story eller that's a very different story det er en helt annen historie det er et kapittel for segthat's not the whole story det er ikke hele sannhetenthe same old story den samme gamle visa, den samme gamle leksathe story goes that... det fortelles at..., det sies at...to cut a long story short eller make a long story short for å gjøre en lang historie kort, kort sagt, for å komme til saken -
109 taint
teint 1. verb1) (to spoil (something) by touching it or bringing it into contact with something bad or rotten: The meat has been tainted.) (be)smitte, infisere, forderve2) (to affect (someone or something) with something evil or immoral; to corrupt: He has been tainted by his contact with criminals.) forderve2. noun(a mark or trace of something bad, rotten or evil: the taint of decay.) plett, besmittelse- taintedkontaminering--------plett--------vanæreIsubst. \/teɪnt\/1) skamplett, moralsk mangel2) spor, anstrøk, tendens, tegn3) snev av smitte, snev av forurensning, snev av fordervelse4) vond lukt, eimhereditary taint arvelig belastningIIverb \/teɪnt\/1) besudle, plette2) ( overført) forderve, forgifte, (be)smitte, infisere3) forurense, forpeste4) smitte, infisere5) gjøre skjemt, bederve6) (foreldet, om kjøtt e.l.) bli skjemt, bli fordervet, forderves, råtne -
110 tarnish
1. verb(to (cause a metal to) become dull and stained: Silver tarnishes easily.) anløpe, irre2. noun(a dull, stained appearance on a metal surface.) anløpet overflateanløpeIsubst. \/ˈtɑːnɪʃ\/1) ( om metall) anløpet tilstand2) glansløshet, matthet3) misfarging4) ( overført) plettIIverb \/ˈtɑːnɪʃ\/1) ( spesielt om metall) anløpe, anløpes, miste sin glans, matte(s), gjøre glansløs, bli glansløs2) ( overført) miste sin glans, skamfere, bli skadet, flekke(s), skade, sverte, kaste skygge over -
111 tender
1) (a person who looks after something: a bartender.) -passer, gjeter2) (a small boat which carries stores or passengers to and from a larger boat.) hjelpefartøyfin--------mør--------sart--------sped--------tilby--------ømIsubst. \/ˈtendə\/1) ( jus) anbud• tenders must be submitted by 2 p.m. on Friday 16 Februaryanbudsfristen er fredag 16. februar klokken 14.002) ( handel) offerte3) tilbud (om å betale)put something out to tender legge noe ut på anbudIIsubst. \/ˈtendə\/1) pleier, passer2) ( som sisteledd i sammensetninger) -pleier, -passer, -vokter3) gjeter, vokter4) ( sjøfart) tender, depotskip5) ( sjøfart) jolle6) ( jernbane) tender, forklaring: tilhengervogn forbundet med damplokomotivIIIverb \/ˈtendə\/1) tilby• can I tender my services?2) ( høytidelig) innlevere, levere, overlate3) legge frem• the police officer tendered evidence of her presence at the scene of the crime4) uttrykke, fremføre, overbringe5) (tilby seg å) betale6) ( jus) legge inn et anbudtender for legge inn et anbud påtender something out legge ut på anbudtender the oath avlegge edIVadj. \/ˈtendə\/1) myk, bløt, mør2) fin, sped, skjør, sart3) mild4) veik, svak, skrøpelig, ømtålig, øm5) øm, kjærlig, ømsinnet6) kjær, elsket7) forsiktig, varsom, myk8) ( om barn) ungbe tender of ta hensyn til, være varsom medvære omhyggelig med, ta godt vare påtender age purung aldertender to\/with kjærlig mot -
112 uncredited
adj. \/ˌʌnˈkredɪtɪd\/1) ( om bidragsyter til film e.l.) ikke kreditert, ikke nevnt i rulleteksten2) ( om rykte e.l.) som ikke har vunnet tiltro -
113 unimpeachable
adj. \/ˌʌnɪmˈpiːtʃəbl\/upåklagelig, uangripelig, formfullendt, uklanderlig -
114 unsavoury
(very unpleasant or disgusting: I have heard some unsavoury stories about that man.) ekkel, uhumsk, vemmeligusmakeligadj. \/ˌʌnˈseɪv(ə)rɪ\/ eller unsavory1) ( om mat) uten smak, smakløs, flau2) (om lukt, smak eller synsinntrykk) motbydelig, ubehagelig, usmakelig3) ( om person) tvilsom, lyssky4) ( om rykte) dårlig, tvilsom -
115 untainted
adj. \/ˌʌnˈteɪntɪd\/1) ( om person eller rykte) ufordervet, plettfri2) ( om mat) ubedervet3) ikke forurenset, renuntainted by something eller untainted with something ikke ødelagt av noe -
116 vague
veiɡ1) (not clear, distinct or definite: Through the fog we saw the vague outline of a ship; She has only a vague idea of how this machine works.) uklar, ubestemmelig2) ((of people) imprecise, or impractical and forgetful: He is always very vague when making arrangements.) vag, uklar•- vaguelydunkel--------mørk--------uforståelig--------vagadj. \/veɪɡ\/uklar, ubestemmelig, svevende, dunkeljeg aner ikke, jeg har ikke peilingbe vague uttrykke seg uklart, uttrykke seg svevende -
117 vilifier
subst. \/ˈvɪlɪfaɪə\/bakvasker (person som sverter andres rykte) -
118 wander
'wondə 1. verb1) (to go, move, walk etc (about, in or on) from place to place with no definite destination in mind: I'd like to spend a holiday wandering through France; The mother wandered the streets looking for her child.) vandre, streife omkring2) (to go astray or move away from the proper place or home: His mind wanders; My attention was wandering.) komme bort/på avveier2. noun(an act of wandering: He's gone for a wander round the shops.) streif, tur- wanderer- wanderlustvandreverb \/ˈwɒndə\/1) vandre omkring, vanke omkring, streife omkring2) gå (seg) vill, komme bort3) ( om vei eller elv) bukte seg, slynge seg4) ( om rykte) være i sving, sirkulere, gå5) gli, fare, gå, flakke6) tale usammenhengende, snakke over seg, fantasere, fablewander about vandre omkring, streife omkringwander away gå (seg) vill, komme bortwander from fjerne seg frawander off gå (seg) vill, komme borttale usammenhengende, fantasere prate seg bort, henge seg opp, fortape seg idu henger deg alltid opp i detaljer \/ du fortaper deg alltid i detaljerwander through streife rundt, vandre omkring, flakke rundt• do you want to wander through the world?wander up and down vandre fram og tilbake -
119 well reputed
adj. \/ˌwelrɪˈpjuːtɪd\/1) med godt rykte, vel ansett, velrenommert2) velkjent -
120 word
wə:d 1. noun1) (the smallest unit of language (whether written, spoken or read).) ord2) (a (brief) conversation: I'd like a (quick) word with you in my office.) ord, prat3) (news: When you get there, send word that you've arrived safely.) beskjed; nytt, nyhet4) (a solemn promise: He gave her his word that it would never happen again.) (lov)ord, løfte2. verb(to express in written or spoken language: How are you going to word the letter so that it doesn't seem rude?) ordlegge, formulere- wording- word processor
- word processing
- word-perfect
- by word of mouth
- get a word in edgeways
- in a word
- keep
- break one's word
- take someone at his word
- take at his word
- take someone's word for it
- word for worddiskusjon--------formulere--------løfte--------ordIsubst. \/wɜːd\/1) ord, glose• can you spell the word «rose»?kan du stave ordet «rose»?2) bud, beskjed, nyheter, underretning, meddelelse3) nøkkelord, passord4) parole, motto, slagord, maksime5) æresord, løfte6) befaling, ordre, signal, kommandoat the (given) word på (gitt) kommandoa word to the wise et lite hintbe as good as one's word(s) eller be better than one's word(s) holde ordbe at words (about something) krangle (om noe)be too... for words være ubeskrivelig...be worse than one's words ikke holde ordbeyond words ubeskriveligbig words store ord, skrytbreak one's word bryte løftet sittby word and deed med råd og dåd, i ord og gjerning• although he sometimes claimed to be radical he was always conservative by word and deedselv om han av og til påstod at han var radikal var han alltid konservativ i ord og gjerningcome to words about something komme i krangel om noe, havne i en disputt om noe, ryke i tottene på hverandre for noedirty word stygt ordfew words, many deeds handling er bedre enn ordfrom the word go fra første stund, fra første dag (av), fra begynnelsenget a word in få et ord med i lagetget a word in (edgeways) få inn et ord (på tvers), få inn et ord på høykantgive the word to do something gi ordre om, kommanderegive words to something sette ord på noe, gi uttrykk for noegive\/pledge\/pass one's word gi sitt (æres)ord, lovego back on one's word gå tilbake på et løfte, bryte et løftehang on somebody's word lytte åndeløst til noenhave a word with somebody ta en prat med noensi noen et sannhetsordhave no words mangle ord, ikke finne ordhave the last word ha\/få det siste ordetin a word med ett ord, kort sagtin so many words klart og tydelig• he told me in so many words that...kort og godtin the words of for å sitere, som... uttrykker det• in the words of the comittee, the plan will failsom komiteen uttrykker det, vil planen mislykkesjust say the word bare si frakeep one's words holde ordknow the last word about something vite alt om noethe last word on a matter siste ord i en saka man\/woman of his\/her words en mann\/kvinne som holder sitt ordof few words av få ord, fåmæltone word brings the other det ene ordet følger det andre(up)on my word på mitt ord, på min ære• my word upon it!det kan du stole på!, æresord!( forbauset) min santen, ser man det, har du sett\/hørt på maken(up)on one's word på sitt ord, på æresordpass the word gi ordre, si ifrabare si ifra, så skal jeg gjøre detpass word to somebody sende bud\/beskjed til noenplain words rene ord, klartekstput in a word få et ord med (i laget)put in \/ say a good word for somebody legge inn et godt ord for noenput something into words uttrykke noe med ord, sette ord på noeput words into somebody's mouth legge ord i munnen på noensay the word si ifrastand by one's word stå ved sine ordtake somebody at their word ta noen på ordet ta noens ord for god fisktake somebody's word for it stole på noentake the words out of somebody's mouth ta ordene ut av munnen på noentake words for things forveksle ord\/løfter og\/med faktathat's a long word ( hverdagslig) det var da sværtuse big words bruke store ordwith\/on the word straks, med en gang, umiddelbartword by\/for word ordrett, ord for ordword for befaling om, ordre om signal tilthe word got round that... det gikk rykte om at...the word has it that... det ryktes at..., det sies at...word of mouth muntligword of warning advarende ordwords ordelagordlyd, formuleringytring, uttalelsetekst, sangtekst, visetekst(teater e.l.) replikkerwords fail me jeg finner ikke ordwrite word skrive og snakke omIIverb \/wɜːd\/1) uttrykke2) formulere, forfattescantily worded knapp, kortfattet
См. также в других словарях:
rykte — • rykte, ryktbarhet, anseende, betydenhet, berömmelse, berömdhet … Svensk synonymlexikon
rykte — s ( t, n) … Clue 9 Svensk Ordbok
berömdhet — • rykte, ryktbarhet, anseende, betydenhet, berömmelse, berömdhet … Svensk synonymlexikon
ryka — I v (rök äv. rykte, rykt, pres. ryker) den chansen rök i går gick förlorad II v (rök äv. rykte, rykt, pres. ryker) avge rök III v (rök äv. rykte, rykt, pres. ryker) yka ihop bråka, börja slåss … Clue 9 Svensk Ordbok
Ola Lindholm — at Gothenburg Book Fair 2009 Born 5 November 1970 (1970 11 05) (age 40) Karlshamn, Blekinge County, Sweden … Wikipedia
Knut Bohwim — (* 12. März 1931 in Oslo) ist ein norwegischer Schauspieler, Drehbuchautor und Regisseur. In seiner Heimat wurde er nicht zuletzt, für die Regie zu den norwegischen Neuverfilmungen der ursprünglich dänischen Olsenbande Filme bekannt. Er begann… … Deutsch Wikipedia
Emilie Flygare-Carlén — ( née Smith; August 8 1807 ndash;February 5 1892) was a Swedish novelist.Emilie Smith grew up in the archipelago of Bohuslän, daughter of a merchant. At the age of twenty, she married a local physician, Axel Flygare, but was widowed in 1833. She… … Wikipedia
Ålgård FK — Football club infobox clubname = Ålgård fullname = Ålgård Fotballklubb nickname = founded = 1915 ground = Ålgård stadion, Ålgård, Norway capacity = | chairman = Frode Fjeldsbø manager = Tommy Bergersen league = Second Division/3 season = 2007… … Wikipedia
Norwegian films of the 1950s — This list is incomplete; you can help by expanding it. Cinema of Norway List of Norwegian films Pre 1930 1930s … Wikipedia
Emilie Flygare-Carlén — Statue in Strömstad … Deutsch Wikipedia
Flygare-Carlén — Statue in Strömstad Emilie Flygare Carlén 1866 Emilie Flygare Carlén (* 8. August 1807 in Strömstad; † … Deutsch Wikipedia