-
81 sub-standard
adj. \/ˌsʌbˈstændəd\/1) underlødig, annenrangs2) av dårlig(ere) kvalitet, andresortering3) under standarden, under normalen4) ( språkvitenskap) forklaring: som avviker fra anerkjent språkbruk -
82 superfine
adj. \/ˌsuːpəˈfaɪn\/, \/ˌsjuːpəˈfaɪn\/, \/ˈsuːpəfaɪn\/1) ( om kvalitet) superfin, ekstra fin, prima2) ( om fibre e.l.) ekstra tynn, fin3) ( overført) hårfin -
83 superior
su'piəriə 1. adjective1) ((often with to) higher in rank, better, or greater, than: Is a captain superior to a commander in the navy?; With his superior strength he managed to overwhelm his opponent.) overordnet; overlegen2) (high, or above the average, in quality: superior workmanship.) høy(ere), overlegen, ekstra god3) ((of a person or his attitude) contemptuous or disdainful: a superior smile.) overlegen2. noun(a person who is better than, or higher in rank than, another or others: The servant was dismissed for being rude to her superiors.) overordnetIsubst. \/sʊˈpɪərɪə\/, \/sjʊˈpɪərɪə\/1) overordnet, formann2) ( overført) overmann3) abbed4) ( typografi) hevet tegnbe one's superior være bedre enn noen, være noen overlegenMother Superior se ➢ motherIIadj. \/sʊˈpɪərɪə\/, \/sjʊˈpɪərɪə\/1) overordnet, høyere i rang2) ( om egenskap) overlegen3) bedre, større4) ( om kvalitet) utmerket, utsøkt, førsteklasses5) (om holdning, mine) overlegen, hovmodig6) (spes. naturvitenskap) øvre, over-, høyere7) ( typografi) hevet8) ( om planeters bane i forhold til jordens) utenom-rise superior to all obstacles overvinne alle hindringersuperior numbers se ➢ number, 1superior to hevet over, bedre enn -
84 trash
træʃ(rubbish: Throw it away! It's just trash.) skrap, avfall, søppel- trashy- trashcanavfall--------boss--------rask--------skrap--------søppelIsubst. \/træʃ\/1) skrap, skrot2) (spesielt amer.) avfall, søppel3) (om litteratur, kunst e.l. av lav kvalitet) smøreri, makkverk, søppel4) (hverdagslig, nedsettende om menneske(r)) pakk, rask, berme5) (avklipte) kvister (e.l.)6) sukkerrørsavfallIIverb \/træʃ\/1) (spesielt amer.) vandalisere, ødelegge, knuse2) behandle som søppel, kassere3) kviste (trær e.l.)4) fjerne overflødige blader (på sukkerrør e.l.)5) kritisere hardt6) ( dialekt) traske -
85 trashy
adjective (worthless: trashy jewellery/novels/music.) verdiløs, som er noe skrapadj. \/ˈtræʃɪ\/1) verdiløs, unyttig2) som er noe skrap, av dårlig kvalitet -
86 uneven
1) (not even: The road surface here is very uneven.) ujevn, humpet2) ((of work etc) not all of the same quality: His work is very uneven.) uregelmessig, ujevn•- unevenlyadj. \/ˌʌnˈiːv(ə)n\/1) ujevn, humpet2) knudret, ru3) ( overført) ujevn, av ujevn kvalitet4) ikke rett, ikke strak5) ( når flere sammenlignes) ulike, ikke like lange, ikke like store, ikke parallelle -
87 wainscot
Isubst. \/ˈweɪnskət\/, \/ˈweɪnskɒt\/1) panel, brystpanel, vedpanel, veggkledning2) (britisk, historisk) forklaring: importert eik av fin kvalitet, brukt hovedsakelig som paneleikIIverb \/ˈweɪnskət\/, \/ˈweɪnskɒt\/kle med panel -
88 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
89 woeful
adjective (miserable; unhappy: a woeful expression.) elendig, trist, ynkeligelendig--------sørgmodig--------ussel--------ynkeligadj. \/ˈwəʊf(ʊ)l\/1) sørgmodig, ulykkelig, ynkverdig2) ( om kvalitet) sørgelig, ynkelig -
90 wretchedness
noun elendighet, jammerlighetsubst. \/ˈretʃɪdnəs\/1) ulykke, fortvilelse2) elendighet3) usselhet, sjofelhet4) forferdelig kvalitet -
91 garishness
noun grellhet, skjærende kvalitet -
92 shop around
(to compare prices, quality of goods etc at several shops before buying anything.) sammenlikne priser/kvalitet -
93 substandard
(below the (officially) approved standard: substandard working conditions.) av dårlig kvalitet, under normalen -
94 balminess
-
95 caliber
-
96 calibre
n. format, kaliber, kvalitet; betydenhet* * *['kælibə]1) (the inner diameter of a gun barrel etc.) kaliber2) ((of a person) quality of character; ability: a salesman of extremely high calibre.) kaliber -
97 ecologist
n. ekolog (specialist på ekologi, sysselsätter sig med läran om omgivningen och omgivningens kvalitet)* * *noun ekolog -
98 illustriousness
noun lysande (illuster) kvalitet -
99 leaden
adj. tung; tryckande; dyster, grå; långsam; matt; av låg kvalitet* * *1) (lead-coloured: leaden skies.) blygrå, blytung2) (made of lead.) av bly, bly- -
100 savour
n. smak; lukt; unik kvalitet; aptitretare--------n. smaka på; njuta av; avnjuta; krydda; ha en anstrykning av -; dofta* * *['seivə] 1. verb(to eat, drink usually slowly in order to appreciate taste or quality: He savoured the delicious soup.) njuta av- savoury2. noun(something savoury served with eg alcoholic drinks.) aptitretare, smårätt
См. также в других словарях:
kvalìtēt — m 〈G kvalitéta〉 1. {{001f}}fil. jedna od dijalektičkih opreka, ono što se mijenja kad kvantitativne promjene dosegnu određeni stupanj 2. {{001f}}šah razlika u vrijednosti između lake i teške figure … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
kvalitet — kvalìtēt m <G kvalitéta> DEFINICIJA 1. fil. jedna od dijalektičkih opreka, ono što se mijenja kad kvantitativne promjene dosegnu određeni stupanj 2. šah razlika u vrijednosti između lake i teške figure ETIMOLOGIJA vidi kvaliteta … Hrvatski jezični portal
Kvalitet — Værd, godhed … Danske encyklopædi
Ækvalitet — Lighed … Danske encyklopædi
kvalitet — kva|li|tet sb., en, er, erne, i sms. kvalitets , fx kvalitetssans … Dansk ordbog
kvalitet — s ( en/ n, er) (el. kvalité) … Clue 9 Svensk Ordbok
kvalitéta — kvalitét|a ž 1. {{001f}}bitna i istaknuta značajka [kemijska ∼a alkohola]; svojstvo, atribut čega 2. {{001f}}bitno svojstvo [∼a zvuka]; priroda, narav 3. {{001f}}razina kakvoće [hrana slabe ∼e; svila visoke ∼e]; vrsnoća 4. {{001f}}osobina ili… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
kvalitéta — e ž (ẹ̑) 1. navadno s prilastkom kar opredeljuje kaj glede na pozitivno vsebino, kakovost: kvaliteta pri proizvodih raste; pojavila se je zahteva po kvaliteti / glede na kvaliteto je to blago slabše / izhajati iz kriterijev kvalitete / prehod od … Slovar slovenskega knjižnega jezika
Total Quality Management — (TQM) is a business management strategy aimed at embedding awareness of quality in all organizational processes. TQM has been widely used in manufacturing, education, call centers, government, and service industries, as well as NASA space and… … Wikipedia
Inger Enkvist — Inger Enkvist, (1947), hispanista, ensayista y pedagoga sueca. Biografía Licenciada en filología francesa, empezó a trabajar en la enseñanza primaria, secundaria y media de Suecia como profesora de francés y luego también de inglés;… … Wikipedia Español
Qualität — Sf std. (16. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. quālitās ( ātis), einer Ableitung von l. quālis wie beschaffen, welcherlei, was für ein . Aus Eigenschaft, Beschaffenheit dann in einigen Ableitungen die Bedeutung besondere Eigenschaft, besonders… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache