-
21 garner
Isubst. \/ˈɡɑːnə\/ ( litterært)1) kornkammer, kornlager2) lager, opplagssted, oppbevaringssted3) ( overført) samling, antologiIIverb \/ˈɡɑːnə\/1) ( litterært) samle inn, innhente (f.eks. informasjon)2) ( gammeldags eller litterært) lagre, oppbevaregarner up samle opp -
22 give
(to dismiss (someone) or to be dismissed (usually from a job): He got the boot for always being late.) gi/få sparkenforære--------gi--------skjenke--------vieIsubst. \/ɡɪv\/1) elastisitet, svikt, fjæring2) ( overført) tilpasningsevne, fleksibilitetII1) ( også billedlig) gi, skjenke, forære2) unne (seg)3) bevilge, avlegge, avgi4) ( om medisin e.l.) foreskrive, forskrive5) betale, gi (mot vederlag)• how much did you give for that?6) gi etter, svikte, bøye seggrenen gav etter, men brakk ikke7) overlate, betro, overlevere, gi8) ( om tidsbruk) ofre, bruke, vie, sette av9) ( om arrangement) gi, holde, arrangere11) smitte12) ( høytidelig) utstede, avgi, avsi13) utbringe14) legge frem, fremsette, oppgi, gi, angi16) ( om handling) utføre, fremføre, gjennomføre17) presentere, introdusere, sitere• ladies and gentlemen, I give you... Johnny Depp!18) overbringe, formidlegive and take gi og ta, vise vilje til kompromiss, inngå kompromissgive as good as one gets ta\/gi igjen med samme myntgive away gi bort røpe (f.eks. en hemmelighet)• we were planning a surprise party, but Sally gave it away• Neil hid behind the curtain, but his heavy breathing gave him awayoverrekke, overleveredele utgive back gi tilbake, gi (ekko) ( gammeldags) gå unnagive ear to se ➢ ear, 1give forth gi fra seg, avgi, sende ut, tilkjennegi, oppgigive ground se ➢ ground, 1give in overgi seggive it to somebody ( hverdagslig) kjefte, gi noen inn, gi noen det glatte laggive notice ( høytidelig) si opp (en stilling)give off slippe ut, lekke, gi fra seggive onself out as eller give oneself out to be gi seg ut for å væregive oneself over to hengi seg tilgive oneself up overgi seg, melde seg (til politiet)give or take ( hverdagslig) omtrent, fra eller til• it was ten o'clock, give or take a couple of minutesgive out utgi, publisere, dele uttomt, slutt• you can't take a bath, the hot water has given outgive (out) with something (amer., hverdagslig) komme ut med, gi fra seg informasjongive over! ti stille!give rise to forårsake, skapegive (someone) a ring se ➢ ring, 2give (someone) a tinkle se ➢ tinkle, 1give someone away røpe identiteten til en persongive someone best ( slang) innrømme nederlaggive someone one (britisk, vulgært, om mann) ha sex med noengive someone the glad hand se ➢ hand, 1give someone the sack se ➢ sack, 1give someone to understand ( høytidelig) informere, opplysegive someone up slutte å håpe at vedkommende skal komme• oh, there you are, we'd almost given you upgive the game\/show away røpe en hemmelighetgive up sluttegive up on miste troen på slutte å håpe at noe skal skjegive up the ghost se ➢ ghost, 1give way gi etter ( i trafikken) overholde vikeplikten, vike falle sammen, klappe sammengive what for ( slang) irettesette, straffewhat gives? ( slang) hva skjer? -
23 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
24 griffin
-
25 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
26 hold
I 1. həuld past tense, past participle - held; verb1) (to have in one's hand(s) or between one's hands: He was holding a knife; Hold that dish with both hands; He held the little boy's hand; He held the mouse by its tail.) holde, bære2) (to have in a part, or between parts, of the body, or between parts of a tool etc: He held the pencil in his teeth; She was holding a pile of books in her arms; Hold the stamp with tweezers.) holde3) (to support or keep from moving, running away, falling etc: What holds that shelf up?; He held the door closed by leaning against it; Hold your hands above your head; Hold his arms so that he can't struggle.) holde (oppe)4) (to remain in position, fixed etc when under strain: I've tied the two pieces of string together, but I'm not sure the knot will hold; Will the anchor hold in a storm?) holde (fast)5) (to keep (a person) in some place or in one's power: The police are holding a man for questioning in connection with the murder; He was held captive.) holde fanget/tilbake6) (to (be able to) contain: This jug holds two pints; You can't hold water in a handkerchief; This drawer holds all my shirts.) romme, inneholde7) (to cause to take place: The meeting will be held next week; We'll hold the meeting in the hall.) (av)holde8) (to keep (oneself), or to be, in a particular state or condition: We'll hold ourselves in readiness in case you send for us; She holds herself very erect.) holde (seg)9) (to have or be in (a job etc): He held the position of company secretary for five years.) ha/bekle en stilling, sitte som10) (to think strongly; to believe; to consider or regard: I hold that this was the right decision; He holds me (to be) responsible for everyone's mistakes; He is held in great respect; He holds certain very odd beliefs.) nære, ha11) (to continue to be valid or apply: Our offer will hold until next week; These rules hold under all circumstances.) gjelde, holde (seg), stå ved makt12) ((with to) to force (a person) to do something he has promised to do: I intend to hold him to his promises.) holde noen til noe, få en til å følge13) (to defend: They held the castle against the enemy.) holde, verne mot14) (not to be beaten by: The general realized that the soldiers could not hold the enemy for long.) holde ut mot15) (to keep (a person's attention): If you can't hold your pupils' attention, you can't be a good teacher.) holde oppmerksomheten16) (to keep someone in a certain state: Don't hold us in suspense, what was the final decision?) (av)holde, feire17) (to celebrate: The festival is held on 24 June.) eie, besitte, sitte/ligge inne med18) (to be the owner of: He holds shares in this company.) holde (seg), vare ved19) ((of good weather) to continue: I hope the weather holds until after the school sports.) (vente) et øyeblikk20) ((also hold the line) (of a person who is making a telephone call) to wait: Mr Brown is busy at the moment - will you hold or would you like him to call you back?) holde (tonen)21) (to continue to sing: Please hold that note for four whole beats.) ta vare på22) (to keep (something): They'll hold your luggage at the station until you collect it.) inneholde, (ville) bringe23) ((of the future) to be going to produce: I wonder what the future holds for me?)2. noun1) (the act of holding: He caught/got/laid/took hold of the rope and pulled; Keep hold of that rope.) tak, grep, hold2) (power; influence: He has a strange hold over that girl.) makt, tak, grep3) ((in wrestling etc) a manner of holding one's opponent: The wrestler invented a new hold.) grep, (bryte)tak, hold•- - holder- hold-all
- get hold of
- hold back
- hold down
- hold forth
- hold good
- hold it
- hold off
- hold on
- hold out
- hold one's own
- hold one's tongue
- hold up
- hold-up
- hold with II həuld noun((in ships) the place, below the deck, where cargo is stored.) lasteromarrest--------bevare--------ha--------hank--------holde--------skaft--------skjefte--------takIsubst. ( holden) \/həʊld\/1) ( også overført) tak, grep, hold2) ( overført) innflytelse, makt, kontroll, tak, grep3) håndtak4) ( bryting) brytetak, grep5) støtte, feste6) ( gammeldags) fengsel, forvaring, varetekt7) ( gammeldags) fort, festningcatch hold of ta tak iget hold of gripe tak ihave a hold on someone ha makt over noen, ha noen i sitt grep, ha innflytelse over noenkeep a firm hold of holde et fast grep omput\/keep something on hold legge noe på is, utsette noe til senererelease one's hold slippe takettake hold begynne å virke, begynne å få effektIIsubst. \/həʊld\/( sjøfart eller luftfart) lasteromhold cargo lastIII1) holde, holde i• could you hold the ladder for me?2) bære, holde oppe3) tåle4) omfavne, holde omkring5) ( handel) holde på varene, ikke selge6) holde (tilbake), holde på, holde i varetekt, holde fengslet7) holde av, reservere8) oppbevare9) ( også overført) holde, beholde• one pizza, please, and hold the anchoviesen pizza uten ansjos, takk10) eie, ha, besitte, være i besittelse av, inneha11) bekle, inneha, sitte i (om stilling, verv, posisjon)12) ha plass til, romme, ta13) inneholde, romme• what does the future hold for us?15) arrangere, avholde, holde (møte, fest e.l.)16) holde seg, vare (ved), vedvare, fortsette• will the fine weather hold?17) fortsette (i en bestemt retning)19) nære, ha (ideer)20) holde fast ved, stå ved21) holde for (å være), regne for (å være), anse for (å være)23) stå ved makt, være gyldig, gjelde, stå fast, stå ved lag24) (amer., slang, narkotika) ha stoff på seg, besitte stoffhold! ( gammeldags) holdt!, stopp!, vent!hold against legge til lasthold an opinion ha en mening, være av en meninghold back holde tilbake, stanse, stoppeskjule, holde skjult, hemmeligholde, fortie sette av, legge av, sparestille seg avventende, forholde seg avventende, nøle, tvile, innta en avventende holdninghold by fastholde, holde fast ved, stå ved rette seg etter, la seg lede av like, ha sansen forhold court være midtpunkt for alles oppmerksomhethold down holde nedebeholde, bli ihold everything! stopp!hold firm holde fast vedhold forth ( ofte nedsettende) snakke i vei, dosereholde for sannsynlighold good være sann, være gyldighold hard! ( britisk) stopp!hold in tøyle, holde i tømmene, beherskeholde tilbakehold in with holde seg inne med, holde seg til venns medhold it! vent litt!, stopp en halv!hold land sitte på landeiendommerhold off holde på avstand, holde fra livet• hold your dog off!holde seg på avstand, holde seg bortevente (med), utsette, drøye (med)hold office sitte ved makten, regjerehold on holde fast holde på plass holde på, holde uthold on! vent litt!, stopp en halv!hold one's breath holde pustenhold oneself well ha god holdninghold one's ground holde stand, ikke bøye av, ikke vikehold one's nose holde seg for nesenhold one's own holde stillingen, klare seg brahold one' s tongue\/peace holde munn, tie, være stillehold one's way gå videre, fortsette på sin veihold on to holde (seg) fast iholde (fast) på, holde fast ved sitte påhold out strekke ut, strekke frem, rekke ut, rekke frem, holde ut, holde fremtilby, gi, loverekke, vare, strekke til• will the food hold out?holde til, oppholde seg holde stand, holde ut, stå i mothold out for stå fast på kravet om avvente, vente til man fårhold out on someone ( hverdagslig) holde tilbake for noen, unnlate å fortelle hele sannheten til noen gi blaffen i ønskene til noenhold over utsettebeholde inntil videre, holde tilbake, sette til side ( jus) beholde embete\/eiendom lenger enn avtalt la fortsette utover fastsatt tid( skogbruk) overholdehold shares sitte på aksjer, sitte med aksjerhold someone cheap ikke ha høye tanker om noenhold someone dear holde av noen, være glad i noenhold someone in contempt forakte noen, nære forakt for noen, ringeakte noenhold someone in honour holde noen i ære, ære noenhold someone's hand ( overført) holde noen i hånden, gi noen moralsk støttehold someone to bail ( jus) avkreve noen kausjonhold something against someone laste noen for noe, la noe telle i noens disfavør, legge en noe til last, bruke noe mot noenhold something back from someone holde noe unna noenhold something over someone la noe utgjøre en konstant trussel for noen, bruke noe som pressmiddel overfor noenhold together holde sammen, binde sammenhenge sammenhold someone to her\/his promise tvinge noen til å holde sitt løftehold that eller hold the view that være av den oppfatning at, mene athold the line ( telekommunikasjon) holde forbindelsen, ikke legge på ( overført) ikke gi etter for presshold the market dominere markedethold the reins ( overført) holde i tømmenehold the stage dominere en samtalehold the title to ha rett på, inneha retten tilhold tight holde seg fasthold trumps ha trumf på hånden, sitte med trumf på håndenhold to stå ved, fastholde, holde fast vedhold up rekke opp, holde opp, holde i været, heve, løfte( til beskuelse) holde frem, vise frem, stille opp holde oppe, støtte holde ut, holde motet oppe stå seg, holde hindre, oppholde, (for)sinke, forhale( om kort) holde tilbake rane, overfalle, plyndrehold up one's head ( overført) holde hodet høythold up to utsette for, gjøre til gjenstand forhold up to ridicule gjøre til latter, latterliggjørehold your horses! (amer.) hold an litt!, stopp en halv!, brems litt!hold your noise! være stille!hold with ( hverdagslig) holde med være enig med være tilhenger av, støttenot hold by ( også) ikke like, mislike -
27 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
28 hot
hot1) (having or causing a great deal of heat: a hot oven; That water is hot.) varm, het2) (very warm: a hot day; Running makes me feel hot.) ubehagelig varm3) ((of food) having a sharp, burning taste: a hot curry.) krydret, sterk4) (easily made angry: a hot temper.) hissig, heftig5) (recent; fresh: hot news.) (rykende) fersk•- hotly- hot air
- hot-blooded
- hot dog
- hotfoot
- hothead
- hotheaded
- hothouse
- hot-plate
- be in
- get into hot water
- hot up
- in hot pursuit
- like hot cakeshet--------varmIverb \/hɒt\/ (britisk, hverdagslig)1) varme, gjøre varm2) bli varm, varmes3) gjøre aktiv, gjøre livlig, gjøre spennende4) bli aktiv, bli livlig, bli spennende5) gjøre farlig6) bli farlighot it up for somebody ( slang) gjøre det hett for noen, gjøre helvete hett for noenIIadj. \/hɒt\/1) varm, het• hot milk2) ( om person) som føler seg varm3) ( matlaging) sterk, brennende, skarp• hot foodsterkt krydret mat, sterk matpepperen svir\/brenner på tungen4) hissig, ilter, oppfarende5) ( hverdagslig) opphisset, kåt6) ( hverdagslig) sexy, tiltrekkende7) ( om farge) dyp, intens, sterk, kraftig8) ( hverdagslig) gunstig, fordelaktig, heldig9) ( slang) voldsom, heftig, kraftigen heftig\/voldsom kamp13) (hverdagslig, om informasjon) svært pålitelig14) populær, in, på moten, salgbar, etterspurt15) fremgangsrik, suksessrik, populær18) (jakt, om spor) friskt, ferskt20) (sport, spill, om spiller) svært dyktig21) (spill, lek) nær målet, nær svaret, nesten riktig22) ( om deltaker i løp eller konkurranse) som er storfavoritt23) (ballspill, om et slag, en retur e.l.) hard, vanskelig for motparten å håndtere24) (om musikk, særlig jazz) hot (sterkt rytmisk og følelsesladet), het, fengende, heftig25) (slang, om tyvegods) forklaring: spesielt lett identifiserbart og dermed vanskelig å omsette26) (slang, om person) ettersøkt, etterlyst, jaget av politiet28) ( om bil eller motor) trimmet31) ( elektronikk) strømførende, sterkstrøms-32) (britisk, hverdagslig) nylig utstedt (om statskasseveksel)become too hot for somebody ( overført) begynne å brenne under føttene på noenblow hot and cold se ➢ blow, 4boiling hot kokende varm, kokvarmbroiling hot stekende hetburning hot brennende het, brennhetget hot over something hisse seg opp over noego hot and cold (all over) kaldsvettehave a hot time ( hverdagslig) gå hett for seg, gå varmt for segbe hot føle seg varmbe hot and bothered være bekymret, være sint, være irriterthot and hot rykende varm, kokende varma hot chase en vill jakthot colours intense farger, sterke fargerbe hot for eller be hot on something ivre for, være entusiastisk for, være tent på, være begeistret forhot news hete nyheter, het nyhethot off the press ( hverdagslig) fersk fra trykkerietbe hot on something være streng, være hard, være nådeløsvære begeistret for noe, ha entusiasme for noe, være tent på noehan er sportsbilentusiast\/ han vet mye om sportsbilervite mye om noe, være kunnskapsrik i noehot on the trail på rett spor hakk i hælhot pace voldsomt tempo, hardt tempohot rhythms heftige rytmerhot temper voldsomt temperament, hissig temperamenthot tip hett tipshot under the collar sint, irritertin hot haste i et oppjaget tempomake it hot for somebody ( hverdagslig) gjøre livet surt for noen, trakassere noen, gjøre det hett for noennot so hot ingenting å rope hurra for, midt på treet, sånn passesell like hot cakes selge som varmt hvetebrødIIIadv. \/hɒt\/1) ( britisk) hardt, grundig, strengt2) ivrig, med ivergive somebody it hot gå hardt til verks (mot noen) -
29 information desk
subst.informasjonsskranke, informasjon -
30 infotainment
subst. \/ˌɪnfəʊˈteɪnmənt\/forklaring: underholdning med informative innslag eller informasjon med underholdningsinnslag -
31 intelligence
1) (the quality of being intelligent: It requires a high degree of intelligence to do this job well.) intelligens, forstand2) (news or information given.) underretning, melding; etterretning3) (a department of state or of the army etc which deals with secret information: He works in Intelligence.) etterretningstjenesteintelligenssubst. \/ɪnˈtelɪdʒ(ə)ns\/1) intelligens, forstand, vett2) begavelse3) ( tar verb i entall) etterretning(er), opplysning(er), informasjon4) ( også intelligence service) etterretningstjeneste, etterretning, E-tjeneste5) åndhave the intelligence to ha vett (nok) til åintelligence of\/about opplysning(er) om -
32 Internet
-
33 kriegspiel
subst. \/ˈkriːɡspiːl\/1) ( tysk militærvesen) krigsspill (på kart eller tavle)2) ( slags sjakk) spill med dommer hvor spillerne har begrenset informasjon om motstanderens trekk -
34 leakage
-ki‹noun ((an act of) leaking: Leakages in several water-mains had been reported; a leakage of information.) lekkasjelekk--------lekkasjesubst. \/ˈliːkɪdʒ\/1) lekkasje, lekk, brudd, utetthet2) utsiving, utstrømming3) svinn, forklaring: det som lekker ut eller forsvinner4) ( handel) svinn5) ( handel) fusti, forklaring: godtgjørelse eller vektfradrag for urenhet i varen e.l.6) ( overført) lekkasje, indiskresjon, informasjon som lekker ut -
35 low-down
adjective (mean; contemptible: a low-down thief.) simpel, gemenIsubst. \/ˈləʊdaʊn\/ eller lowdown ( hverdagslig) fakta, relevant informasjon, sannhetget the low-down on something bli tipset om noe, få høre sannhetenIIadj. \/ˈləʊdaʊn\/1) nedrig, gemen, tarvelig, lumpen2) forfallen, elendig -
36 meat
mi:t(the flesh of animals or birds used as food: She does not eat meat; ( also adjective) What did you have for the meat course?) kjøtt- meatyessens--------kjerne--------kjøttsubst. \/miːt\/1) kjøtt, kjøttmat2) (om frukt, nøtter, egg e.l.) innmat, spiselig del, kjøtt3) (i f.eks. argument) essensen, kjernen, det vesentligeet problem som virkelig er noe å sette tennene i \/ et problem å bryne seg på4) (i f.eks. tekst) innhold, opplysninger, informasjon5) (amer.) bytte6) ( gammeldags) måltid7) (vulgært, slang) pikk8) (vulgært, slang, også kvinne som seksualobjekt) fitteall (that) meat and no potatoes bare kropp og ingen hjernebeat one's meat runke, onanerebutcher's meat forklaring: alt slaktekjøtt unntatt vilt, fjærfe og baconcold meat påleggfreeze meat lokalbedøvelse (gjennom frysing)meat analogue kjøtterstatningforklaring: noe en liker og som faller en enkelt å gjøre ( britisk) akkurat hva en trengerthe meat and potatoes of something den viktigste, mest grunnleggende delen av noemeat extract kjøttekstraktmeat grinder (amer.) kjøttkvernmeat tenderizer kjøttklubbe mørsaltone man's meat is another man's poison den enes død den annens brødstrong meat ( overført) kraftig kost -
37 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
38 misinform
misin'fo:m(to give wrong information to.) feilinformere, gi villedende opplysningerverb \/ˌmɪsɪnˈfɔːm \/gi feilaktig informasjon til, feilinformere, villede, desinformere -
39 pick
I 1. pik verb1) (to choose or select: Pick the one you like best.) velge/plukke ut2) (to take (flowers from a plant, fruit from a tree etc), usually by hand: The little girl sat on the grass and picked flowers.) plukke; sanke, høste3) (to lift (someone or something): He picked up the child.) løfte/ta opp4) (to unlock (a lock) with a tool other than a key: When she found that she had lost her key, she picked the lock with a hair-pin.) dirke opp (en lås)2. noun1) (whatever or whichever a person wants or chooses: Take your pick of these prizes.) valg2) (the best one(s) from or the best part of something: These grapes are the pick of the bunch.) kremen, det beste, toppen•- pick-up
- pick and choose
- pick at
- pick someone's brains
- pick holes in
- pick off
- pick on
- pick out
- pick someone's pocket
- pick a quarrel/fight with someone
- pick a quarrel/fight with
- pick up
- pick up speed
- pick one's way II pik noun((also (British) pickaxe, (American) pickax - plural pickaxes) a tool with a heavy metal head pointed at one or both ends, used for breaking hard surfaces eg walls, roads, rocks etc.) hakkehakke--------plukke--------sankeIsubst. \/pɪk\/1) det å velge, retten til å velge2) (spesielt amer.) valg (en\/noe som er utvalgt)have one's pick få velge (etter behag)take your pick det er bare å velge, ta ut det du vil haIIsubst. \/pɪk\/1) spisshakke, ishakke2) ( veving) skudd3) ( gruvedrift) hakke4) ( musikk) plekterIIIverb \/pɪk\/1) plukke(s), sanke(s), høste(s)2) pille, plukke, pirke3) velge ut, plukke ut4) hakke (opp), lage et hull (med en hakke)5) rense, plukke6) klimpre på7) stjele innholdet i (lomme, veske e.l.)pick a fight\/quarrel provosere frem en slåsskamp\/krangelpick and choose velge og vrakepick at one's food plukke i maten, spise litepick at something plukke på noepick off plukke (bort), plukke av skyte ned (en etter en), fjerne (en etter en)(amer. fotball, også interception) å snappe ballen fra motstanderenpick oneself up (etter fall, også overført) reise seg, komme seg på benapick on somebody plage noen, kritisere noen for småfeilpick out velge (ut), plukke ut peke ut, kjenne igjen få fram, forsøke å finnepick over rense, gå gjennom, sorterepick somebody off skyte noen ned (med omhyggelig sikte)pick somebody's brain(s) spørre en velinformert person om informasjon eller rådpick somebody to pieces kritisere noen nådeløstpick somebody up hente noen med kjøretøy, ta noen med i kjøretøy( hverdagslig) arrestere noen ( hverdagslig) bli kjent med noen (i håp om et amorøst eventyr)pick somebody up on something påpeke en feil i noe som noen har sagt• the teacher said Lusaka was in Kenya, but we picked her up on that one straight awaypick something off plukke noe av\/bortpick something to pieces plukke noe i fillerpick up plukke opp, ta opp, løfteta av telefonrøret \/ svare telefonenkomme over, finne, få tak igjenvinne, få tilbake, gjenopptakomme seg (på bena), bli frisk, bli bedrelære, få med seg, tilegne seg (uten videre strev)• where did you pick up your Irish intonation?hvor lærte du å bruke irsk tonefall? fange inn, oppfatte, få innhakke opp, hakke i stykkerpick up with somebody ( hverdagslig) bli kjent med noen -
40 poop
hyttedekk--------lort--------skittIsubst. \/puːp\/ ( sjøfart)1) akterstevn, akterende2) ( sjøfart) poopdekk, forhøyet akterdekk3) ( historisk) hytte, ruffIIsubst. \/puːp\/( slang) dumrian, nautIIIsubst. \/puːp\/(amer., slang) opplysninger, underhåndsopplysninger, oppdatert informasjonget the poop on something skaffe\/få opplysninger om noe, bli oppdatert om noewhat's the poop? er det noe nytt? hva skjer?, hva står på?IVsubst. \/puːp\/1) ( barnespråk) bæsj, promp2) ( lyd) tuting, støt (i hult rør)Vverb \/puːp\/ ( sjøfart)1) ( om bølge) slå inn over akterstevnen2) ( om fartøy) få en sjø over akterstevnenbe pooped få en sjø over akterstevnenVIverb \/puːp\/(amer., slang) ta pusten fra, slite ut, utmattelose one's poop miste pusten, miste piffenpooped utmattetpoop out gi seg, trekke segVIIverb \/puːp\/( barnespråk) bæsje, prompe, bæsje på seg
См. также в других словарях:
Bergen — This article is about the city in Norway. For other uses, see Bergen (disambiguation). Bergen City From top to bottom: city centre … Wikipedia
Оркестр норвежского радио — на концерте в Осло, 2008 год Годы c 1946 … Википедия
List of national parks of Norway — Map of mainland national parks … Wikipedia
Oslo Tramway Museum — The museum at Majorstuen Heritage tram no. 70 … Wikipedia
Trondheim — For other uses, see Trondheim (disambiguation). Trondheim kommune Municipality … Wikipedia
Television licence — A television licence (or broadcast receiver licence) is an official licence required in many countries for the reception of television (and sometimes also radio) broadcasts. It is a form of hypothecation tax to fund public broadcasting, thus… … Wikipedia
University of Tromsø — Infobox University name =University of Tromsø native name =Universitetet i Tromsø latin name = motto = established =1968 type =Public University rector =Prof. dr. med. Jarle Aarbakke students =6,000 staff =1,800 city =Tromsø country =Norway… … Wikipedia
District court (Norway) — In Norway, the district court (Norwegian: tingrett) is the first court instance, and handles both criminal and civil cases. The ruling of the district court may be appealed to the next level of court, the court of appeal. The term tingrett for… … Wikipedia
Oslo Airport, Gardermoen — Gardermoen redirects here. For other uses, see Gardermoen (disambiguation). Oslo Airport redirects here. For other uses, see Oslo Airport (disambiguation). Oslo Airport, Gardermoen Oslo lufthavn, Gardermoen … Wikipedia
Norwegian Broadcasting Corporation — For other uses, see NRK (disambiguation). Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) Type Publicly funded, public service broadcaster Industry Broadcasting … Wikipedia
Norges Statsbaner — Infobox Company company name = Norges Statsbaner AS company company type = State owned foundation = 1854 location = Oslo, Norway key people = Einar Enger (CEO) area served = Norway industry = Railway products = revenue = NOK 6,534 million (2005)… … Wikipedia