Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

om+hval

  • 81 BJARGA

    * * *
    I)
    (berg; barg, burgum; borginn), v.
    1) to help, save, with dat.;
    nema Þ. byrgi honum, unless Th. helped him;
    sá er öldum bergr, who saves mankind (viz. against the giants, i. e. Thor);
    guðs son er öllum heimi barg, who saved the whole world;
    impers., e-m er borgit, one is saved, comes safe and sound out of danger (brutu skip sitt ok týndu fé öllu, en mönnum varð borgit flestum);
    bjarga skipshöfn, to rescue the shipwrecked;
    bjarga hval, to secure a dead whale (by dragging it ashore);
    bjarga sök, máli, to succeed in winning a case, a suit;
    2) refl., bjargast, to keep up the heart, esp. against cold or hunger;
    Oddr bargst vel á fjallinu (in a snow storm);
    bjargast sjálfr, to gain one’s bread;
    bjargast á sínar hendr, to support oneself with one’s own hands;
    bjargast úti, to find one’s food (graze) in the field (of cattle);
    Snorri góði fann, at nafni hans bargst lítt við ostinn, that he got on slowly with eating the cheese;
    verði þér nú at bjargast við slík sem til er, you must now put up with what you can get.
    (að), v. (rare), = preceding (bjargat mun málinu verða).
    * * *
    barg, burgu, borgit; pres. bergr, pl. björgum; imperat. bjarg; pret. subj. byrga: in mod. use after the Reformation this verb is constantly used weak, bjarga, að, pres. bjargar, pret. bjargat; the only remnant of the old is the sup. borgit, etc. In Norway this weak form occurs very early, e. g. bjargar, servat, Hom. 17; in Icel. the weak seldom occurs before the 15th century; bjargaðist, Fs. 143, and bjargat (sup.) = borgit, Lv. 11, are probably due to these passages being left in paper MSS.; the weak bjargaði, however, occurs in a vellum MS. of the 15th century, Þorf. Karl. 388; 1st pers. pres. bjarga, Fms. xi. 150 (MS. 13th century) seems to be a Norse idiom, [Goth. bairgan; Hel. bergan; A. S. beargan; cp. birgr]:—to save, help; with dat., bergr hverjum sem eigi er feigr (a proverb), Sturl. iii. 220; sá er öldum bergr, who saves mankind, viz. against the giants, i. e. Thor, Hým. 22; nema Þorgeirr byrgi honum, Rd. 295: absol., Guð barg (by God’s grace) er konungrinn varð eigi sárr, Fms. v. 268: in theol. sense, vildu þeir eigi snúast til mín at ek byrga þeim, 656 C. 23, Hom. l. c.: impers., e-m er borgit, is saved, comes safe and sound out of danger, Fær. 178, Hkv. Hjörv. 29.
    2. a law term; b. sök, máli, to find a point of defence; hann bergr þeim kosti sökinni, at …, Grág. i. 40; bergsk hann við bjargkviðinn, he is free by virtue of the verdict, 36; borgit mun nú verða at lögum, i. e. there will be some means of putting it right, Lv. 11, Nj. 36.
    3. special phrases; b. skipshöfn, to pick up the shipwrecked, Þorf. Karl. l. c., Fms. xi. 412; skipi, to haul a ship out of the reach of tides and waves, Grág. ii. 385; hval, to drag a dead whale ashore, Gþl. 461: to help labouring women (v. bjargrúnar), Sdm. 9; b. nám (v. nábjargir), to render the last service to a dead body, 33; b. kúm, to attend cows casting calf, Bjarn. 32; b. búfé, to milk ewes, N. G. L. i. 10; b. brókum, cacare, Fms. xi. 150.
    II. recipr. of mutual help; bjargast at allir saman, to be saved all in common, Hkr. ii. 347.
    III. reflex., bjargask vel, to behave well, keep the heart up, esp. in cold or hunger; Oddr bargst vel á fjallinu (in snow storm), Sturl. iii. 215, Orkn. 324, of one shipwrecked; b. úti, of cattle, to graze, N. G. L. i. 25; b. sjálfr, to gain one’s bread, Grág. i. 294; b. á sínar hendr (spýtur), to support oneself with one’s own hands, Fms. ii. 159: of food or drink, cp. bergja; Snorri goði fann, at nafni hans bargst lítt við ostinn, that he got on slowly eating the cheese, Eb. 244; hann spurði, hví hann byrgist svá lítt (v. l. mataðist svá seint), … why he ate so slowly, id.; verði þér nú at bjargast við slíkt sem til er, you must put up with what you can get, Germ. für lieb nehmen, Eg. 204; hon bað fyrir þær matar ok burgust þær við þat, Clem. 26; hon bjargaðist (= bargst) lítt við þá fæðu er til var, she could hardly eat the food they had (v. l. hjúkaðist), Fs. 174. Part. borginn, used as adj. and even in compar.; impers., erat héra (héri = hegri = duck) at borgnara þótt hæna beri skjöld, the drake is none the better off though a hen shield him, metaph. of a craven, Fs. 174, Fms. vii. 116: [Early Engl. to borrow = to save, ‘who borrowed Susanna out of wo,’ Sir Guy of Warwick.]

    Íslensk-ensk orðabók > BJARGA

  • 82 HYLDA

    (-lda, -ldr), v.
    1) to cut up (takit þér Högna ok hyldit með knífi);
    hylda hval, to flense a whale;
    2) refl., hyldast, to grow fat, get flesh.
    * * *
    d, [hold], to slash, N. G. L. i. 381, Am. 55; h. hval, Fms. v. 178 (in a verse).
    II. reflex. to grow fat, get flesh, K. Þ. K. 130: hyldr, part. fleshy, Grett. 91.

    Íslensk-ensk orðabók > HYLDA

  • 83 LÚKA

    (lýk; lauk, lukum; lokinn), v.
    1) to shut (= lúka aptr);
    2) to end, bring to an end, finish, conclude, with dat. (hann lauk rœðu sinni);
    þá er menn höfðu lokit lögskilum at mæla, when they had finished their pleading;
    3) to pay, lúka e-m e-t (svá mikit fé, sem vér eigum konunginum at lúka);
    4) impers., lýkr e-u, it is at an end;
    lýkr þar nú sögunni, here the story ends;
    eptir þat var lokit þinginu, after that the Thing was broken up;
    var þess ván, at illa mundi illum lúka, that it would end badly with a bad man;
    þá var lokit öllum vistum nema hval, all stores were exhausted, except whale;
    absol., svá lauk at lyktum, finally it ended so that;
    lýkr svá, at þeir kaupa þessu, it ended so that they struck the bargain;
    áðr en lýkr, áðr lýkr, before the end comes (nærr munum við gangast áðr lýkr);
    um þat er lýkr, finally, in the end;
    5) with preps.:
    lúka aptr, to shut, with acc. or dat. (lúka aptr hurðina or hurðinni);
    lúka e-u í sundr, to open (lúk heill munni í sundr);
    impers., er í sundr lauk firðinum, when the fjord opened;
    lúka upp, to open, with dat. or acc. (lúka upp hurðinni or hurðina);
    lúka upp augum, to open the eyes;
    to declare, make known (en er jarl hafði því upp lokit, at hann mundi fylgja þeim);
    lúka uppgørð, to deliver a judgement (of an umpire);
    impers., lýkr e-u upp, it opens;
    lúka vel (illa) við e-n, to behave well (ill), deal fairly (unfairly) with a person (Bolli fekk Sigríði gjaforð göfugt ok lauk vel við hana);
    lúka við, to end (má vera, at svá lúki við, at þér þykki alkeypt);
    lúka yfir, impers., to come to an end, to a final issue (skal nú yfir lúka með oss);
    6) refl., lúkast, to be shut (ok þegar laukst hurðin á hæla honum);
    to come to an end, to end (hér lýkst sjá bók);
    lúkast upp, to open (fjallit laukst upp norðan).
    * * *
    pres. lýk; pret. lauk, laukt (mod. laukst), lauk; pl. luku; subj. lyki; part, lokinn; mod. ljúka, which form is not found in old writers; [Scot. louk; Shetl. lock; Dan. lukke]:
    I. to shut; lúka korn-hlöðum, Stj. 212: but mostly with prep., lúka upp, to open; lúka aptr, to shut, both with acc. and dat., in mod. usage with dat. solely; lúka upp mína kistu, Fbr. 46 new Ed.; but, lýkr þá upp kistunni, dat. (in the same page): ok hjarra-grind, svá at menn lúki upp af hrossi ok aptr ef vill, Grág. ii. 264; eru menn skyldir at lúka löghlið aptr á löggarði, ef sá maðr lýkr eigi aptr hliðit, 265; hann lýkr aptr fjósinu ok býr svá um at ekki má upp lúka, Gísl. 29; hann lýkr aptr eptir sér ramliga, 30; lúka upp hurðum, Vall. 218: lúka upp augum, to open the eyes, Bs. i. 318; but, lúka aptr augum, to shut the eyes: tak þú nú við kistu-lyklum mínum, þvíat ek mun þeim eigi lúka optar, Nj. 94; síðan lauk hann upp skemmuna, Fms. vi. 189; lúka upp dyrnar, viii. 332; tóku þá frá slagbranda ok luku upp hurðina, Ó. H. 135: nokkuru síðar var lokit (upp) úti-hurðu, Bs. i. 627; so also, lúka sundr munni, to open the mouth, Háv. 25 new Ed.
    II. metaph., lúka upp, to open one’s mind, declare, speak out; en er jarl hafði því upp lokið ( when he had made known) at hann mundi fylgja þeim, Ó. H. 54; nú skal þat upp lúka fyrir yðr er mér hefir lengi í skapi búit, 32; Guð heyrði bæn hans ok lauk upp fyrir honum öllum þessum hlutum, revealed to him all these things, Stj. 5.
    2. as a law term, lúka upp görð, to deliver a judgment, of an umpire, Fs. 49, Nj. 77; málin kómu í dóm Vermundar, en hann lauk görðum upp á Þórsness-þingi, Eb. 246; vil ek nú lúka upp sættar-görð milli þeirra Steinars ok Þorsteins, Eg. 735, passim; see görð.
    3. lúka við, to end; vera má at svá lúki við, áðr vit skiljum, at þér þykki alkeypt, Eb. 266.
    4. lúka yfir, to come to a bitter end; eigi vil ek við sonu þína sættum taka, ok skal nú yfir lúka með oss, Nj. 200; þar á móti freistar hinn frækni hversvetna, áðr yfir lúki, the bold will not give up as long as any chance is left, Al. 100; ok hugði, at þá mundi bráðast yfir lúka hans ætt ok þeirra frænda ef hann hætti til þeirra afar-kosta, it would then come to a final issue, Fms. viii. 24.
    III. to end, bring to an end, finish; nú lúku vér hér Hólmverja-sögu, Ísl. ii. 118; ok lúku vér hér þessum þætti, Njarð. 384; lúku vér svá Vápnfirðinga-sögu, Vápn. (fine); lið allt mundi vera niðri í Eyjum at lúka heyverkum, Nj. 113; þá er menn höfðu lokið lögskilum at mæla, when men had done, finished their pleading, Lv. 52.
    2. as a law term, to bring a case to a conclusion, discharge; vilju vér nú lúka málinu þótt þú ráðir einn skildaganum, Nj. 81; at vit Guðmundr görim um ok lúkim málinu, Ölk. 35; er hann hafði lokit erendum sínum, Sturl. iii. 280; vil ek nú svá at einu lúka málum mínum at þér líki vel ok Einari, Eg. 731.
    3. the phrase, lúka vel, ílla við e-n (ellipt. qs. lúka málum), to behave well (ill), deal fairly (unfairly), with a person, with the notion of a final dealing; at þeim mundi fjándskapr í þykkja ef hann lýkr ílla við þá, Eb. 114; at hann mundi enn ílla við þá lúka, Lv. 23; Bolli fékk Sigríði gjaforð göfugt, ok lauk vel við hana, Boll. 362.
    4. lúka e-u af, to finish: lúka við e-t, id.
    5. in mod. usage, ljúka and ljúka e-u, to have done eating; ljúka úr askinum, to eat up one’s platefull, leave nothing; eg get ekki lokið því, I cannot eat it all.
    IV. to pay, discharge, with acc. of the amount; lúka e-m e-t, svá mikit fé sem vér eigum konunginum at lúka, Fms. vi. 148; ok lúka í gulli eðr brendu silfri, Bs. i. 31; nú bera þeir vitni er hann lauk skuld þeirri allri sér af hendi, N. G. L. i. 32; luku þeir jarli fé svá at honum gazt at, Grett. 59 new Ed.; hann skal lúka Hallvarði fjóra mánaðar mati, Anal. 295: acc., hina fyrstu skuld lýk ek með þessu Grímhildi systur, Þiðr. 324: to discharge, of duties, Snorri kvaðsk mundu lúka erendum þeirra, Eb. 212.
    V. impers. it opens; er í sundr lauk firðinum, when the fjord (the entrance) opened, Krók. 59; ok er þeir kómu fyrir Reykjanes, ok þeir sá firðinum upp lúka, Eg. 128.
    2. it is at an end; followed by dat., lokit skal nú okkarri vináttu, Ísl. ii. 238; áðr en lúki þessi stefnu, Fms. x. 358; var þess ván, at ílla mundi íllum lúka, that it would end badly with a bad man, Fas. iii. 314; ok er lokit var drápunni, Ísl. ii. 237; ok lýkr þar nú sögunni, here the Saga ends, 186, 276; ok lýkr þar þessi sögu, Eb. (fine) and passim; ok lýkr hér nú Laxdæla-sögu, Ld. 334; þá var lokit öllum vistum nema hval, all stores at an end, all eaten up, Bs. i. 208; honum lézk allokit allri ván, all hope gone, 198; lauk svá þessum málum, Eg. 733; áðr þeim fundi lúki, Lv. 52.
    VI. absol., svá lauk at lyktum, it ended so that …, Ísl. ii. 269; lýkr svá, at þeir kaupa þessu, it ended so that they struck the bargain, Valla L. 216; lýkr þar frá honum at segja, there it ends to tell of him, passim; nær munu vit gangask áðr en lýkr, Nj. 176; þú munt ærit mjök elska féit, áðr lýkr, Gullþ. 7.
    VII. reflex. to be opened, open; fjallit lauksk upp norðan (opened), Eb. 28, Krók. 52; ok þegar lauksk hurðin á hæla honum, Edda 2:—to come to an end, ok er um þetta allfjölrætt á þingi hversu þessi mál mundu lúkask, Nj. 109: hér lýksk ( here ends) sjá bók, Íb. (fine):—gékk Haldóra með barni, ok lauksk seint um hennar hag. H. was heavy with child, and it went slowly on with her, Sturl. i. 199; at þessarar konu eymd yfir lúkisk á einhvern hátt, can come to some end, Bs. ii. 173:—to be discharged, skal þetta fé upp lúkask ( be paid out) af lögmanni, N. G. L. ii. 12.

    Íslensk-ensk orðabók > LÚKA

  • 84 REYÐR

    (gen. -ar, dat. and acc. -i, pl. -ar), f. rorqual, finner-whale.
    * * *
    f., dat. and acc. reyði. pl. reyðar, [Ivar Aasen royr-hval; Faroic royur]:—a kind of whale, from its reddish colour; þat er enn eitt hvala-kyn er reyðr er kallat, Sks. 136; hafði rekit upp reyði mikla, í hval þeim áttu …, Eb. 292; fundu þeir reyði nýdauða, keyrðu í festar, Glúm. 392; reyðr var þar upp rokin bæði mikil ok góð, fóru til siðan ok skáru hvalinn, Fb. i. 545, Fas. ii. 148, Edda(Gl.): names of various kinds of whales are compds with this word, hrafn-reyðr, steypi-r., vagn-r.: reyðar-hvalr, m. = reyðr, Sturl. ii. 20; reyðar-síða, u, f. a nickname, Landn.
    II. a kind of trout, salmo alpinus, L. Edda (Gl.), Sturl. ii. 202; aurriða-fiski ok rðra (sic), Boldt 147; á-reyðr, a female trout: in Icel. local names, Reyðar-vatn, n. Trout-water; Reyðar-múli, a, m. Trout-mull, for the origin of the name see Sturl. ii. 202; Reyðar-fjörðr, m., in the east of Icel., prob. from the whale.

    Íslensk-ensk orðabók > REYÐR

  • 85 SKOT

    * * *
    n.
    1) shooting, shot (þóttist Þ. eigi hafa skotit betra skot);
    3) appeal; er til hans miklu minna skot en margir láta yfir, there is less appeal to (less worth in) him than folks say;
    4) a narrow dark passage, running along the wall of the ancient hall (gekk hann inn ok í skot, er var um eldahúsit).
    * * *
    n. [from skjóta; A. S. scot; Engl. shot and scot; Germ. schoss; Dan. skud]:—a shot, a shooting; skjóta langt skot af handboga, Landn. 288; þóttisk hann eigi hafa skotið betra skot, Fms. vii. 211; hann féll við skotið, Nj. 247, and passim; hand-skot, boga-skot, and byssu-skot, (mod.): plur. shooting, sund ok skot, Fb. i. 368; skotum ok spjóta-lögum, Ó. H. 183.
    2. the thing shot, a missile = skeyti; hval ef eigi er skot í … ef skot eru fleiri í hval enn eitt … leita skots, … at hann átti þat skot, … ef fleiri menn kalla til skots en einn, Grág. ii. 367–371; smíða sér skot, Þiðr. 87.
    II. metaph. usage, a scot or shot, [in the phrases to pay one’s scot, scot and lot, scot-free], contribution; halda sínu skoti upp, Grág. i. 239; sam-skot, scot and lot, portion; hálfs bolla skot, Gþl. 80; plóga-skot, Ólafs-skot, Hallvarðar-skot, a kind of tax in Norway, N. G. L. ii. 336, cp. i. 459.
    2. as a law term, an appeal; mega skoti orka, N. G. L. i. 88; fullt skot, a lawful appeal, 21; er til hans miklu minna skot en margir láta yfir, there is less appeal to or worth in him than folks say, i. e. he will not do much, Ó. H. 57; ráða-skot.
    3. cheating, fraud; arf-skot, q. v.; kné-skot, ‘knee-service,’ humiliation.
    III. a narrow dark passage, running (inside or outside?) along the wall of the ancient halls; separated by a partition wall from the seats (set); skot er um var elda-húsit, en dyrr vóru fram ór skotinu at setum innan-verðum, Egill gékk fram í setið, Eg. 397; nú finnr Steingerðr at hón er sén, hón snýr í skotið, ok sér undir skegg Hárbarði, Korm. 12; hann skyldi leyna þeim mönnum í skotinu hjá sér … nú hleypr ofan þilit ok menninir fram (viz. into the part where the seats were), Rd. 313; skálinn var algörr ok skot umhverfis, Fms. i. 290; skot vóru um húsit ok lokhvílur, ok ór einni lokhvílu mátti hlaupa í skotið, Fs. 72; cp. the passage, elda-húsit var svá lagat … ok vóru þat laundyrr, Ísl. ii. 294, 295, where the lost original prob. used the word skot:—of a church, skotið kirkjunnar, Fms. ix. 492; Guðmundr var í skotinu, þviat hann átti eigi kirkju-gengt, Sturl. ii. 42 (kirkju-skot): of a temple, hann setti allt grindum eðr skotum, Stj. 562, 1 Kings vi. 5; for-skot = a vestibule, id.
    2. in mod. usage a dark nook, corner, skúma-skot.
    B. COMPDS: skotáss, skotbakki, skotblað, skotbógr, skotbroddr, skoteldr, skoteygr, skotfé, skotfimi, skotfimr, skotfæri, skotfærr, skothenda, skothlutr, skothríð, skothvalr, skothyrna, skotmaðr, skotmál, skotpenningr, skotsilfr, skotspánn, skotteinn, skotvagn, skotvápn, skotvöndr, skotögn.

    Íslensk-ensk orðabók > SKOT

  • 86 val

    I substantiv

    bardval; grönlandsval; kaskelot(t)val; narval; sejval; sillval

    bardehval; grønlandshval; kaskelothval; narhval; sejhval; sildehval (finhval)

    II substantiv

    Hur resonerar du vid val av ny dator?

    Hvordan tænker du, når det skal vælges en ny computer?

    2. politisk/offentligt valg

    Vallokalerna stängs kl. 20

    Valglokalerne lukker kl. 20

    3. det som man vælger, det som man kan vælge

    A. kunne ikke vælge anden udvej end at sige op

    Svensk-dansk ordbog > val

  • 87 val

    I substantiv
    1. hval (zoologi m.m.)

    Hörseln är viktig för valarna och deras kommunikation med varandra. Den inkluderar många olika ljud, till och med ultraljud

    Hørelsen er vigtig for hvalerne og deres kommunikation med hinanden. Den inkluderer mange forskellige lyd, tilmed ultralyde
    Sammensatte udtryk:

    bardval; blåval; grönlandsval; kaskelot(t)val; narval; sejval; sillval; tandval; vitval

    bardehval; blåhval; grønlandshval; kaskelothval; narhval; sejhval; sildehval (finhval); tandhval; hvidhval
    II substantiv

    Hur resonerar du vid val av ny dator?

    Hvordan tænker du, når det skal vælges en ny computer?
    A. kunne ikke vælge anden udvej end at sige op
    2. politisk/offentligt valg

    Förrätta val, gå till val, utlysa val

    Afholde valg, gå til valg, udskrive valg

    Vallokalerna stängs kl. 20

    Valglokalerne lukker kl. 20
    Særlige udtryk:
    Direkte valg (vælgerne stemmer direkte på de personer de ønsker som repræsentanter i en forsamling, en bestyrelse eller lign.)
    Indirekte valg (vælgerne udpeger et antal repræsentanter som derefter foretager det endelige valg)

    Svensk-dansk ordbog > val

  • 88 mood

    I
    [mu:d]
    əhval-ruhiyyə, hal, əhval; be in no mood həvəsi olmamaq
    II
    [mu:d]
    . qram. feil forması

    English-Azerbaijanian dictionary for pupils > mood

  • 89 jag

    - et
    1) погоня (за кем-л.)
    2) гонка, спешка

    Норвежско-русский словарь > jag

  • 90 kval

    I -en, -er
    диал. см. hval
    II -en, -er
    1) мука, мучение
    3) разг. неприятность

    Норвежско-русский словарь > kval

  • 91 snakke

    -ket (-te), -ket (-t)
    говорить (с кем-л. - til)
    разговаривать, беседовать, болтать

    snakke fag (familie —, hval) разговаривать на узкоспециальные темы (о семье, о китобойном промысле)

    snakke for noe — выступать в защиту чего-л.

    snakke noe bort — замять что-л., увести в сторону (от темы)

    snakke ihjel:

    snakke én ihjel — заговорить кого-л. до полного изнеможения

    snakke inn:

    snakke inn på noe igjen — вновь завести разговор о чём-л.

    Норвежско-русский словарь > snakke

  • 92 baleen whale

    subst. eller whalebone whale
    ( hval i pattedyrunderordenen Mysticeti) bardehval

    English-Norwegian dictionary > baleen whale

  • 93 beach

    bi:  1. noun
    (the sandy or stony shore of a sea or lake: Children love playing on the beach.) strand
    2. verb
    (to drive or pull (a boat etc) up on to a beach: We'll beach the boat here and continue on foot.) sette (et skip) på land
    strand
    I
    subst. \/biːtʃ\/
    (sand)strand, badestrand
    at the beach ved stranden
    on the beach på stranden
    take the beach ( om sjøfolk) gå i land, ikke seile mer
    II
    verb \/biːtʃ\/
    havne på land, ta\/dra (opp) på land
    be on the beach (austr., hverdagslig) være arbeidsløs, være uten hyre

    English-Norwegian dictionary > beach

  • 94 blower

    subst. \/ˈbləʊə\/
    1) blåser
    2) blåsebelg, blåselampe, ventilator
    3) ( slang) telefon, talerør
    4) ( slang) kompressor
    5) ( hverdagslig) hval
    6) (spesielt amer., hverdagslig) skrythals

    English-Norwegian dictionary > blower

  • 95 blowhole

    noun (a breathing-hole (through the ice for seals etc) or a nostril (especially on the head of a whale etc).) pustehull, åndehull
    subst. \/ˈbləʊhəʊl\/
    1) lufthull, ventil
    2) ( på hval) pustehull, blåsehull

    English-Norwegian dictionary > blowhole

  • 96 calf

    I plural - calves; noun
    1) (the young of a cow, elephant, whale etc.) kalv, (dyre)unge
    2) ((also calfskin) leather made from the skin of the young of a cow.) kalveskinn
    •
    II plural - calves; noun
    (the thick fleshy back part of the leg below the knee: She has slim ankles but fat calves.) legg
    kalv
    --------
    legg
    subst. (flertall: calves) \/kaːf\/, i flertall: \/kɑːvz\/
    1) kalv
    2) unge (av bl.a. elefant, sel, hval)
    3) kalveskinn
    4) ( kroppsdel) legg, baksiden av leggen
    5) brekalv, løsrevet del av isfjell
    in\/with calf drektig, med kalv

    English-Norwegian dictionary > calf

  • 97 cub

    1) (the young of certain animals such as foxes, lions etc: a bear cub.) -unge, -valp
    2) ((with capital: short for Cub Scout) a member of the junior branch of the Scouts.) ulvunge
    I
    subst. \/kʌb\/
    1) ( zoologi) unge (spesielt av rev, ulv, bjørn, løve, tiger, hval)
    2) ( hverdagslig) (gutte)valp
    3) grønnskolling, nybegynner
    4) (småspeider, også cub scout) ulvunge
    5) skinn av ungdyr
    an unlicked cub eller an unlicked whelp en som ikke er tørr bak ørene
    II
    verb \/kʌb\/
    1) føde, få unger, få valper, yngle
    2) ( om dyr) kaste unger, kaste valper

    English-Norwegian dictionary > cub

  • 98 grampus

    subst. (flertall: grampuses) \/ˈɡræmpəs\/
    1) ( også Risso's dolphin, sjøpattedyrarten Grampus griseus) rissodelfin
    2) ( også killer whale, sjøpattedyrarten Orcinus orca) spekkhogger, staurhval
    3) forklaring: person som puster og peser
    puff like a grampus puste som en hval

    English-Norwegian dictionary > grampus

  • 99 sound

    I adjective
    1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn
    2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)
    3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende
    4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig
    5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt
    •
    - soundness
    - sound asleep     II 1. noun
    1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd
    2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter
    3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut
    2. verb
    1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med
    2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm
    3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde
    4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale
    5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere
    •
    - soundlessly
    - sound effects
    - soundproof     3. verb
    (to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolere
    III verb
    (to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden
    - sound out
    frisk
    --------
    klang
    --------
    klinge
    --------
    lyd
    --------
    lyde
    --------
    låte
    --------
    sunn
    I
    subst. \/saʊnd\/
    1) lyd
    2) tone, klang
    3) ( dialekt) besvimelse
    4) ( overført) betydning, implikasjon
    5) ( gammeldags) bud, varsel
    6) rykte
    give a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lyd
    like the sound of one's own voice like å høre sin egen stemme
    out of sound of utenfor hørevidde av
    sound archives fonotek, lydarkiv
    sound reproduction lydgjengivelse
    within (the) of sound of innenfor hørevidde av
    II
    subst. \/saʊnd\/
    ( medisin) sonde
    III
    subst. \/saʊnd\/
    1) ( geografi) sund
    2) ( zoologi) svømmeblære
    IV
    verb \/saʊnd\/
    1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge
    2) gi lyd med, la lyde
    3) virke, høres ut
    4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre
    5) forkynne, utbasunere
    6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte på
    sound a bell ringe med en klokke
    sound a coin prøve klangen til en mynt
    sound a gong slå på en gongong slå an
    sound a note slå an en tone, stemme opp, spille
    sound a trumpet blåse på en trompet
    sound each letter uttale hver bokstav
    sound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummer
    sound someone's chest ( medisin) lytte på noens lunger
    sound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gå
    sound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'
    sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrett
    sound the hour slå timeslaget
    sound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighet
    V
    verb \/saʊnd\/
    1) ( sjøfart) peile, lodde
    2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde
    3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke
    4) ( om hval e.l.) synke, dykke
    sound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe
    • have you sounded him out yet?
    sound the depth lodde dybden
    VI
    adj. \/saʊnd\/
    1) sunn, frisk
    2) uskadd, feilfri
    3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar
    4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok
    5) dyktig, flink
    6) ordentlig, skikkelig, real, grundig
    7) ( jus) gyldig, lovlig
    as sound as a nut\/bell frisk som en fisk
    be sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt i
    safe and sound trygg og uskadd
    a sound advice et godt råd
    sound fruit frisk frukt
    a sound investment en trygg investering
    a sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legeme
    a sound principle et fornuftig prinsipp
    sound sleep dyp søvn
    sound teeth gode tenner
    a sound thrashing en skikkelig omgang (juling)
    a sound title to land et gyldig skjøte
    sound timber friskt\/feilfritt virke
    VII
    adv. \/saʊnd\/
    ( gammeldags) godt
    sleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godt
    sound-thinking citizens fornuftige borgere

    English-Norwegian dictionary > sound

  • 100 spiracle

    subst. \/ˈspaɪ(ə)rəkl\/ ( zoologi)
    1) ( om insekter) spirakel, åndehull
    2) ( om hval) blåsehull
    3) ( om hai og rokke) sprøytehull

    English-Norwegian dictionary > spiracle

Страницы

См. также в других словарях:

  • Hval Sjokoladefabrikk — is a chocolate factory located in Sandefjord, Norway. The company was established in 1996 by Rolf Rune Forsberg. External links * [http://www.hval sjokolade.no/ Company home page] …   Wikipedia

  • hval — sb., en, er, erne, i sms. hval , fx hvalbarde, hvalkogeri …   Dansk ordbog

  • Hval Krstjanin — Hvȃl Kr̀stjanin (o.1400) DEFINICIJA bosanski bogumilski pisar tekstova (Apokalipsa, Nikoljsko jevanđelje) …   Hrvatski jezični portal

  • əhval — is. <ər. «hal» söz. cəmi> 1. Kef, hal, ruhi vəziyyət. Əhvalın necədir? – Bəli, dərd əhlinin əhvalını dərd əhli bilir; Kimsə bilməz ki, necə yardan oldum məyus. S. Ə. Ş.. 2. Keyfiyyət, vəziyyət, hal. Güldükcə təbiət açılır min cürə güllər;… …   Azərbaycan dilinin izahlı lüğəti

  • Hval Manuscript — The Hval Manuscript is a 353 page 15th century Bosnian Church codex written by Hval Krstyanin in Bosnian/Croatian Cyrillic script with a Glagolitic introduction that reads, in honour of praised sir Hrvoje, duke of Split and the knight of Lower… …   Wikipedia

  • HVAL — heres Valerius …   Abbreviations in Latin Inscriptions

  • hval — ह्वल् …   Indonesian dictionary

  • əhval — ə. «hal» c. 1) hallar, vəziyyətlər; 2) t. hal, necəlik ə. «hövl» c. 1) qorxular, dəhşətlər; 2) t. qorxu, dəhşət …   Klassik Azərbaycan ədəbiyyatında islənən ərəb və fars sözləri lüğəti

  • hal-əhval — is. <ər.> Vəziyyət, əhval. ◊ Hal əhval tutmaq (soruşmaq) – bax əhval tutmaq (soruşmaq) («əhval»da). <Şeyx> hal əhval tutub, bardaş qurdu. Qant.. Nəcəfalı yaxınlaşıb <katibə> salam verdi, əl tutub, hal əhval soruşdu. B. Bayramov …   Azərbaycan dilinin izahlı lüğəti

  • xoşəhval(lı) — sif. <fars. xoş və ər. əhval> Xoşxasiyyətli, xoştəbiət, yumşaq, xoşqılıq, əhvallı. Xoşəhvallı adam. – Mirzə Abbasqulu ortaboylu, xoşsifət, xoşəhval və şirinsöhbət bir kişi idi. M. Tahirli …   Azərbaycan dilinin izahlı lüğəti

  • bədəhval — sif. <fars. bəd və ər. əhval> Əhvalı pis, halı pis, halı pozğun …   Azərbaycan dilinin izahlı lüğəti

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
… Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»