Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

om+hest

  • 101 ცხენი

    hest

    Georgian-Norwegian dictionary > ცხენი

  • 102 känsla

    hest, soz

    Svensk-kurdiska ordbok > känsla

  • 103 high-explosive simulation techniques

    HEST, high-explosive simulation techniques

    English-Russian dictionary of planing, cross-planing and slotting machines > high-explosive simulation techniques

  • 104 horse

    ho:s
    1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst
    2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest
    •
    - horsefly
    - horsehair
    - horseman
    - horsemanship
    - horseplay
    - horsepower
    - horseshoe
    - on horseback
    - straight from the horse's mouth
    - from the horse's mouth
    heroin
    --------
    hest
    I
    subst. \/hɔːs\/
    1) ( hverdagslig) hest, gamp
    2) ( pattedyr i familien Equidae, særlig arten Equus caballus) hest
    3) hingst, vallak
    4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister
    5) bukk, krakk, stativ
    6) ( hverdagslig) hestekraft
    7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre
    8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp
    9) (amer., slang) heroin
    10) ( slang) forklaring: arbeid man allerede har fått lønn for
    11) ( sjøfart) løybom, løygang
    12) ( sjøfart) strekktau
    13) ( turn) hest
    a horse of another\/different colour noe helt annet
    be able to eat a horse være skrubbsulten
    bet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plass
    captain of horses kaptein i kavalleriet
    dead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til
    • that whole issue is a dead horse, don't keep going on about it
    hele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tida
    don't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sak
    don't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broen
    eat like a horse ete som en hest, lange i seg
    flog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåelig
    from the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig hold
    get\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg ned
    get on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodig
    hold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe av
    horse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanteri
    horse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)
    the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindene
    a horse of mettle en fyrig hest
    horses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefter
    horses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plass
    light horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleri
    Master of the Horses hoffstallmester
    never look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du får
    pick the winning horse eller pick the winner ( også overført) spille på riktig hest
    put a horse to spenne for en hest
    put the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal ende
    put the horse to the cart spenne hesten for kjerren
    regiment of horses kavaleriregiment
    ride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hest
    take horse stige til hest
    to horses eller to horse ( kommando) til hest, stig opp
    white horse bølge med skumskavl (på sjøen)
    wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårde
    willing horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaur
    winged horse bevinget hest, vingehest, Pegasus
    work like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hest
    you can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noen
    II
    verb \/hɔːs\/
    1) utstyre med hester, skaffe hester til
    2) spenne hest for, spenne hester for
    3) stige til hest
    4) ri, ri på
    5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med
    6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)
    7) bære på ryggen, la sitte på ryggen
    8) ( foreldet) pryle
    horse around (amer., slang) holde leven, husere

    English-Norwegian dictionary > horse

  • 105 häst

    substantiv
    1. hest (zoologi m.m.)

    Rak i ryggen och fin hållning, Susanna sitter vackert till häst!

    Ret ryg og flot holdning, S. sidder smukt til hest!

    Frustande hästar, galopperande hästar, skenande hästar

    Fnysende heste, galopperende heste, løbske heste

    Hur många hästar har din pappas bil?

    Hvor mange hestekræfter (hk) har din fars bil?

    Vår gymnastiksal är liten, men det finns trapetser och romerska ringar, balansbommar och (gymnastik)hästar

    Vores gymnastiksal er lille, men der er trapezer og romerske ringe, balancebomme og heste
    Sammensatte udtryk:

    draghäst; leksakshäst; rashäst

    arbejdshest; legetøjshest; racehest

    hästansikte; hästrygg; hästspark

    hesteansigt; hesteryg; spark fra hest
    Særlige udtryk:
    Lyve så stærkt som en hest kan rende, lyve rigtig meget

    Satsa på fel häst; Satsa på rätt häst

    Holde på den gale (den forkerte) hest, handle ud fra forkerte forudsætninger; Holde på den rigtige hest, på noget som man senere bliver tilfreds med
    Ikke kritisere (klage over) det man har fået gratis (som gave), ikke kritisk granske en gave
    Sætte sig på den høje hest, optræde nonchalant og overlegent
    Æde som et tærskeværk, spise uforbeholdent meget, grovæde

    Stark som en häst (björn, oxe)

    Meget stærk, stærk som en okse

    Svensk-dansk ordbog > häst

  • 106 HESTR

    (-s, -ar), m.
    1) stallion (hestar þrír ok merhross eitt);
    2) horse.
    * * *
    m. a horse, [this word is a contr. form of hengist, qs. hengstr; A. S. hengest; O. H. G. hengist; Germ. hengst, whence Swed.-Dan. hingst; again, contr. Swed. häst, Dan. hest: in old writers hestr mostly means a stallion, whereas hross (Engl. horse) denotes a gelding or any horse]:—a stallion, opp. to merr, a mare, Grág. i. 503, Gþl. 190, Hrafn. 5, Ám. 98 (hestar þrír ok mer-hross eitt); h. grár með fjórum merum, Ísl. ii. 213; sá hestr var sonr Hvítings, var alhvítr at lit en merarnar allar rauðar, en annarr sonr Hvítings var í Þórarínsdal, ok var sá ok hvítr en merarnar svartar, Bjarn. 55: a steed, Fms. ii. 224: a horse gener., Nj. 4, 74; lið á hestum, horsemen, Fms. x. 31, passim. The ancients valued high breeding and variety of colour in their horses, which were favourite gifts, see Gunnl. ch. 5, Bjarn. l. c., Finnb. ch. 23, Fms. vi. 383, 384; for steeds and horsemanship see Þkv. 6, Yngl. S. ch. 23, 33, Landn. 3. ch. 8, Gullþ. S. ch. 9, Harð. S. ch. 3, 4, Rm. 32, 34, cp. also Lv. ch. 6, 7, Grett. ch. 16, Dropl. 13, Finnb. ch. 23, Fms. vi. 323: mythol. the horse was sacred to Frey (the god of light and the sun), Hrafn. 5, Vd. ch. 34, Fb. i. 401 (Ó. T. ch. 322), cp. Freyfaxi: for the steeds of the Sun, Day, and Night, see Gm. 37, Vþm. 12, 14: for the steeds of the gods, Gm. 30: for poetical and mythical names, Edda (Gl.) and the fragment of the poem Þorgrímsþula, Edda, Bugge 332–334: for Sleipnir, the eight-legged steed of Odin, Edda, Gm. 44: for horse-fights see the references s. v. etja, to which add Grett. ch. 31, Sd. ch. 23:—vatna-hestr, a water-horse, = nykr in popular tales, Landn. 2, ch. 10, and Ísl. Þjóðs.; but also a good swimmer, góðr vatna-hestr; skeið-h., reið-h., a riding horse; klár-h., púls-h., áburðar-h., a hack, cart-horse, pack-horse; stóð-h., a stud-horse: sækja, beizla, gyrða, söðla, járna hest, to fetch, bridle, gird, saddle, shoe a horse; also, leggja á, to saddle; spretta af, to take the saddle off; teyma hest or hafa hest í togi, to lead a horse; flytja h., to put a pony out to grass; hepla h., to tether a pony: a pony is gúðgengr (q. v.), vakr, þýðr; and the reverse, íllgengr, hastr, klárgengr, harðgengr.
    II. metaph. phrases, há-hestr, a high horse; ríða háhest (a child’s play), also called ríða hákúk, to ride on one another’s shoulders, ride ‘pick-a-back;’ kinn-hestr, a ‘cheek-horse,’ a box on the ear; lýstr hana kinnhest, hón kvaðsk þann hest muna skyldu ok launa ef hón mætti, Nj. 75; þá skal ek nú, segir hón, muna þér kinnhestinn, þann er þú laust mik, 116, cp. Gísl. 27: the gallows is called the horse of Odin, whence gefa e-m hest, to give one a horse, hang one, Fb. i. 238, cp. the verse in Yngl. S. ch. 26.
    β. the local name of a horse-shaped crag, see Landn.; cp. Hest-fell in Cumberland.
    COMPDS: either hesta- or hests-: hesta-at, n. a horse-fight, see etja. hesta-bein, n. horse bones (cp. Engl. horse-flesh), Grett. 96. hesta-fóðr, n. horse foddering, a law term, Gþl. 77. hesta-fætr, m. pl. horses’ feet, Edda 77, Fas. i. 226, Fms. iii. 111. hesta-garðr, m. a horse-pen close to a churchyard, wherein the horses of the worshippers are kept during service, D. N. hesta-geldir, m. horse gelder, a nickname, Landn. hesta-geymsla, u, f. horse keeping, Fas. i. 80. hesta-gnegg, n. a horse’s neigh, Stj. 621. hesta-gnýr, m, noise of horsemen, Fms. iii. 74. hesta-hlið, n. a horse gate, Stj. hesta-járn, n. pl. horse-shoes, Sturl. iii. 152. hesta-keyrsla, u, f. driving the steed in, in a horse-fight, Rd. 261. hesta-korn, n. [Swed. hestakorn = oats], a nickname, Fb. iii. hesta-lið, n. horsemen, Fms. vii. 188. hesta-maðr, m. a horse boy, groom. hesta-rétt, f. in Icel., = Norse hestagarðr. hesta-skál, f. a stirrup-cup. hesta-skipti, n. a change of horses; hafa h., Ld. 202, Fs. 51. hesta-stafr, m. a horse staff, to be used in a horse-fight, Nj. 91, Þorst. S. St. 49, cp. Rd. ch. 12, Arons S. ch. 18. hesta-stallr, m. = hesthús, Flóv. hesta-steinn, m. a stone to whicb a horse is tied whilst the horseman takes refreshment. hesta-sveinn, m. a horse boy, groom, Sturl. ii. 218, Fas. i. 149, Þiðr. 205, Þorst. S. St. 50. hesta-víg, n. a horse-fight, Nj. 90, Sturl. ii. 100, Glúm. 366, Rd. 261. hesta-þing, n. a meeting for a public horse-fight, Glúm. 366, 367, Nj. 92, Lv. 37, Sd. 176, Fs. 43, 140.

    Íslensk-ensk orðabók > HESTR

  • 107 pace

    peis 1. noun
    1) (a step: He took a pace forward.) skritt, steg
    2) (speed of movement: a fast pace.) fart, tempo
    2. verb
    (to walk backwards and forwards (across): He paced up and down.) gå fram og tilbake
    - keep pace with
    - pace out
    - put someone through his paces
    - set the pace
    - show one's paces
    skritt
    I
    subst. \/peɪs\/
    1) skritt, steg
    2) hastighet, fart, tempo, takt
    3) gange, måte å gå på
    4) ( om hest) gangart
    5) ( kortform for ambling pace) passgang
    6) ( militærvesen) marsjtakt
    at a slow pace langsomt, med langsomme skritt
    at a walking pace gående ( om hest) i skritt
    change of pace temposkifte
    force the pace sette opp takten\/farten
    go the pace skyte fart holde høy fart leve sterkt, slå seg løs, la humla suse
    keep pace with holde tritt med
    keep the pace holde tempoet, holde farten, følge med
    put a horse through his paces la en hest vise hva den kan, la en hest vise sine kunster
    put somebody through his paces la noen få vise hva han er god for, sette noen på prøve
    quicken one's pace øke farten
    set the pace bestemme farten, bestemme tempoet, dra (i løp)
    II
    verb \/peɪs\/
    1) skride, skritte, gå med avmålte skritt
    2) ( om hest) gå i passgang
    3) gå rastløst frem og tilbake, gå opp og ned
    4) dressere, lære opp
    5) ( sport) pace (være pacer for), dra (fart)
    pace out skritte opp
    III
    prep. \/ˈpeɪsɪ\/, \/ˈpɑːtʃeɪ\/ ( latin) med all respekt for, med tillatelse av
    • pace Mr. Brown

    English-Norwegian dictionary > pace

  • 108 KEYRA

    * * *
    (-ða, -ðr), v.
    1) to whip, lash, prick on (hann keyrði þá hest sinn); keyra hest sporum, to put spurs to a horse;
    2) to ride (keyrir síðan sem harðast til sinna manna);
    3) to fling (S. bregðr honum á loft ok keyrir hann út á Rangá); keyra e-n útbyrðis, to fling overboard;
    4) to drive, thrust (keyra nagla, keyra sverð í höfuð e-m); Jórunn tók sokkana ok keyrði um höfuð henni, J. struck her about the head with the stockings;
    5) impers., e-n keyrir, one is driven, tossed, by the wind, waves (fundu þeir eigi fyrr en þá keyrði á land upp); e-t keyrir ór hófi, it exceeds all measure.
    * * *
    ð, [Dan. kjöre], to whip, lash, prick on; hann keyrði þá hest sinn, Nj. 55; villt þú at ek keyra hest þinn? 91; k. hest sporum, Edda 38; k. jóa oddum, Hkv. 2. 38; ok hörðum mik höggum keyrði, Gkv. 1; látið þá keyra upp (whip up, raise) fólkit, Fms. vii. 182; hann hafði svipu í hendi ok keyrði hana, Sd. 185; hann stígr á stafinn ok keyrir sem börn eru vön at göra, Fms. iii. 176.
    2. to drive, ride; keyrir siðan sem harðest til sinna manna, Karl. 241; keyra plóg, to drive a plough, Rm. 10.
    II. to drive; höggit ok leggit til þeirra ok keyrit þá í brott héðan, Nj. 247.
    2. to fling; þá greip bæjar-maðrinn Kjartan, ok keyrði í kaf, Fms. ii. 28; bregðr honum á lopt ok keyrir hann út á Rangá, Nj. 108; keyra e-n útbyrðis, to fling overboard, Fms. vi. 16: Grímr greip upp Þórð ok keyrir niðr svá hart, at hann lamdisk allr, Eg. 192.
    3. to drive, thrust, of a weapon; hann keyrði til spörðu, Ó. H. 95; hann skal taka kníf þann ok keyra í gegnum hönd þess er lagði, Gþl. 165; keyra nagla, to drive a nail, Líkn. 16; prestr keyrði hæl á bjarginu ( drove a peg into the rock) ok bar á grjót, Grett. 141 A; k. sverð í höfuð e-m, Gísl. 51; fundu þeir reyði nýdauða, keyrðu í festar ( forced ropes through it) ok sigldu með, Glúm. 391; eða ek keyri öxina í höfuð þér ok klýf þik í herðar niðr, Nj. 185; Jórunn tók sokkana ok keyrði um höfuð henni, J. struck her about the head, Ld. 36.
    III. impers. it drives one, i. e. one is driven, tossed by the wind, waves; lýstr vindinum í holit verplanna, ok keyrir (þá) út at virkinu, Fms. xi. 34; veðr stóð at landi, keyrir þar at skipit (acc.), Finnb. 242; keyrir skipit vestr fyrir Skálmarnes, Ld. 142; fundu þeir eigi fyrr en þá keyrði á land upp, Nj. 267: the phrase, e-ð keyrir úr hófi, it exceeds all measure, Fb. i. 417; veðrit keyrði úr hófi, it blew a violent gale: part., hreggi keyrðr, storm-beaten, Jd. 32; þjósti keyrðr, driven by anger, Glúm. (in a verse).

    Íslensk-ensk orðabók > KEYRA

  • 109 häst

    substantiv

    Hur många hästar har din pappas bil?

    Hvor mange hestekræfter (hk) har din fars bil?

    draghäst; leksakshäst; rashäst

    arbejdshest; legetøjshest; racehest

    Lyve så stærkt som en hest kan rende, lyve rigtig meget

    Satsa på fel häst; Satsa på rätt häst

    Holde på den gale (den forkerte) hest, handle ud fra forkerte forudsætninger; Holde på den rigtige hest, på noget som man senere bliver tilfreds med

    Sætte sig på den høje hest, optræde nonchalant og overlegent

    Spise vældig meget, grovæde

    Svensk-dansk ordbog > häst

  • 110 behest

    tr[bɪ'hest]
    \
    SMALLIDIOMATIC EXPRESSION/SMALL
    at somebody's behest por orden de, a petición de alguien
    behest [bɪ'hɛst] n
    1) : mandato m, orden f
    2)
    at the behest of : a instancia de
    n.
    • mandato s.m.
    • orden s.m.
    bɪ'hest

    at the behest of somebody, at somebody's behest — (frml) a instancia(s) de alguien (frml)

    [bɪ'hest]
    N frm
    * * *
    [bɪ'hest]

    at the behest of somebody, at somebody's behest — (frml) a instancia(s) de alguien (frml)

    English-spanish dictionary > behest

  • 111 behest

    noun
    * * *
    be·hest
    [bɪˈhest]
    n no pl ( form)
    ▪ at sb's \behest [or the \behest of sb] auf jds Geheiß geh
    the budget proposal was adopted at the President's \behest der Haushaltsentwurf wurde auf Weisung des Präsidenten angenommen
    * * *
    [bɪ'hest]
    n (liter)
    Geheiß nt (liter)

    at his behest/the behest of his uncle — auf sein Geheiß (liter)/auf Geheiß seines Onkels (liter)

    * * *
    behest [bıˈhest] s:
    at sb’s behest obs oder poet auf jemandes Geheiß
    * * *
    noun
    * * *
    n.
    Geheiß n.

    English-german dictionary > behest

  • 112 fling

    fliŋ 1. past tense, past participle - flung; verb
    1) (to throw with great force: He flung a brick through the window.) kaste, hive, kyle, slenge
    2) (to rush: He flung out of the house.) kaste/hive seg, styrte
    2. noun
    (a lively Scottish dance: They danced a Highland fling.) livlig skotsk dans
    hive
    --------
    slenge
    I
    subst. \/flɪŋ\/
    1) kast
    2) spark
    3) sleng, kraftig bevegelse, kast
    4) sprell, løssluppenhet
    5) ( også Highland fling) forklaring: en skotsk dans
    have a fling eller have one's fling slå seg løs, slå hælene i taket, slå ut håret, boltre seg
    have a fling at eller take a fling at prøve seg på, gi seg i kast med angripe, komme med utfall mot håne
    in full fling i full gang
    II
    verb ( flung - flung) \/flɪŋ\/
    1) kaste, slynge, slenge, hive, kyle, sende (fort)
    2) slå, slenge
    3) ( bryting) kaste
    4) ( om hest) kaste av
    5) løpe, styrte av gårde, fare
    6) ( om hest) kaste på seg, slå bakut
    7) ( poetisk) utbre
    fling about slå omkring seg med
    slå ut med armene \/ fekte med armene
    fling all one's resources into sette alle krefter inn på
    fling away kaste fra seg, kvitte seg med løpe, styrte av gårde
    fling in gi på kjøpet, gi i tillegg
    fling off ( om hest) kaste av
    ( jakt og overført) riste av seg, lede på villspor, kvitte seg med
    ( overført) riste ut av ermet, klekke ut
    styrte av gårde
    rive av seg
    fling on kaste på seg
    fling oneself about sprelle (med armer og ben)
    fling oneself at somebody ( overført) kaste seg i armene på noen
    fling oneself into something ( overført) kaste seg over noe, gi seg i kast med noe
    fling oneself (up)on someone kaste seg over noen
    fling oneself on someone's mercy legge sin skjebne i noens hånd
    fling open slenge opp, slå opp
    fling out bryte ut, bli rasende
    styrte ut ( om hest) kaste på seg, slå bakut
    fling to smekke igjen, slenge igjen
    fling up hive opp i luften gi opp, overgi

    English-Norwegian dictionary > fling

  • 113 horse

    [ho:s]
    1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest
    2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest
    •
    - horsefly
    - horsehair
    - horseman
    - horsemanship
    - horseplay
    - horsepower
    - horseshoe
    - on horseback
    - straight from the horse's mouth
    - from the horse's mouth
    * * *
    [ho:s]
    1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest
    2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest
    •
    - horsefly
    - horsehair
    - horseman
    - horsemanship
    - horseplay
    - horsepower
    - horseshoe
    - on horseback
    - straight from the horse's mouth
    - from the horse's mouth

    English-Danish dictionary > horse

  • 114 LEGGJA

    * * *
    (legg, lagða, lagiðr, lagðr, laginn), v.
    1) to lay, place (Már hafði lagt höfuð sitt í kné Rannveigar);
    leggja net, to lay a net;
    2) to put;
    leggja eld í, to put fire to;
    leggja söðul á hest, to put a saddle on a horse;
    leggja árar upp, to lay up the oars, give up pulling;
    leggja ofan segi, to haul down, take in the sails;
    leggja at jörðu, at velli (or við jörðu, við velli), to overthrow, slay, kill;
    leggja hlut sinn, to lose one’s lot, be worsted;
    3) to lay, drop, of a beast (hvelparnir, er eigi vóru lagðir);
    4) to lay, make, build;
    leggja garða, to make fences;
    5) to appoint, fix (leggja stefnu, leika, bardaga);
    6) to tax, value (hann lagði hálft landit fyrir sex tigi silfrs);
    leggja e-n úgildan, to award no fine for, put no price on;
    leggja at léttu, to make light of;
    leggja sakar, to settle strife;
    leggja lög, to lay down laws;
    leggja leið sína, to take a direction;
    hann lagði mjök kvámur sínar í Ögr, he was in the habit of coming often to O.;
    8) to allot, assign (þér mun lagit verða at vera einvaldskonungr yfir Noregi);
    hvat mun til líkna lagt Sigurði, what comfort is there appointed for S.?;
    þér var lengra líf lagit, a longer life was destined for thee;
    9) to lay out, pay, discharge;
    leggja at veði, to give as bail;
    leggja á hættu, to risk;
    leggja á mikinn kostnað, to run into great expenses;
    leggja líf á, to stake one’s life on a thing;
    leggja fé til höfuðs e-m, to set a price on one’s head;
    10) to lay a ship’s course, stand of or on, sail, absol., or the ship in dat. or acc., lét hann blása herblástr ok leggja út ór höfninni, and sailed out of the harbour;
    leggja at, to land (lagði hann at við Sundólfsstaði);
    in a naval battle, to attack (lögðu þeir þá at þeim);
    leggja undir land, to stand in towards land;
    leggja (skip) í rétt, to drift or run before the wind;
    11) to set off, start;
    leggja á flótta, to take toftight;
    leggja eptir e-m, to pursue;
    12) to stab, thrust, with a weapon (Þ. leggr hann spjóti til bana);
    13) impers. it turns, is driven in a direction (of smoke, smell, fire);
    hingat leggr allan reykinn, all the smoke blows hitherward;
    to freeze over, be covered with snow or ice (þá er ísa lagði á vötn);
    leggja nær, to be on the brink of;
    nær lagði þat úfœru einu sinni, it had well nigh come to a disaster;
    14) with preps.:
    leggja e-t af, to cede, give up (H. bróðir hans lagði af við hann sinn part í eyjunni);
    to leave off, desist from (legg af héðan af versagørð, sagði erkibiskup);
    leggja af fénað, to slaughter cattle;
    leggja e-t aptr, to give back, return (báðu mik leggja aptr taflit);
    leggja at, leggja at landi, to land;
    leggja at e-m, to attack;
    leggja e-t á e-n, to impose, lay (a burden, tax) upon one (leggja skatt, skyldir, yfirbót á e-n);
    leggja e-t á við e-n = leggja e-t á e-n;
    leggja stund, kapp, hug á e-t, to take pains about, great interest in, a thing;
    leggja ást, elsku, mætur á e-t, to feel love, affection, interest for a thing, to cherish a thing or person;
    leggja fæð, öfund, hatr á, to take dislike, envy, hatred to;
    leggja móti e-m, to oppose, contradict one;
    leggja e-t til, to furnish, contribute, as one’s share (hvern styrk hefir móðir mín til lagit með þér?);
    leggja fátt til, to say little, be reserved;
    leggja lof til, to give praise to;
    leggja gott (illt) til e-s, to lay a good (or ill) word to one, to interfere in a friendly (or unfriendly) manner;
    leggja e-t til lofs e-m, to put a thing to a person’s credit;
    leggja e-t til orðs, to talk about;
    leggja e-m e-t til ámælis, orðs, to blame one for a thing;
    leggja e-t undir or undir sik, to conquer, vanquish (Knútr konungr lagði allt land undir sik íNoregi);
    leggja e-t undir e-n, to submit a matter to a person, refer to (þeir höfðu lagit mál undir Njál);
    leggja undir trúnað e-s, to trust;
    ok er þat mjök undir hann lagit, it depends much on him;
    leggja e-t undir þegnskap sinn, to assert on one’s honour;
    leggja e-t upp við e-n, to hand over to one;
    leggja e-t eigi langt upp, not to make much of, to make light of (eigi legg ek slíkt langt upp);
    leggja e-t við e-t, to add to (leggja aðra tölu við aðra);
    leggja við líf sitt, höfuð sitt, to stake one’s life;
    leggja við sekt, to fix a fine;
    15) refl., leggjast.
    * * *
    a causal of liggja, q. v.; pres. legg, pl. leggjum; pret. lagði; subj. legði; imperat. legg or leggðú; part. lagiðr, lagið, lagit; contr. lagðr, lögð, lagt; part. laginn, Fb. ii. 386, which form is in mod. Icel. used as an adjective only; a part. pass. lagztr, lögzt, lagzt, Fas. ii. 345, and in mod. usage: [Ulf. lagjan = τιθέναι; A. S. lecgan; Engl. lay; O. H. G. legjan; Germ. legen; Swed. lägga; Dan. lægge]:—to lay.
    A. Prop. to lay, place; ok lagði hann á altara, Ver. 14; er hann var lagiðr á bálit, Hkr. i. 32; á lúðr lagiðr, Vþm.; vóru steinar lagðir í hring utan um, Eg. 486; Már lá útar á bekk, ok hafði lagt höfuð sitt í kné Rannveigar, Sturl. i. 13; leggja net, to lay a net, K. Þ. K. 88:—to lay down, leggja sinn aldr, Ht.
    2. to put; leggja band um, umhverfis, to fasten a string round the body, Eg. 340; leggja saman augun, to put the eyes together, shut them, id.; leggja eld í, to put fire to, Nj. 74, 131; leggja hendr at síðum mér, Fms. x. 331; leggja stýri í lag, to put it right, Hkr. i. 32; leggja ofan segl ok viðu, to haul down, take in the sails, Fms. iv. 372, ix. 23; l. lénur, söðul, á hest, to put a saddle on a horse, Nj. 74, Landn. 151; l. á hest, or leggja á (simply), to saddle; leggja hapt á hest, Grág. i. 436; l. mark á, of sheep, 426; l. hús ofan, to pull it down, Bs. i. 163; l. klyfjar ofan, to unload a horse, K. Þ. K. 94; l. klyfjar upp, to pack a horse, N. G. L. i. 349; l. árar upp, to lay up the oars, give up pulling, Edda 36: the mod. phrase, leggja árar í bát, to give a thing up, lose heart; l. fyrir lið, to give up, see lið; fyrir lagðr, outworn, exhausted, Mar. 1060, Fas. ii. 278.
    3. leggja at jörðu, at velli (or við jörðu, við velli), to overthrow, make bite the dust, Nj. 117, Eg. 426, Fms. vii. 296, viii. 43, x. 257, Njarð. 378; leggja fyrir borð, to put overboard, metaph. to forsake, Clem. 47; leggja í leg, to lay waste, Grág. ii. 278; leggja hlut sinn, to lay down or lose one’s lot, be worsted, Sturl. iii. 103: leggja mál í görð, to put into court, Nj. 88, 101; l. mál í umræðu, to put it to discussion, Orkn. 426; l. mál til sætta, Nj. 111.
    4. to lay, drop, of a beast; hvelparnir er eigi vóru lagðir, Fb. i. 104.
    II. metaph. in a mental sense; leggja stund, starf, hug, kapp … á e-t, to study a thing, take pains about, interest in it; as also, leggja ást, elsku, mætr á e-t, to feel love, affection, interest for, to love, cherish a thing or person; and again, leggja fæð, öfund, hatr … á, to take dislike, envy to, Al. 95, Ísl. ii. 197, Nj. 31, 46, Eg. 42, 418, Ld. 60, Fb. ii. 229, Fms. i. 31: freq. in old and mod. usage, thus, Sturla lagði mikinn hug á, at láta rita sögu-bækr eptir bókuni þeim er Snorri setti saman, Sturl. ii. 123; leggja e-t e-m til orðs, ámælis, to put a thing to a person’s blame, blame him for it, Nj. 62, 85, 138, 246, Ld. 250; l. e-t til lofs e-m, to laud one, put a thing to a person’s credit, Fms. x. 98.
    2. with prepp.; leggja á, to impose, put upon; leggja skyldir, skatt … á, Fms. x. 51, 93, Rb. 394:—leggja af, to leave off, cease doing; legg af héðan af versa-görð, sagði erkibiskup, ok stúdera heldr í kirkjunnar lögum, Bs. i. 799:—leggja e-t fyrir sik, to set a task before one, Fms. ii. 103, xi. 157:—leggja til, to add to, xi. 51, Hom. 138:—leggja undir or undir sik, to lay under oneself, conquer, vanquish, Fms. i. 3, x. 35, Eg. 12, Stj. 46, 146; leggja e-t undir þegnskap sinn, to assert on one’s honour, Grág. i. 29, Nj. 150; leggja e-t undir e-n, to submit it to a person, refer to, 105; l. e-t undir trúnað e-s, to trust, Fms. ix. 397; ok er þat mjök undir hann lagit, it depends much on him, Bjarn. 52:—leggja út, mod. to translate (út-legging):—leggja við, to add to, Grág. i. 22, Hom. 138, 155. Rb. 88, Al. 358.
    III. to lay, place, found, build; leggja afla, Vsp. 7; leggja garða, to make fences, Rm. 12; leggja götur, to make roads, Dipl. iv. 12; leggja lúðra, to place right, adjust the bin, Gs. 3; leggja leið, to take a direction, Fas. i. 57; hann lagði mjök kvámur sínar í Ögr, he was in the habit of coming to O., Fbr. 30; leggja e-t í vana sinn, to make a habit of.
    2. metaph. to lay, settle; leggja sakar, to settle strife, Vsp. 64; leggja landrétt, to settle the public rights, make laws, Sighvat; leggja lög, to lay down laws, of the three weird sisters ordering the fate of men, Vsp.:—to lay down, ordain, lagt er allt fyrir, all is predestined, Skv. I, Skm. 13, Ls. 48; era með löstum lögð æfi þér, Skv. 1, 33; hvat mun til líkna lagt Sigurði, 30; leggja á, to ordain, en þú hugfest þá hluti er ek segi þér, ok legg á þik, Bs. i. 199; ef þeir eru á lagðir ( ordered) fyrir váttum, Gþl. 439; þá hluti er ek hefi á lagt við þik, Eg. 738; leggja lög á, to make, lay down a law, Bs. i. 28: leggja ríkt á, to order peremptorily: of a spell, leggja á, to enchant; ‘mæli eg um og legg eg á!’ is in the tales the formula with which witches say the spell.
    3. to appoint, fix, a meeting or the like; eru þá leikar lagðir í Ásbjarnar-nesi, Ld. 196; leikr var lagiðr á Hvítár-völlum, Eg. 188; þeir lögðu við landsmenn hálfs-mánaðar frið, 228; leggja stefnu með sér, Fms. i. 36; var lögð konunga-stefna í Elfi, vii. 62; leggja bardaga við e-n, xi. 418; l. með sér vináttu, Eg. 278; Augustus keisari lagði frið ( established peace) um allan heim, Edda.
    IV. to tax, value (fjár-lag); hross eru ok lögð, hestr fjögurra vetra gamall við kú, Grág. i. 503; leggja lag á mjöl, ii. 404; ef fyrr er keypt en lag er á lagt, id.; leggja lag á varning manna, Ísl. ii. 126; þat þykkir mér jafnligast at þú leggir land svá dýrt, en ek kjósa hvárr okkarr leysa skal, … hann lagði hálft landit fyrir sex tigi silfrs, … er þú leggr svá údýrt Helgafells-land, Eb. 38; vil ek þat vinna til sætta at leggja son minn úgildan, Nj. 250; at Hallr af Síðu hafði lagit úgildan son sinn, ok vann þat til sætta, 251; leggja at léttu, to lay a tax on light, Fas. iii. 553.
    V. to lay out, pay, discharge; leggja at veði, to give as bail, Edda 17; buðu at leggja sik í veð fyrir þessa menn, Nj. 163; leggja á hættu, to risk, Eg. 86; leggja á mikinn kostnað, to run into great expences, Eg. 43; leggja veð eðr fá vörzlu, Gþl. 389: leggja í kostnað, to expend, Fms. xi. 232; leggja sik í háska, veð, to put oneself in danger, to stake one’s life, vii. 263, Nj. 163:—leggja aptr, to pay back, Grett. 174 new Ed.; leggja líf á, to stake one’s life on a thing, Nj. 106, 178:—l. fram, to lay forth, lay out, exhibit (fram-lag); allan þann sóma er hann hefir fram lagit, Ld. 32; mikit muntú þurfa fram at leggja með honum, þvíat hón á allan arf eptir mik, Nj. 3; l. fram líf sitt, Eg. 426:—leggja til, to pay to, furnish, contribute, as one’s share; hvern styrk hefir móðir mín til lagit með þér, Nj. 7; hvat viltú þá til leggja? langskip tvau, 42; skortir mik eigi fé til at leggja fyrir farit, 128; kunni hann til alls góð ráð at leggja, Eg. 2; hefi ek þar til (lagit) mörg orð, 728; lét ek þar sælu-hús göra ok lagða fé til, Fms. vii. 122, Js. 4; þau ráð er Gregoríus lagði til, Fms. vii. 258; l. fé til höfuðs e-m, to set a price on one’s head, Nj. 112, Grett. passim:—metaph., leggja fátt til, to say little, be reserved, Nj. 88, 112; Gunnarr lagði ekki til, G. remained silent, 52; leggja lof til, to give praise to, Eg. 33; leggja orð í (til), to ‘lay a word to,’ say a word in a matter, remonstrate, Grág. i. 290; leggja gott, íllt til e-s, to lay a good (or ill) word to, to interfere in a friendly (or unfriendly) manner, Sturl. iii. 151 (til-lögur):—leggja hlut sinn, líf sitt, við, to risk one’s lot, stake one’s life, i. 162, Nj. 113, 218; l. sik allan við, to do one’s best, Eg. 738; l. sekt við, l. lögbrot við, of a penalty, Nj. 113, Eg. 352, H. E. i. 505:—leggja út, to lay out, pay, Vm. 33; of betting, Orkn. 200:—leggja fé upp, to lay up, invest; l. fé upp í jörð, Dipl. v. 21; lagða ek upp við minn kæra Orm biskup hálfan viðreka, I made it over to O., ii. 4; l. upp fé, to lay up, board.
    VI. of direction, esp. as a naut. term, to stand off or on, lay a ship’s course, esp. from or towards a port, to or from an attack, to sail, proceed to sea, absol., or the ship in dat. or acc., leggja skip or skipi; þú skalt leggja fram sem þér líkar (place the ship to attack), Nj. 8; ok leggr fram skeiðina jafnfram skipi Rúts, id.; þeir leggja út undir eina ey ok bíða þar byrjar, 133; hann lagði skip sín inn á sundit, 271; þeir bjuggusk um sem skjótast ok lögðu út skipunum, Eg. 358; en er skipit var lagit út undir Fenhring, Fms. x. 64; Sigvaldi leggr skip sitt í miðja fylking ( lays his ship alongside of), xi. 126; þeir hittu drómund einn í hafi ok lögðu til níu skipum ok borðusk, … at lyktum lögðu þeir snekkjunum undir drómundinn, Hkr. iii. 353; leggja undir land, to stand in towards land, Eb. 126, where in a metaph. sense = to give in; lögðu þeir eigi inn í ósinn, en lögðu útarliga á höfnina, Ísl. ii. 126; bauð hann út leiðangri at liði ok skipum ok lagði ( stood) út til Staðs fyrir innan Þórsbjörg, Fms. i. 12; síðan leggja þeir í Löginn upp, Hkr. i. 32; Knútr konungr lagði þegar upp í ána ok at kastalanum, Fms. ix. 23, xi. 196; réru þeir langskipinu upp í ána ok lögðu til bæjar þess, Eg. 80; lögðu víkingar við þat frá, Landn. 223; þá lögðu þeir at nesi einu, Eg. 161; ok lögðu þar at landi, 203; lagði hann at ( landed) við Sundólfs-staði, Fms. ix. 483; en er þeir koma norðr at Hákonar-hellu þá lögðu þeir þar at, Hkr. i. 160: leggja at, to attack, in a naval battle (atlaga); lögðu þeir þá at þeim, Nj. 25, Eg. 81; munu vér leggja til orrostu við þá, Fms. vii. 257; létusk allir búnir at leggja at þeim Hákoni, id.; ef þeir leggja at, Jómsvíkingar, xi. 134:—leggja í rétt, to drift or run before the wind, skipverjar, þeir er sigla vildu, eðr þeir er í rétt vildu leggja skipit, Fbr. 59; mæltu þeir er leið sögðu at varligra væri at lægja seglit ok leggja skipit í rétt um nóttina, en sigla til lands at ljósum degi, Fms. ii. 64; þá kom andviðri ok leggja þeir í rétt, Bs. i. 420; þá lögðu þeir í rétt harðan, kom á stormr svá at eigi fengu þeir lengi í rétti legit, ok sigldu þeir þá við eitt rif, Bær. 5; þá kemr enn landviðri ok leggja cnn í rétt ok rekr vestr í haf, Bs. i. 483; þá lögðu þeir í rétt harðan, 484; féll veðrit ok görði lögn, lögðu þeir þá í rétt, ok létu reiða fyrir nokkurar nætr, Eg. 372.
    2. without the notion of sea, to start; leggja á flótta, to turn to flight, fly, Fms. x. 241, xi. 341, 391, Orkn. 4, Hkr. i. 319, passim; leggja ú fund þeirra, Fms. vii. 258; leggja eptir, to pursue, x. 215; leggja upp, to start on a journey: metaph., leggja e-t ekki langt upp, Grett. 51 new Ed.
    3. to stab, thrust with a weapon, the weapon in dat. or absol. (lag = a thrust), Nj. 8, 64, Njarð. 378, Eg. 216, 258, 298, Nj. 43, 56, Grág. ii. 7, Gþl. 165, passim; opp. to höggva, höggva ok leggja, hann hjó ok lagði, and the like.
    VII. impers. it turns, in driven in a direction, of smoke, smell, fire, or the like; hingat leggr allan reykinn, all the smoke blows thitherward, Nj. 202; en eldinn lagði at þeim, Fms. i. 266; fyrir údaun er ór hauginum mun út leggja, iv. 28; varask gust þann ok údaun er út lagði or haugnum, … af fýlu þeirri sem út lagði, Ísl. ii. 45; ok er eldrinn var görr, lagði reykinn upp í skarðit, Eb. 220; ef hval leggr út, if a (dead) whale is driven off land, Gþl. 462:—of ice, snow, to freeze, be covered with snow, ice, þá leggr snjó nokkurn fyrir þá, 655 xv. 12; er ís leggr á vatnit, Grág. ii. 287; þá er ísa lagði á vötn, Fms. ii. 103: the place frozen in acc., vóru íslög mikil ok hafði langt lagt lit Breiðafjörð, Ld. 286; lagði ok Ögrsvatn, Fbr. 30 new Ed.; lagði fjörðinn út langt, 60 new Ed.: part., íss var lagðr á Hofstaða-vág, Eb. 236:—of winter, cold, þegar er gott er ok vetr (acc.) leggr á, Grett. 24 new Ed.; lagði þegar á frer ok snjófa, Bs. i. 872; but pers., leggr á hríðir ok snjóvar (better snjóva), Bs. i. 198.
    2. the phrase, leggja nær, to ‘lie near,’ be on the brink of; nær lagði þat úfæru eitt sinn, it had well nigh come to a disaster, Edda 17; lagði þá svá nær at allr þingheimr mundi berjask, it was on the brink of …, Nj. 163; lagði nær at hann mundi reka í svelginn, Fms. x. 145.
    B. Reflex. to lay oneself, lie; leggjask niðr í runna nokkura, Nj. 132; er Skálm merr yður leggsk undir klyfjum, Landn. 77; þá leggjask í akrinn flugur þær, er …, 673 A. 3:—of going to bed, þeir höfðu lagizk til svefns, were gone to sleep, Nj. 155; Skarphéðinn lagðisk ekki niðr um kveldit, 170:—leggjask með konu, to cohabit (illicitly), Fms. i. 57, K. Á. 118, Fas. iii. 390, Grág. i. 351:—of illness, to fall sick, take to bed, tók hón sótt ok lagðisk í rekkju, Nj. 14; þá lét hann búa hvílu sína ok lagðisk í sótt, Fms. xi. 214: the phrase, leggjask e-t ekki undir höfuð, not lay it under one’s pillow, do it promptly, be mindful of a thing, ii. 120, v. 264:—leggjask á e-t, to fall upon, of robbers, beasts of prey, etc.; at spillvirkjar mundi l. á fé þeirra, i. 226, Grett. 125 new Ed.; Vindr lögðusk á valinn ok raufuðu, xi. 380: örn lagðisk ( prayed) í eyna, Bs. i. 350:—leggjask fyrir, to take rest, lie down, from exhaustion, sickness, or the like, 387; lögðusk þá fyrir bæði menn ok hestar af úviðri, Sturl. iii. 292; þá lögðusk leiðsagnar-menn fyrir, þvíat þeir vissu eigi hvar þeir vóru komnir, Fms. viii. 52; fyrir leggjask um e-t mál, to give it up, Bs. i. 194: leggjask niðr, to pass out of use, cease, Fms. x. 179, xi. 12: leggjask á, to arise, mun sá orðrómr á leggjask, at …, Nj. 32, Fms. i. 291; úþokki lagðisk á milli þeirra bræðra, xi. 14.
    2. to cease; at sá úvandi leggisk sem áðr hefir verit, Fms. i. 280.
    II. to swim (partly answering to A. VI); leggjask til sunds, to go into the water and swim, Ld. 46; þeir leggjask um hríð … Sigmundr leggsk þá um hríð … hann lagðisk síðar ( swam behind), Fær. 173; hann lagðisk eptir geldingi gömlum út í Hvalsey, Landn. 107; Grettir lagðisk nú inn á fjörðinn, Grett. 148; hann lagðisk yfir þvert sundit ok gékk þar á land, 116, Hkr. i. 287, Finnb. 266; þeir koma upp ok leggjask til lands, Ld. 168; for legðir read legðiz, Njarð. 378.
    2. to set out; leggjask í hernað, víking, to set out on a freebooting expedition, Fms. x. 414, passim: leggjask út, to set out into the wilderness, as a highwayman, Odd. 8, Fas. i. 154, passim (útilegu-maðr = a highwayman); ek lögðumk út á merkr, Fms. ii. 103; leggjask á flótta = leggja á flótta, to take to flight, xi. 305: leggjask djúpt, to dive deep (metaph.), Nj. 102; leggjask til e-s, to seek, try eagerly for, Stj. 90, Bs. i. 198; leggjask í e-t, to occupy oneself with, Rb. 312.
    3. á lögðusk logn mikil, þokur ok sælægjur, Orkn. 358; vindar lögðusk ( the wind wafted) af hrauninu um kveldum, Eb. 218, (see A. VII): the phrase, ekki lagðisk mjök á með þeim frændum, they were not on good terms, Ld. 68: ok lagðisk lítt á með þeim Snorra, Sturl. i. 124; þeir töluðu lengi ok lagðisk vel á með þeim, things went well with them, Orkn. 408; þungt hefir á lagizk með okkr Strút-Haraldi jarli um hríð, Fms. xi. 84; Steinólfi þótti þat líkt ok ekki, ok lagðisk lítt á með þeim, Gullþ. 11:—lítið leggsk fyrir e-n, to come to a shameful end; lítið lagðisk nú fyrir kappann, þvíat hann kafnaði í stofu-reyk sem hundr, Grett. 115; svá lítið sem fyrir hann lagðisk, who had been so easily slain, had made so poor a defence, Ld. 150; lítið lagðisk hór fyrir góðan dreng, er þrælar skyldu at bana verða, Landn. 36; kann vera, at nú leggisk lítið fyrir hann, ek skal ráðin til setja, Fms. iv. 166.
    III. recipr., leggjask at, to attack one another, Fms. xi. 130: leggjask hendr á, to lay hands on fine another, Ld. 154; leggjask hugi á, to take a liking for each other, Bárð.: leggjask nær, to run close up to one another, of two boats, Gísl. 51.
    IV. part. lagðr, as adj. fit, destined to a thing, or fitted, of natural gifts; at hann mundi bæði spá-maðr vesa ok lagðr til mikils þrifnaðar ok gæfu Gyðinga-lýð, 625. 87; vera kann at þér sé meirr lagðr ( that thou art more fitted for) fésnúðr ok ferðir en tilstilli um mála-ferli, i. e. that thou art more fitted to be a traveller than a lawyer, Band. 5; öllu því íllu sem honum var lagit, Fb. i. 215; hón var þeim til lýta lagin, she was doomed to be their destruction, Sól. 11; sem mælt er um þá menn sem mjök er sú íþrótt lagin, Fms. v. 40; þvíat þér mun lagit verða at vera (’tis weirded for thee, thou art doomed to be) einvalds konungr yfir öllum Noregi, Fb. i. 564; þér var lengra lif lagit, a longer life was doomed to thee, Fas. iii. 344; allar spár sögðu, at harm mundi verða lagðr til skaða þeim, Edda 19: laginn, expert, skilled, disposed, freq. in mod. usage, hann er laginn fyrir að læra, hann er ekki lund-laginn á það, he has no inclination for it, whence lægni = skill; thus also, lagaðr from laga (q. v.), vera lagaðr fyrir e-t, lagaðr fyrir lærdóm, given to learn, of natural gifts.
    V. part. pass. lagztr; er hann var lagztr niðr, when he had laid himself down, Fas. ii. 345: freq. in mod. usage, hann er lagztr fyrir, lagztr niðr, and so on.

    Íslensk-ensk orðabók > LEGGJA

  • 115 bay

    bei I noun
    (a wide inward bend of a coastline: anchored in the bay; Botany Bay.) bukt, vik
    II noun
    (a separate compartment, area or room etc (usually one of several) set aside for a special purpose: a bay in a library.) avdeling; bås
    III 1. adjective
    ((of horses) reddish-brown in colour.) rødbrun (hest)
    2. noun
    ((also bay tree) the laurel tree, the leaves of which are used for seasoning and in victory wreaths.) laurbær(tre/-blad)
    3. verb
    ((especially of large dogs) to bark: The hounds bayed at the fox.) bjeffe, gneldre
    bukt
    --------
    nisje
    --------
    vik
    I
    subst. \/beɪ\/
    1) ( tresorten Laurus nobilis) laurbær, laurbærtre
    2) laurbærkrans
    II
    subst. \/beɪ\/
    1) bukt
    2) innskjæring (av sletteland i fjellkjede)
    the Bay State forklaring: betegnelse på staten Massachusetts
    III
    subst. \/beɪ\/
    1) nisje, lomme, lite rom, del av rom, bås, avlukke
    2) ( arkitektur) nisje, karnapp, alkove
    3) (i fly, bil e.l.) rom
    4) (britisk, jernbane) endeplattform
    IV
    subst. \/beɪ\/
    1) ( jakt) hals(ing), bjeffing, gjøing, glam, standhals
    2) ( overført) desperat situasjon
    bring to bay eller drive to bay trenge opp i et hjørne ( jakt) sette
    keep at bay eller have at bay eller hold at bay holde stand mot, holde på avstand, holde i sjakk
    stand at bay eller be at bay holde avstand til, gjøre front mot snu seg mot, ikke gi seg
    V
    subst. \/beɪ\/
    brun hest
    VI
    verb \/beɪ\/
    1) ( mest om stor hund eller ulv) bjeffe, ule
    2) ( overført) kjefte, forlange (med rop eller skrik)
    3) ( jakt) sette (vilt)
    VII
    adj. \/beɪ\/
    ( om hest) brun

    English-Norwegian dictionary > bay

  • 116 croak

    krəuk 1. verb
    (to utter a low hoarse sound like that of a frog: I could hear the frogs croaking.) kvekke, skrike hest
    2. noun
    (such a sound.) kvekk(ing), hest skrik
    kvekke
    I
    subst. \/krəʊk\/
    hes skriking, kvekking
    II
    verb \/krəʊk\/
    1) skrike hest, snakke med hes stemme
    2) ( om frosk) kvekke
    3) ( gammeldags) spå ulykke, beklage seg, se svart på det
    4) ( slang) krepere, dø
    5) ( slang) gjøre kål på, slå i hjel, drepe

    English-Norwegian dictionary > croak

  • 117 lather

    1) (foam made up of soap bubbles: Add the soap to the water and work up a good lather.) (såpe)skum
    2) (a foam of sweat appearing eg on a horse's neck.) skumsvette
    skum
    --------
    skumme
    I
    subst. \/ˈlɑːħə\/, \/ˈlæħə\/
    1) skum, såpeskum, barberskum
    2) ( om hest) skumsvette
    in a lather ( om hest) skummende, dryppende av svette
    oppjaget, opphisset
    II
    verb \/ˈlɑːħə\/, \/ˈlæħə\/
    1) såpe inn
    2) skumme
    3) dekke med skum
    4) ( hverdagslig) jule opp, denge, banke opp
    5) ( om hest) skumsvette, drive av svette

    English-Norwegian dictionary > lather

  • 118 mount

    (a mountain: Mount Everest.) fjell (i stedsnavn)
    berg
    --------
    fjell
    --------
    montere
    I
    subst. \/maʊnt\/
    (litterært, i navn) berg, fjell
    Mount Sinai Sinai(berget)
    II
    subst. \/maʊnt\/
    1) forklaring: kartong, papir e.l. til oppklebing
    2) ridehest
    3) ( spøkefullt) sykkel
    4) ( filateli) (frimerke)hengsel
    5) montering, innfatning, innramming, beslag
    6) ( for mikroskop) objektivglass
    7) ( militærvesen) affutasje, (kanon)lavett, stativ
    III
    verb \/maʊnt\/
    1) gå oppover, løpe oppover, bestige, stige opp
    stige\/gå opp trappen
    2) ( også mount on) plassere, anbringe
    3) hjelpe i salen, skaffe hest til, stige til hest
    4) montere, arrangere
    5) klebe inn, sette inn i album
    6) innfatte
    7) preparere
    8) sette opp, iscenesette
    9) ( militærvesen) sette i verk, iverksette
    10) ( militærvesen) være bestykket med
    11) ( sjøfart) føre
    12) ( om dyr) bedekke
    13) ( EDB) montere
    mount guard stille (seg) på vakt, gå på vakt, troppe på vakt holde vakt, stå vakt, gå vakt
    mount guard over holde vakt over ( overført) våke over, beskytte
    mount the breach gå i bresjen
    mount up stige, vokse
    mount to one's head gå en til hodet

    English-Norwegian dictionary > mount

  • 119 mouth

    1. plural - mouths; noun
    1) (the opening in the head by which a human or animal eats and speaks or makes noises: What has the baby got in its mouth?) munn
    2) (the opening or entrance eg of a bottle, river etc: the mouth of the harbour.) (flaske)åpning, (elve)munning
    2. verb
    (to move the lips as if forming (words), but without making any sound: He mouthed the words to me so that no-one could overhear.) forme ord med leppene
    - mouth-organ
    - mouthpiece
    - mouthwash
    munn
    --------
    snakke
    --------
    tale
    I
    subst. \/maʊθ\/
    1) munn
    det låter underlig i din munn \/ det låter underlig når det kommer fra deg
    2) grimase
    hun skar grimaser \/ hun geipet
    3) munning, utløp, innløp, inngang, åpning
    4) ( bygg) sponhull, sponåpning
    be down in the mouth henge med nebbet, henge med hodet, være nedfor
    give mouth ( om hund) gi hals
    have a big mouth være stor i kjeften
    have a foul mouth være grov i munnen, være stygg i munnen (om hest, også have a hard mouth) være hard i munnen
    have many mouths to feed ha mange munner å mette
    have one's heart in one's mouth ha hjertet i halsen
    be in everybody's mouth være på alles lepper
    make mouths at skjære grimaser til, geipe til
    mouth music ordløs sang, nynning
    pull a wry mouth sette opp en sur mine, rynke på nesen
    put words into somebody's mouth legge ord i munnen på noen tillegge noen en uttalelse
    shoot one's mouth off snakke for mye, la skravla gå kjefte, bruke munn
    shut your mouth hold munn, hold kjeft
    stop somebody's mouth stoppe munnen på noen, få noen til å holde munn
    take the mouth ( om hest) løpe løpsk
    II
    verb \/maʊħ\/
    1) deklamere overdrevent, snakke affektert
    2) ( også mouth out) forme med leppene, hviske
    3) berøre med leppene
    4) smake på, ta i munnen
    5) ( om hest) kjøre inn, venne til bislet
    6) geipe, skjære ansikter
    7) sladre
    mouth one's words smake på ordene

    English-Norwegian dictionary > mouth

  • 120 remount

    I
    subst. \/ˈriːmaʊnt\/
    (gammeldags, militærvesen) remonte(hest), frisk hest, ny forsyning av hester
    II
    verb \/riːˈmaʊnt\/
    1) bestige, sette (seg) opp på nytt
    2) montere om
    • can you remount this diamond?
    3) ( militærvesen) utstyre med ny(e) hest(er)
    4) gjenta, gjenoppta

    English-Norwegian dictionary > remount

Страницы

См. также в других словарях:

  • Hest Bank — is a village in north western Lancashire, England, the boundaries of which include the coastline, from a western shoreline of salt flats that adjoin the northern extremities of Morecambe s Victorian era Promenade, to a less clearly defined… …   Wikipedia

  • Hest — (h[e^]st), n. [AS. h[=ae]s, fr. h[=a]tan to call, bid. See {Hight}, and cf. {Behest}.] Command; precept; injunction. [Archaic] See {Behest}. At thy hest. Shak. [1913 Webster] Let him that yields obey the victor s hest. Fairfax. [1913 Webster] Yet …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Hest — may refer to:* Ari Hest (born 1979), American singer songwriter * Greg van Hest (born 1973), Dutch runneree also* Hest Bank …   Wikipedia

  • Hest Bank South Junction — is a railway junction in Lancashire where the Morecambe Branch Line joins the former LNWR line (now the WCML) in the up direction between Lancaster and Carnforth. It is also known as Morecambe South Junction. This line is currently being… …   Wikipedia

  • Hest Bank North Junction — is a railway junction in Lancashire where the Morecambe Branch Line joins the former LNWR line (now the WCML) in the down direction between Lancaster and Carnforth. It is also known as Morecambe North Junction. This line is currently being… …   Wikipedia

  • hest — /hest/, n. Archaic. behest. [bef. 1150; ME hest(e), OE haes; akin to hatan to bid] * * * …   Universalium

  • hest — sb., en, e, ene, i sms. heste , fx hestekøretøj, dog hest i hestfolk og hestgarde …   Dansk ordbog

  • hest — [hest] n. [ME, with unhistoric t < OE hæs, command < base of hatan, to call, akin to Ger heissen < IE base * kēi , to set in motion > L ciere, Gr kinein] Archaic behest; bidding; order …   English World dictionary

  • hest — index directive, fiat Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 …   Law dictionary

  • hest — bidding, command, O.E. hæs bidding, behest, command, from P.Gmc. *hait ti , from *haitan to call, name (see HIGHT (Cf. hight) (v.)). With t added in M.E. on model of other pairings (Cf. WIST (Cf. wist)/wesan) …   Etymology dictionary

  • hest — al·ka·hest; be·hest; hest; …   English syllables

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
… Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»