-
81 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
82 sagacious
sə'ɡeiʃəs(showing intelligence, wisdom and good judgement: The old priest was learned and sagacious.) klok, skarp(sindig)- sagacitygløgg--------klokadj. \/səˈɡeɪʃəs\/(også om dyr, litterært eller høytidelig) skarpsindig, klok -
83 siphon
1. noun1) (a bent pipe or tube through which liquid can be drawn off from one container to another at a lower level: He used a siphon to get some petrol out of the car's tank.) hevert2) ((also soda-siphon) a glass bottle with such a tube, used for soda water.) sifong2. verb((with off, into etc) to draw (off) through a siphon: They siphoned the petrol into a can.) tappeIsubst. \/ˈsaɪf(ə)n\/ eller syphon1) hevert2) ( også siphon bottle) sifong3) hydraulisk vedder4) vannlås5) ( zoologi) sifon (hos virvelløse dyr)IIverb \/ˈsaɪf(ə)n\/ eller syphon1) lede bort gjennom en hevert2) suge opp, tappe utsiphon off tappe, suge opp -
84 social
'səuʃəl 1. adjective1) (concerning or belonging to the way of life and welfare of people in a community: social problems.) samfunns-, sosial2) (concerning the system by which such a community is organized: social class.) samfunns-, sosial3) (living in communities: Ants are social insects.) sosial, selskaps-4) (concerning the gathering together of people for the purposes of recreation or amusement: a social club; His reasons for calling were purely social.) selskapelig, sosial•- socialist 2. adjective(of or concerning socialism: socialist policies/governments.) sosialistisk- socialise
- socially
- social workselskapelig--------sosialIsubst. \/ˈsəʊʃ(ə)l\/samkvem, tilstelning, selskapelig sammenkomstIIadj. \/ˈsəʊʃ(ə)l\/1) sosial, sosial-, samfunns-, samfunnsmessig2) (zoologi, botanikk) sosial (om dyr som lever i samfunn)3) selskapelig, selskaps-social climbing klatring på samfunnsstigenSocial Democrat ( politikk) sosialdemokrat (medlem av et sosialdemokratisk parti)the social ladder samfunnsstigensocial service sosialt arbeid ( også sosial services) sosialtjeneste, sosialomsorg, velferdsapparatsocial standing\/postition sosial anseelse, sosial posisjonsocial studies samfunnsfag, samfunnslære -
85 sponge
1. noun1) (a type of sea animal, or its soft skeleton, which has many holes and is able to suck up and hold water.) svamp2) (a piece of such a skeleton or a substitute, used for washing the body etc.) svamp3) (a sponge pudding or cake: We had jam sponge for dessert.) sukkerbrød, sitronkake4) (an act of wiping etc with a sponge: Give the table a quick sponge over, will you?) tørk, vask2. verb1) (to wipe or clean with a sponge: She sponged the child's face.) vaske/tørke med svamp2) (to get a living, money etc (from someone else): He's been sponging off/on us for years.) snylte på•- sponger- spongy
- spongily
- sponginess
- sponge cake
- sponge puddingsvampIsubst. \/spʌn(d)ʒ\/1) svamp, vaskesvamp2) ( medisin) tampong, kompress3) visker for rengjøring av børsepipe e.l.4) ( matlaging) gjærdeig (før elting)5) ( også sponge cake) sukkerbrød, kake laget med sukkerbrød6) ( matlaging) slags søt pudding7) ( dyr i rekken Porifera) svamp8) ( hverdagslig) fyllik, dranker9) snylterhave a sponge vaske segthrow in the sponge ( hverdagslig) kaste inn håndkleet, gi oppIIverb \/spʌn(d)ʒ\/1) vaske, tørke, rense (med svamp)2) suge opp væske, absorbere væske3) ( hverdagslig) snylte seg til, bomme, låne4) ( hverdagslig) snylte5) fiske svampersponge off\/on somebody snylte på noen, leve på noensponge out viske utslå en strek over -
86 summer
(the warmest season of the year: I went to Italy last summer; ( also adjective) summer holidays.) sommer(-)- summery- summer camp
- summerhouse
- summertime Isubst. \/ˈsʌmə\/( også overført) sommerin (the) early\/late summer på forsommeren\/sensommerenin (the) summer om sommerenin the summer of (om) sommerenlast summer forrige sommer, sist sommeron a summer\/summer's day (på) en sommerdagsummer diarrhoea sommerdiaréthis summer denne sommeren, (nå) i sommerIIsubst. \/ˈsʌmə\/1) ( bygg) bærebjelke2) ( av sten) overliggerIIIverb \/ˈsʌmə\/1) tilbringe sommeren2) ha dyr på sommerbeite -
87 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
88 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
89 tom
subst. \/tɒm\/1) hann (av visse dyr)2) ( også tomcat) hannkatt3) ( mineralogi) langt vasketrau4) ( britisk) kvinnelig prostituert -
90 trail
treil 1. verb1) (to drag, or be dragged, along loosely: Garments were trailing from the suitcase.) trekke etter seg, slepe2) (to walk slowly and usually wearily: He trailed down the road.) traske, slepe seg langsomt av gårde3) (to follow the track of: The herd of reindeer was being trailed by a pack of wolves.) følge sporet av2. noun1) (a track (of an animal): The trail was easy for the hunters to follow.) spor, far2) (a path through a forest or other wild area: a mountain trail.) sti, løype, spor3) (a line, or series of marks, left by something as it passes: There was a trail of blood across the floor.) spor, merke•- trailerhale--------spor--------stiIsubst. \/treɪl\/1) bånd, strime, stripe2) ranke av slyngplante3) lang rad, rekke4) hale, slep5) ( også overført) spor, far6) merke7) (opptråkket) sti, vei8) ( ski) løype, spor9) ( militærvesen) lavettsvansat the trail ( militærvesen) i hånden geværblaze a trail stikke ut en vei ( overført) være banebrytende, bane vei forget off the trail miste sporetget on the trail komme på sporetbe hot on the trail of someone være like i hælene på noenleave in one's trail føre med seg, medføretrail of a meteor meteorhaletrail of dust støvskyIIverb \/treɪl\/1) slepe (langs bakken), trekke etter seg2) spore (opp), oppspore, etterspore, være på sporet av, følge sporet av3) følge etter, være i hælene på4) ( hverdagslig) komme bak(etter), sakke akterut, komme på etterskudd, ligge etter5) (amer.) tråkke opp en sti, bane en vei gjennom6) slepe seg (frem), traske, dra beina etter seg7) drive (langsomt)8) henge9) komme i en lang rekke, gå (enkeltvis) i en lang rekke10) virvle opp11) (om plante, orm e.l.) krype, slynge segtrail along ha med seghenge ettertrail a pike ( gammeldags) tjene som soldattrail arms! i hånden gevær!trail a rifle ( militærvesen) gå med gevær i høyre håndtrail in popularity synke i popularitettrail on slepe seg frem, dra beina etter segtrail one's coat eller trail one's coat-tails egle, lage bråk, yppe til strid, provoseretrail oneself slepe seg fremtrail out trekke ut, hale ut -
91 travel
'trævl 1. past tense, past participle - travelled; verb1) (to go from place to place; to journey: I travelled to Scotland by train; He has to travel a long way to school.)2) (to move: Light travels in a straight line.)3) (to visit places, especially foreign countries: He has travelled a great deal.)2. noun(the act of travelling: Travel to and from work can be very tiring.) reising, reise, ferd(sel)- travelogue
- travels
- travel agency
- travel bureau
- travel agent
- traveller's chequegå--------reise--------reisingIsubst. \/ˈtrævl\/1) reising, det å reise2) ( ofte travels) reiser3) (amer. også) trafikk4) reise-5) ( teknikk e.l.) bevegelse, gang, bane6) ( mekanikk) stempelslag, slaglengde, takttravels reiser reiseskildring(er)reisebeskrivelse, reiseskildringworn with travel utslitt av reisingIIverb \/ˈtrævl\/1) reise, være på reise2) reise gjennom, reise rundt i3) ferdes, fare4) ( om fugler) trekke5) ( om dyr) vandre6) ( om salgsrepresentant) reise, være handelsreisende7) (om lyd, lys e.l.) bevege seg, gå, forplante seg8) (om f.eks. maskindel) vandre9) (om blikk, tanker e.l.) vandre, gli, fare10) ( hverdagslig) komme frem i en fart, holde høy fart, bevege seg raskt• that car certainly travels!11) tilbakelegge12) trafikkere, beferdetravel in\/with omgås med, ferdes blant, vanke med, vanke itravel light reise med lite bagasjetravel well tåle transport (om varer)travel with reise med -
92 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt -
93 water bug
subst. \/ˈwɔːtəbʌɡ\/1) ( særlig om insekter) forklaring: ferskvannslevende, lite dyr2) ( insekt) vannlevende tege -
94 зверь
sb m1instrpl. også зверьмиadjзвериный1 (vildt) dyr2 bestialsk person, bestie. -
95 поить
-
96 dom
sg - dommen, pl - dommeпригово́р мfǽlde [áfsige] en dom — вы́нести пригово́р
* * *conviction, judg(e)ment, sentence, verdict* * *(en -me)( retslig: i kriminalsag) sentence,( i civilsag) judgment;(fig) verdict ( fx the verdict of history, of the electors);( mening) opinion, judgment;( i logik) proposition;( i sport) judgment, decision;( ved verdens ende) judgment, doom;( fordømmelse) damnation;[ afsige dom] pronounce sentence, deliver judgment;[ dommens dag] the Day of Judgment;[ dommen falder] sentence is pronounced, judgment is delivered;[ få dom over én] obtain judgment against somebody;[ sætte sig til doms over] sit in judgment over;(se også II. dyr, II. fælde). -
97 flå
claw, rip, skin* * *vb skin ( fx a rabbit),( især om mennesker) flay ( fx I'll skin (el. flay) you alive!);( tage ublu pris af) fleece,T rip off, rob blind,(am T) gouge,( snyde også) skin;( rive) tear ( fx she tore it out of his hand);[ flå huden af et dyr] skin an animal;[ flå tøjet af sig] strip (off one's clothes);[ flå tøjet af ham] strip him, tear off his clothes;[ flå fra hinanden (el. i stykker)] tear to pieces (el. bits);[ flå et brev op] tear (el. rip) open a letter;[ flå sig i håret] tear one's hair. -
98 forplante
-
99 halvvoksen
-
100 højere
adj (komp af høj) higher; taller; louder;adv ( af højt) higher,( om lyd) louder ( fx speak louder), more loudly;[ højere domstol] superior court;[ de højere dyr] the higher animals;[ elske højere] love better (el. more dearly);[ ingen højere?] no advance?[ højere matematik] higher mathematics;[ efter højere ordre] according to orders from above;[ de højere regioner] the upper regions;[ højere skole](omtr =) secondary school;[ stå højere end] be superior to, surpass;[ sætte A højere end B] put A above B, prefer A to B;
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
Scala naturae — er udarbejdet af Aristoteles, og var med til at give ham betegnelsen zoologiens fader. Systemet blev grundlaget for klassifikationen af dyr for over 2000 år siden. Aristoteles byggede blandt andet sin klassifikation på indsamlinger foretaget af… … Danske encyklopædi
Fossil — Et fossil, eller en forstening er aftrykket af et dyr eller en plante i sten eller i sjældne tilfælde i rav. Specielt havlevende dyr kan findes som forsteninger i skrænter, der er gammel havbund, der ved jordens forskydninger er hævet op og… … Danske encyklopædi
Carl von Linné — levede fra 1707 1778. Han var naturforsker og læge og blev en af oplysningstidens største skikkelser i Sverige. Hans væsentligste indsats var ved opstillingen af seksualsystemet med inddeling af planter, som blev fremlagt som systema naturae.… … Danske encyklopædi
Moa — betyder på polynesisk spiselig fugl . De 11 arter levede på New Zealand indtil omkring år 1700, hvor den sidste blev udryddet, angiveligt på grund af maoriernes jagt på den. Indtil omkring år 1000 havde New Zealand ikke kendt til pattedyr heller… … Danske encyklopædi
Plantehormon — Plantehormoner er forbindelser som produceres i en bestemt del af planten for derefter at transporteres til en anden del af planten hvor en eller anden fysiologisk respons udløses. Plantehormoner virker ligesom hormoner hos dyr, via receptorer på … Danske encyklopædi
Zoologisk have — Offentligt tilgængeligt område, hvor dyr holdes i fangenskab (dyrepark). Blandt de største er London Zoo (1828), Antwerpen (1843) og Berlin (1844). Menageriet, den zoologiske haves forløber er kendt allerede fra den klassiske oldtid. For eksempel … Danske encyklopædi
Den hvide haj — Den hvide hajs (Carcharodon carcharias) største længde siges at være 7 meter, det vil sige, den er på størrelse med tre voksne mennesker. Dens gab kan nå op til en meter, dermed er det ikke noget problem, at bide et menneske midt over, da dens… … Danske encyklopædi
Fødekæde — Den rækkefølge som dyr spiser hinanden i, og dermed også et skema over hvilke dyr, der er afhængige af hinanden. Et eksempel kan for eksempel være en myg, der bliver spist af en musvit, som selv bliver spist af en kat. Hvis et led forsvinder vil… … Danske encyklopædi
Zeusstatuen i Olympia — Denne statue er lavet til ære for gudernes konge Zeus, for hvem de olympiske lege blev holdt. Statuen stod i det gamle Olympia, på vestkysten af Grækenland, cirka 150 km vest for Athen. De Olympiske Lege blev for første gang holdt år 776 f.Kr. og … Danske encyklopædi
Kryptozoologi beskæftiger sig med tre dyregrupper — 10 Velkendte dyr på mærkelige steder, f.eks. løven på Fyn og lossen i Stænderrupskovene ved Kolding. Officielt uddøde dyr, f.eks. den tasmanske pungulv, der officielt uddøde i 1936. Eller den mystiske dinosaur lignende Mokele Mbembe, der skulle… … Danske encyklopædi