-
61 damn
dæm 1. verb1) (to sentence to unending punishment in hell: His soul is damned.) fordømme2) (to cause to be condemned as bad, unacceptable etc: That film was damned by the critics.) fordømme2. interjection(expressing anger, irritation etc: Damn! I've forgotten my purse.) fordømt, pokker (ta)3. noun(something unimportant or of no value: It's not worth a damn; I don't give a damn! (= I don't care in the least).) ikke verd noen ting; (gi) blaffen- damned- damningforbanneIsubst. \/dæm\/ eller dang ( hverdagslig)bare i uttrykknot be worth a damn ikke være filla verdtnot care\/give a damn gi blaffen i, gi blanke iIIverb \/dæm\/ eller dang1) ( hverdagslig) forbanne, banne over, banne, bruke bannskap2) forkaste3) fordømme, sende i fordervelsebe damned være som pokker• well I'll be damned!har du sett på manken! \/ det var som pokker!faen heller om, så pokker om• I'll be\/I'm damned if I'll do it!damn it! pokker også!damn somebody\/somebody's eyes faen\/pokker ta noen, til helvete med noen• damn you, you've lost it again!faen ta deg, nå har du mistet den igjen!damn someone with faint praise klandre noen gjennom halvhjertet rosdamn something gi faen\/pokker i noe• damn your impudence!IIIadj. \/dæm\/( hverdagslig) forbasket, pokkers, jævla• damn fool!IVadv. \/dæm\/( hverdagslig) forbasket, pokkers, jævlaVinterj. \/dæm\/ eller dang( hverdagslig) faen også, pokker også -
62 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
63 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
64 dish
diʃ1) (a plate, bowl etc in which food is brought to the table: a large shallow dish.) fat, bolle2) (food mixed and prepared for the table: She served us an interesting dish containing chicken and almonds.) rett•- dish-washing
- dishwater
- dish outfatIsubst. \/dɪʃ\/1) ( også om innholdet) fat (med\/uten lokk), tallerken2) (mat)rett3) ( også satellite dish) parabolantenne4) ( hverdagslig) favorittgjøremål5) ( slang) stilig jente, stilig gutt• what a dish!6) uthuling, grop, forsenkningthe dishes oppvaskenwash up the dishes eller do\/wash the dishes vaske oppIIverb \/dɪʃ\/1) ( hverdagslig) lure, narre2) ( hverdagslig) knekke, knuse, gi sparken3) ( hverdagslig) knuse, legge i grus4) hule ut5) (amer.) sladre, spre rykterdish (the) dirt ( hverdagslig) slarve, spre sladderdish it out (hverdagslig, amer.) kjefte, bruke seg, gi igjen• he is quick to dish it out, but he can't take ithan er rask til å kaste seg over andre, men tåler ikke å bli kritisert selvdish out dele ut i øst og vestdish up\/out legge opp (på fat), anrettedish up ( også overført) diske opp med, varte opp med, servere -
65 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
66 double-decker
noun (a bus etc having two decks or levels.) toetasjes buss, dobbeltdekkersubst. \/ˌdʌblˈdekə\/1) ( om buss også double-decker bus) dobbeltdekker, todekker2) ( luftfart også) biplan, dobbeltdekker3) ( også double-decker sandwich) dobbelt smørbrød -
67 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
68 draw
dro: 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) tegne2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) trekke, dra3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) dra, nærme seg, fjerne seg4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) spille uavgjort5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) få utbetalt, heve6) (to open or close (curtains).) trekke for/fra7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) trekke til seg oppmerksomhet2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) uavgjort spill/kamp2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attraksjon, trekkplaster3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) trekning4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn outbeskrive--------dra--------drag--------hale--------trekk--------trekkeIsubst. \/drɔː\/1) trekk, trekning2) ( hverdagslig) attraksjon, trekkplaster3) ( teater) kassastykke4) trekk, fangst, utbytte, gevinst5) ( på sigarett e.l.) blås, drag6) (bro)klaff, forklaring: bevegelig del av klaffebro7) loddtrekning, (ut)trekning, utlodning, lotteri8) resultat av loddtrekning, resultat av (ut)trekning, resultat av utlodning9) ( sport) uavgjort kamp, uavgjort konkurransedet endte\/ble uavgjortbe a great draw trekke mye folkhan var raskest på avtrekkeren \/ han skjøt førstII1) dra, trekke, trekke til seg2) føre, lede3) flytte, slepe4) fortrekke5) trekke for, trekke ned, trekke fra, trekke opp, trekke til siden, trekke unna, trekke uttrekke for\/ned\/fra en gardin6) stramme(s) til, strekkes7) tegne8) ( overført) skildre9) spenne10) puste dypt inn11) dra til seg, tiltrekke (seg)• draw large crowds\/audiences12) lokke, få13) føre med seg, føre til, medføre, avstedkomme14) luke i15) rense (frø e.l.)16) ta ut innvollene, ta ut innmaten17) tappe, tømme, tørre ut, suge ut18) pumpe, tappe (av), samle opp19) (spill, lotteri) trekke20) få gjennom loddtrekning, slumpe til å få• the game \/ match was drawnkampen endte uavgjort \/ det ble uavgjort23) ta, få, hente, låne (stoff)24) utlede, trekke ut25) trekke skille mellom, skjelne mellom26) presse frem, lokke frem, fremkalle, vekke, lokke noe ut av noen27) ( hverdagslig) få til å uttale seg, lokke til å gi opplysninger, pumpe, provoserehan ville ikke ut med noe \/ han lot seg ikke pumpe\/provosere28) tjene, få utbetalt, heve, ta ut, få utlevert, innkassere• draw (a salary of) £4500 a month• draw a bill\/cheque\/draft on somebody30) ( også overført) trekke ut, gjøre lengre, strekke ut, tøye ut, forlenge31) sette opp, opprette, skrive (dokument)33) trekke35) ha tiltrekningskraft, trekke37) trekke seg, bevege seg39) samles, stimle sammendraw a comparison sammenligne med, trekke sammenligninger mellomdraw a line trekke en grensedraw aside trekke (seg) unna, trekke (seg) til sidedraw away trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unnadraw back trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unna få tilbakedraw by trekke til siden gå mot slutten, lakke, lidraw down forårsake, medføre, fremkalletjene, fådraw down (up)on oneself pådra seg (noens vrede e.l.)draw for trekke lodd omdraw forth trekke frem, dra frem fremkalle, lokke frem, vekkedraw in dra\/trekke inn, dra opp, ta opplokke, narrekjøre inn til siden, stanse bli forsiktigere (med penger e.l.)innskrenke seg (strikking, også draw) ta inn, felle ( om dag) gå mot kveld, gå mot slutten ( om dager) bli korteredraw into kjøre inn pådraw it mild ( hverdagslig) ta det pent, ta det rolig, moderere uttrykkenedraw near nærme seg, komme nærmeredraw off trekke (seg) tilbakeavlede, trekke borttappe (av), tappe opp, tømmetrekke ut (ved destillering e.l.)draw off from forlate, sviktedraw on\/against trekke blankt mot lokke etter seg, lokke frem, provoserefremkalle, føre til ( i roing e.l.) vinne over noen ( handel) trassere, trekke på ( overført) trekke veksler på, utnytte, støtte seg til, benytte, ty tilnærme seg, være i anmarsjdraw one's chair up to the table trekke\/flytte stolen nærmere\/bort til bordetdraw oneself up rette ryggen, rette seg opp, strekke på segdraw out dra ut, trekke ut trekke ut, hale ut, forlengelokke frem, kalle på( hverdagslig) få noen til å uttale seg, få noen på gli, pumpe noensette opp, tegne( om dager) bli lengre ( militærvesen) stille oppdraw out from\/of kjøre ut fra, forlatedraw round samle seg, komme nærmeredraw somebody's attention to... gjøre noen oppmerksom på, henlede noens oppmerksomhet motdraw to trekke fordraw together trekke sammen, dra sammen komme hverandre nærmeredraw up dra opp, trekke opp holde an( militærvesen) stille (seg) opp avfatte, utarbeide, utferdige, sette opp• draw up a document\/programmestanse, stoppe( om (teater)teppe) gå opp vinne på konkurrent, få forsprang rette seg oppdraw upon\/on bringe over seg, pådra segdraw up with komme opp på siden av, være jevnbyrdig med, være på høyde med -
69 extractor
subst. \/ɪkˈstræktə\/, \/ekˈstræktə\/1) sentrifuge, ekstraksjonsapparat2) ( også extractor fan) sugeventilator, sugevifte3) ( også juice extractor) saftpresse4) ( militærvesen) (patron)utdrager, (patron)utstøter5) (medisin, også vacuum extractor) vakumekstraktor6) (honning)slynge -
70 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
71 fantail
subst. \/ˈfænteɪl\/3) ( også fantailed warbler) forklaring: en av flere arter i fugleslekten Cisticola, særlig cistussanger, Cisticola juncidis4) forklaring: gullfisk med dobbel gatt- og halefinne5) ( på vindmølle) vingehjul6) viftebrenner (gassflamme i vifteform)7) ( på fly) haleparti8) (sjøfart, spesielt amer.) akterdekk (spesielt på krigsskip) -
72 feature
'fi: ə 1. noun1) (a mark by which anything is known; a quality: The use of bright colours is one of the features of her painting.) særpreg, karakteristisk trekk2) (one of the parts of one's face (eyes, nose etc): She has very regular features.) ansiktstrekk3) (a special article in a newspaper: `The Times' is doing a feature on holidays.) stort oppslått artikkel4) (the main film in a cinema programme etc: The feature begins at 7.30; ( also adjective) a feature film.) hovedfilm, spillefilm2. verb(to give or have a part (especially an important one): That film features the best of the British actresses.) gi/ha en (hoved)rolle i en filmattraksjon--------innslagIsubst. \/ˈfiːtʃə\/1) karakteristisk element, særpreg, kjennetegn, kjennemerke, eiendommelighet, karakteristisk egenskap, karakteristisk sak2) ansiktstrekk, drag, mine3) (avis eller tidsskrift, også feature article, feature story) feature, bakgrunnsartikkel, featureartikkel, spalte4) ( også feature film, feature picture)hovedfilm, spillefilm5) (radio eller TV, også feature programme)feature, dokumentar, reportasje med autentiske innslag, innslag, program6) hovednummerkveldens hovednummer \/ hovednummeret i kveldens program7) spesiell attraksjon, spesialitet8) godt funnmake a feature of spesialisere seg inew and special features ( handel) spesielle nyhetera regular feature et stående innslag, en stående attraksjon, forklaring: noe som alltid er medIIverb \/ˈfiːtʃə\/1) demonstrere, vise, presentere (som hovedsak, nyhet eller spesiell attraksjon), by på, gjøre et stort nummer av, fremheve, slå opp stort2) spille i hovedrolle, vise i hovedrolle, opptre3) skissere, tegne4) (amer., hverdagslig) forestille seg, tenke seg, begripe5) ( gammeldags) ligne -
73 filter
'filtə 1. noun1) (a strainer or other device through which liquid, gas, smoke etc can pass, but not solid material: A filter is used to make sure that the oil is clean and does not contain any dirt; ( also adjective) filter paper.) filter2) (a kind of screening plate used to change or correct certain colours: If you are taking photographs in sun and snow, you should use a blue filter.) (lys-/farge)filter2. verb1) ((of liquids) to (become) clean by passing through a filter: The rain-water filtered into a tank.) filtrere, sive2) (to come bit by bit or gradually: The news filtered out.) sive ut•filterIsubst. \/ˈfɪltə\/1) filter (også fotografi og kjemi)2) sil, filterapparat3) (samferdsel, også filter signal) grønn pil (for svingende trafikk)IIverb \/ˈfɪltə\/1) filtrere, sile2) trakte (kaffe) (gjennom filter)3) filtreres, siles4) ( samferdsel) svinge av (fra stillestående fil)5) sive gjennomfilter into ta seg inn i, langsomt vinne innpass ifilter out (through) fjerne ved filtrering ta seg ut (igjennom)filter through ( også) sive gjennom, sno seg gjennom -
74 flow
fləu 1. verb1) (to move along in the way that water does: The river flowed into the sea.) renne, strømme, flyte2) ((of the tide) to rise: The boat left the harbour when the tide began to flow.) stige2. noun(the act of flowing: a flow of blood; the flow of traffic.) flyt(ing), (gjennom)strømmingelv--------flyte--------menstruasjon--------renne--------strøm--------strømmeIsubst. \/fləʊ\/1) ( også overført) flyt, strøm2) ( overført) tilstrømning3) gjennomstrømning, tilgang4) overflod5) (om klær, hår) bølger6) oversvømmelse7) ( om tidevann) stigning, flodet er flo \/ tidevannet stiger8) ( fysikk) strømning, strømningshastighet9) ( maling) flyteevne10) menstruasjonsblødning, mensebb and flow se ➢ ebb, 1(a) flow of -flom, -strømgo against the flow ( overført) gå mot strømmengo with the flow ( overført) flyte med strømmen, gjøre som alle andre ta det som det kommer, akseptere sin skjebnein full flow i full sving ( om tale) i en flom, i en strømmenstrual flow mens, menstruasjonsblødningIIverb \/fləʊ\/1) ( også overført) flyte, renne, strømme2) flomme over, strømme ut3) ( om tidevann) flø4) ( om vers e.l.) flyte lett, gli godt5) (om hår, klesplagg) bølge, falle, flomme6) ( også overført) renne over, flomme overebb and flow se ➢ ebb, 1flow freely renne i strie strømmer, flyte frittflow into renne ut i, munne ut iflow with flyte av, flyte over av -
75 fly
I plural - fliesnou)1) (a type of small winged insect.)2) (a fish hook made to look like a fly so that a fish will take it in its mouth: Which fly should I use to catch a trout?)3) ((often in plural) a piece of material with buttons or a zip, especially at the front of trousers.)•II past tense - flew; verb1) (to (make something) go through the air on wings etc or in an aeroplane: The pilot flew (the plane) across the sea.) fly2) (to run away (from): He flew (the country).) flykte/fare/løpe fra3) ((of time) to pass quickly: The days flew past.) fly•- flyer- flier
- flying saucer
- flying visit
- frequent flyer/flier
- flyleaf
- flyover
- fly in the face of
- fly into
- fly off the handle
- get off to a flying start
- let fly
- send someone/something flying
- send flyingbuksesmekk--------flue--------fly--------flykteIsubst. \/flaɪ\/1) gylf, buksesmekk2) teltåpning3) ( også tent fly) overtelt4) (softball, baseball) høy ball5) ( om flagg) lengdeside6) flytur, flystrekning7) ( australsk) forsøk8) ( mekanikk) svinghjulflys (britisk, historisk) leievogn forspent én hestgive it a fly gjøre et forsøkon the fly i flukten, i lufteni all hast, i full fart• can you fix it on the fly?IIsubst. (flertall: flies) \/flaɪ\/1) flue2) fiskeflue, flue3) ( om planter) fluesykdoma fly in amber ( overført) en raritet, en kuriositeta fly in the ointment en strek i regningen, et skår i gledendie\/drop like flies dø som fluerdrink with the flies (austr., newzealandsk) drikke alenefly on the wall flue på veggenthere are noe flies on him\/her ( slang) han\/hun er slett ikke dum, han\/hun er ikke tapt bak en vognwouldn't hurt\/harm a fly ville ikke gjøre en katt fortred, ville ikke gjøre en flue fortredhun er så snill, hun gjør ikke en katt fortredIII1) fly2) fly, føre• can you fly an aeroplane?3) fly med4) fly over• did you fly the Atlantic?5) ( overført) ile, fly, fare, løpe• I must fly!• time flies!6) flagre, blafre, vaie7) ( om flagg) føre, heise8) (om beskyldninger, fornærmelser) bli avfyrt, bli slengt9) ( om rykte) gå10) ( gammeldags) flykte fra, rømme, unnvike• did she fly the country?fly at fly på, fare løs på, kaste seg over, fly i tottene på( om hauk) jakte påfly at higher game se ➢ game, 1fly away dra sin vei, dra sin kos blåse bortfly in pieces se ➢ piece, 1fly in the face of gå imot• teenagers sometimes fly in the face of generally accepted norms for moral behaviourfly into raptures se ➢ rapturefly off fly av gårde, løpe i vei gå av, ryke tvers av, slite seg løsfly off the handle fly i flintfly the colours se ➢ colourfly the nest ( også overført) forlate redetfly to someone's arms se ➢ armfly up ( også overført) fly opp, gå opp, fyke oppfly upon fly pågo fly a kite! (amer., hverdagslig) kom deg vekk!, stikk av!, stikk og lek!let fly skyte ut, avfyre, slenge ut(amer. hverdagslig) sette i gang ( sjøfart) løse, løsnelet fly at fyre av mot, skyte på bruse opp mot, angripemake the feathers fly slåss, krangle så busta fykermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påsend someone flying slå noen over ende drive noen på fluktsend something flying slenge noe veggimellomthe bird has flown se ➢ birdIVadj. \/flaɪ\/1) ( britisk) våken, smart, skarp, slu2) (amer.) stilig, smart, moteriktigbe fly enough to være smart nok til å, ha nok greie på noe til å -
76 gag
ɡæɡ 1. past tense, past participle - gagged; verb1) (to prevent (a person) talking or making a noise, by putting something in or over his mouth: The guards tied up and gagged the prisoners.) kneble, sette munnkurv på2) (to choke and almost be sick.) få i vrangstrupen, holde på å kaste opp2. noun(something which is put in or over a person's mouth to prevent him talking or making a noise.) knebel, munnkurvknebel--------vitsIsubst. \/ɡæɡ\/1) ( overført også) knebel, munnkurv2) ( medisin) munnsperre3) ( beslutning om å stanse en parlamentsdebatt) avslutning, avskjæring av ordskifte4) ( teater eller film) improvisasjon, komisk innslag, vits5) ( slang) spøk, tullIIverb \/ɡæɡ\/1) kneble2) ( overført også) sette munnkurv på, stoppe munnen på3) ( medisin) sette munnsperre på4) (parlamentarisk, om debatt eller ordskifte) avskjære, gjøre slutt på, avslutte5) (teater, film e.l., også gag up) legge inn improviserte vitser, legge inn komiske innslag6) ( teater eller film) improvisere, komme med vitser, spøke7) (amer.) få brekninger, brekke seg, kaste opp8) hive etter pustenbind and gag someone binde og kneble noen -
77 gear
ɡiə1) ((usually in plural) a set of toothed wheels which act together to carry motion: a car with automatic gears.) tannhjul2) (a combination of these wheels, eg in a car: The car is in first gear.) gir3) (a mechanism used for a particular purpose: an aeroplane's landing-gear.) (styre)mekanisme, utstyr4) (the things needed for a particular job, sport etc: sports gear.) utstyr, effektiv, rustning•- gearbox- gear lever/change/sticktannhjul--------tilbehør--------utstyrIsubst. \/ɡɪə\/1) redskap, verktøy, utstyr, utrustning2) tannhjul, drev, drivhjul (sammenkoblede)3) mekanisme, anordning, innretning4) ( luftfart) stell5) utveksling6) ( motorteknikk) gir• high\/low gearhøyt\/lavt gir7) ( sjøfart) takkel, tauverk8) seletøy9) eiendeler, klær, utstyr10) ( hverdagslig) klær, ting, greier, saker11) (amer., hverdagslig, grafisk tegn) asterisk, stjerne13) ( gammeldags) våpen, rustning14) ytre kjønnsorganerchange gear(s) giredesigner gear designerklær, merkeklærforward gear forovergirin gear ( motorteknikk) i gir, tilkoblet, med giret innein top gear i høyeste gir, med høyeste fart ( overført også) for full maskin, i full fartmove into high gear påskyndes, sette opp fartenmove into low gear sakne fartenmove up a gear sette opp fartenput the car in gear sette bilen i gir, legge inn giret• he put the the car in first gear, revved the engine and waited for the start signalhan la inn førstegiret, ruste motoren og ventet på startsignaletshift gear (spesielt amer.) girethrow into gear sette i gir, startethrow out of gear koble fra, koble ut av gir ( overført) bringe i ulage, bringe ut av fatningtrain of gears hjulverk, valsesettIIverb \/ɡɪə\/1) koble inn, gire, utstyre med gir2) utstyre3) ( også gear up) sele på4) ( om tannhjul) gripe inn (i)gear down gire nedgeared down\/up være lavt\/høyt giretgear somebody for forberede noen på, ruste noe tilgear to avpasse etter, tilpasse etter, innrette ettergear up gire opp, sette opp farten ( overført) ruste seg, gjøre seg klar, ruste opp ( om bedrift) ta opp større\/høyere lånIIIadj. \/ɡɪə\/(amer., slang) herlig, kul, dødsrå• man, this music is really gear!fy flate, denne musikken er virkelig herlig! -
78 glance
1. verb(to look very quickly: He glanced at the book; He glanced over the accounts.) kaste et blikk på, ta en titt (på)2. noun(a brief or quick look: I had a glance at the books last night.) blikk, øyekast- glancing- at a glance
- glance offblikkIsubst. \/ɡlɑːns\/1) (raskt) blikk, titt, kikk2) øyekast3) lysglimt, skimmer, glans4) streifing5) hentydning6) (sport, cricket) skjevt slag7) (geologi, gruvedrift, også glance coal)antrasitt(kull), glanskullan idle glance et flyktig blikkat a cursory glance ved et overfladisk blikkat a glance med ett blikk, med én gangat (the) first glance ved første øyekastloving glances kjærlige øyekasttake a glance at ta en titt på, kaste et blikk på, se påIIverb \/ɡlɑːns\/1) kikke, se fort, kaste et raskt blikk på, kaste et flyktig blikk på2) streife3) ( også glance aside\/off) gli av, prelle av, sprette av4) blinke, glimte5) ( også glance at\/upon) hentyde, alludere tilglance at omtale flyktig, streife inn på, hentyde tilglance furtively at kikke stjålent på, se på i smugglance one's eyes over\/down la blikket gli over, la øynene gli overglance over\/through se gjennomwithout glancing at ( overført) uten å tenke på -
79 gospel
'ɡospəl((one of the four descriptions in the Bible of) the life and teaching of Christ: the Gospel according to St Luke; The parable of the sower is in one of the gospels.) evangeliumevangeliumsubst. \/ˈɡɒsp(ə)l\/1) ( også overført) evangelium, forkynnelse2) ( også gospel truth) absolutt sannhet3) ( også gospel music) gospelmusikkit is as true as gospel eller it is (the) gospel truth det er sikkert som amen i kirken, det er gudsens sanningit is not gospel truth det er ikke Guds ordpreach the gospel of ( overført) spre budskapet om, propagere fortake something as\/for gospel truth tro fullt og fast på noe, stole blindt på noe -
80 guarantee
1. noun1) (a statement by the maker that something will work for a certain period of time: This guarantee is valid for one year.) garanti2) (a thing that makes something likely or certain: It is no guarantee against failure.) garanti, sikkerhet2. verb1) (to act as, or give, a guarantee: This watch is guaranteed for six months.) garantere, gi garanti for2) (to state that something is true, definite etc: I can't guarantee that what he told me is correct.) garantere, borge (for)garantere--------garanti--------kausjon--------sikreIsubst. \/ˌɡær(ə)nˈtiː\/1) ( også overført) garanti2) ( også guaranty) kausjon, sikkerhet, borgen3) ( også guarantor) kausjonist, borgensmann, garant(ist), sikkerhetsstiller4) garantimottakergive a guarantee kausjonere, stille kausjon gi sikkerhet, stille sikkerhetbe guarantee for gå god for, garantere forstand guarantee ( handel) stå delkredere, stå som garantistIIverb \/ˌɡær(ə)nˈtiː\/1) garantere2) kausjonere for, gå i borgen for3) garantere for, gå god for, svare for, borge for, forsikre, gi garanti for• the method guarantees errors, unfortunately4) ( handel) delkredere
См. также в других словарях:
OGSA — Open Grid Services Architecture (Computing » General) * Oregon Green Schools Association (Community) * Odessa Girls Softball Association (Community » Sports) * Oceanside Girls Softball Association (Community » Sports) … Abbreviations dictionary
også — og|så adv … Dansk ordbog
OGSA — abbr. Open Grid Services Architecture … United dictionary of abbreviations and acronyms
OGSA-SEC-WG — Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » General) Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » Security) … Abbreviations dictionary
Alias — Også kaldet, aka … Danske encyklopædi
Cirrocumulus — Også kaldet makrelskyer. Højtliggende lagskyer med tydelig bølgeformet struktur. De består af iskrystaller og befinder sig normalt mellem 5 13 km over jordoverfladen … Danske encyklopædi
Cirrostratus — Også kaldet slørskyer. Højtliggende tågeagtige skyer uden tydelig struktur. De befinder sig normalt i en højde af 5 13 km og består af iskrystaller. Solen ses tydeligt igennem, og lysets brydning i iskrystallerne danner til tider en halo … Danske encyklopædi
Elefantiasis — Også kaldet elefantsyge er en tropesygdom, som er forårsaget af den snyltende rundorm Filaria Sanguis. Ormene tilstopper lymfekarrene, hvorved de ophobes, og karrene svulmer op. Forekommer især i benene (Elefantben) … Danske encyklopædi
Fortids førfremtid. — Også kaldet: konditionalis 2 og præteritums futurum exactum. Ex: jeg har villet synge … Danske encyklopædi
Garvesyre — Også kaldet tanniner. En gruppe kemiske stoffer der kan give både en snerpende fornemmelse og en bitter smag, hvis ikke de kontrolleres under vinifikationen. En vin får sin garvesyre fra druernes skaller og fra egefade hvis den lagres på træ.… … Danske encyklopædi
Skånelandske flag — Også fejlagtig kaldet det skånske flag. Det skånelandske flag er rødt med gult kors, og er måske Nordens ældste korsflag, endnu ældre end Dannebrog(!), med rødder i det lundensiske ærkebispestift i middelalderen. Nylanceredes i 1800 erne af… … Danske encyklopædi