-
101 lower
1) (to make or become less high: She lowered her voice.) senke, sette ned, dempe2) (to let down: He lowered the blinds.) heise/slippe ned, senkesenkeIsubst. \/ˈləʊə\/se ➢ lour, 1IIverb \/ˈləʊə\/1) ( også overført) senke, sette ned2) ( om lyd) senke, dempe, avta, skru ned (volumet)3) ( musikk) senke (toneleiet), legge lavere4) ( om flagg) fire, ta ned5) ( sjøfart) låre, fire (ned), sette ut6) synke, falle, gå ned, bli lavere, minke, avta7) ( hverdagslig) helle i seg, svelge8) ( også lour) se bister ut, se ond ut, se truende utlower into senke ned ilower oneself (to do something) nedverdige seg, ydmyke seg, nedlate seglower one's tone ( overført) dempe seg, jekke seg nedlower the boom on (amer., hverdagslig) behandle hardhendt sette en stopper forIIIverb \/ˈlaʊə\/se ➢ lour, 2IVadj. \/ˈləʊə\/1) ( komparativ av low) lavere2) underste, under-, nedre3) (geologi, arkeologi) eldre, nedre (lag)4) (amer., skolevesen) forklaring: det nederste av to påfølgende årstrinn5) ( biologi) laverestående6) (geografi, ofte i stedsnavn) nedre, søndre, sør-the lower classes de lavere klassene, underklassenlower deck ( sjøfart) underdekk, lavere dekk banjerdekk underoffiserer og mannskaplower limit nedre grense, minimumsgrensethe lower school småskolenthe lower world jorden underverdenen, helveteVadv. \/ˈləʊə\/lavere, lengre (ned)lower down lengre ned -
102 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
103 marcel
Isubst. \/mɑːˈsel\/, foranstilt også: \/ˈmɑːsel\/(hårpleie, også marcel wave) ondulasjonIIverb \/mɑːˈsel\/(hårpleie, også marcel wave) ondulere -
104 marrow
1) (the soft substance in the hollow parts of bones: Beef marrow is needed for this dish.) marg2) ((American squash) a large, green, thick-skinned vegetable, or its flesh as food.) squash, gresskaressens--------kjerne--------margIsubst. \/ˈmærəʊ\/1) marg2) ( overført) kjerne, marg, innerste vesen3) (botanikk, også vegetable marrow, på amer. også marrow squash) squashto the marrow helt inn til margen• he was frozen\/chilled to the marrowhan frøs helt inn til margen \/ han var gjennomfrossenIIsubst. \/ˈmærəʊ\/(skotsk, dialekt) kamerat, partner, make -
105 master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorIsubst. \/ˈmɑːstə\/1) ( også overført) herre, mester, overmann2) eier, herre, husherre• is your master home?3) ( arbeidsgiver) leder, sjef4) ( sjøfart) kaptein (på handelsfartøy), skipper, skipsfører, navigasjonsoffiser (på krigsfartøy)5) ( skolevesen) lærer (spesielt ved public schools), rektor (ved visse university colleges)6) ( frimurerordenen) stormester7) ( også overført) læremester8) ( også overført) mester, (stor) kunstner9) original, mønster, standardact the master spille herre, innta sjefsrollenjack of all trades and master of none person som kan litt på mange områder, men som ikke er ekspert på noelike master like man som herren, så tjenerenmake oneself master of ta herredømmet over, gjøre seg til leder for lære seg å beherske, lære seg å mestrebe master of eie noe, være herre over, råde over, disponerebeherske, mestrebestemme over sin skjebne, være sin egen lykkes smedthe master's desk kateterbe one's own master være sin egen herreserve many masters tjene mange herrerIIsubst. \/ˈmɑːstə\/( skute) -masterIIIverb \/ˈmɑːstə\/1) bli herre over, overvinne, overmanne2) styre, lede3) beherske, mestre4) sette seg grundig inn i, tilegne seg, lære seg5) fremstille en (kopi)originalIVadj. \/ˈmɑːstə\/1) mesterlig2) mester-3) hoved-• a master plan\/project)4) over-, leder-5) herskende, dominerende, ledende• master motives\/principles -
106 material
mə'tiəriəl 1. noun1) (anything out of which something is, or may be, made: Tables are usually made from solid material such as wood.) materiale2) (cloth: I'd like three metres of blue woollen material.) stoff, tøy2. adjective1) (consisting of solid(s), liquid(s), gas(es) or any combination of these: the material world.) materiell, stofflig2) (belonging to the world; not spiritual: He wanted material things like money, possessions and power.) verdslig, materiell3) (essential or important: evidence that is material to his defence.) avgjørende, betydningsfull•- materialize
- materialise
- materialization
- materialisationemne--------materiale--------materiell--------saker--------stoff--------stofflig--------tekstil--------tøyIsubst. \/məˈtɪərɪəl\/1) materiale, stoff (også overført)hun er et skuespilleremne\/skuespillertalent2) stoff, tøymaterials materiell, materialematerial(s) clerk materiellforvalter, lagersjefraw material(s) ( også overført) råmaterialeunwrought material råemne, ubehandlet materialewriting material skrivesakerIIadj. \/məˈtɪərɪəl\/1) materiell, fysisk2) ( også filosofi) materialistisk3) vesentlig, påtakelig, betydelig4) relevant, betydningsfull• is it material to your argument?5) ( jus) avgjørende, hoved-material to ( jus) ha avgjørende betydning formaterial witness viktig vitne, hovedvitne -
107 mesh
meʃ 1. noun1) ((one of) the openings between the threads of a net: a net of (a) very fine (= small) mesh.) maske(vidde)2) ((often in plural) a network: A fly was struggling in the meshes of the spider's web.) garn, nett2. verb((of teeth on eg gear wheels) to become engaged with each other: The teeth on these two cogwheels mesh when they go round.) gripe inn i hverandregarn--------maske--------nettIsubst. \/meʃ\/1) ( i nett e.l.) maske2) nett, garn, nettverk4) (mekanikk, om gir eller tannhjul) tilkoblet tilstand5) ( teknikk) trådduk, strekkmetall6) ( metallurgi) forklaring: enhet for finhetsgrad brukt i pulvermetallurgicaught up in a mesh ( også overført) fanget i et nettin mesh i gir, tilkoblet, i inngrepIIverb \/meʃ\/1) (også overført, om nett eller snare) fange, vikle (seg) inn2) ( overført) gå sammen, passe sammen, stemme overens3) ( mekanikk) være tilkoblet, være i inngrep, være i gir, sette i gir, sette i inngrep, koble til4) (mekanikk, om tannhjul) gripe inn i hverandre, bringe i inngrepmesh with (mekanikk, om tannhjul) gripe inn i -
108 mother
1. noun1) (a female parent, especially human: John's mother lives in Manchester; ( also adjective) The mother bird feeds her young.) mor2) ((often with capital: also Mother Superior) the female leader of a group of nuns.) abbedisse, mor2. verb(to care for as a mother does; to protect (sometimes too much): His wife tries to mother him.) passe på som en mor; beskytte- motherless
- motherly
- motherliness
- mother-country
- motherland
- mother-in-law
- mother-of-pearl
- mother-tonguemorIsubst. \/ˈmʌħə\/1) moder, mor, mamma2) ( overført) mor, moder, kilde, opphav, utspring, årsak3) hustru, kone, mor4) ( også Mother Superior) moder, abbedisse5) forstanderinne, husmor (på institusjon)6) ( også artificial mother) kyllingmor, rugemaskin7) matrise (til grammofonplate)8) ( gammeldags) hysteribe a mother to være som en mor forevery mother's son ( hverdagslig) hver eneste en, hver levende sjelgo home to your mother! ( slang) gå hjem og vogg!learn it at one's mother's knee det hører med til barnelærdommenthe Mother of Parliaments parlamentets modermother's meeting syklubb, symøtemother's ruin (spøkefullt, drikk) ginMother Superior eller Lady Superior abbedissenot if I was his own mother ikke om jeg så var hans egen morplay mothers and fathers leke mor og farIIsubst. \/ˈmʌħə\/( også mother of vinegar) eddikmo(de)rIIIverb \/ˈmʌħə\/1) sette til verden2) ( overført) være opphav til, forklaring: erklære seg som opphav eller forfatterinne til3) være (som en) mor for, ta seg moderlig av4) anerkjenne som sitt barn5) ( militærvesen) beskytte, vernemother something on somebody tilskrive noen noe, utpeke noen som opphav til -
109 mould
I mould noun1) ((soil which is full of) rotted leaves etc.) mold2) (a growth on stale food etc: This bread is covered with mould.) mugg•- mouldy- mouldiness II 1. məuld noun1) (a shape into which a substance in liquid form is poured so that it may take on that shape when it cools and hardens: a jelly mould.) form2) (something, especially a food, formed in a mould.) støpning; pudding, gelé, kabaret2. verb1) (to form in a mould: The metal is moulded into long bars.) (form)støpe2) (to work into a shape: He moulded the clay into a ball.) kna, modellere, forme3) (to make the shape of (something): She moulded the figure out of/in clay.) modellereIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) moldjord, muld, matjord2) jordIIsubst. \/məʊld\/ eller moldmugg, skimmelsoppIIIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) ( også overført) form2) forskansningsform, støpeform, matrise3) ( teknikk) modell, mal, sjablon4) ( matlaging) form5) ( matlaging) forklaring: pudding e.l. laget i form6) form, gestalt, skikkelse7) ( overført) type, støpning, legning, preg, karakter8) (bygg, også moulding) list, profil, gesimsbreak the mould gjøre noe nytt, gjøre noe unikt, bryte mønsteret, gå nye veier, representere noe nyttcast in a heroic mould skapt til heltcast in the same mould av samme støpningIVverb \/məʊld\/ eller mold( også mould up) mulde, dekke over med jord, strø jord påVverb \/məʊld\/ eller moldmugne, bli muggenVIverb \/məʊld\/ eller mold1) kna, forme, støpe2) modellere, presse3) ( sjøfart) malhugge, sjablonhugge4) (om murstein, torv e.l.) stryke5) liste, profilere6) ( om støping) formstøpemould into danne til, forme tilmould on eller mould upon danne etter, forme ettermould out of danne av, forme av -
110 muscle
(any of the bundles of fibres in the body which, by contracting or relaxing, cause movement of the body: He has well-developed muscles in his arms.) muskel- muscular- muscle inmuskelIsubst. \/ˈmʌsl\/1) muskel• pull\/stretch a muscle2) ( også overført) muskelkraft, muskelstyrkefinancial muscles økonomisk maktmilitary muscles militær maktmuscle memory ( golf) muskelhukommelsenot move a muscle ikke bevege en muskel, ikke fortrekke en mine ( også) ikke løfte en finger (for å hjelpe)IIverb \/ˈmʌsl\/bare i uttrykkmuscle in trenge seg innmuscle in on trenge seg på, trenge seg inn påmuscle one's way trenge seg fremmuscle one's way into blande seg inn imuscle somebody away (amer., slang) skyve\/dytte\/trenge noen unnajeg fant pengene, men noen typer prøvde å skyve meg unna -
111 muster
1) (to gather together (especially soldiers for duty or inspection).) samle sammen, stille opp2) (to gather (courage, energy etc): He mustered his energy for a final effort.) samle (mot)mønstringIsubst. \/ˈmʌstə\/1) mønstring, oppstilling, revy2) oppbud3) samling4) fremmøtte, forsamling5) ( om fugler) flokk6) ( også muster roll) fortegnelse, oppropin muster oppstilt til inspeksjon, fremlagt til granskningpass muster være bra nok, bli tatt for god fisk, stå for kritikk, bli godkjent, gå anIIverb \/ˈmʌstə\/1) (militærvesen, sjøfart) mønstre, inspisere2) ( også overført) samle, føre i marken, sette inn3) samles, stille oppmuster (up) oppby, samle -
112 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
113 officer
1) (a person holding a commission in the army, navy or air force: a naval officer.) offiser2) (a person who carries out a public duty: a police-officer.) embetsmann, tjenestemann, -mannembetsmann--------politikonstabel--------politimannIsubst. \/ˈɒfɪsə\/1) ( militærvesen) offiserembetsmann, tjenestemann (i statlig tjeneste e.l.)3) ( i en forening e.l.) styremedlem, leder, kasserer, sekretær4) ( også police officer) politikonstabel, politibetjent5) ( også officer of justice) rettsbetjent6) offiser (grad over den laveste i visse ordener)7) ( sjøfart) styrmannmedical officer embetslegeofficer of the day eller officer on duty daghavende offiserofficer of the state statsrådofficers offiserer befalIIverb \/ˈɒfɪsə\/1) utstyre med offiserer\/befal2) kommandere, lede -
114 pistachio
plural - pistachios; noun(a greenish nut used as flavouring for food.) pistasienøttIsubst. \/pɪˈstɑːʃɪəʊ\/1) ( plantearten Pistacia vera) pistasie2) ( også pistachio nut) pistasienøtt, pistasiemandel3) (farge, også pistachio green) pistasie(grønt)IIadj. \/pɪˈstɑːʃɪəʊ\/1) med pistasiesmak2) ( også pistachio green) pistasiegrønn -
115 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
116 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
117 pounce
1. verb(to jump suddenly, in order to seize or attack: The cat waited beside the bird-cage, ready to pounce.) slå klørne i, kaste seg over2. noun(an act of pouncing; a sudden attack: The cat made a pounce at the bird.) overfall, nedslagIsubst. \/paʊns\/1) ( rovfugls) klo2) ( rovfugls) nedslagmake a pounce ( også overført) slå ned på, kaste seg overbe on the pounce være parat til å slå ned (på)IIsubst. \/paʊns\/( historisk) raderpulver, pimpesteinpulverIIIverb \/paʊns\/fare, styrtepounce (up)on ( også overført) slå ned på, slå klørne i ( også overført) gå\/fare løs på, kaste seg over -
118 primary
Isubst. \/ˈpraɪmərɪ\/1) (amer., politikk, også primary election)primærvalg2) (amer., politikk) lokalt partimøte3) ( grammatikk) navneledd, overledd, primært ledd4) ( zoologi) håndsvingfjær5) ( elektronikk) primærspole6) (om farge, også primary colour) grunnfarge, primærfarge7) ( også primary school) grunnskoleIIadj. \/ˈpraɪmərɪ\/1) primær, primær-, grunn-, ur-2) første3) opprinnelig, opphavlig4) grunnleggende, elementær5) størst, viktigst, hoved-6) ( økonomi) rå, ikke foredlet -
119 putty
(a type of paste made from ground chalk and oil, used to fix glass in windows etc.) kitt, sparkelmassekitt--------kitteIsubst. \/ˈpʌtɪ\/1) ( også glazier's putty) kitt2) ( også plasterer's putty) sparkel, sparkelmasse3) (gammeldags, slang) gryn (penger)metallpuss (til polering)be like putty in somebody's hands være som voks mellom noens henderIIverb \/ˈpʌtɪ\/1) kitte2) sparkleputty up sparkle igjen -
120 rack
I ræk noun(a frame or shelf in or on which objects (eg letters, plates, luggage etc) are put until they are wanted or needed: Put these tools back in the rack; Put your bag in the luggage-rack.) stativ; hylle, reolII ræk III rækhylle--------pinebenk--------reol--------stativIsubst. \/ræk\/1) stativ, hylle, holder, reol2) ( høy) hekk3) ( mekanikk) tannstang4) strekkbenk, pinebenk, pine (også overført)5) ( urmakerfag) rekke6) ( mineralogi) forklaring: skråstilt trau eller renne til vasking av malm7) drivende skyer, stormskyer8) ( sjøfart) flerskivet blokk (til løpende rigg)9) bane, kurs, retning10) ( om ridning) passgangit is going to rack and ruin det går ad undasoff the rack ( hverdagslig) konfeksjonssydd, ferdigsyddon the rack ( også overført) på pinebenkenIIsubst. \/ræk\/(forkortelse for arrack) se ➢ arrackIIIverb \/ræk\/1) sette i et stativ, legge på hylle, ordne i reol2) legge på strekkbenken, torturere på strekkbenken, radbrekke (også overført), holde på pinebenken (overført), pine, plage, bry3) (britisk, gammeldags) kreve høyest mulig leie for, flå, snyte, suge ut4) (britisk, gammledags) forhøye leien urimelig5) skake voldsomt6) ( om sky) drive for vinden7) ( i ridning) gå i (rask) passgang8) (om øl, vin o.l.) tappe om, tappe på fat, faterack (off) tappe omracked plaget avracking cough forskrekkelig (tørr)hosteracking headache dundrende hodepinerack one's brains eller rack one's wits legge hjernen i bløthan la hjernen i bløt, men kom ikke på noerack the soil utarme jordenrack up fylle opp med fôr, fôre for natten
См. также в других словарях:
OGSA — Open Grid Services Architecture (Computing » General) * Oregon Green Schools Association (Community) * Odessa Girls Softball Association (Community » Sports) * Oceanside Girls Softball Association (Community » Sports) … Abbreviations dictionary
også — og|så adv … Dansk ordbog
OGSA — abbr. Open Grid Services Architecture … United dictionary of abbreviations and acronyms
OGSA-SEC-WG — Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » General) Open Grid Services Architecture Security Working Group (Computing » Security) … Abbreviations dictionary
Alias — Også kaldet, aka … Danske encyklopædi
Cirrocumulus — Også kaldet makrelskyer. Højtliggende lagskyer med tydelig bølgeformet struktur. De består af iskrystaller og befinder sig normalt mellem 5 13 km over jordoverfladen … Danske encyklopædi
Cirrostratus — Også kaldet slørskyer. Højtliggende tågeagtige skyer uden tydelig struktur. De befinder sig normalt i en højde af 5 13 km og består af iskrystaller. Solen ses tydeligt igennem, og lysets brydning i iskrystallerne danner til tider en halo … Danske encyklopædi
Elefantiasis — Også kaldet elefantsyge er en tropesygdom, som er forårsaget af den snyltende rundorm Filaria Sanguis. Ormene tilstopper lymfekarrene, hvorved de ophobes, og karrene svulmer op. Forekommer især i benene (Elefantben) … Danske encyklopædi
Fortids førfremtid. — Også kaldet: konditionalis 2 og præteritums futurum exactum. Ex: jeg har villet synge … Danske encyklopædi
Garvesyre — Også kaldet tanniner. En gruppe kemiske stoffer der kan give både en snerpende fornemmelse og en bitter smag, hvis ikke de kontrolleres under vinifikationen. En vin får sin garvesyre fra druernes skaller og fra egefade hvis den lagres på træ.… … Danske encyklopædi
Skånelandske flag — Også fejlagtig kaldet det skånske flag. Det skånelandske flag er rødt med gult kors, og er måske Nordens ældste korsflag, endnu ældre end Dannebrog(!), med rødder i det lundensiske ærkebispestift i middelalderen. Nylanceredes i 1800 erne af… … Danske encyklopædi