-
1 litter
'litə(r) 1. noun1) (an untidy mess of paper, rubbish etc: Put your litter in that bin.) avfall, søppel, rot2) (a heap of straw etc for animals to lie on etc.) halm, strø3) (a number of animals born to the same mother at the same time: a litter of kittens.) kull2. verb(to cover (the ground etc) with scattered objects: Papers littered the table.) rote til, la flyte utoveravfall--------kullIsubst. \/ˈlɪtə\/1) avfall, søppel, skrot, skrap2) uorden, røre, uryddig tilstand3) ( om dyr) kull4) ( landbruk) strø, strå, halm, høy5) ( for syke) båre6) ( historisk) bærestol, bæresengin a litter rotet• her room was in such a litter that...det var så rotete på rommet hennes at...make a litter rote, stelle til uorden, forsøpleIIverb \/ˈlɪtə\/1) ( spesielt om dyr) føde, få (et kull) unger, yngle2) ( også litter up) rote på, rote i, skape uorden, la ligge og flyte, strø om seg3) ( også litter up) ligge omkring og rote til, ligge strødd, fylle opp4) (gammeldags, om dyr) strø under, legge strå under5) legge strø på, dekke med strø(be) littered with ( overført) (være) overstrødd med -
2 bin
bin(a container (usually metal or plastic, often large) in which corn etc is stored or rubbish is collected: a waste-paper bin; a dustbin.) binge; silo; søppelbøttebingeIsubst. \/bɪn\/2) kasse, kiste3) binge4) boks, eske5) ( også bread bin) brødboks6) beholder7) silo8) lagerplass for vinIIverb \/bɪn\/1) kaste i søppelet2) ( overført) dumpe, vrake3) ( om vin) lagre, tappe i beholder4) ( statistikk) sortere data, kategorisere -
3 proud
1) (feeling pleasure or satisfaction at one's achievements, possessions, connections etc: He was proud of his new house; She was proud of her son's achievements; He was proud to play football for the school.) stolt, kry2) (having a (too) high opinion of oneself; arrogant: She was too proud to talk to us.) arrogant, innbilsk3) (wishing to be independent: She was too proud to accept help.) stolt4) (splendid or impressive: The assembled fleet was a proud sight.) flott, praktfull•- proudly- do someone proud
- do proudhovmodig--------kry--------stoltadj. \/praʊd\/1) stolt, kry2) stolt, stor3) ( også litterært) stolt, flott, staselig, høyreist4) ( om holdning) stolt, ærekjær5) ( nedsettende om holdning) overlegen, hovmodig6) ( litterært) brusende, svulmende7) ( gammeldags) modig8) ( som adverb) opp over, ut frado oneself proud ( overført) slå på stortrommendo somebody proud hedre noen, gjøre ære på noengjøre noen stoltmake somebody proud gjøre noen stoltone's proudest possession det kjæreste man eierproud of stolt avproud that stolt over atproud to stolt over åstand proud of stikke oppover, stå ut fra -
4 voyage
'voii‹ 1. noun(a usually long journey, especially by sea: The voyage to America used to take many weeks.) (sjø)reise2. verb(to make such a journey: They voyaged for many months.) reise- voyagerreiseIsubst. \/ˈvɔɪɪdʒ\/1) sjøreise2) ( også litterært) reiseIIverb \/ˈvɔɪɪdʒ\/1) reise, fare2) reise i\/gjennom, seile gjennom3) ( litterært) reise gjennom, bereise -
5 trump
1. noun(in some card games, any card of a suit which has been declared to rank higher than the other suits: This time, hearts are trumps; ( also adjective) a trump card.) trumf2. verb(to defeat (an ordinary card) by playing a card from the trump suit: He trumped (my king) with a heart.) trumfe, spille trumftrumf--------trumfeIsubst. \/trʌmp\/1) (kortspill, også overført, også trump card)trumf(kort)2) ( kortspill) trumffarge3) (hverdagslig, gammeldags) hedersmann4) ( hverdagslig) fortreffelig menneske, kjernekar, flott jenteace of trumps ( også overført) trumfesshold trumps ( også overført) sitte med trumf på håndenno trumps ( om å mangle trumfkort) grandplay trumps spille trumfput someone to one's trump(s) trekke ut noens trumf ( overført) tvinge noen til å spille ut sin (siste) trumf, lokke noen ut på glattisenturn up trumps ( hverdagslig) falle heldig ut, lykkes, være bedre enn ventet ha flaks stille opp, gi en håndsrekningIIsubst. \/trʌmp\/1) ( litterært eller gammeldags) trompet, basun2) ( litterært eller gammeldags) trompetstøt, trompetskrall, basunstøtIIIverb \/trʌmp\/( kortspill) stikke med trumf, spille trumf, trumfe (over)trump high stikke med høy trumftrump something up finne på noe, dikte opp noe, konstruere noetrump up courage ta mot til seg -
6 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
7 hack
hæk 1. verb1) (to cut or chop up roughly: The butcher hacked the beef into large pieces.) hakke (løs på)2) (to cut (a path etc) roughly: He hacked his way through the jungle; He hacked (out) a path through the jungle.) hogge ut2. noun1) (a rough cut made in something: He marked the tree by making a few hacks on the trunk.) hakk, blink(merke), skår2) (a horse, or in the United States, a car, for hire.) leiehest, leiebil•- hacker- hacking
- hacksawdrosje--------hakkeIsubst. \/hæk\/1) hakke (verktøy), rotøks2) hakk, skår, merke, blink(merke) (på tre)3) (sport, spesielt i rugby) (sår etter) spark på skinnebenet4) (sport, spesielt i basket) slag på armen5) tørr og hakkete hoste6) ( hverdagslig) datahacking, datasnoking7) ( gammeldags) kutt, sårIIsubst. \/hæk\/1) ridehest (ikke fullblods)2) leiehest3) ( nedsettende) gamp, økbladsmører, journalist, forklaring: forfatter eller skribent som utfører litterært dusinarbeid5) klodrian, fuske6) (amer.) drosje, taxi7) forklaring: person som utfører kjedelig rutinearbeidIIIsubst. \/hæk\/1) fôringsstativ2) ( for murstein) tørkehekk3) forklaring: murstein stablet opp til tørking før brenningIVverb \/hæk\/1) hakke, hakke løs på, lage hakk, lage skår2) ( overført) ødelegge3) (sport, spesielt i rugby) sparke motspillere på skinnebenet4) (sport, spesielt i basket) slå motspillere på armen5) (EDB, slang) hacke, bryte seg inn (på datasystemer som man ikke har lovlig tilgang til)6) (newzealandsk og amer., slang) holde ut, finne seg i7) hoste, harkehack around (amer.) drive dank, henge rundthack at hakke påhack someone off ( hverdagslig) irritere noen, gjøre noen rasendeVverb \/hæk\/1) ri (på leiehest)2) leie ut hester3) ( også hack about) forflate, banalisere, bruke til alt mulig4) skrive på bestilling, utføre litterært dusinarbeid5) (amer., hverdagslig) kjøre drosjeVIadj. \/hæk\/1) leie-, utleie-2) forslitt, alminnelig, banal, triviell -
8 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
9 too
tu:1) (to a greater extent, or more, than is required, desirable or suitable: He's too fat for his clothes; I'm not feeling too well.) for, så2) (in addition; also; as well: My husband likes cycling, and I do, too.) ogsåaltfor--------for--------ogsåadv. \/tuː\/1) altfor, for2) også, likeledes, med• I'm going. -me too!jeg drar. -det gjør jeg også!• what wine too!• you did too!3) til og med, attpåtil• he is a fool, and a great one, toohan er en tosk, og en diger en attpåtil4) ( hverdagslig) veldig, svært5) ( litterært) oven i kjøpet, til overmål• ...and got nothing for it too...og fikk til overmål ikke et øre for det6) dessuten, dertil• she plays the piano, and sings, toohun spiller piano, og dessuten synger hunabout time too! det var sannelig på tide!none too soon eller any too soon ikke et minutt for tidligtoo bad! så synd!too too ( spøkefullt eller tilgjort) aldeles, i aller høyeste gradtoo true! eller too right! ( hverdagslig) det kan du skrive opp!, nettopp! -
10 waste
weist 1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) kaste bort, sløse, ødelegge2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; ( also adjective) waste material.) avfall(sprodukt), skrap, søppel2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) sløsing, sløseri3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) øde-/villmark•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste awayavfall--------sløsingIsubst. \/weɪst\/1) sløseri, sløsing, ødselhet2) avfall, skrot, søppel, rester3) feilgods, vrakgods4) ( typografi) makulatur5) spill, svinn, bortfall6) ( også waste pipe) avløpsrør7) ødemark, villmark, vidde8) ødeleggelse, herjing9) nedsliting, avsliping10) forfall, forringelse (jus)go to waste gå til spillewaste of sløsing med, (noe) bortkastet• what a waste of money!IIverb \/weɪst\/1) sløse med, la gå til spille, kaste bort, gå tapt2) gå til spille, sløses med, renne bort3) forsømme, forspille4) ( litterært) ødelegge, herje, plyndre5) tære på, fortæres, svekke, uttære6) ( gammeldags) forbruke (penger), fordrive (tid), tilbringe (tid)7) ( jus) la forfalle, vanskjøtte, forringe8) ( litterært) svinne9) ( slang) drepe11) tømmes, utømmes, krympe (sammen), tørke utbe wasted være bortkastet, være til ingen nyttegå tapt, gå til spille( slang) være dritings, være snydens fullwaste away tære bort, fortæres, svekkes, svinne henwasted by herjet av, svekket avwaste not, want not ( ordtak) den som sparer, den harwaste one's breath tale for døve ørerwaste words tale for døve ører prate uten stansIIIadj. \/weɪst\/1) øde, brakk, udyrket2) avfalls-, spill-lay waste herje, ødelegge, legge i ruinerlie waste ligge øde -
11 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
12 juvenile
1) (( also noun) (a person who is) young or youthful: She will not be sent to prison - she is still a juvenile; juvenile offenders.) ung(dommelig), barne-, ungdoms-2) (childish: juvenile behaviour.) barnsligIsubst. \/ˈdʒuːvənaɪl\/, amer. også: \/ˈdʒuːvən(ə)l\/1) tenåring, ungt menneske, barn2) (amer.) ungdomsbok, barnebokfor juveniles ( også) tillatt for barnIIadj. \/ˈdʒuːvənaɪl\/, amer. også: \/ˈdʒuːvən(ə)l\/1) ungdoms-, barne-2) ( litterært) ungdommelig, ung3) umoden, naiv, juvenil, barnslig -
13 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
14 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
15 estate
i'steit1) (a large piece of land owned by one person or a group of people etc: They have an estate in Ireland.) gods, plantasje2) (a piece of land developed for building etc: a housing/industrial estate.) boligfelt, industriområde3) (a person's total possessions (property, money etc): His estate was divided among his sons.) (døds)bo, formue, midler•- estate-carsubst. \/ɪˈsteɪt\/, \/eˈsteɪt\/1) gods, (land)eiendom, plantasje (amer.)2) (britisk, også estate car) stasjonsvogn3) (britisk, også housing estate) boligområde, bebyggelse4) ( jus) eiendom, eiendeler, besittelse5) ( jus) (døds)bo, arvemasse, formue6) ( jus) konkursbo7) rikets stand8) ( litterært) tilstand, stilling, stand, rangdistribution of the estate ( jus) arveskifteentail an estate on somebody gi en eiendom i arv til noen, la en eiendom gå i arv til noenestate in bankruptcy ( jus) konkursboestates stenderthe holy estate of matrimony den hellige ektestandthe three estates of the realm ( britisk) de tre stender (the Lords Spiritual, the Lords Temporal, the Commons)wind up the estate ( jus) gjøre opp boet -
16 green
ɡri:n 1. adjective1) (of the colour of growing grass or the leaves of most plants: a green hat.) grønn2) (not ripe: green bananas.) umoden, grønn3) (without experience: Only someone as green as you would believe a story like that.) uerfaren, grønn, uøvd4) (looking as if one is about to be sick; very pale: He was green with envy (= very jealous).) grønnblek, grønn (av misunnelse)2. noun1) (the colour of grass or the leaves of plants: the green of the trees in summer.) grønt, grønnfarge2) (something (eg paint) green in colour: I've used up all my green.) grønt, grønnfarge3) (an area of grass: a village green.) grøntarealer, park4) (an area of grass on a golf course with a small hole in the centre.) green5) (concerned with the protection of the environment: green issues; a green political party.)•- greenish- greens
- greenfly
- greengage
- greengrocer
- greenhouse
- greenhouse effect
- the green lightmisunnelig--------parkIsubst. \/ɡriːn\/1) grønt2) grønnfarge, grønnmaling3) gress, gressplen, eng4) (golf, også putting green) green5) (amer., hverdagslig, også green folding, green paper, green stuff, long green) penger, cash• is that all the green you got on you?6) ( slang) gress (marihuana)do you see any green in my eye? ( hverdagslig) tror du virkelig jeg er så naiv?forklaring: grønne kvister og grener til pynt, særlig til julin the green i den grønne ungdommenrub of the green ( golf) tilfeldig hendelsethe village green løkka, forklaring: grøntareale i en mindre byIIverb \/ɡriːn\/1) gjøre grønn, gjøre miljøvennlig, bli miljøbevisst2) male grønn, gjøre grønnmale over med grønt \/ kle i grønt3) ( slang) lure, narre4) forklaring: plante trær i urbane områderhan beplanter byen \/ han gjør byen grønngreen out skyte nye\/friske skudd, knoppesIIIadj. \/ɡriːn\/1) grønn2) grønnsaks-3) fersk, ny4) ( om grønnsaker) umoden, grønn5) ( om ved) rå, fuktig6) ( overført) grønn, umoden, uerfaren, naiv7) ( litterært) frisk, levende8) miljøbevisst, miljøvennlig, grønn9) ( overført) grønn, grønnblekgreen food grønnsakera green hand en uerfaren arbeidsmanngreen table grønt bord, spillebordgreen with envy\/jealousy grønn av misunnelseI'm not as green as I'm cabbage-looking jeg er ikke så dum som jeg ser utlittle green men ( romvesener) små grønne menn -
17 lachrymal
I1) ( også lachrymal vase) tåreflaske2) (anatomi, også lachrymal bone) tårebeinIIadj. \/ˈlækrɪm(ə)l\/1) ( høytidelig eller litterært) tåre-2) (anatomi, fysiologi) tåre- -
18 land
lænd 1. noun1) (the solid part of the surface of the Earth which is covered by the sea: We had been at sea a week before we saw land.) land2) (a country: foreign lands.) land, rike3) (the ground or soil: He never made any money at farming as his land was poor and stony.) jord4) (an estate: He owns land/lands in Scotland.) land-/jordeiendom2. verb1) (to come or bring down from the air upon the land: The plane landed in a field; They managed to land the helicopter safely; She fell twenty feet, but landed without injury.) lande2) (to come or bring from the sea on to the land: After being at sea for three months, they landed at Plymouth; He landed the big fish with some help.) gå i land, landsette3) (to (cause to) get into a particular (usually unfortunate) situation: Don't drive so fast - you'll land (yourself) in hospital/trouble!) ende, bringe•- rouvə
(a type of strong motor vehicle used for driving over rough ground.)
- landing- landing-gear
- landing-stage
- landlocked
- landlord
- landmark
- land mine
- landowner
- landslide
- landslide victory
- landslide
- landslide defeat
- land up
- land with
- see how the land liesgrunn--------jord--------jordsmonn--------land--------lande--------nasjonIsubst. \/lænd\/1) (i motsetning til hav, vann) land, fastland2) ( litterært) land, rike3) jord, dyrket mark4) terreng, distrikt, avgrenset område5) teig, jordteig6) ( mest i sammensetninger) -land, -område, -trakt7) ( jus) område, territorium8) ( overført) område, territorium, eiermerker9) (teknikk, skytevåpen) felt, flate mellom løpeneback to the land tilbake til jordenfind out\/see how the land lies finne ut \/ se hvor landet liggerland ho! ( sjøfart) land i sikte!land of milk and honey ( bibelsk) landet som flyter av melk og honningthe land of the living jordelivet, de levendes landhun var i livet, hun tilhørte de levendelay the land ( sjøfart) miste landkjenning, miste land av synemake land få landkjenning, få land i sikteon\/by land and sea til lands og til vanns, på land og til sjøson land på landa piece of land jordstykkesee how the land lies ( også overført) se hvor landet ligger, orientere segtilled land dyrket jord\/mark, åker(jord)touch land nå land, landeIIverb \/lænd\/1) landsette, sette i land, sette av2) gå i land, ilandstige (fra fartøy)3) ( fly) lande, ta bakken, komme ned, slå ned4) ( om fangst) dra i land, dra opp, fange5) (overført, hverdagslig) dra i land, vinne, fange, få tak i, dra av sted med6) ( overført) komme i land, komme vel i havn, få til noe7) havne8) la noen havne et sted, sørge for at noen kommer et sted9) ( hverdagslig) gi inn, dra til10) (hverdagslig, om slag) sende, treffe, gå inn11) belemreland a job få en jobbland an aeroplane gå ned med et fly, landebe landed with være belemret medland in the mud ( også overført) havne i gjørmen få store problemerland on one's feet komme ned på bena, lande på bena ( overført) lande på bena, klare segland on somebody ( hverdagslig) krangle med noen, angripe noen (verbalt)land somebody one ( hverdagslig) dra til noenland the prize få en pris, stikke av med en prisland up havneland up in havne i, ende opp iland up with ( hverdagslig) ende opp med, plutselig sitte der med -
19 laugh
1. verb(to make sounds with the voice in showing happiness, amusement, scorn etc: We laughed at the funny photographs; Children were laughing in the garden as they played.) le2. noun(an act or sound of laughing: He gave a laugh; a loud laugh.) latter(brøl)- laughably
- laughingly
- laughter
- laughing-stock
- laugh atle--------vitsIsubst. \/lɑːf\/1) latter, latterbrøldet var han som lo sist, latteren var på hans sidejeg har ledd av det mange ganger, det har gitt meg en god latter mange ganger2) lattervekkende person, lattervekkende gjenstand, lattervekkende begivenhet3) ( overført) vits, skøyerstrekvære til å le av, være latterligbreak into a laugh briste ut i latter, begynne å ledo something for a laugh gjøre noe på spøk, gjøre noe for moro skyldhave a good laugh (about) få seg en god latterhave the last laugh være den som ler sist, ta siste stikkjeg triumferte over ham, det var min tur til å lehave the laugh on one's side ha latteren på sin sidelaugh fit to kill ukontrollert latter, hysterisk latterraise a laugh fremkalle latter, vekke allmenn munterhetwith a laugh med et smil, med en latterIIverb \/lɑːf\/1) le• don't make me laugh!de hånlo av ham \/ de lo hånlig av ham2) ( overført) smile, le, stråle3) spøke, spøke medbe laughing ( hverdagslig) være fri for bekymringer, være sorgløsdon't make me laugh ( uttrykk for vantro) ikke få meg til å lehe laughs best who laughs last\/longest (ordspråk, også he who laughs best laughs last) den som ler sist ler bestlaugh about\/over le av, ha moro avlaugh at le av, ha moro av gjøre narr av, latterliggjøre ta lett pålaugh away\/off slå bort med en spøklaugh in somebody's face le noen rett opp i ansiktetlaugh like a drain ( hverdagslig) brøle av latter, gapskrattelaugh oneself helpless\/silly le seg fordervet, le seg i hjellaugh one's head off le seg i hjellaugh on the other side of one's face ( også laugh on the wrong side of one's mouth) miste lysten til å le, tørke av seg fliret, at pipen får en annen lyd• you'll laugh on the wrong side of your mouth when I catch the big fish!laugh outright le av full hals, gapskrattelaugh somebody down le ut noenlaugh somebody out of court le ut noenlaugh somebody to scorn ( litterært) hånle av noenlaugh up one's sleeve le innvendig, le i skjeggetmake somebody laugh få noen til å le -
20 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek-
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Papyrus — Papyrus, papyrusplanten, Cyperus Papyrus, fandt i oldtiden mangfoldig anvendelse i Ægypten og var en af landets vigtigste frembringelser. Marven tjente til føde, såvel kogt som rå. Toppen med blomsterdusken sattes ofte i de buketter eller kranse … Danske encyklopædi
Freedom to roam — The freedom to roam, or everyman s right is a term describing the general public s right to access certain public or privately owned land for recreation and exercise. The term is sometimes called right of public access to the wilderness or the… … Wikipedia
Joaquin Dicenta — Joaquin Dicenta, spansk dramatiker, født 1860 i Calatayud, er en af det moderne spanske skuespils betydeligste repræsentanter, med anlæg for det voldsomme, stærkt socialt interesseret, og har oftere forarget én del af publikum ved sine sujetter… … Danske encyklopædi
Норвежская литература — Норвежская литература литература на норвежском языке, либо написанная норвежскими авторами (на букмоле и новонорвежском языках). История Норвежской литературы восходит ко временам языческой эддической и скальдической поэзии (IX X века).… … Википедия
Páll Jakob Briem — (19. oktober 1856 17. december 1904), islandsk amtmand, Eirikur Briems bror, student 1878, cand. jur. 1884. Inden Briem var færdig med embedseksamen, begyndte han at studere den islandske fristats love og udgav 1885 en afhandling om grågås i det… … Danske encyklopædi