-
21 livelong
Isubst. \/ˈlɪvlɒŋ\/, \/ˈlaɪvlɒŋ\/bergknappsmørbukkIIadj. \/ˈlɪvlɒŋ\/, \/ˈlaɪvlɒŋ\/( litterært) helethe livelong day dagen lang, dagen igjennom, hele dagenthe livelong night hele den lange natten, natten igjennom -
22 part
1. noun1) (something which, together with other things, makes a whole; a piece: We spent part of the time at home and part at the seaside.) del, part2) (an equal division: He divided the cake into three parts.) del3) (a character in a play etc: She played the part of the queen.) rolle4) (the words, actions etc of a character in a play etc: He learned his part quickly.) replikker og regi5) (in music, the notes to be played or sung by a particular instrument or voice: the violin part.) stemme6) (a person's share, responsibility etc in doing something: He played a great part in the government's decision.) del2. verb(to separate; to divide: They parted (from each other) at the gate.) skille lag, skilles; dele- parting- partly
- part-time
- in part
- part company
- part of speech
- part with
- take in good part
- take someone's part
- take part inavdeling--------part--------region--------rolleIsubst. \/pɑːt\/1) del, stykke, bit, seksjon2) reservedel, komponent, bestanddel, element3) del, part, sak4) side, part, del, parti5) ( ofte i flertall) kroppsdeler, parti(er), organer6) ( om bok e.l.) hefte, bind7) ( teater e.l., også overført) rolle8) ( musikk) stemme9) ( musikk) parti10) (amer.) skill (i håret)bear a part in something spille en rolle i noebe part and parcel of være uløselig knyttet til, være en fast bestanddel av, være en integrert del avthe better part of størstedelen av, det meste av(the) early part begynnelsenfill the part mestre oppgaven, være oppgaven modenform part of være en del av, inngå (som ledd) ifor someone's part for noens del, for noens vedkommende, på noens side• well, for his part they can do what they'd likevel, for hans del kan de gjøre som de vilfor the most part for det mestein large part for det meste, hovedsakeligin part delvis, til delsin parts heftevis, i flere bindi biter, som byggesettthe most part of det meste av, størstedelen av, mesteparten avon somebody's (own) part på noens side, fra noens kant• Simon, on his part, could not have cared lessSimon, på sin side, kunne ikke ha gitt mer blaffenpart delivery delleveransea part of en del avpart of speech ( grammatikk) ordklasseparts egn, område, strøk, trakt(er)( litterært) evner, begavelse, intelligensplay a part ( teater og overført) spille en rolle, gi seg ut for å være noe\/noen man ikke er ta del i, spille en rolle, spille innplay a vital part in ( overført) spille en viktig rolle iplay the part of spille rollen somhan spiller rollen som Macbeth, han spiller Macbeth(s rolle)private parts edlere deler (kjønnsorganer)standing part ( sjøfart) stående eller fast del\/part\/riggtake in bad part ta ille opptake in good part ta i beste meningtake part deltamedvirke, være medtake someone's part eller take part with someone ta parti med noen, ta noens partiIIverb \/pɑːt\/1) skille (at), atskille, splitte2) skilles, skille lag, gå hver sin vei3) ( også overført) reise, dra, dø4) ( om hår) skillehan har midtskill, han har skill i midten5) ( hverdagslig) betale, punge ut6) gå fra hverandre, dele seg7) revne, gå i stykker, knuse, dele (opp), bristepart a hawser ( sjøfart) sprenge en trossepart company skillespart company with skilles fra ( overført) være uenig med, være av en annen mening ennpart one's hair lage skill (i håret)part up (with) gi slipp på, punge ut medpart with skille seg av med, avstå fra( hverdagslig) gi ut (penger)till death do us part til døden skiller oss (at)IIIadv. \/pɑːt\/delvis, til dels, dels -
23 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
24 tight
1. adjective1) (fitting very or too closely: I couldn't open the box because the lid was too tight; My trousers are too tight.) tett(sittende), stram2) (stretched to a great extent; not loose: He made sure that the ropes were tight.) stram, trukket hardt til3) ((of control etc) strict and very careful: She keeps (a) tight control over her emotions.) streng4) (not allowing much time: We hope to finish this next week but the schedule's a bit tight.) knapp, stram2. adverb((also tightly) closely; with no extra room or space: The bags were packed tight / tightly packed.) tett- - tight- tighten
- tightness
- tights
- tight-fisted
- tightrope
- a tight corner/spot
- tighten one's beltgjerrig--------pussa--------stram--------tettIadj. \/taɪt\/1) (om klær, sko e.l.) tettsittende, stram, trang2) ( også overført) sammenpresset, tettpakket, fast, tett3) ( også overført) fast, stram, hard, streng• the rope was so tight, he could not move4) tett, uten lekkasjer, lukket5) (om kurve, vinkel) skarp6) ( sport) jevn, jevnbyrdig7) ( handel) knapp, stram8) ( om person) gjerrig, påholden9) ( om person) anspent, anstrengt, stiv10) full, berusetbe\/find oneself in a tight corner\/spot\/squeeze være ille ute, være i knipe, være trengt opp i et hjørnekeep a tight hand\/hold over holde i sjakk, ha et fast grep på, ha under kontrollrun a tight ship ha streng kontrollIIadv. \/taɪt\/tett, fast, hardthun holdt\/klemte barnet tett inn til segblow me tight ( slang) forbanne meg!, søren ta!sit tight bli hvor man er, ikke forlate stedetsleep tight! ( hverdagslig) sov godt! -
25 unwonted
adj. \/ˌʌnˈwəʊntɪd\/, amer. også: \/ˌʌnˈwɒntɪd\/, amer. også: \/ˌʌnˈwʌntɪd\/1) ( litterært) uvanlig, sjelden2) ( gammeldags) uvantunwonted to uvant med -
26 uprise
1) ( også overført) reise seg, stå opp2) ( også om lyd) stige3) (gjen)oppstå, stå opp fra de døde4) stå frem -
27 watch
wo 1. noun1) (a small instrument for telling the time by, worn on the wrist or carried in the pocket of a waistcoat etc: He wears a gold watch; a wrist-watch.) klokke, ur2) (a period of standing guard during the night: I'll take the watch from two o'clock till six.) vakt3) (in the navy etc, a group of officers and men who are on duty at a given time: The night watch come(s) on duty soon.) vakt(mannskap)2. verb1) (to look at (someone or something): He was watching her carefully; He is watching television.) se på, betrakte, iaktta2) (to keep a lookout (for): They've gone to watch for the ship coming in; Could you watch for the postman?) speide etter, stå vakt, holde utkikk3) (to be careful of (someone or something): Watch (that) you don't fall off!; Watch him! He's dangerous.) passe på, være forsiktig4) (to guard or take care of: Watch the prisoner and make sure he doesn't escape; Please watch the baby while I go shopping.) passe på, holde øye med, vokte5) (to wait for (a chance, opportunity etc): Watch your chance, and then run.) (av)vente, passe på•- watcher- watchful
- watchfully
- watchfulness
- watchdog
- watchmaker
- watchman
- watchtower
- watchword
- keep watch
- watch one's step
- watch out
- watch overklokke--------ur--------våkeIsubst. \/wɒtʃ\/1) armbåndsur, klokke• what time is it by your watch?2) vakt, vakthold (også sjøfart), bevoktning3) oppsikt, utkikk, spaning4) ( om person) vakt, vekter, utkikk5) (om person, kollektivt) nattevakt, vakt, vaktmannskap (også sjøfart)• did you set a watch?6) ( sjøfart) vakt, skift, tørnbe on the watch against være på vakt mot, se opp forbe on the watch for holde utkikk etter, spane på, speide etter være på vakt, se oppbe on watch stå på vakt, holde vakt være forsiktigfirst watch ( sjøfart) første vakt (kl. 20-00)keep watch holde utkikkholde vaktmiddle watch ( sjøfart) hundevakt (kl.00-04)morning watch ( sjøfart) dagvakt (kl. 04-08)watch below ( sjøfart) frivaktwatches ( litterært eller gammeldags) våkne nattetimerIIverb \/ˈwɒtʃ\/1) se på, kikke på, betrakte2) holde vakt, stå på vakt, vokte, passe på• would you like me to watch your sheep?3) overvåke, passe på, holde et øye med4) spionere, følge etter, overvåke5) følge med6) passe på, utvise forsiktighet, utvise selvbeherskelse7) ( gammeldags) våke, være våken, holde seg våkena watched pot never boils ( ordtak) om man venter på noe, skjer det aldribe watched by somebody være overvåket av noen, være under overvåkningwatch by somebody våke hos noenwatch for holde utkikk etter, vente på, se etteravvente, vente påwatch it! pass deg!, se deg for!watch out for se opp for, være på vakt overfor, ha oppsikt med, våke overwatch over vokte, overvåke, ha oppsikt med våke over, følge, følge med på, holde øye medwatch yourself! bare pass deg! -
28 abroad
ə'bro:d1) (in or to another country: He lived abroad for many years.) utenlands2) (current; going around: There's a rumour abroad that she is leaving.) i omløpadv. \/əˈbrɔːd\/1) utenlands, i utlandet, til utlandet• live\/go abroad2) ( litterært) ut, ute, utendørs3) ( også overført) vidt ut, langt ut, på viddaall abroad ( gammeldags) bortkommen, rådvillget abroad ( litterært) komme ut, spre seg -
29 faction
'fækʃən(a group or party that belongs to, and usually dissents from, a larger group.) fraksjon, parti, klikkfraksjonsubst. \/ˈfækʃ(ə)n\/1) ( spesielt politikk) fraksjon, (opposisjons)klikk, (parti)gruppe2) splid, splittelse, strid3) (TV, film, litterært, sammentrukket ord av fact og fiction) dramadokumentar (skildring av virkelig hendelse i dramatisert eller litterær form), (hverdagslig også) dokudrama -
30 save
I 1. seiv verb1) (to rescue or bring out of danger: He saved his friend from drowning; The house was burnt but he saved the pictures.) berge, redde2) (to keep (money etc) for future use: He's saving (his money) to buy a bicycle; They're saving for a house.) spare, legge til side3) (to prevent the using or wasting of (money, time, energy etc): Frozen foods save a lot of trouble; I'll telephone and that will save me writing a letter.) spare en for4) (in football etc, to prevent the opposing team from scoring a goal: The goalkeeper saved six goals.) redde (ballen)5) (to free from the power of sin and evil.) frelse6) (to keep data in the computer.) lagre2. noun((in football etc) an act of preventing the opposing team from scoring a goal.) redning- saver- saving
- savings
- saviour
- saving grace
- savings account
- savings bank
- save up II seiv preposition, conjunction(except: All save him had gone; We have no news save that the ship reached port safely.) unntatt, så nær som, bortsett fraberge--------frelse--------redde--------spare--------unntattIsubst. \/seɪv\/( sport) redningIIverb \/seɪv\/1) ( også sport) redde2) berge, bevare, verne, beskytte3) ( religion) frelse4) spare, legge unna, legge til side5) spare (på), legge (seg) opp6) spare (inn), spare seg, spare for, unngå• if you walk to the office, you will save spending money on bus fareshvis du går til jobben, sparer du bussutgifter7) holde av, reservere8) ( EDB) lagre9) nå, rekke, komme tidsnokcannot do something to save one's life kan ikke gjøre noe for alt i livetsave appearances bevare ansiktsaved by the bell reddet av gonggongensave from redde frasave one's bacon ( hverdagslig) redde skinnet, ro seg i landsave one's breath være stille, ikke si noe• please, save your breath for a minute!save oneself redde seg, komme seg unna spare seg, spare på kreftene sinesave one's pain spare seg bryderietsave one's pocket spare pengene sinesave one's skin eller save one's neck redde skinnetsave one's strength spare på kreftene (sine), samle kreftersave something out of the fire redde stumpenesave the best till the last spare det beste til sluttsave the day eller save the situation redde situasjonensave the tide (sjøfart, gammeldags) rekke inn og ut mens det er tidevannsave up for spare til, legge unna tilsave us! (Gud) bevare oss!IIIprep. \/seɪv\/(litterært, poetisk) unntatt, med unntak av, så nær som, bare ikkesave and except unntattsave for bortsett fra, unntatt, så nær somIVkonj. \/seɪv\/ eller save that(litterært, poetisk) unntatt, men, bortsett fra -
31 sore
so: 1. adjective1) (painful: My leg is very sore; I have a sore leg.) øm, smertefull, sår2) (suffering pain: I am still a bit sore after my operation.) øm, smertefull, sår3) ((American) irritated, annoyed or offended: He is still sore about what happened.) sint, sår, sur2. noun(a painful, injured or diseased spot on the skin: His hands were covered with horrible sores.) sår, ømt sted- sorely- sorenesssår--------ømtåligIsubst. \/sɔː\/1) vondt sted, ømt punkt, sår2) åpent sår3) ( gammeldags) pine, plagereopen old sores eller rake up old sores ( overført) åpne gamle sår, vekke vonde minner rippe opp i gamle uoverstemmelserIIadj. \/sɔː\/1) sår, øm, betent, vond, smertende, irritert, som volder smerte2) ( overført) følsom, ømtålelig, øm3) (spesielt amer., hverdagslig) sur, i dårlig humør, forbannet, fornærmet, irritert4) ( litterært) alvorlig, vanskeligfeel sore about something ( også) føle seg såret over noehave a sore throat ha vondt i halsen, ha sår halsin sore distress i dyp nødin sore need of help ha et desperat behov for hjelpin sore straits ulykkelig stiltlike a bear with a sore head ( overført) sur som eddika sight for sore eyes en fryd for øyet, en øyenslystsore at\/about\/over (spesielt amer.) forbannet oversore at heart ( litterært) bedrøvet, tristsore feet ømme føttersore point\/spot ømt\/følsomt punktsore subject et ømtålig emneIIIadv. \/sɔː\/( gammeldags) vanskelig, tung, alvorlig -
32 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
33 athirst
adj. \/əˈθɜːst\/1) (litterært, også overført) tørst, tørstende2) ivrigathirst for tørst etter, ivrig etter -
34 babe
beib1) (a baby: a babe in arms (= a small baby not yet able to walk).) baby, spedbarn2) (see baby.)subst. \/beɪb\/1) ( litterært) spedbarn, pattebarn (også overført)2) forsvarsløst offer3) ( slang) babe, fjortis4) (slang, i tiltale) babe, søtababe in arms ( overført) spedbarn, bare barnetbabe in the wood(s) ( overført) forsvarløst offerout of the mouths of babes fra barnemunn -
35 beget
1) avle, bli far til2) gi opphav til, frembringe, forårsakeGod's only begotten son ( bibelsk) Guds enbårne sønn -
36 big
biɡ1) (large in size: a big car.) stor, kraftig2) (important: a big event.) stor, viktig•- big gamestor--------svær--------viktig--------voksenIadj. \/bɪɡ\/1) stor, diger, kraftig, storvokst, med stort volumhan så ut som en stor, sterk bjørn2) ( forsterkende) stor, super-• you big idiot!3) stor, viktig4) (til\/om barn) voksen, stor5) ( hverdagslig) viktig, overlegenbe too big for one's boots\/breeches\/pants ( hverdagslig) se ➢ bootscarry the big stick ( hverdagslig) vise sin makt, svinge piskenhave a big heart ha et stort og varmt hjertein a big way fullt og helt, fullstendig, uten begrensningerlive in a big way leve på en stor fotMr.\/Mrs. Big selveste sjefen, han\/hun som betyr noethat's big of you ( også ironisk) det var storsinnet av deg, det var ikke mye imponerendethe Big Issue ( britisk og irsk) tidsskrift produsert og solgt av hjemløseIIadv. \/bɪɡ\/ ( hverdagslig)1) svært, veldig, stort2) viktig, overlegengo over big slå an, gjøre (veldig) lykkemake big lykkes, ha suksess -
37 big brother
subst.1) storebror2) ( også Big Brother) forklaring: leder av totalitær stat eller organisasjonBig Brother ( litterær person i George Orwells roman 1984) Storebror -
38 canon
'kænən1) (a rule (especially of the church).) (kirke)lov2) (a clergyman belonging to a cathedral.) kannik3) (a list of saints.) liste over helgener4) (a musical composition in which one part enters after another in imitation.) kanon, kjedesang5) (all the writings of an author that are accepted as genuine: the Shakespeare canon.) klassikerne, den litterære kanon•- canonize
- canonise
- canonization
- canonisationcanyonIsubst. \/ˈkænən\/1) kirkelov2) ( også overført) regel, rettesnor3) ( bibelsk) kanoniske skrifter4) forklaring: liste over en klassisk forfatters autentiske verk5) ( musikk) kanon6) ( skrifttype) kanon (skriftstørrelse på 36 punkter)IIsubst. \/ˈkænən\/kannik, domherre -
39 chorus
'ko:rəs 1. plural - choruses; noun1) (a group of singers: the festival chorus.) (sang)kor2) (a group of singers and dancers in a musical show.) kor3) (part of a song repeated after each verse: The audience joined in the chorus.) omkved, refreng4) (something said or shouted by a number of people together: He was greeted by a chorus of cheers.) taktfast roping, kor2. verb(to sing or say together: The children chorused `Goodbye, Miss Smith'.) synge/rope i korkor--------refrengIsubst. \/ˈkɔːrəs\/1) kor (også overført), korsang, korverk2) ( teater) kor, ballett3) ( litterært) refreng, omkvedin chorus i kor, unisontIIverb \/ˈkɔːrəs\/si i kor, rope i kor, synge i kor -
40 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Papyrus — Papyrus, papyrusplanten, Cyperus Papyrus, fandt i oldtiden mangfoldig anvendelse i Ægypten og var en af landets vigtigste frembringelser. Marven tjente til føde, såvel kogt som rå. Toppen med blomsterdusken sattes ofte i de buketter eller kranse … Danske encyklopædi
Freedom to roam — The freedom to roam, or everyman s right is a term describing the general public s right to access certain public or privately owned land for recreation and exercise. The term is sometimes called right of public access to the wilderness or the… … Wikipedia
Joaquin Dicenta — Joaquin Dicenta, spansk dramatiker, født 1860 i Calatayud, er en af det moderne spanske skuespils betydeligste repræsentanter, med anlæg for det voldsomme, stærkt socialt interesseret, og har oftere forarget én del af publikum ved sine sujetter… … Danske encyklopædi
Норвежская литература — Норвежская литература литература на норвежском языке, либо написанная норвежскими авторами (на букмоле и новонорвежском языках). История Норвежской литературы восходит ко временам языческой эддической и скальдической поэзии (IX X века).… … Википедия
Páll Jakob Briem — (19. oktober 1856 17. december 1904), islandsk amtmand, Eirikur Briems bror, student 1878, cand. jur. 1884. Inden Briem var færdig med embedseksamen, begyndte han at studere den islandske fristats love og udgav 1885 en afhandling om grågås i det… … Danske encyklopædi