-
61 mortal
'mo:tl 1. adjective1) (liable to die; unable to live for ever: Man is mortal.) som kan dø, dødelig2) (of or causing death: a mortal illness; mortal enemies (= enemies willing to fight each other till death); mortal combat.) dødelig, døds-; på liv og død2. noun(a human being: All mortals must die sometime.) (dødelig) menneske, (levende) sjel- mortally
- mortal sindødelig--------individ--------menneske--------personIsubst. \/ˈmɔːtl\/1) dødelig, menneske2) ( spøkefull) skapning, sjelordinary mortals vanlige dødligeIIadj. \/ˈmɔːtl\/1) ( også overført) dødelig2) jordisk, forgjengelig3) dødbringende, dødelig, skjebnesvanger4) døds-5) ( hverdagslig) forferdelig, veldig6) ( hverdagslig) kjedsommelig, langtekkelig7) ( hverdagslig) forklaring: forsterkende ordingen verdens grunn \/ overhodet ingen grunnevery mortal thing ( hverdagslig) hver eneste tingin mortal fear ( hverdagslig) dødsens reddmortal fight eller mortal combat kamp på liv og dødmortal hour dødsstundmortal wound dødelig sår ( litterært) banesår, ulivssårnot a mortal soul ( hverdagslig) ikke en sjelone's mortal remains eller all that remains of somebody noens jordiske levningerthey wouldn't do a mortal thing ( hverdagslig) de ville ikke gjøre det grannIIIadv. \/ˈmɔːtl\/( hverdagslig eller dialekt) veldig, forbasket, død-, døds-mortal drunk døddrukken -
62 mount
(a mountain: Mount Everest.) fjell (i stedsnavn)berg--------fjell--------montereIsubst. \/maʊnt\/(litterært, i navn) berg, fjellMount Etna EtnaMount Sinai Sinai(berget)IIsubst. \/maʊnt\/1) forklaring: kartong, papir e.l. til oppklebing2) ridehest3) ( spøkefullt) sykkel4) ( filateli) (frimerke)hengsel5) montering, innfatning, innramming, beslag6) ( for mikroskop) objektivglass7) ( militærvesen) affutasje, (kanon)lavett, stativIIIverb \/maʊnt\/1) gå oppover, løpe oppover, bestige, stige oppstige\/gå opp trappen2) ( også mount on) plassere, anbringe3) hjelpe i salen, skaffe hest til, stige til hest4) montere, arrangere5) klebe inn, sette inn i album6) innfatte7) preparere8) sette opp, iscenesette9) ( militærvesen) sette i verk, iverksette10) ( militærvesen) være bestykket medmount guard stille (seg) på vakt, gå på vakt, troppe på vakt holde vakt, stå vakt, gå vaktmount guard over holde vakt over ( overført) våke over, beskyttemount the breach gå i bresjenmount up stige, voksemount to one's head gå en til hodet -
63 mure
verb \/mjʊə\/ (litterært, også) mure up1) sperre inne2) mure inne3) mure igjen -
64 opus
1) ( musikk) opus, (musikk)verk, (musikk)arbeid2) (litterært, kunstnerisk, også spøkefullt) opus, verk -
65 paraclete
subst. \/ˈpærəkliːt\/ ( litterært)1) en som bistår i en rettsak, forsvarer2) hjelper, talsmann3) den hellige ånd (også kalt Talsmannen i nyere bibeloversettelser) -
66 plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeIsubst. \/plaʊ\/ eller plow1) plog2) pløyd mark3) (tømrerfag, også plough plane) nothøvel4) ( bokbinding) bokbinderhøvel5) (slang, universitet) strykPlough Monday forklaring: mandagen etter trettendedag julput one's hand to the plough (overført, bibelsk, Luk 6,62) legge hånden på plogen, gå i gang med en oppgaveIIverb \/plaʊ\/ eller plow1) pløye, note (tømrerfag), fure, lage furer2) la seg pløye3) ( slang) stryke (til eksamen)be ploughed ( slang) strykeplough a lonely furrow (britisk, litterært) arbeide alene, gå sin egen veiplough back ( om gress e.l.) pløye ned i jorden for å gjøre den mer næringsrik (handel, om fortjeneste) føre tilbake til firmaet, reinvestere i firmaetplough one's way bane seg vei, pløye seg frem, brøyte seg fremplough the sand slite forgjevesplough through ( overført) pløye (seg) gjennom -
67 press
pres 1. verb1) (to use a pushing motion (against): Press the bell twice!; The children pressed close to their mother.) trykke2) (to squeeze; to flatten: The grapes are pressed to extract the juice.) presse, klemme3) (to urge or hurry: He pressed her to enter the competition.) presse; be innstendig; framskynde4) (to insist on: The printers are pressing their claim for higher pay.) insistere, presse på5) (to iron: Your trousers need to be pressed.) stryke2. noun1) (an act of pressing: He gave her hand a press; You had better give your shirt a press.) trykk; stryking2) ((also printing-press) a printing machine.) boktrykkerpresse3) (newspapers in general: It was reported in the press; ( also adjective) a press photographer.) presse4) (the people who work on newspapers and magazines; journalists: The press is/are always interested in the private lives of famous people.) pressen, journalister5) (a device or machine for pressing: a wine-press; a flower-press.) (-)presse•- pressing- press conference
- press-cutting
- be hard pressed
- be pressed for
- press for
- press forward/onklesskap--------presse--------pressing--------trykkeIsubst. \/pres\/1) trykk, press (også overført)2) jag, stress3) folkemasse, mengde, trengsel4) ( gammeldags) håndgemeng5) ( teknikk) presse6) ( om klær) press, pressing7) (boktrykker)presse, trykkeri8) forlag9) (avis)presse, presseomtale10) presse11) (for klær, bøker e.l.) (innebygd) skap12) ( vektløfting) pressbe out of press ( om klær) være upressetcarry a press of sail eller carry a press of canvas ( sjøfart) føre stort seilpress, prange eller forsere seilcorrect the press lese korrekturfreedom of the press trykkefrihetgo to press gå i trykkenpass a proof for press godkjenne at en korrektur sendes til trykkingthe Press Association forklaring: navn på de britiske avisenes telegrambyråput in the press ( om klær) legge i pressready for (the) press trykkeferdig, klar til å trykkessee something through the press stå for utgivelsen av noesend to the press sende i trykken, la gå i trykkenIIsubst. \/pres\/( historisk) pressing, tvangsvervingIIIverb \/pres\/1) trykke på, presse, trykke• suddenly, he felt a coin being pressed into his hand2) presse, legge i press3) klemme, knuge4) mase, trenge (på), dytte, skubbe, trenge seg frem, bane seg vei, skynde på5) true, hisse, egge, gå hardt på, presse, (forsøke å) tvinge6) ( i sport e.l.) presse, angripe7) be inntrengende eller innstendig, forsøke å overtale8) drive opp, fremskynde, forsere, påskynde9) (litterært, overført) tynge, trykke10) haste, være presserendebe pressed for ha dårlig\/knapt med• most of the time, we were pressed for moneypress a point se ➢ pointpress for something energisk kreve noe, forlange noe, presse på for (å oppnå) noeivre for, streve ivrig etterpress (down) heavily on hvile tungt påpress on eller press forward presse på presse\/trenge seg frem, bane seg vei, skynde på, fortsettepress on with fortsette energisk med, gå videre medpress someone to one's bosom trykke noen til sitt brystpress something (up)on someone true\/tvinge\/nøde noe på noenpress upon someone angripe noen hardtpress up to someone eller press up close against someone trykke\/presse seg inntil noenIVverb \/pres\/1) ( historisk) presse (til krigstjeneste), tvangsverve2) ( historisk) rekvirerepress into service ta i bruk, rekvirere -
68 pule
verb \/pjuːl\/( litterært) pipe, klynke -
69 recreate
-
70 sagacious
sə'ɡeiʃəs(showing intelligence, wisdom and good judgement: The old priest was learned and sagacious.) klok, skarp(sindig)- sagacitygløgg--------klokadj. \/səˈɡeɪʃəs\/(også om dyr, litterært eller høytidelig) skarpsindig, klok -
71 saturnalia
subst. \/ˌsætɜːˈneɪljə\/ ( tar verb i entall)1) (også overført, litterært) orgie, utskeielse2) tumult -
72 savour
'seivə 1. verb(to eat, drink usually slowly in order to appreciate taste or quality: He savoured the delicious soup.) nyte- savoury2. noun(something savoury served with eg alcoholic drinks.) småsnadder, finkrydret snacksdufte--------smakIsubst. \/ˈseɪvə\/ eller savor1) (karakteristisk) smak2) ( overført) bismak, duft, atmosfære, krydder3) ( gammeldags) duft, aroma4) ( overført) tiltrekningif the salt have lost his savour ( bibelsk) når saltet mister sin kraftII1) ( også overført) smake på, lukte på2) nyte, finne nytelse i3) ( overført) sette smak på, krydresavour of lukte av, smake av bære preg av, ha et anstrøk av tyde på, vitne om -
73 society
plural - societies; noun1) (mankind considered as a whole: He was a danger to society.) samfunnet2) (a particular group or part of mankind considered as a whole: middle-class society; modern western societies.) samfunn3) (an association or club: a model railway society.) samfunn, forening4) (the class of people who are wealthy, fashionable or of high rank in any area: high society.) sosieteten, det gode selskap5) (company or companionship: I enjoy the society of young people.) selskapklubb--------laug--------samfunn--------samfunnsliv--------selskapsubst. \/səˈsaɪətɪ\/1) samfunn(et)2) samfunn, selskap, sosietet, forening3) selskap, vennekrets, omgangskrets, krets, samvær4) ( botanikk) vekstsamfunn5) ( gammeldags) gruppe, selskap, skare, hop6) ( også high society) sosietetenadmit someone to a society oppta noen som medlem i en foreningavoid someone's society unngå noens selskapenter society ( gammeldags) debutere i selskapslivetfashionable society de høyere kretser, overklassenfeminine society kvinnelig selskapfraternal society brorskap brodersamfunngo into society eller mix in society delta i selskapslivethigh society sosietetenin polite society i dannet selskap, i dannede kretserlaw-abiding society ( jus) rettssamfunnliterary society leseforening, litterære kretsermove in polite society vanke i dannede kretsermusical society musikkforeningsociety gossip sosietetssladder -
74 substance
1) (a material: Rubber is a tough, stretchy substance obtained from the juice of certain plants.) stoff2) (as a scientific term, an element, compound or mixture.) stoff, substansessens--------kjerne--------materie--------stoff--------substanssubst. \/ˈsʌbst(ə)ns\/1) emne, materie, stoff, substans, masse2) ( også overført) substans, hold, fasthet, soliditet3) innhold, kjerne, vesen4) stoff, narkotika5) hovedinnhold, essens, hovedpoeng6) tyngde, kraft, vekt7) fast konsistens8) ( filosofi) substans, vesen9) ( litterært) evne, talent10) velhavenhet, rikdom, velstanddiscussions of substance realforhandlingergive substance to one's dreams virkeliggjøre drømmene sine, realisere drømmene sinein substance i hovedsak, i det vesentlige, på alle vesentlige punkter faktisk, i realitetenlend substance to an assertion styrke en påstandmistake the shadow for the substance ikke skille mellom fakta og fiksjonthe substance of hovedinnholdet i, det vesentlige i, kjernen i -
75 summer
(the warmest season of the year: I went to Italy last summer; ( also adjective) summer holidays.) sommer(-)- summery- summer camp
- summerhouse
- summertime Isubst. \/ˈsʌmə\/( også overført) sommerin (the) early\/late summer på forsommeren\/sensommerenin (the) summer om sommerenin the summer of (om) sommerenlast summer forrige sommer, sist sommeron a summer\/summer's day (på) en sommerdagsummer diarrhoea sommerdiaréthis summer denne sommeren, (nå) i sommerIIsubst. \/ˈsʌmə\/1) ( bygg) bærebjelke2) ( av sten) overliggerIIIverb \/ˈsʌmə\/1) tilbringe sommeren2) ha dyr på sommerbeite -
76 surge
sə:‹ 1. verb((of eg water or waves) to move forward with great force: The waves surged over the rocks.) bruse, strømme, svulme2. noun(a surging movement, or a sudden rush: The stone hit his head and he felt a surge of pain; a sudden surge of anger.) brott-/styrtsjø; brusende smerte; strømbrottsjø--------bruseIsubst. \/sɜːdʒ\/1) brottsjø, bølge2) ( overført) bølge, strøm3) ( litterært) hav4) plutselig økning, oppsving5) ( elektronikk) (strøm)støt, sprangbølge, spenningsstøtIIverb \/sɜːdʒ\/1) bruse, bølge, gå høyt, rulle2) ( også overført) fosse, strømme, velle3) stige, svulme4) skyte fart5) ( om båt e.l.) rulle, bli kastet (hit og dit)6) ( om korn e.l.) vaie, bølge7) ( elektronikk) øke plutselig, svinge voldsomt8) ( om maskin) dirre, vibrere, gå ujevntsurge up velle opp -
77 symphonious
adj. \/sɪmˈfəʊnɪəs \/(litterært, også overført) harmonisk -
78 tenebrous
adj. \/ˈtenɪbrəs\/(litterært, også overført) mørk, dyster, dunkel -
79 troublous
adj. \/ˈtrʌbləs\/ ( gammeldags eller litterært)1) urolig2) ( også overført) stormfull, turbulent, opprørt3) som forårsaker uro -
80 upcast
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Papyrus — Papyrus, papyrusplanten, Cyperus Papyrus, fandt i oldtiden mangfoldig anvendelse i Ægypten og var en af landets vigtigste frembringelser. Marven tjente til føde, såvel kogt som rå. Toppen med blomsterdusken sattes ofte i de buketter eller kranse … Danske encyklopædi
Freedom to roam — The freedom to roam, or everyman s right is a term describing the general public s right to access certain public or privately owned land for recreation and exercise. The term is sometimes called right of public access to the wilderness or the… … Wikipedia
Joaquin Dicenta — Joaquin Dicenta, spansk dramatiker, født 1860 i Calatayud, er en af det moderne spanske skuespils betydeligste repræsentanter, med anlæg for det voldsomme, stærkt socialt interesseret, og har oftere forarget én del af publikum ved sine sujetter… … Danske encyklopædi
Норвежская литература — Норвежская литература литература на норвежском языке, либо написанная норвежскими авторами (на букмоле и новонорвежском языках). История Норвежской литературы восходит ко временам языческой эддической и скальдической поэзии (IX X века).… … Википедия
Páll Jakob Briem — (19. oktober 1856 17. december 1904), islandsk amtmand, Eirikur Briems bror, student 1878, cand. jur. 1884. Inden Briem var færdig med embedseksamen, begyndte han at studere den islandske fristats love og udgav 1885 en afhandling om grågås i det… … Danske encyklopædi