-
41 conceit
kən'si:t(too much pride in oneself: He's full of conceit about his good looks.) innbilskhetIsubst. \/kənˈsiːt\/1) innbilskhet, forfengelighet2) tanke, idé3) innfall, fiks idé, forskrudd idé, vittig påfunn4) innbilning, forestilling5) ( litterært) søkt metafor, kunstferdig sammenligning6) ( gammeldags) personlig syn, personlig meningbe full of conceit være svært innbilsk\/forfengeligin one's own conceit ifølge ens eget syn, i egne øyneto be out of conceit with something ikke lenger være tilfreds med noeIIverb \/kənˈsiːt\/ ( gammeldags)1) smigre (spesielt seg selv)2) fatte, forstå3) like, få sansen for, synes om4) forestille seg -
42 Corinthian
Isubst. \/kəˈrɪnθɪən\/1) korinter2) utsvevende person3) ( gammeldags) forklaring: en som driver amatøridrett eller amatørseilingIIadj. \/kəˈrɪnθɪən\/1) ( også arkitektur) korintisk2) luksuriøs, utsvevende3) ( om litterær stil) overlesset -
43 coxcomb
subst. \/ˈkɒkskəʊm\/1) ( gammeldags) laps, spradebasse, innbilsk snobb2) ( litterært) narr3) narrelue4) ( også cockscomb) hanekam -
44 darkle
verb \/ˈdɑːkl\/ ( litterært)1) ligge i mørket, være i mørket, ligge skjult2) mørkne, bli mørk (også overført) -
45 deceive
di'si:v(to mislead or cause to make mistakes, usually by giving or suggesting false information: He was deceived by her innocent appearance.) bedra, narreverb \/dɪˈsiːv\/1) bedra, villede, føre bak lyset2) lure, narre3) ( litterært) narre, skuffedeceive somebody into doing something lure noen til å gjøre noedo my eyes deceive me? ( spøkefullt) hva skuer mitt øye? -
46 effusion
-
47 enchain
verb \/ɪnˈtʃeɪn\/, \/enˈtʃeɪn\/(litterært, også overført) legge i lenker, lenke, binde, fengsle -
48 fare
feə1) (the price of a journey on a train, bus, ship etc: He hadn't enough money for his bus fare.) billett(pris)2) (a paying passenger in a hired vehicle, especially in a taxi: The taxi-driver was asked by the police where her last fare got out.) passasjerkost--------mat--------takstIsubst. \/feə\/1) billett(pris), (passasjer)avgift, takst, (billett)penger, betaling• fares, please!billetter, takk!2) (en eller flere) passasjerer, reisende, tur3) ( også overført) kost, kosthold, mat4) ( gammeldags) tilstandfare limit eller fare stage takstsone, takstgrensefare meter taksameterhard fare enkel kostIIverb \/feə\/1) ha det, klare seg, gå, fare2) forklaring: bli underholdt, spesielt med mat og drikke, leve3) (litterært, gammeldags) dra, fare, ferdesdra ut, dra av stedfare ye well? ( gammeldags) farvel!, lev vel!fare no better with someone ikke gå bedre med noenhow did you fare? hvordan hadde du det?, hvordan ble du behandlet?, hvordan gikk det for deg?one may go farther and fare worse man kan ha det verre -
49 frame
freim 1. noun1) (a hard main structure round which something is built or made: the steel frame of the aircraft.) ramme(verk)2) (something made to enclose something: a picture-frame; a window-frame.) ramme3) (the human body: He has a slight frame.) kroppsbygning2. verb1) (to put a frame around: to frame a picture.) ramme inn, sette i ramme2) (to act as a frame for: Her hair framed her face.) danne en ramme rundt3) (to arrange false evidence so as to make (someone) seem guilty of a crime etc (noun frame-up).) dikte opp falske beviser mot•- frame of mindbeinrangel--------karm--------ramme--------skjelettIsubst. \/freɪm\/1) rammeverk, skjelett, skrog, bindingsverk, stillas2) ( om sykkel e.l.) ramme3) ( om bil) (chassis)ramme4) ( på bilde) ramme5) brodérramme6) ( om briller) innfatning7) ( om bygg) karm8) ( til ryggsekk) meis9) ( sjøfart) spant11) kropp, skikkelse, legeme12) struktur, oppbygning, organisasjon, system14) (TV) (TV-)bilde15) (amer., gammeldags) trebygningframe of government regime, forfatningframe of mind (sinns)stemningframe of reference referanserammeIIverb \/freɪm\/1) konstruere, bygge2) ( om bilde e.l.) ramme inn, sette i ramme3) utforme, utarbeide4) uttale, forme, formulere5) utvikle seg, arte segframe (to oneself) ( litterært) forestille segframe (up) ( hverdagslig) dikte opp, koke i hop ( om kamp e.l.) fikse (på forhånd) ( om valg e.l.) fuske med (resultatene av) fabrikkere falsk anklage få arrestert på falsk anklageframe into passe (inn) iframe to tilpasse til -
50 gird
Iverb \/ɡɜːd\/bare i uttrykkgird at ( gammeldags) håne, spotte, gjøre til latterII1) (poetisk, litterært) omgjorde2) feste, binde fast, spenne fast, feste klær med belte, binde opp3) omgi, omringe, beleiregird (up) one's loins (bibelsk, også overført) omgjorde sine lender forberede seg mentalt på noe krevende eller ubehageliggird oneself (up) for forberede seg mentaltgird up omgjorde seg, forberede seg -
51 glass
1) (a hard usually breakable transparent substance: The bottle is made of glass; ( also adjective) a glass bottle.) glass2) (a usually tall hollow object made of glass, used for drinking: There are six glasses on the tray; sherry-glasses.) (drikke)glass3) ((also looking-glass) a mirror.) speil4) (a barometer, or the atmospheric pressure shown by one: The glass is falling.) barometer•- glasses- glassful
- glassy
- glassinessspeilIsubst. \/ɡlɑːs\/1) ( materiale) glass2) ( også om innholdet) drikkeglass, glass3) gjenstand av glass, glassartikler4) ( spesielt britisk) speil5) kikkert, teleskop6) linse, forstørrelsesglass, monokkel7) ( gammeldags) timeglass8) ( foreldet) barometer9) vindusrute10) drivhushave a glass too much få seg et par glass for myeraise one's glass to somebody\/something skåle for noe(n)touch the glasses eller touch glasses skåle, klinge med glasseneunder glass under glass, i drivbenkIIverb \/ɡlɑːs\/1) sette glass i, sette glass på2) beskytte med glass3) ( litterært) speile4) hermetisere, sylte (frukt og grønnsaker)5) (britisk, hverdagslig) knuse et ølglass i fjeset på noen -
52 grave
I ɡreiv noun(a plot of ground, or the hole dug in it, in which a dead person is buried: He laid flowers on the grave.) grav- gravestone
- graveyard II ɡreiv adjective1) (important: a grave responsibility; grave decisions.) viktig, betydningsfull2) (serious, dangerous: grave news.) alvorlig3) (serious, sad: a grave expression.) alvorlig, sørgelig•- gravely- gravityalvorlig--------gravIsubst. \/ɡreɪv\/1) grav2) ( litterært) død• is there life beyond the grave?dig one's own grave ( overført) grave sin egen gravfrom the cradle to the grave fra vugge til gravhave one foot in the grave se ➢ foot, 1look as one has risen from the grave se ut som man har stått opp fra gravenon the brink of the grave ( overført) på gravens randsilent as the grave stille som i gravensomeone has just walked over my grave eller a ghost has just walked over my grave det går kaldt nedover ryggen på megturn in one's grave snu seg i gravenII1) hugge ut, skjære ut2) ( også overført) gravere, risse inn, prege3) ( gammeldags) begravegraven image ( spesielt bibelsk) avgudsbilde, utskåret bildeIIIverb \/ɡreɪv\/( historisk) skrape og tjære bunnen på et skipIVadj. \/ɡreɪv\/, \/ɡrɑːv\/1) alvorlig, høytidelig2) dyster3) viktig, betydningsfull, avgjørende4) alvorlig, graverende5) kritisken kritisk situasjon, et viktig spørsmål6) ( fonetikk) dyp7) ( musikk) grave, høytidelig, langsom8) (sjelden, om farge) livløs, kjedelig, mørk, dyster -
53 highbrow
åndssnobbIsubst. \/ˈhaɪbraʊ\/ (hverdagslig, ofte nedsettende)1) åndsaristokrat, intellektuell, intelligenssnobb, åndssnobb2) forklaring: en som har kunstneriske og litterære interesserIIadj. \/ˈhaɪbraʊ\/ (hverdagslig, ofte nedsettende)1) intellektuell, svært lærd, høyt skolert, åndssnobbet2) kulturell, finkulturell -
54 high-toned
adj. \/ˌhaɪˈtəʊnd\/, \/ˈhaɪtəʊnd\/1) (spesielt amer.) stilig, stilfull, flott, elegant2) (spesielt amer.) pretensiøs, påtatt kultivert, påtatt dannet, høyttravende3) opphøyd, edel, fornem, forfinet, seriøs, høystemt4) ( også high-pitched) i en høy tone, skingrende -
55 lachrymatory
Isubst. \/ˌlækrɪˈmeɪt(ə)rɪ\/(historisk, også lachrymatory vase) forklaring: liten glassflaske funnet i romerske gravkamre, antatt å være en tåreflaskeIIadj. \/ˌlækrɪˈmeɪt(ə)rɪ\/( teknikk eller litterært) tåre-, som fremkaller tårer -
56 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
57 laureate
Isubst. \/ˈlɔːrɪət\/1) prisvinner2) (britisk, også Poet Laureate) hoffdikter, hoffpoetIIverb \/ˈlɔːrɪeɪt\/1) ( gammeldags) laurbærkranse, krone med laurbær2) utnevne til hoffdikterIIIadj. \/ˈlɔːrɪət\/(poetisk, litterært) laurbærkronet, laurbærprydet, laurbær- -
58 lighten
-
59 mart
subst. \/mɑːt\/1) marked, handelsplass2) handelssentrum, messe3) ( også auction-mart) auksjonsplass, auksjonsmarked4) ( litterært) torg5) ( gammeldags) kjøpslåing -
60 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Papyrus — Papyrus, papyrusplanten, Cyperus Papyrus, fandt i oldtiden mangfoldig anvendelse i Ægypten og var en af landets vigtigste frembringelser. Marven tjente til føde, såvel kogt som rå. Toppen med blomsterdusken sattes ofte i de buketter eller kranse … Danske encyklopædi
Freedom to roam — The freedom to roam, or everyman s right is a term describing the general public s right to access certain public or privately owned land for recreation and exercise. The term is sometimes called right of public access to the wilderness or the… … Wikipedia
Joaquin Dicenta — Joaquin Dicenta, spansk dramatiker, født 1860 i Calatayud, er en af det moderne spanske skuespils betydeligste repræsentanter, med anlæg for det voldsomme, stærkt socialt interesseret, og har oftere forarget én del af publikum ved sine sujetter… … Danske encyklopædi
Норвежская литература — Норвежская литература литература на норвежском языке, либо написанная норвежскими авторами (на букмоле и новонорвежском языках). История Норвежской литературы восходит ко временам языческой эддической и скальдической поэзии (IX X века).… … Википедия
Páll Jakob Briem — (19. oktober 1856 17. december 1904), islandsk amtmand, Eirikur Briems bror, student 1878, cand. jur. 1884. Inden Briem var færdig med embedseksamen, begyndte han at studere den islandske fristats love og udgav 1885 en afhandling om grågås i det… … Danske encyklopædi