-
1 printer
1) (a machine that prints texts from a computer.) skriver, printer2) (a person who prints books, newspapers etc.) boktrykker, trykkeriarbeiderskriversubst. \/ˈprɪntə\/1) (bok)trykker, trykkeriarbeider2) ( EDB) skriver, printer3) ( film) kopieringsmaskin4) ( telegrafi) (fjern)skriver, teleprintersend to the printers sende til trykkeriet, la gå i trykken -
2 publisher
noun (a person or a company that publishes books, newspapers etc.) forlegger; forlagsubst. \/ˈpʌblɪʃə\/1) ( om bøker) forlegger, forlag2) (om avis, tidsskrift) utgiver3) ( om plater) produsentpublishers ( også) forlag, forlagshuspublisher's catalogue forlagskatalog -
3 the mass media
(those channels of communication (TV, radio, newspapers etc) that reach large numbers of people.) massemedier -
4 release
rə'li:s 1. verb1) (to set free; to allow to leave: He was released from prison yesterday; I am willing to release him from his promise to me.) løslate, sette på frifot2) (to stop holding etc; to allow to move, fall etc: He released (his hold on) the rope.) slippe3) (to move (a catch, brake etc) which prevents something else from moving, operating etc: He released the handbrake and drove off.) kople ut, slå av4) (to allow (news etc) to be made known publicly: The list of winners has just been released.) offentliggjøre, frigi5) (to offer (a film, record etc) to the general public: Their latest record will be released next week.) sende ut, (la) slippe ut2. noun1) (the act of releasing or being released: After his release, the prisoner returned to his home town; the release of a new film; ( also adjective) the release catch.) løslatelse; utsendelse, utgivelse, slipp2) (something that is released: This record is their latest release; The Government issued a press release (= a statement giving information about something, sent or given to newspapers, reporters etc).) offentliggjøring; (presse)meldingavskjed--------frigjøre--------frigjøringIsubst. \/rɪˈliːs\/1) løslatelse, frigivelse, utlevering2) ( om følelser e.l.) befrielse, utløsning3) frigivelse, utgivelse, publisering4) ( jus) avståelse5) utløser, utløsningsmekanismenew release nyutsendelseIIverb \/rɪˈliːs\/1) løslate, sette fri, frigjøre2) ( om nyheter e.l.) frigi, tillate offentliggjort, publisere3) sende ut (om film), frigi (om dataprogram)4) utlevere5) slippe ut (noe), koble ut (noe)6) ( om følelser e.l.) utløse, slippe løs7) ( jus) avstå fra, frafalle, overdrabe released settes fri være følelsesmessig frigjortrelease one's hold slippe taket -
5 medium
'mi:diəm 1. plurals - media; noun1) (something by or through which an effect is produced: Air is the medium through which sound is carried.) middel, medium2) ((especially in plural) a means (especially radio, television and newspapers) by which news etc is made known: the news media.) (masse)medier3) (a person through whom spirits of dead people are said to speak: I know a medium who says she can communicate with Napoleon.) medium4) (a substance in which specimens are preserved, bacteria grown etc.) dyrkingsvæske2. adjective(middle or average in size, quality etc: Would you like the small, medium or large packet?) medium, middelstormediumI1) middel, redskap2) medium, bærer, mellomledd, formidler3) middelverdi4) (f.eks. plagg) mellomstørrelse5) medium, massemedium, informasjonskanal6) ( språk) kommunikasjonsmiddel, uttrykksmiddel7) ( kunst) materiale, medium8) ( malerkunst) bindemiddel9) ( fysikk) stoff, element (hvor prosess finner sted)10) (spiritisme, flertall: mediums) medium11) ( biologi) miljø, omgivelser, vekstbetingelser, vekstmiljø, leveforhold, substrat (for bakterier)by\/through the medium of med hjelp av, gjennomstrike a happy medium gå den gyldne middelveiIIadj. \/ˈmiːdjəm\/mellomstor, mellomsterk, middels god, middels, middel-, mediummedium bomber middels tungt bombeflymedium price i mellomprisklassemedium size størrelse medium -
6 stuff
I noun1) (material or substance: What is that black oily stuff on the beach?; The doctor gave me some good stuff for removing warts; Show them what stuff you're made of! (= how brave, strong etc you are).) materiale, stoff; medisin, middel2) ((unimportant) matter, things, objects etc: We'll have to get rid of all this stuff when we move house.) ting3) (an old word for cloth.) tøy, stoff•- that's the stuff! II verb1) (to pack or fill tightly, often hurriedly or untidily: His drawer was stuffed with papers; She stuffed the fridge with food; The children have been stuffing themselves with ice-cream.) stoppe, proppe, stappe2) (to fill (eg a turkey, chicken etc) with stuffing before cooking.) farsere, fylle med stuffing3) (to fill the skin of (a dead animal or bird) to preserve the appearance it had when alive: They stuffed the golden eagle.) stoppe ut•- stuffing- stuff upemne--------juks--------materiale--------saker--------stoff--------tøyIsubst. \/stʌf\/1) materiale(r), emne, stoff2) materie3) ( overført) stoff, materiale, ting4) ( overført) innhold, natur, vesen, kjerne5) ( overført) to, virke, stoff6) materiale7) produkt(er), saker, ting8) (britisk, hverdagslig) (ull)stoff9) ( hverdagslig) saker (og ting), eiendeler, ting, greier10) ( hverdagslig) maner, vesen, opptreden11) ( hverdagslig) greie, tingest, dings12) ( hverdagslig) jenteand stuff ( hverdagslig) og sånt, og lignendedo one's stuff vise hva en duger tilget one's stuff together ( hverdagslig) skjerpe segknow one's stuff kunne sine sakerlight stuff lett stoffold stuff gammelt nyttone's stuff sakene sine, sine tinghun kan sakene sine, hun kan sine tingpoor stuff elendige sakerright stuff ekte sakerstuff and nonsense! tullprat!, sludder!, vrøvl!that's the stuff sånn skal det være!, det er fine greier!, sånn ja!the same old stuff det samme gamleIIverb \/stʌf\/1) stoppe, fylle2) ( også overført) proppe, stappe, fylle, fôre3) stappe, pakke, presse ned, dytte, putte4) stoppe ut5) ( matlaging) fylle, farsere, spekke6) proppe i seg mat, forspise seg7) ( vulgært) knulle8) (britisk, hverdagslig) gi blanke i, gi faen i, gi på båten9) (britisk, hverdagslig) slå ned i støvlene, vinne stort overget stuffed! (britisk, hverdagslig) dra til helvete!, kom deg vekk!, ryk og reis!stuff (up) stoppe til, tette igjenstuff away legge unna, legge bortstuff it! la det være!, hold opp med det der!, kutt ut!stuff oneself with something proppe seg med noe, stappe i seg noestuff out fylle utstuff someone with silly ideas sette griller i hodet på noen, proppe noen full med tåpelige ideerstuff with fylle\/proppe medtell someone to (go and) stuff themselves ( slang) be noen dra til helvete, be noen ryke og reise -
7 appear
ə'piə1) (to come into view: A man suddenly appeared round the corner.) komme til syne2) (to arrive (at a place etc): He appeared in time for dinner.) møte fram, ankomme3) (to come before or present oneself/itself before the public or a judge etc: He is appearing on television today; He appeared before Judge Scott.) opptre; møte4) (to look or seem as if (something is the case): It appears that he is wrong; He appears to be wrong.) se ut som•opptreverb \/əˈpɪə\/1) komme til syne, vise seg, bli synlig, bli tydelig2) fremtre (for), opptre, stå frem, figurere3) gi inntrykk av, fremstå som, se ut som, se ut til at, virke, synes• it would appear that...det virker som om...4) være tydelig, fremgå, kunne ses5) ( jus) fremstille seg, stille, møte (i retten)6) ( hverdagslig) dukke opp7) ( om bok e.l.) komme ut, bli offentliggjort, bli publisertappear from være åpenbart (ut) fra, fremgå avappear out of thin air se ➢ air, 1 -
8 kiosk
'ki:osk1) (a small roofed stall, either out of doors or in a public building etc, for the sale of newspapers, confectionery etc: I bought a magazine at the kiosk at the station.) kiosk2) (a public telephone box: She phoned from the kiosk outside the post-office; a telephone-kiosk.) telefonkiosk/-bokssubst. \/ˈkiːɒsk\/1) kiosk2) telefonkiosk3) ( i Tyrkia og Iran) paviljong, åpent lysthus -
9 salvage
'sælvi‹ 1. verb(to save from loss or destruction in a fire, shipwreck etc: He salvaged his books from the burning house.) berge, redde2. noun1) (the act of salvaging.) berging, redning2) (property etc which has been salvaged: Was there any salvage from the wreck?) berget godsberge--------berging--------frelse--------reddeIsubst. \/ˈsælvɪdʒ\/1) ( om skip) berging, heving2) ( ved brann e.l.) redning, berging3) ( sjøfart) berget gods4) ( sjøfart) bergelønn, bergingslønn5) gjenbruk, gjenvinning, avfallsgjenvinningIIverb \/ˈsælvɪdʒ\/1) ( om skip e.l.) berge, heve2) ( ved brann e.l.) redde3) ( om avfall) samle inn for gjenvinning, gjenvinne -
10 bias
1. noun1) (favouring of one or other (side in an argument etc) rather than remaining neutral: a bias against people of other religions.) partiskhet, forutinntatt holdning2) (a weight on or in an object (eg a bowl for playing bowls) making it move in a particular direction.) innebygd vekt (som gir en skrå retning)2. verb(to influence (usually unfairly): He was biased by the report in the newspapers.) gi et skjevt bilde, være forutinntatt- biassed- biasedfordomIsubst. \/ˈbaɪəs\/1) forutinntatt mening, fordom(mer)2) partiskhet, ensidighet3) hang, tilbøyelighet, forkjærlighet4) ( på stoff) skrålinje, skråsnitt5) (amer., fotball) forklaring: den uregelmessige fasongen på en amerikansk fotball6) (amer., fotball) forklaring: den skrå banen en amerikansk fotball får p.g.a sin ovale fasong7) ( EDB) skjevbelastning8) ( statistikk) systematisk avvikcut on the bias klippet (stoff) på skrå, skråklippetIIsubst. \/ˈbaɪəs\/( elektronikk) forspenning, formagnetiseringIII1) påvirke (til en skjev oppfatning)2) utstyre med sidetyngde3) ( radio) forspennebe biased være forutinntattbias somebody against something gi noen en negativ oppfatning av noeIVadj. \/ˈbaɪəs\/skjev, skrå, klippet på skrå, brettet på skråVadv. \/ˈbaɪəs\/skrått, på skråcut something bias skråklippe noe, klippe noe på skrå -
11 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
12 hoard
ho:d 1. noun(a (sometimes hidden) store (of treasure, food etc): When she was supposed to be on a diet she secretly kept a hoard of potato crisps in a cupboard.) forråd; skjult skatt2. verb(to store up or keep large quantities of (something), often in secret: His mother told him to stop hoarding old newspapers.) hamstre, samle, skjule- hoarderhamstreIsubst. \/hɔːd\/1) (oppsamlet) forråd, (oppsamlet, skjult) lager, hamstringslager2) unnagjemt skatt3) ( arkeologi) depotfunna hoard of anecdotes et rikt lager av historiera hoard of facts en stor samling faktaIIverb \/hɔːd\/1) lagre, hamstre, samle (i lader), legge på kistebunnen2) ( økonomi) samle, spare3) ( overført) gjemme, forvare i sitt hjerte, bære med seghoard up hamstre, legge opp forråd -
13 lid
lid1) (a cover for a pot, box etc: He lifted the lid of the box and looked inside.) lokk, deksel2) (an eyelid: The infection has not affected the eye itself although the lid is swollen.) øyenlokkdeksel--------hatt--------lokksubst. \/lɪd\/1) lokk, deksel2) øyelokk3) (hverdagslig, om hatt) pøs, bøtte, hjelm4) (militærvesen, slang) radiooperatørflip one's lid bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utput the lid on legge lokket på, ti stille omsette en stopper for, sette punktum forødelegge, være dødsstøtet for• well, now it's raining so that's put the lid on our picnicsit on the lid holde opprørstendenser nedetake\/blow\/lift the lid off ( hverdagslig) avsløre, lette på lokket, røpewith the lid off som det i virkeligheten er -
14 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok!
См. также в других словарях:
NEWSPAPERS, HEBREW — This article is arranged according to the following outline: the spread of the hebrew press main stages of development In Europe Through the Early 1880s ideology of the early press in europe until world war i in europe between the wars the… … Encyclopedia of Judaism
Newspapers of the People's Republic of China — The number of newspapers in mainland China has increased from 42 virtually all Communist Party papers in 1968 to 382 in 1980 and more than 2,200 today. In 2006, China was the largest market for daily newspapers, with 96.6m copies sold daily,… … Wikipedia
List of newspapers in Bangladesh — Newspapers published in Bangladesh are authored in either Bengali or English language. Most Bangladeshian daily newspapers are serious minded newspapers, usually printed in broadsheets. Very few daily tabloids do exist anyway. All major daily… … Wikipedia
List of local newspapers in Bangladesh — District wise Newspaper and MagazineDhakaIttefaq, Inqilab, Naya Diganta, Amar Desh, Bhorer Kagaj,Prothom Alo, Banglar Bani, Sangbad, Janakantha, Jugantar, Sangram, Rupali, Dainik Bangla, Dinkal, Arthaniti, Muktakantha, Ajker Kagaj, Al Amin,… … Wikipedia
List of newspapers in the United Kingdom — This article is a list of newspapers in the United Kingdom. Traditionally, UK newspapers could be split into more serious minded newspapers, usually referred to as the broadsheets due to their large size, and sometimes known collectively as the… … Wikipedia
History of newspapers and magazines — Before the invention of newspapers in the early 17th century, official government bulletins were circulated at times in some centralized empires. The earliest newspaper date to 17th century Europe when printed periodicals began rapidly to replace … Wikipedia
Office of the Registrar of Newspapers for India — The Office of the Registrar of Newspapers for India, more popularly known as RNI, is a government office in India. It came into being on 1 July 1956, on the recommendation of the First Press Commission in 1953 and by amending the Press and… … Wikipedia
List of weekly newspapers in the United States — This list of weekly newspapers in the United States is a list of weekly newspapers as described at newspaper types and weekly newspapers that are printed and distributed in the United States.In particular, this list considers a newspaper to be a… … Wikipedia
List of newspapers in the People's Republic of China — This is a list of newspapers in the People s Republic of China. The number of newspapers in mainland China has increased from 42 virtually all Communist Party papers in 1968 to 382 in 1980 and more than 2,200 today. In 2006, China was the largest … Wikipedia
List of newspapers in Chile — This is a list of newspapers in Chile. Contents 1 El Mercurio Corporation newspapers 1.1 National newspapers 1.2 Regional/city newspapers 2 COPESA newsp … Wikipedia
History of British newspapers — During the 17th century, there were many kinds of publications, that told both news and rumours. Among these were pamphlets, posters, ballads etc. Even when the news periodicals emerged, many of these co existed with them. A news periodical… … Wikipedia