-
1 tore
-
2 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok! -
3 dare
deə 1. negative short form - daren't; verb1) (to be brave enough (to do something): I daren't go; I don't dare (to) go; He wouldn't dare do a thing like that; Don't you dare say such a thing again!) tore, våge2) (to challenge: I dare you to do it.) utfordre, egge2. noun(a challenge: He went into the lion's cage for a dare.) utfordring- daring3. noun(boldness: We admired his daring.) dristighet4. adjectivea dare-devil motorcyclist.) dumdristigvågeIsubst. \/deə\/1) utfordring2) dristighet, vågemotII1) våge, tore• he dare not come \/ he doesn't dare (to) come• he didn't dare (to) come \/ he dared not come2) våge (seg på), våge å påta seg• (just) you dare!3) trosse4) utfordreI dare say ( ofte spøkefullt) kanskje det sikkert, sannsynligvis, nokdet kan vel hende, jeg skulle tro• I dare say he's right, but my gut feeling says he isn'tdet kan vel hende han har rett, men magefølelsen min sier at han ikke har det -
4 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
5 tear up
1) (to remove from a fixed position by violence; The wind tore up several trees.) rive opp2) (to tear into pieces: She tore up the letter.) rive i stykker -
6 barbed wire
wire with sharp points at intervals: I tore my skirt on that barbed wire; (also adjective with hyphen) (a barbed-wire fence.) piggtrådsubst. \/bɑːbd ˈwaɪə\/piggtråd -
7 cyclone
(a violent wind-storm: The cyclone ripped the roofs off houses and tore up trees.) virvelstorm, syklonsubst. \/ˈsaɪkləʊn\/1) syklon, virvelstorm2) syklon, virvelkammer, sentrifuge, separator -
8 Cyclone
(a violent wind-storm: The cyclone ripped the roofs off houses and tore up trees.) virvelstorm, syklonsubst. \/ˈsaɪkləʊn\/se ➢ Cyclone fence -
9 funk
1. noun((a state of) fear: He was in a funk over his exam.) redsel, følelse av å være helt på bånn/ langt nede2. verb(not to do (something) because one is afraid: She funked the appointment.) vike unna, ikke tore vise segIsubst. \/fʌŋk\/ ( hverdagslig)1) redsel, angst, skrekk2) feiging, reddhare, kujon3) melankoli, nedtrykthet, tungsinn, tungsindighetbe in a blue funk være livredd være nedtrykt, være tungsindigbe in a funk engste seg, være reddout of funk på grunn av redselIIsubst. \/fʌŋk\/1) (amer.) stank, fæl lukt, sterk lukt2) ( musikk) funkIIIverb \/fʌŋk\/ ( hverdagslig)1) være redd (for), skjelve (for)2) være feig3) stikke av fra, snike seg unnafunk it stikke av -
10 goose
ɡu:splural - geese; noun(a web-footed animal like a duck, but larger: The farmer's wife keeps geese.)- he wouldn't say boo to a goosegåsIsubst. (flertall: geese) \/ɡuːs\/1) ( en av flere arter i fuglestammen Anserini) gås2) ( overført) tåpe, fjols, tosk, gås3) ( slang) klyp i baken4) ( terningspill) forklaring: gammeldags brettspill5) ( matlaging) gås, gåsesteikall one's geese are swans ha det med å overdrive, alltid gjøre tingene bedre enn de ercan't say boo to a goose ( overført) ikke tore åpne munnen, være svært engstelig av segcook somebody's goose ( hverdagslig) gjøre kål på noen, fikse noen ( hverdagslig) stoppe noen, ødelegge sjansene for noenget the goose (teater, slang) bli pepet utgone goose ( hverdagslig) noe som er ferdig, noe som ikke er til å redde• after the kids had played with it, my old sewing machine was gone gooseetter at ungene hadde lekt med den, var den gamle symaskinen min ferdiggooses (skredders) pressejernkill the goose that lays the golden eggs slakte høna som verper gulleggset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1IIverb \/ɡuːs\/1) ( slang) klype i baken2) presse med pressejern3) (teater, slang) pipe ut4) (amer.) kvikke opp, gi innsprøytning -
11 rag
ræɡ(a piece of old, torn or worn cloth: I'll polish my bike with this old rag.) fille, klut- ragged- raggedly
- raggedness
- ragsfille--------klut--------lapp--------tekstilavfallIsubst. \/ræɡ\/1) (også spøkefullt om flagg, lommetørkle e.l.) fille, klut2) ( hverdagslig) (kles)fille3) ( hverdagslig) (avis)blekke, lefse4) fnugg, grann5) forklaring: studentarrangement i form av originale påfunn, opptog, karneval e.l., til veldedige formål6) halloi, leven7) ragtimelåt, ragtimemelodi8) ( bygg) stor, grovt formet skiferplate9) finskåret tobakk10) ( metallarbeid) grat, skjeggbe on the rag ha mensen (amer., hverdagslig) være i dårlig humør, være sintchew the rag la skravla gå diskutere (i det uendelige) beklage seg, surmulefrom rag to riches fra armod til rikdomget one's rag out (gammeldags, hverdagslig) bli i dårlig humør, bli sintglad rags finklær, finstaslike a red rag to a bull som å vifte med en rød klutlose one's rag (gammeldags, hverdagslig) miste humøretspread every rag of sail sette alle kluter tiltear to rags rive i stykker, rive i fillerIIverb \/ræɡ\/1) skjelle ut2) erte, plage3) bråke, holde leven4) spille i ragtimetakt5) male med klutIIIadj. \/ræɡ\/fille-, klute-, lappe- -
12 scrap
I 1. skræp noun1) (a small piece or fragment: a scrap of paper.) stump, bit2) ((usually in plural) a piece of food left over after a meal: They gave the scraps to the dog.) matrest3) (waste articles that are only valuable for the material they contain: The old car was sold as scrap; ( also adjective) scrap metal.) skrap, søppel4) (a picture etc for sticking into a scrapbook.) utklipp, bilde2. verb(to discard: They scapped the old television set; She decided to scrap the whole plan.) kassere, hive- scrappy- scrappily
- scrappiness
- scrapbook
- scrap heap II 1. skræp noun(a fight: He tore his jacket in a scrap with another boy.) slagsmål, sammenstøt2. verb(to fight: The dogs were scrapping over a bone.) slåss, tretteavfall--------utklippIsubst. \/skræp\/1) stump, bit, lapp, smule, fragment, bruddstykke2) ( ironisk om kontrakt e.l.) bare en papirbit3) avfall, skrap, skrot, skrammel4) skrapmetall, metallavfall5) ( foranstilt) skrap-, avfalls-, skylle-• what is the scrap value of this car?6) ( foranstilt om mat) reste-7) utklipp (fra avis e.l.)8) glansbildenot a scrap ikke det grann, ikke (det) sporscraps (mat)rester, smulerIIsubst. \/skræp\/( hverdagslig) sammenstøt, slagsmål, tretteIIIverb \/skræp\/1) kassere, skrote, vrake, utrangere2) ( hverdagslig) kaste på skraphaugenIVverb \/skræp\/( hverdagslig) krangle, trette, slåss -
13 shred
ʃred 1. noun(a long, narrow strip (especially very small) torn or cut off: The lion tore his coat to shreds; a tiny shred of material.) strimmel, fille, trevl2. verb(to cut or tear into shreds: to shred paper.) finskjære, skjære i strimler- shredderfille--------klut--------lapp--------strimmel--------tekstilavfall--------trevlIsubst. \/ʃred\/1) fille, stykke, bit, tråd2) fnugg, liten mengdein shreds i fillertear to shreds rive i filler ødeleggeIIskjære i strimler, klippe i strimler, rive i strimler -
14 sleeve
sli:v1) (the part of a garment that covers the arm: He tore the sleeve of his jacket; a dress with long/short sleeves.) erme2) ((also record-sleeve) a stiff envelope for a gramophone record.) omslag3) (something, eg a tubular part in a piece of machinery, that covers as a sleeve of a garment does the arm.) hylse, rør•- - sleeved- sleeveless
- have/keep something up one's sleeve
- have/keep up one's sleeveermesubst. \/sliːv\/1) erme2) ( teknikk) bøssing, muffe, mansjett3) (plate)omslag4) vindposehave something up one's sleeve ha noe i bakhånd, ha et ess i ermetlaugh up one's sleeve le i skjeggetpull somebody's sleeve eller pull somebody by the sleeve spille noen et puss, ta noen ved nesenwear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser -
15 tit
I tit noun1) (any of several kinds of small bird: a blue tit.) meise2) ((slang) a woman's breast or nipple.) pupp; brystvorteII tit(blow for blow; repayment of injury with injury: He tore my dress, so I spilt ink on his suit. That's tit for tat.) takk for sist!; like for likepuppI( fugl i familien Paridae eller fugl som ligner dennemeisIIsubst. \/tɪt\/bare i uttrykkgive tit for tat gi igjen med samme mynt, gi svar på tiltaletit for tat like for like, takk for sistIIIsubst. \/tɪt\/1) brystvorte2) (vulgært, slang) pupp, bryst3) (militærvesen, slang) knapp, trykknapp, knott4) (britisk, slang) tosk, mehe, fehodeget on someone's tits (britisk, slang) gå noen på nervenetelltale tit! din sladderhank! -
16 TO
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------å\/ˌtiːˈəʊ\/1) forkortelse for Telegraph Office2) (forkortelse for turn over) vend! -
17 tori
См. также в других словарях:
Tore — Pour les articles homophones, voir Tor et Thor. Un tore est un solide géométrique représentant un tube courbé refermé sur lui même. Le te … Wikipédia en Français
Tore — ist ein skandinavischer männlicher Vorname, der aus dem altnordischen Þórr (Thor) mit der Bedeutung Donner entstanden ist.[1][2] Der Name kommt insbesondere in Norwegen und Schweden vor und ist oft auch eine verkürzte Schreibweise für Torbjörn.… … Deutsch Wikipedia
tore — [ tɔr ] n. m. • thore 1545; lat. torus « renflement » 1 ♦ Archit. Moulure ronde, demi cylindrique, unie ou décorée qui entoure la base d une colonne, d un pilier. ⇒ boudin; scotie. 2 ♦ (1837) Géom. Surface de révolution engendrée par un cercle… … Encyclopédie Universelle
Tore — can refer to: * Tore, Scotland * Tore (volcano), in Papua New Guineaee also* Töre … Wikipedia
Tore — Tore, imp. of {Tear}. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Tore — Tore, n. [Probably from the root of tear; cf. W. t[ o]r a break, cut, t[ o]ri to break, cut.] The dead grass that remains on mowing land in winter and spring. [Prov. Eng.] Mortimer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Tore — Tore, n. [See {Torus}.] 1. (Arch.) Same as {Torus}. [1913 Webster] 2. (Geom.) same as {torus}. [PJC] … The Collaborative International Dictionary of English
Töre — is a village in Kalix municipality in Norrbotten, Sweden. Its harbour is the northernmost of the Bothnian Bay (and thus, of the Baltic Sea) that is accessible to commercial vessels. The European route E10 passes through Töre … Wikipedia
Tore — m Scandinavian: from the Old Norse personal name Ṗórir, apparently originally composed of the name of the god Thor (Ṗórr) + Old Norse verr man. It has also been interpreted as a derivative form from Ṗórr. As early as the Viking period, however,… … First names dictionary
tore — past of TEAR … Medical dictionary
-tore — (o sore) [lat. tor tōris, formato con la finale t del tema verbale di molti part. pass. e dal suff. or ōris ; dai temi del part. pass. terminanti in s è derivata la var. sor sōris ; la forma femm. trice deriva dalla terminazione trix trīcis,… … Enciclopedia Italiana