-
101 master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorIsubst. \/ˈmɑːstə\/1) ( også overført) herre, mester, overmann2) eier, herre, husherre• is your master home?3) ( arbeidsgiver) leder, sjef4) ( sjøfart) kaptein (på handelsfartøy), skipper, skipsfører, navigasjonsoffiser (på krigsfartøy)5) ( skolevesen) lærer (spesielt ved public schools), rektor (ved visse university colleges)6) ( frimurerordenen) stormester7) ( også overført) læremester8) ( også overført) mester, (stor) kunstner9) original, mønster, standardact the master spille herre, innta sjefsrollenjack of all trades and master of none person som kan litt på mange områder, men som ikke er ekspert på noelike master like man som herren, så tjenerenmake oneself master of ta herredømmet over, gjøre seg til leder for lære seg å beherske, lære seg å mestrebe master of eie noe, være herre over, råde over, disponerebeherske, mestrebestemme over sin skjebne, være sin egen lykkes smedthe master's desk kateterbe one's own master være sin egen herreserve many masters tjene mange herrerIIsubst. \/ˈmɑːstə\/( skute) -masterIIIverb \/ˈmɑːstə\/1) bli herre over, overvinne, overmanne2) styre, lede3) beherske, mestre4) sette seg grundig inn i, tilegne seg, lære seg5) fremstille en (kopi)originalIVadj. \/ˈmɑːstə\/1) mesterlig2) mester-3) hoved-• a master plan\/project)4) over-, leder-5) herskende, dominerende, ledende• master motives\/principles -
102 maternal
mə'tə:nl1) (of or like a mother: maternal feelings.) moderlig, mors-2) (related on the mother's side of the family: my maternal grandfather.) på morssida•adj. \/məˈtɜːnl\/1) moderlig, mors-, moder-2) på morssidenmaternal inheritance morsarvmaternal language morsmålmaternal love morskjærlighet -
103 minority
mi'no-, mæi'no-noun (a small number; less than half: Only a minority of people live in the countryside; a racial/political minority.) mindretall, minoritetminoritetsubst. \/maɪˈnɒrətɪ\/, \/mɪˈnɒrətɪ\/1) mindretall, minoritet2) minoritet, minoritetsgruppe3) minoritets-, mindretalls-4) mindreårighet, umyndighet, umyndig alderethnic minorities etniske minoritetsgrupperbe in a\/the minority være i mindretallbe in a minority of one være alene mot flertallet, være alene om sitt standpunktminority government mindretallsregjeringminority language mindretallsspråkminority programme forklaring: politisk plan som gjelder minoriteterminority report mindretallsbetenkning, reservasjon -
104 MLA
forkortelse for Member of the Legislative Assembly, Modern Language Association (of America) -
105 modern
'modən(belonging to the present or to recent times; not old or ancient: modern furniture/clothes.) moderne, nyere- modernness
- modernize
- modernise
- modernization
- modernisation
- modern languagemoderneIsubst. \/ˈmɒd(ə)n\/moderne menneske, nåtidens menneskeIIadj. \/ˈmɒd(ə)n\/moderne, nåtidens, samtids-, nyere, nymotensthe Modern Age den nyere tid, moderne tidmodern time nyere tid, nåtiden, moderne tider -
106 mother tongue
-
107 murder
'mə:də 1. noun1) ((an act of) killing a person on purpose and illegally: The police are treating his death as a case of murder; an increase in the number of murders.) mord2) (any killing or causing of death that is considered as bad as this: the murder of innocent people by terrorists.) mord2. verb(to kill (a person) on purpose and illegally: He murdered two children.) myrde- murderer- murderous
- murderouslydrap--------mord--------myrdeIsubst. \/ˈmɜːdə\/ eller murthermord, drapmordforsøk, drapsforsøkblue murder oppstyrcry blue murder eller scream blue murder ( hverdagslig) skrike som besatt, lage et forferdelig oppstyrcry bloody murder (amer.) skrike som besatt, lage et forferdelig oppstyrcry murder gjøre anskrik, skrike om hjelpget away with murder ( hverdagslig) tillate seg hva som helst og slippe heldig fra detit's murder ( hverdagslig) det er rene selvmordet, det er livsfarligmurder will out før eller siden kommer sannheten for en dag, alt kommer for en dagIIverb \/ˈmɜːdə\/1) myrde, drepe, begå mord2) ( overført) slå sønder og sammen, mishandle, spolere, ødelegge -
108 native
'neitiv 1. adjective1) (where one was born: my native land.) føde-, hjem-2) (belonging to that place; local: the native customs/art of Brazil; This animal/plant is native to Australia.) hjemmehørende, naturlig3) (belonging by race to a country: a native Englishman.) innfødt4) (belonging to a person naturally: native intelligence.) medfødt2. noun1) (a person born in a certain place: a native of Scotland; a native of London.) innfødt, barnefødt2) (one of the original inhabitants of a country eg before the arrival of explorers, immigrants etc: Columbus thought the natives of America were Indians.) innfødt•- native language/tongue
- native speaker
- native to
- the Nativityføde--------innfødt--------medfødtIsubst. \/ˈneɪtɪv\/1) innfødt2) (zoologi, botanikk) naturlig hjemmehørende3) ( britisk) dyrket østersthe natives de innfødteIIadj. \/ˈneɪtɪv\/1) føde-, hjem-2) innfødt3) medfødt, naturlig4) innenlandsk, hjemlig5) (zoologi, botanikk) naturlig hjemmehørende6) (geologi, mineralogi) ren, gedigen, (forekommende) i ren tilstand, natur-, naturligbe found native in an area finnes fritt i et områdego native (begynne) å leve som de innfødtebe native to være medfødt hos, være naturlig for, høre (intimt) sammen med høre hjemme i -
109 native speaker
(a person who has spoken a particular language ever since he was able to speak at all: I am a native speaker of English; a native Spanish speaker.) innfødt, -talendesubst.morsmålsbruker -
110 native tongue
subst.se ➢ native language -
111 nautical
'no:tikəl(of ships or sailors: nautical language.) sjø-; sjømanns-adj. \/ˈnɔːtɪk(ə)l\/nautisk, sjø-, sjømanns-, navigasjons-, sjøfarts- -
112 nicety
- plural niceties - noun (a precise or delicate detail.) finesse, fin detalj, nøyaktighetsubst. \/ˈnaɪs(ə)tɪ\/1) presisjon, nøyaktighet2) skarphet (i f.eks. dømmekraft og oppfatning)3) godt skjønn, god innsikt, takt og tone4) finesse, spissfindighetniceties spissfindigheter, småligheter, småtteriniceties of language fine språklige nyanserthe niceties of life livets behagelige sider, livets godernicety of judgement god dømmekraftto a nicety på en prikk, presis, nøyaktig -
113 offensive
- siv1) (insulting: offensive remarks.) støtende, krenkende2) (disgusting: an offensive smell.) frastøtende, motbydelig3) (used to attack: an offensive weapon.) offensiv, angreps-Isubst. \/əˈfensɪv\/offensiv, angrepact on the offensive gå offensivt til verksall-out offensive frontalangrepmount an offensive sette i gang en offensivbe on the offensive være på offensivenpeace offensive fredsoffensivtake the offensive gå offensivt til verkIIadj. \/əˈfensɪv\/1) støtende, krenkende, sårende2) ubehagelig, forferdelig, motbydelig• can you feel that offensive smell?3) offensiv, angreps-, aggressivbe offensive to støte, krenke, såre, være støtende foroffensive movements angrepsbevegelseroffensive to somebody sårende for noenoffensive weapons angrepsvåpen -
114 oration
ə'reiʃən(a formal, public speech, especially in fine, beautiful language: a funeral oration.) høytidelig tale- orator- oratory
- oratoricalsubst. \/əˈreɪʃ(ə)n\/1) ( høytidelig) tale, orasjon, ærestale2) ( grammatikk) forklaring: talemåte eller språk med høytidelig pregdeliver an oration holde taledirect\/indirect oration ( språkvitenskap) direkte\/indirekte tale -
115 origin
'ori‹in 1. noun(the place or point from which anything first comes; the cause: the origin(s) of the English language; the origin of the disagreement.) opphav, kilde, opprinnelse- original2. noun1) (the earliest version: This is the original - all the others are copies.) original2) (a model from which a painting etc is made: She is the original of the famous portrait.) original, modell•- originally
- originate
- originsopphav--------oppkommesubst. \/ˈɒrɪdʒɪn\/1) ( geografisk tilhørighet) opprinnelse, opphav, tilblivelsemitt hjemsted er Oslo\/jeg er opprinnelig fra Oslo2) ( familie) herkomst, opprinnelse, bakgrunn, avstamning, opphav (spøkefullt)3) ( om utgangspunkt) kilde, opphav, tilblivelse, opprinnelse, begynnelse4) (anatomi, om muskel) utspringin\/by origin av opprinnelse, av opphavorigin of coordinates ( matematikk) origothe origin of species artenes opprinnelseorigins opprinnelse, herkomst, opphav, tilblivelse, utgangspunkt, kilde• what are his origins?hvor er han fra?, hvor kommer han fra?take\/derive\/have one's origin from\/in ha sitt utspring i, ha sin opprinnelse i, ha sitt opphav i, utgå fra -
116 original
1) (existing at the beginning; first: This part of the house is new but the rest is original.) opprinnelig2) ((able to produce ideas which are) new, fresh or not thought of before: original ideas; He has a very original mind.) original, selvstendig, frisk3) ((of a painting etc) by the artist etc, from which copies may be made: The original painting is in the museum, but there are hundreds of copies.) original, ekteoriginalIsubst. \/əˈrɪdʒənl\/1) ( noe opprinnelig eller ekte) original• this is not the original, it is only a copydette er ikke originalen, det er bare en kopi2) ( litteratur) grunntekst, originaltekst3) originalspråk4) nyskaper5) original, raring, særling, særegen personIIadj. \/əˈrɪdʒənl\/1) opphavlig, opprinnelig, første, førstehånds-, ekte, original-, ur-originalspråk, grunnspråk2) original, ny(skapende), særpreget, kreativ, frisk3) original, selvstendigthe original picture originalen -
117 outflow
-
118 phonetic
fə'netik 1. adjective(relating to the sounds of (a) language: He's making a phonetic study of the speech of the deaf.) fonetisk2. noun singular, noun plural((a system of) symbols used to show the pronunciation of words.) lydskriftadj. \/fə(ʊ)ˈnetɪk\/( språkvitenskap) fonetisk, lyd- -
119 phonetics
noun singular (the study of the sounds of language.) fonetikksubst. \/fə(ʊ)ˈnetɪks\/( tar verb i entall) fonetikk -
120 phrase
freiz 1. noun1) (a small group of words (usually without a finite verb) which forms part of an actual or implied sentence: He arrived after dinner.) uttrykk, vending2) (a small group of musical notes which follow each other to make a definite individual section of a melody: the opening phrase of the overture.) frase2. verb(to express (something) in words: I phrased my explanations in simple language.) uttrykke, formulere- phrasing
- phrase-book
- phrasal verbformulere--------frase--------talemåte--------uttrykkIsubst. \/freɪz\/1) frase, uttrykk, vending, uttrykksmåte2) ( grammatikk) frase, uttrykk3) ( musikk) frasea set phrase et fast uttrykk• «go country» is now a set phrase in the US«go country» er nå et fast uttrykk i USAIIverb \/freɪz\/1) uttrykke, gi uttrykk for, formulere2) ( musikk) frasere
См. также в других словарях:
Language — language … Dictionary of sociology
language — lan‧guage [ˈlæŋgwɪdʒ] noun 1. [countable, uncountable] a system of speaking and writing used by people in one country or area: • the French language • Do you speak any foreign languages? • Trading in Europe means communicating in more than one… … Financial and business terms
Language — Lan guage, n. [OE. langage, F. langage, fr. L. lingua the tongue, hence speech, language; akin to E. tongue. See {Tongue}, cf. {Lingual}.] [1913 Webster] 1. Any means of conveying or communicating ideas; specifically, human speech; the expression … The Collaborative International Dictionary of English
language — 1 Language, dialect, tongue, speech, idiom are comparable when they denote a body or system of words and phrases used by a large community (as of a region) or by a people, a nation, or a group of nations. Language may be used as a general term… … New Dictionary of Synonyms
language — [laŋ′gwij] n. [ME < OFr langage < langue, tongue < L lingua, tongue, language, altered (by assoc. with lingere, to lick) < OL dingua < IE * dṇg̑hwa > OE tunge, TONGUE] 1. a) human speech b) Archaic the ability to communicate by… … English World dictionary
language — I noun communication, composition, dialect, expression, faculty of speech, folk speech, form of expression, formulation, idiom, jargon, lingua, linguistics, means of communication, oral, oratio, parlance, phrasing, phraseology, rhetoric, sermo,… … Law dictionary
language — late 13c., langage words, what is said, conversation, talk, from O.Fr. langage (12c.), from V.L. *linguaticum, from L. lingua tongue, also speech, language (see LINGUAL (Cf. lingual)). The form with u developed in Anglo French. Meaning a language … Etymology dictionary
language — ► NOUN 1) the method of human communication, either spoken or written, consisting of the use of words in a structured and conventional way. 2) the system of communication used by a particular community or country. 3) the phraseology and… … English terms dictionary
Language — Lan guage, v. t. [imp. & p. p. {Languaged}; p. pr. & vb. n. {Languaging}.] To communicate by language; to express in language. [1913 Webster] Others were languaged in such doubtful expressions that they have a double sense. Fuller. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
language — language, philosophy of … Philosophy dictionary
language — [n] system of words for communication accent, argot, articulation, brogue, cant, communication, conversation, dialect, diction, dictionary, discourse, doublespeak*, expression, gibberish, idiom, interchange, jargon, lexicon, lingua franca,… … New thesaurus