-
1 mastery
noun ((usually with over or of) control, great skill or knowledge: We have gained mastery over the enemy.) herredømme; beherskelseherredømmesubst. \/ˈmɑːst(ə)rɪ\/1) herredømme, kontroll2) beherskelse, dyktighet3) kunnskap, ekspertise -
2 self-mastery
subst. \/ˌselfˈmɑːst(ə)rɪ\/selvbeherskelse, selvkontroll, kontroll over seg selv -
3 Master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorsubst. \/ˈmɑːstə\/1) herre (skotsk, eldste sønn av viscount eller baron)2) bestyrer (ved visse institusjoner), leder3) ( før guttenavn) herr4) (dialekt, tilsvarer sir, Mr.) min herreMaster of... -magister, cand.... -mesterMaster of Arts (MA) cand. philol. (hovedfag i språklig-historisk-filosofiske fag)Master of Engineering sivilingeniørMaster of Fox hounds eller Master of hounds leder av revejaktMaster of Mining eller Master of Metallurgy cand. min. (bergverksingeniør)Master of Philosophy (amer.) magisterMaster of Science cand. real. (hovedfag i matematikk), cand. scient. (hovedfag i naturvitenskapelig disiplin)Master of the Chase hoffjegermesterMaster of the Horse hoffstallmesterMaster of the King's\/Queen's Music hoffkapellmesterMaster of the Rolls (i England og Wales, jus) president i ankedomstolMaster's (degree) hovedfag(seksamen) -
4 master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorIsubst. \/ˈmɑːstə\/1) ( også overført) herre, mester, overmann2) eier, herre, husherre• is your master home?3) ( arbeidsgiver) leder, sjef4) ( sjøfart) kaptein (på handelsfartøy), skipper, skipsfører, navigasjonsoffiser (på krigsfartøy)5) ( skolevesen) lærer (spesielt ved public schools), rektor (ved visse university colleges)6) ( frimurerordenen) stormester7) ( også overført) læremester8) ( også overført) mester, (stor) kunstner9) original, mønster, standardact the master spille herre, innta sjefsrollenjack of all trades and master of none person som kan litt på mange områder, men som ikke er ekspert på noelike master like man som herren, så tjenerenmake oneself master of ta herredømmet over, gjøre seg til leder for lære seg å beherske, lære seg å mestrebe master of eie noe, være herre over, råde over, disponerebeherske, mestrebestemme over sin skjebne, være sin egen lykkes smedthe master's desk kateterbe one's own master være sin egen herreserve many masters tjene mange herrerIIsubst. \/ˈmɑːstə\/( skute) -masterIIIverb \/ˈmɑːstə\/1) bli herre over, overvinne, overmanne2) styre, lede3) beherske, mestre4) sette seg grundig inn i, tilegne seg, lære seg5) fremstille en (kopi)originalIVadj. \/ˈmɑːstə\/1) mesterlig2) mester-3) hoved-• a master plan\/project)4) over-, leder-5) herskende, dominerende, ledende• master motives\/principles
См. также в других словарях:
Mastery — Mas ter*y, n.; pl. {Masteries}. [OF. maistrie.] [1913 Webster] 1. The position or authority of a master; dominion; command; supremacy; superiority. [1913 Webster] If divided by mountains, they will fight for the mastery of the passages of the… … The Collaborative International Dictionary of English
mastery — [mas′tər ē, mäs′tər ē] n. pl. masteries [ME maistrie < OFr: see MASTER] 1. mastership; rule; control 2. ascendancy or victory in struggle or competition; the upper hand 3. masterly ability; expert skill or knowledge [his mastery of chess] 4.… … English World dictionary
mastery — index ability, advantage, apprehension (perception), cognition, competence (ability), control ( … Law dictionary
mastery — (n.) early 13c., mesterie, condition of being a master, also superiority, victory; from O.Fr. maistrie, from maistre master (see MASTER (Cf. master) (n.)). Meaning intellectual command (of a topic, etc.) is from 1660s … Etymology dictionary
mastery — [n] command, expertise ability, acquirement, adeptness, adroitness, attainment, capacity, cleverness, comprehension, cunning, deftness, dexterity, expertism, expertness, familiarity, finesse, genius, grasp, grip, ken, knack, know how, knowledge,… … New thesaurus
mastery — ► NOUN 1) comprehensive knowledge or command of a subject or skill. 2) control or superiority … English terms dictionary
mastery — n. 1) to demonstrate, display mastery 2) to acquire mastery 3) (a) complete; thorough mastery 4) mastery of; over (mastery of one s subject; mastery over other people) * * * [ mɑːst(ə)rɪ] display mastery thorough mastery over (mastery of one s… … Combinatory dictionary
mastery — noun ADJECTIVE ▪ absolute, complete, total ▪ technical ▪ He plays the violin with technical mastery, but little feeling. VERB + MASTERY ▪ … Collocations dictionary
mastery — [[t]mɑ͟ːstəri, mæ̱s [/t]] 1) N UNCOUNT: oft N of n If you show mastery of a particular skill or language, you show that you have learned or understood it completely and have no difficulty using it. He doesn t have mastery of the basic rules of… … English dictionary
mastery — mas|ter|y [ˈma:stəri US ˈmæ ] n [U] 1.) thorough understanding or great skill mastery of ▪ She possesses complete technical mastery of her instrument. 2.) complete control or power over someone or something mastery of/over ▪ humankind s mastery… … Dictionary of contemporary English
mastery — noun 1) her mastery of the language Syn: proficiency, ability, capability; knowledge, understanding, comprehension, familiarity, command, grasp, grip 2) they played with tactical mastery Syn: skill … Thesaurus of popular words