-
21 forefront
subst. \/ˈfɔːfrʌnt\/1) forreste del, forreste linje, forgrunn2) ( militærvesen) fremste linje, frontlinjeforrest i kampen, ved frontlinjen -
22 form
I 1. fo:m noun1) ((a) shape; outward appearance: He saw a strange form in the darkness.) form, skikkelse2) (a kind, type or variety: What form of ceremony usually takes place when someone gets a promotion?) type, form, slag3) (a document containing certain questions, the answers to which must be written on it: an application form.) formular, skjema4) (a fixed way of doing things: forms and ceremonies.) formalitet, formsak5) (a school class: He is in the sixth form.) (skole)klasse2. verb1) (to make; to cause to take shape: They decided to form a drama group.) danne, stifte2) (to come into existence; to take shape: An idea slowly formed in his mind.) ta form, danne seg3) (to organize or arrange (oneself or other people) into a particular order: The women formed (themselves) into three groups.) opprette, danne4) (to be; to make up: These lectures form part of the medical course.) danne, utgjøre•- be in good form
- in the form of II fo:m noun(a long, usually wooden seat: The children were sitting on forms.) (tre)benkart--------blankett--------fasong--------figur--------form--------formular--------klasse--------skikkelse--------skjema--------slag--------sortIsubst. \/fɔːm\/1) form, utforming, fasong2) skikkelse, figur3) form, versjon4) skjema, blankett5) benk (uten rygg), skolebenk6) (skole)klasse, kull7) manerer, oppførsel8) ( grammatikk) ordform9) ( sport) form, kondisjon• he is in\/on great form for the match10) støpeform11) (boktrykking, også forme) formbe off\/out of form ( sport e.l.) ikke være i form, være utrentfor form's sake for formens skyld, for ordens skyldin due form i behørig formin form i (god) kondisjon (fysisk og mentalt)i riktig formin the form of i form avlose form ( om veddeløpshester e.l.) miste formen, være i dårlig form, ha dårlig kondisjonlow forms of life ( biologi) lavere former for livrun true to form eller be true to form oppføre seg som ventet, være seg selv liktake form ta formtake the form of forme seg tilIIverb \/fɔːm\/1) danne (seg), stifte(s)2) forme (ved opplæring eller trening)3) utvikle, skaffe seg, stifte4) tenke ut, utforme i tankene, danne seg, gjøre seg opp• have you formed an opinion?5) utgjøre6) ( militærvesen) formere (seg), stille (seg) opp, danne formasjon• form two deep!form into forme seg til, danne seg tilform up stille seg opp -
23 interest
'intrəst, ]( American) 'intərist 1. noun1) (curiosity; attention: That newspaper story is bound to arouse interest.) interesse2) (a matter, activity etc that is of special concern to one: Gardening is one of my main interests.) interesse3) (money paid in return for borrowing a usually large sum of money: The (rate of) interest on this loan is eight per cent; ( also adjective) the interest rate.) rente(r)4) ((a share in the ownership of) a business firm etc: He bought an interest in the night-club.) andel, rettighet5) (a group of connected businesses which act together to their own advantage: I suspect that the scheme will be opposed by the banking interest (= all the banks acting together).) forretningsverden/-interesser2. verb1) (to arouse the curiosity and attention of; to be of importance or concern to: Political arguments don't interest me at all.) interessere (seg for), være interessert i2) ((with in) to persuade to do, buy etc: Can I interest you in (buying) this dictionary?) interessere for, gjøre interessert i•- interesting
- interestingly
- in one's own interest
- in one's interest
- in the interests of
- in the interest of
- lose interest
- take an interestinteresse--------rente--------tidsfordrivIsubst. \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interesse2) interesse, beste, egen fordel3) interesse, engasjement4) ( handel og økonomi) andel, rettighet, innsats, aksjepost5) ( økonomi) fordring6) ( økonomi og overført) rente, renter7) ( også interests) interesserte kretser, gruppe av interessenterkapitalinteressen, kapitalistenerederne, sjøfartsinteresseneaccrued interest ( økonomi) påløpne renterat interest ( om lån) mot rentebear\/carry\/return\/yield interest ( økonomi) gi rente, forrente seg, forrentesbe in someone's interest stå på noens side, begunstige noendraw interest ( økonomi) trekke renterfeel\/take\/have an interest in interessere seg forfeel\/take no interest in ikke interessere seg for• Mr. Brown took no interest in the bookMr. Brown hadde ingen interesse av bokenflagging interest synkende interessehave an interest in (doing) something ha interesse av (å gjøre) noeknow one's own interest vite sitt eget bestelend money at\/on interest eller put out money at\/on interest låne ut penger mot rentelook after one's own interests eller attend to one's interests ivareta (sine) egne interesserof interest interessant, av interessepay interest on ( økonomi) betale rente avreturn something with interest ( overført) betale med rentersink one's own interest sette til side egne interessersphere of interest interessesfære, interesseområdewatch someone's interests bevare noens interesser, ivareta noens interesserwithout interest ( økonomi) rentefrittIIverb \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interessere, gjøre interessert2) angå, interessereinterest oneself in interessere seg forinterest someone in gjøre noen interessert i, vekke noens interesse for -
24 join
‹oin 1. verb1) ((often with up, on etc) to put together or connect: The electrician joined the wires (up) wrongly; You must join this piece (on) to that piece; He joined the two stories together to make a play; The island is joined to the mainland by a sandbank at low tide.) knytte/skjøte sammen, forbinde med2) (to connect (two points) eg by a line, as in geometry: Join point A to point B.) knytte sammen3) (to become a member of (a group): Join our club!) bli medlem av, melde seg inn i4) ((sometimes with up) to meet and come together (with): This lane joins the main road; Do you know where the two rivers join?; They joined up with us for the remainder of the holiday.) møte, flyte/renne sammen5) (to come into the company of: I'll join you later in the restaurant.) slutte seg til2. noun(a place where two things are joined: You can hardly see the joins in the material.) skjøt, sammenføyning- join hands
- join in
- join upforbindeIsubst. \/dʒɔɪn\/sammenføyning, skjøtIIverb \/dʒɔɪn\/1) forene(s), forbinde(s), skjøte, føye sammen, slutte seg sammen2) bli medlem av, melde seg inn i, slutte seg til• won't you join us?3) ( om elv(er)) munne ut i, flyte sammen4) ( hverdagslig) grense til (hverandre), ligge inntil (hverandre)join a ship ta hyre gå ombordjoin battle innlede slag, gå til kamp, ta opp kampenjoin efforts forene krefterjoin forces se ➢ force, 1join hands ta hverandre i hånden samarbeidejoin hands with gjøre felles sak med, forene seg medjoin in være med, bli med (i\/på), delta (i\/på)synge med, spille medjoin rank innta sin plass i geleddetjoin together føye sammen, sette sammen, forene, samlejoin two persons in marriage vie to menneskerjoin up verve seg (til det militære) -
25 list
I 1. list noun(a series eg of names, numbers, prices etc written down or said one after the other: a shopping-list; We have a long list of people who are willing to help.) liste, fortegnelse2. verb(to place in a list: He listed the things he had to do.) føre liste/fortegnelse overII 1. list verb(to lean over to one side: The ship is listing.) krenge, ha slagside2. nounThe ship had a heavy list.) slagsideliste--------slagsideIsubst. \/lɪst\/1) liste, fortegnelse, opptegnelse2) ( militærvesen) tjeneste3) ( EDB) liste, kataloglist of fortegnelse overlist of sailings turliste (for båter)list of trains togtabellon the active list ( militærvesen) i aktiv tjenesteIIsubst. \/lɪst\/1) jare(kant)2) bånd, remse, strimmel, bordenter the lists gi seg inn i striden, ta opp kampen, våge en dystlists (tar verb i både entall og flertall, historisk, også overført) turneringsplassIIIsubst. \/lɪst\/(gammeldags, poetisk) lyst, ønske, begjærIVsubst. \/lɪst\/( sjøfart) slagsidelist to port slagside til babordVverb \/lɪst\/1) liste, føre opp (på liste), listeføre, sette opp på liste, skrive opp på liste2) sette opp en liste over, lage en fortegnelse over3) ( handel) notere, prissettelist at prissette tilVIverb \/lɪst\/1) sette lister på2) kanteVIIverb \/lɪst\/ (gammeldags, poetisk)1) lyste, ha lyst2) behage, ønske, villeVIIIverb \/lɪst\/( sjøfart) ha slagside, få slagside, krenge, ligge overIXverb \/lɪst\/gammeldags, poetisk for listen -
26 sell-out
1) (an event, especially a concert, for which all the tickets are sold: His concert was a sell-out.) utsolgt hus/forestilling2) (a betrayal: The gang realized it was a sell-out and tried to escape.) forræderisubst. \/ˈselaʊt\/ ( hverdagslig)1) forræderi, svik2) kapitulasjon3) person som har solgt seg4) salgssuksessboken ble raskt utsolgt; boken var en salgssuksess5) utsolgt hus6) utsalg (av varer) -
27 sit
sitpresent participle - sitting; verb1) (to (cause to) rest on the buttocks; to (cause to) be seated: He likes sitting on the floor; They sat me in the chair and started asking questions.) sitte2) (to lie or rest; to have a certain position: The parcel is sitting on the table.) stå, ligge3) ((with on) to be an official member of (a board, committee etc): He sat on several committees.) sitte (på), være medlem av4) ((of birds) to perch: An owl was sitting in the tree by the window.) sitte5) (to undergo (an examination).) være oppe til eksamen6) (to take up a position, or act as a model, in order to have one's picture painted or one's photograph taken: She is sitting for a portrait/photograph.) sitte modell7) ((of a committee, parliament etc) to be in session: Parliament sits from now until Christmas.) være samlet, holde møte•- sitter- sitting
- sit-in
- sitting-room
- sitting target
- sitting duck
- sit back
- sit down
- sit out
- sit tight
- sit uppasse--------ruge--------sitteIsubst. \/sɪt\/1) tid tilbragt sittende2) passformII1) sitte, sette seg2) (parlamentarisk, om domstol e.l.) holde (retts)møte, være samlet, være inne (om jury)3) ( om klær) sitte, passe4) (britisk, om eksamen) ta, gå opp til5) ( på hest) sitte på, sitte godt, ri6) ( om dyr) sitte (hund, fugl), ligge (fugl), ruge (fugl)7) (amer. sport) sitte på benken, ikke spille8) ( ofte i sammensetninger) være barnevakt, passe9) (om bord, rom og bygning) ta, romme, være plass til10) passe (sammen med), behage11) (amer.) ståsit at somebody's feet være noens elev, være noens disippelsit back sette seg til rette, lene seg tilbake hvile seg, koble av ( overført) sitte med armene i kors, forholde seg passivsit by sitte med hendene i fanget, forholde seg passivsit down sette (seg) ned, sitte ned, slå seg ned• won't you sit down?( fly) lande sette seg til forhandlingsbordetsit down before innlede beleiringen avsit down under finne seg isit for sitte modell forrepresentere, være parlamentsmedlem for( om eksamen) gå opp til, være oppe tilsit heavy on somebody ( overført) tynge noen, bekymre noensit in overvære, være til stede, delta ( protestaksjon) okkupere et sted, delta i en sit-in ( hverdagslig) sitte barnevakt ( musikk) spille (sammen) medsit in for vikariere forsit in on delta i\/på, være til stede påsit lightly on somebody bære noe godtsit on sitte på ( hverdagslig) holde nede, ydmyke, sette på plassdysse ned ( mest jus) sitte i, tilhøre( hverdagslig) sitte på, ikke behandlesit on one's arse ( vulgært) sitte på ræva (ikke gjøre noen ting)sit on somebody's tail ( bilkjøring) ligge kloss oppisit (heavy) on the stomach ( om mat) være tungt fordøyeligsit out sitte ute sitte over, stå oversitte (igjen) til det er slutt\/ferdig• did she sit the play out?bli lenger enn, ri av• did you sit out the other guests?sit somebody up hjelpe noen med å reise seg opp, reise opp noensit through sitte (igjen) til det er slutt, bli sittendesitting pretty sitte trygt i det, være sikretsit up sitte oppreist, sitte rett, sette seg opp• sit up straight!sitte oppe, vake( overført) våkne, skjerpe seg, spisse ørenesit up straight sitte rett strekke på seg -
28 struggle
1. verb1) (to twist violently when trying to free oneself: The child struggled in his arms.) stritte mot, kjempe, slåss2) (to make great efforts or try hard: All his life he has been struggling with illness / against injustice.) kjempe mot, streve med, stride3) (to move with difficulty: He struggled out of the hole.) kjempe seg, bakse seg inn/ut av2. noun(an act of struggling, or a fight: The struggle for independence was long and hard.) kamp, strevkamp--------kjempe--------konflikt--------strev--------striIsubst. \/ˈstrʌɡl\/1) ( også overført) strid, kamp2) anstrengelse, besvær, slit• what a struggle I had packing!fratricidal struggle broderstridput up a struggle gjøre motstandthe struggle for existence\/life kampen for tilværelsenstruggle for power maktkampIIverb \/ˈstrʌɡl\/1) ( også overført) kjempe, stride2) anstrenge seg, gjøre seg besvær med3) slite, streve, stri, kjempe4) slite, streve5) (amer.) slepe (på), bakse (med)struggle against something kjempe mot noestruggle along streve seg frem(over) ( overført) så vidt klare seg (med penger)struggle for breath hive etter pustenstruggle for existence kjempe for tilværelsenstruggle for power kjempe for å skaffe seg makt kjempe om maktenstruggle into something vikle seg inn i noestruggle on kjempe videre slepe påstruggle one's way kjempe seg frem, bane seg veistruggle out of something kjempe\/vri seg ut av noestruggle to get something kjempe for å få noestruggle to one's feet kare seg opp, kjempe seg på benastruggle with something streve med noe, ha problemer med noe -
29 sword
so:d(a weapon with a long blade that is sharp on one or both edges: He drew his sword (from its sheath) and killed the man.) sverd, kårde- swordsman
- swordtail
- cross swordskårde--------sabel--------sverdsubst. \/sɔːd\/1) sverd2) ( også cavalry sword) sabel3) ( også straight sword) kårdecross swords with ( også overført) kjempe mot, krysse klinge med, ha en dyst meddouble-edged sword ( overført) tveegget sverd, forklaring: noe som kan slå både positivt og negativt utdraw one's sword (on someone) trekke blankt (mot noen)flash a sword svinge sverdet, vise muskler, angripemeasure swords against\/with måle krefter med, ta opp kampen medperish by the sword dø for sverdetput someone to the sword stikke noen ned, drepe noenput up one's sword ( gammeldags) stikke sverdet i skjedensword in hand med sverd i håndsword of justice domsmaktenwield the sword svinge sverdetwith one's sword drawn med draget sverdwon by the sword erobret med sverd -
30 tie
1. present participle - tying; verb1) ((often with to, on etc) to fasten with a string, rope etc: He tied the horse to a tree; The parcel was tied with string; I don't like this job - I hate being tied to a desk.)2) (to fasten by knotting; to make a knot in: He tied his shoelaces.)3) (to be joined by a knot etc: The belt of this dress ties at the front.)4) (to score the same number of points etc (in a game, competition etc): Three people tied for first place.)2. noun1) (a strip of material worn tied round the neck under the collar of a shirt: He wore a shirt and tie.) slips2) (something that joins: the ties of friendship.) (vennskaps)bånd, lisse, snor3) (an equal score or result (in a game, competition etc); a draw.) uavgjort kamp4) (a game or match to be played.) omkamp•- tie someone down
- tie down
- tie in/upbinde--------slipsIsubst. \/taɪ\/1) bånd, lisse, snor, snøre2) slips3) ( overført) bånd, lenke4) hemsko, klamp om foten5) ( konkurranse e.l.) lik poengsum, uavgjort, dødt løpdet endte uavgjort \/ det ble dødt løpkampen skal spilles om igjen \/ det blir omkamp6) (britisk, sport) kamp, møte7) ( i noteskrift) (binde)bue, sløyfe8) ( bygg) bindebjelke, strekkbjelke, hanebjelke9) (jernbane, amer.) sville10) (amer.) lavhælt snøresko, spaserskoblack tie smokingno ties attached uten forpliktelserties of blood blodsbåndwhite tie kjole og hvittIIverb \/taɪ\/1) ( også overført) binde (fast), lenke (fast), knytte2) ( sjøfart) fortøye3) ( medisin) underbinde4) ( i noteskrift) binde sammen (med en bue)5) ( sport) spille uavgjort, komme likt (med samme poengsum), løpe dødt løpfit to be tied ( hverdagslig) fra seg av sinne, rasendemy tongue is tied min munn er lukket (med sju segl)ride and tie se ➢ ridetie a knot knytte en knutetie down ( også overført) binde• I was tied down by my children\/my jobjeg var bundet av barna mine\/arbeidet mitttied up in ( også overført) viklet inn itie in passe inn, samordne• can you tie in your holiday plans with ours?stemme, henge sammen( handel) kobletie into (amer., hverdagslig) gå til angrep påtie one on (amer., hverdagslig) bli på en snurr, bli fulltie someone hand and foot ( også overført) binde noen på hender og føttertie someone (up) in knots gjøre noen helt forvirrettie the knot ( hverdagslig) gifte seg, knytte (ekteskaps)båndtie up bunte sammen, snøre i hop, slå hyssing rundt, binde fast ( om en sak eller et problem) nøste opp, løse, ordne opp i• I'm sorry, but we are tied up all weekbeklager, men vi er opptatt hele ukenhindre, stoppe• you tie up the traffic!( eiendom og kapital) binde, båndleggefikse, ordne opp itie up with ha sammenheng med, henge (nært) sammen med -
31 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
32 tout
(to go about in search of buyers, jobs, support, votes etc: The taxi-driver drove around touting for custom.) fallby, prøve å selgeIsubst. \/taʊt\/1) (britisk, også ticket tout) billetthai (person som selger billetter svart)2) kundekaprer, kundehai, agent3) ( hestesport) stallspion4) (amer.) tipser, person som selger stalltips, bookmakerassistent5) utkikk, vakt6) (irsk, skotsk, hverdagslig) angiveron the tout for på utkikk etterIIverb \/taʊt\/1) forsøke å kapre kunder til2) by ut, forsøke å prakke på folk3) selge svart4) ( hestesport) skaffe stalltips (ved spionasje)5) overvåke6) (amer.) tipse om, selge stalltips om7) fallby påtrengende, skrike, utbasuneretout for fiske etter, forsøke å kapre, forsøke å skaffe -
33 up
(to become covered (as if) with mist: The mirror misted over; The windscreen misted up.) bli disigopp--------oppe--------oppoverIsubst. \/ʌp\/1) (amer., hverdagslig) opptur2) medgang, suksesson the up på vei oppoverups and downs medgang og motgangsvingningerIIverb \/ʌp\/1) stå opp, reise seg, stige opp2) løfte (opp), heve3) ( om kapasitet eller pris) sette opp, økeup and do something komme i gang med å gjøre noe, sprette opp og gjøre noe, reise seg og gjøre noe( overført) gå hen og gjøre noeup with something (amer., om brå handling) løfte noe opp, plukke noe opp, heve noeIIIadj. \/ʌp\/( foranstilt) oppadgående, som går oppoverIVadv. \/ʌp\/1) (om bevegelse, retning nedenfra) opp, (opp)over, opp mot, oppe, oppad• Mrs. Blake was always up at 5 o' clock2) ( om storby eller senter) inn3) ( om et sted der noe(n) er) frem, bort, opp4) ( sport eller spill) foran5) ( om økende intensitet) opp• speak up! I can't hear you6) ( om universitet) ved, på, iGraham and Vivian studerte ved\/på\/i Oxford for ti år siden7) ( om periode) ute, over, slutt, forbi8) (uten verb, ofte overført) opp• up! up! and leave your things behind• up the republic!• up the Villa!as far up as helt opp til, helt frem tilbe up to være opp til, komme an påpønske på, finne på, drive med, holde på med• what is he up to these days?• I wonder what he will be up to next?være på høyde med, være i klasse med, være sammenlignbart meddenne boken er ikke på høyde med hans siste være i stand til, være fortrolig medvære oppe på, være oppe ithat's one up on you der fikk duup against (somebody\/something) i konflikt med (noe\/noen), i kamp mot (noe\/noen), overfor (noe\/noen), mot (noe\/noen)opp motup and about oppe (og i full gang), på beinaup and doing oppe og i full gang, i farten, i gangup and down frem og tilbake, opp og ned, på kryss og tversup before oppe (til behandling), innkalt tilup for oppe tilaktuell somtiltalt forup in ( hverdagslig) inne i, dyktig iup north nordoverup on inne iup to opp til, frem til, tiletter, i samsvar medwhat's up? hva står på?, hva er det (som har hendt)? (amer., slang) hvordan står det til?, hallo!Vprep. \/ʌp\/1) oppe (på), oppe i2) lengre opp, lengre bort, oppe i, oppi, borte i, bortiup and down opp og nedrundt omkring (i), på kryss og tvers (av)up the wind eller up wind mot vindenup your arse ( vulgært) dra til helvete!up your ass (amer., vulgært) dra til helvete!up yours! ( vulgært) dra til helvete! -
34 victorious
-'to:-adjective (successful or winning: the victorious army; Which team was victorious?) seierrik, seirendeadj. \/vɪkˈtɔːrɪəs\/seirende, seierrik, seier-be victorious seirecome off victorious gå av med seierencome out of the struggle victorious gå seirende ut av kampen -
35 view
vju: 1. noun1) ((an outlook on to, or picture of) a scene: Your house has a fine view of the hills; He painted a view of the harbour.) utsikt, utsyn; landskapsbilde2) (an opinion: Tell me your view/views on the subject.) syn, mening3) (an act of seeing or inspecting: We were given a private view of the exhibition before it was opened to the public.) framsyning, visning2. verb(to look at, or regard (something): She viewed the scene with astonishment.) se på, betrakte, besiktige- viewer- viewpoint
- in view of
- on view
- point of viewblikk--------perspektiv--------prospekt--------syn--------utsiktIsubst. \/vjuː\/1) det å se noe, (undersøkende) blikk, titt2) utsikt, utsyn3) utsiktsbilde, fotografi, kort4) ( også overført) sikt, sikte(mål)5) oversikt, overblikk, resymé, sammenfatning6) synspunkt, oppfatning, mening, syn• his view is that...han er av den oppfatning at...fra mitt ståsted, fra mitt synspunkt7) ( også overført) perspektiv, ståsted, synsvinkel• she read the book from a different view when she knew more about its authornår hun visste mer om forfatteren, leste hun boken fra en ny synsvinkel8) utsikt, forespeiling, forventning9) ( gammeldags eller dialekt) utseende, oppsyn10) utstilling, forhåndsvisningat first view ved første øyekastcome into view eller rise into view komme i sikte, komme til syne, bli synligdisappear from view eller fade from view forsvinne ut av siktefall in with someone's view gå med på noens planer erklære seg enig med noen, ha samme oppfatning som noen, holde med noenfrom someone's view eller from someone's point of view fra noens ståsted, fra noens synspunkthave something in view eller keep something in view ha noe i sikte ha noe i tankenehave\/express views on ha meninger om, uttrykke meninger om, ha synspunkt påde sterke meningene hun hadde om eksotisk tømmer bygget på en dyp kjærlighet for naturenin any view of the case hvordan man enn snur og vender på detin full view godt synlig, foran alles øynein full view of godt synlig, rett foran, midt foran øynene påin someone's view i noens øyne, fra noens ståsted i noens synsfeltin view for øye, i minneinnen(for) synsvidde, i siktein view of med tanke på, med hensyn til, i betraktning av innen synsvidde for, synlig fori forventning om, med henblikk pålost to view forsvunnet, forsvunnet ut av sikteon a\/the long view på lang sikt, på lengre sikton a\/the short view på kort sikt, på kortere sikton view utstilt, godt synligout of view ute av syne, utenfor synsviddepass from someone's view forsvinne ut av noens sikte\/synepoint of view se ➢ point, 1take a\/the view of something se på noetake a dim view of something eller take a poor view of something ikke synes noe særlig om, ikke ha noe større til overs for, ikke være videre imponert avtake a\/the long view være forutseende, se fremover, planlegge på lang sikttake a\/the short view være kortsynt, planlegge på kort sikttake a view of besiktige, besetaking a long view på lang sikt, på lengre sikttaking a short view på kort sikt, på kortere siktview of something utsikt til noewith a view to med tanke på, med sikte på, med henblikk på, i den hensikt å, med noe for øye• both sides agreed to hand in their guns with a view to minimizing the risk of more violencebegge partene ble enige om å levere inn våpnene i den hensikt å minimere risikoen for ytterligere voldshandlingerwith a view to marriage ( i annonse) formål ekteskapIIverb \/vjuː\/1) (spes. om TV) se på2) ( overført) betrakte, se, se på3) bese, ta i øyesyn, besiktige4) ( jus) syne5) ( EDB) vise -
36 war
wo: 1. noun((an) armed struggle, especially between nations: Their leader has declared war on Britain; The larger army will win the war; the horrors of war; ( also adjective) He is guilty of war crimes.) krig, krigs-2. verb(to fight: The two countries have been warring constantly for generations.) føre krig, krige- warlike- warrior
- war correspondent
- war-cry
- war-dance
- warfare
- warhead
- warhorse
- warlord
- warmonger
- warpaint
- warship
- wartime
- war of nerveskrigIsubst. \/wɔː\/( også overført) krig, kamp, stridcarry a war into something føre krig inn ideclare war (on\/against) erklære krig (mot)gang war gangsterkrig, bandekrig, krig mellom rivaliserende gjengergo to the wars ( gammeldags) dra ut i krigengo to war gå til krig, erklære krig, bryte fredenhave a war on with someone ( også overført) ha en feide med noenin the wars ( hverdagslig) i hardt væron a war footing\/establishment ( også overført) på krigsfotthe powers at war de krigførende makterwage war on someone føre krig mot noenwar of attrition utmattelseskrigwar of independence frihetskrig, uavhengighetskrigwar of words ordkrigwar scare krigsfryktthe wars of the elements elementenes raserithe war to end all wars krigen som skal få slutt på alle kriger (brukes særlig om 1. verdenskrig)war to the knife\/death krig på knivenIIverb \/wɔː\/( også overført) krige, føre krig, ligge i krig (med noen)war against krige mot, føre krig motkjempe med, være i konflikt med -
37 warm
wo:m 1. adjective1) (moderately, or comfortably, hot: Are you warm enough, or shall I close the window?; a warm summer's day.) varm2) ((of clothes) protecting the wearer from the cold: a warm jumper.) varm3) (welcoming, friendly, enthusiastic etc: a warm welcome; a warm smile.) varm, hjertelig4) (tending to make one hot: This is warm work!) svett, varm, het5) ((of colours) enriched by a certain quantity of red or pink, or (of red etc) rich and bright: a warm red; I don't want white walls - I want something warmer.) varm2. verb1) (to make moderately hot: He warmed his hands in front of the fire.) varme(s), bli varm2) (to become friendly (towards) or enthusiastic (about): She warmed to his charm.) varme, bli varm3. noun(an act of warming: Give your hands a warm in front of the fire.) oppvarming; varme- warmly- warmness
- warmth
- warm-blooded
- warmed-over
- warmhearted
- warmheartedness
- warm upvarmIsubst. \/wɔːm\/1) ( hverdagslig) oppvarming, varme2) ( kortform av British warm) duffelcoat, ulsterIIverb \/wɔːm\/1) ( også overført) varme opp• could you warm the milk?2) bli varm, varmes opp, varme segdeath warmed up forferdeligwarm a seat ( hverdagslig) ha en stilling i navnet, men ikke i gavnetwarm over (amer.) varme opp• do you warm over cold coffee?warm to bli vennligere stemt mot, forsone seg med bli vant til, komme inn i, sette seg inn iwarm up varme oppvarmes opp, bli varm( overført) bli varm i trøya, komme i gang, tine opp, tø opp( sport) varme oppIIIadj. \/wɔːm\/1) varm, varmende, lun2) ( overført) varm, hjertelig, inderlig, ivrig3) het, heftig, voldsom4) varmblodig, sanselig, pirrende (gammeldags)5) ( overført) ubehagelig, vanskelig, besværlig, hett (hverdagslig)6) ( om jaktspor) fersk, frisk7) (i lek, overført) varm8) (britisk, hverdagslig) velhavende, holden(as) warm as toast god og varm, deilig og varmget warm bli varm varme segkeep a seat warm for somebody holde av en plass til noenmake things\/it warm for somebody gjøre det hett for noen, gjøre livet surt for noenwrap up warm kle seg godt, kle kulden ute -
38 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
39 wrap
ræp 1. past tense, past participle - wrapped; verb1) (to roll or fold (round something or someone): He wrapped his handkerchief round his bleeding finger.) vikle rundt2) (to cover by folding or winding something round: She wrapped the book (up) in brown paper; She wrapped the baby up in a warm shawl.) pakke inn, svøpe om2. noun(a warm covering to put over one's shoulders.) sjal, kappe, kofte- wrapper- wrapping
- wrapped up in
- wrap upinnpakning--------vikleIsubst. \/ræp\/1) sjal2) pledd, teppe3) innpakning4) badekåpekeep under wraps ( overført) tåkelegge, holde hemmelig, tilsløretake the wraps off ( overført) løfte på sløretwraps mørklegging, tåkelegging, tilsløringIIverb \/ræp\/1) dekke2) pakke inn3) innhylle4) ( overført) tilsløre, tildekke, skjulewrap around (ishockey, hverdagslig) gå kjøkkenveienwrapped up in something fordypet i noe, oppslukt av noeintimt knyttet til, uadskillelig fra( hverdagslig) innblandet iwrap something round\/around\/about svøpe noe omkring, pakke noe rundtwrap up svøpe inn pakke inn, emballere dekke over kle seg ( hverdagslig) avgjøre(amer., slang) krasje, smadre ( slang) hold kjeft, hold munn -
40 adversity
См. также в других словарях:
Kampen — ist: Kampen (Niederlande), eine Hansestadt in der niederländischen Provinz Overijssel Kampen (Friesland), Stadt in den Niederlanden die frühere Stadt Kampen (Zeeland), heute Kamperland genannt Kampen (Sylt), eine Gemeinde auf der Insel Sylt ein… … Deutsch Wikipedia
Kampen — may refer:* Kampen, Germany on the island Sylt * Kampen (Overijssel) a town in the Netherlands * The former town of Kampen (Zeeland) in the Netherlands, currently Kamperland * Kampen (Friesland) in the Netherlands * Kampen, Norway, a neighborhood … Wikipedia
Kampen — Kampen, s. Campen … Pierer's Universal-Lexikon
Kämpen — Kämpen, Flußinseln … Pierer's Universal-Lexikon
Kampen — Kampen, Stadt in der niederländ. Provinz Overyssel, links an der Yssel, unweit deren Mündungen, Endpunkt der Niederländischen Zentralbahn (Utrecht K.), ist mit Gräben und parkähnlichen Anlagen umgeben, hat mehrere alte Kirchen (darunter die… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Kampen — Kampen, Stadt in der niederländ. Prov. Oberyssel, an der Yssel, (1899) 19.664 E … Kleines Konversations-Lexikon
Kampen — Kampen, Nikol. Gottfried van, geb. 1776 zu Harlem, gest. 1839 als Professor am Athenäum zu Amsterdam, ein tüchtiger Geschichtschreiber. Hauptwerke sind: Geschichte der Niederlande (in Heeren und Uckert); Geschichte der niederländ. Literatur;… … Herders Conversations-Lexikon
Kampen — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Kampen peut se référer à : Kampen, ville de la province d Overijssel, aux Pays Bas ; Kampen, hameau de la commune de Wûnseradiel, aux Pays… … Wikipédia en Français
Kampen — Original name in latin Kampen Name in other language Gemeen Kampen, Gorad Kampen, Kampen, kan peng, kanpen, qmpn, Горад Кампен, Кампен State code NL Continent/City Europe/Amsterdam longitude 52.555 latitude 5.91111 altitude 2 Population 48980… … Cities with a population over 1000 database
Kampen — ▪ The Netherlands gemeente (municipality) and port, north central Netherlands (Netherlands, The). It is situated on the southwest side of the IJssel River near its influx into Lake Ketel. First mentioned in 1227, Kampen was a member of the … Universalium
Kampen — City on the estuary of the River IJssel founded during the 12th century. Kampen received autonomy about 1240 and became a prosperous commercial town where ships could arrive by way of the Zuiderzee. It was a member of the Hansa, which also… … Historical Dictionary of the Netherlands