-
1 sand
sænd 1. noun1) (a large amount of tiny particles of crushed rocks, shells etc, found on beaches etc.) sand2) (an area of sand, especially on a beach: We lay on the sand.) sand2. verb(to smooth with eg sand-paper: The floor should be sanded before you varnish it.) slipe med sandpapir- sandy- sandbank
- sandcastle
- sandpaper 3. verb(to make smooth with sandpaper.) slipe med sandpapir- sandstone
- sand-stormsandIsubst. \/sænd\/1) sand2) ( medisin) grus3) sandfarge, brungul farge4) sandbanke, grunne5) (amer., slang) mot, dristighet(be) as the sands on the seashore in numbers være tallrike som havets sandbuilt on sand stå ustøtt, være usikkert, ikke ha tilstrekkelig feste i virkelighetenbury one's head in the sand stikke hodet i sandensands sandstrand, dyner, sandslette sandbanke, sandrev sandjord sandkorn, sandthe sands are running out tiden er snart omme, timeglasset er i ferd med å renne utthe sands of time are running out det lir mot sluttenIIverb \/sænd\/1) strø sand på, sandstrø2) dekke med sand, fylle med sand3) blande sand i, blande med sand4) pusse med sandpapir5) skure med sandsand down pusse med sandpapir, slipe med sandpapir skure med sand -
2 dust
1. noun1) (fine grains of earth, sand etc: The furniture was covered in dust.) støv, pulver2) (anything in the form of fine powder: gold-dust; sawdust.) -støv, -pulver, -pudder, dryss2. verb(to free (furniture etc) from dust: She dusts (the house) once a week.) tørke støv (av)- duster- dusty
- dustiness
- dustbin
- dust-jacket
- dustman
- dustpan
- dust-up
- dust down
- throw dust in someone's eyesstøvIsubst. \/dʌst\/1) støv• a dust• what a dust!• make\/raise a dustvirvle opp støv, virvle opp en støvsky2) bråk, oppstyr• raise\/make\/kick up a dustlage bråk, lage oppstyr3) søppel, avfall4) pudder, pulver5) dryssdryss\/strø over litt mel6) ( overført) støv, aske7) ( slang) gryn, pengerallow the dust to settle ( overført) la situasjonen roe seg nedbite the dust bite i gressetearth to earth, (ashes to ashes) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blihumbled in\/to the dust ydmyket på det versteincoherent dust løst støvin dust and ashes i støv og askebe in the dust ligge i støvet, være ydmyketshake the dust from\/off one's feet ( overført) riste støvet av sine føtterthrow dust in someone's eyes kaste blår i øynene på noenIIverb \/dʌst\/1) støve ned, støve til, gjøre støvete2) bestrø, (over)strø, pudre3) tørke støv (av)4) ( om fugler) bade seg i støvdust off børste av seg støvet, riste (klær)dust somebody's jacket ( hverdagslig) gi noen juling -
3 concrete
'koŋkri:t 1. adjective1) (made of concrete: concrete slabs.) betong-2) (able to be seen and felt; real or definite: A wooden table is a concrete object.) konkret, anskuelig2. noun(a mixture of cement with sand etc used in building.) betong3. verb(to spread with concrete: We'll have to concrete the garden path.) legge betong, støpebetong--------konkretIsubst. \/ˈkɒnkriːt\/, \/ˈkɒŋkriːt\/1) konkret gjenstand2) ( grammatikk) konkret ord3) fast masse, kompakt masse4) betongin the concrete i konkret formIIverb \/ˈkɒŋkriːt\/, \/ˈkɒnkriːt\/, i betydning 4: \/kənˈkriːt\/, \/kəŋˈkriːt\/1) smelte(s) sammen, få til å smelte sammen, forene til en fast masse, gi fast form til2) bli til en fast masse, herde(s), størkne3) støpe i betong, sementere, bruke betong4) konkretisere, gjøre konkretconcreted størknetIIIadj. \/ˈkɒnkriːt\/, \/ˈkɒŋkriːt\/1) (grammatikk, logikk) konkret2) materiell, virkelig, reell3) håndfast4) saklig5) fast, kompakt, størknet6) sammenvokst7) av betong, betong-concrete jungle storbyjungel -
4 bank
I 1. bæŋk noun1) (a mound or ridge (of earth etc): The child climbed the bank to pick flowers.) skrent, lav jordvoll, grøftekant2) (the ground at the edge of a river, lake etc: The river overflowed its banks.) bredd3) (a raised area of sand under the sea: a sand-bank.) banke2. verb1) ((often with up) to form into a bank or banks: The earth was banked up against the wall of the house.) danne en (jord)voll, dynge opp2) (to tilt (an aircraft etc) while turning: The plane banked steeply.) krenge; dossere (en veikurve)II 1. bæŋk noun1) (a place where money is lent or exchanged, or put for safety and/or to acquire interest: He has plenty of money in the bank; I must go to the bank today.) bank2) (a place for storing other valuable material: A blood bank.) bank, samling2. verb(to put into a bank: He banks his wages every week.) sette i banken- banker- bank book
- banker's card
- bank holiday
- bank-note
- bank on III bæŋk noun(a collection of rows (of instruments etc): The modern pilot has banks of instruments.) instrumentpanel, tasterekkebank--------breddIsubst. \/bæŋk\/1) ( ved elv eller innsjø) (elve)bredd2) (sand)banke, rev, grunne3) voll, drive, kant, skrent, skråning4) ( luftfart) krengning5) ( av kurve) dosseringIIsubst. \/bæŋk\/1) rekke, rad (med lignende gjenstander)2) ( historisk) rorbenkIIIsubst. \/bæŋk\/1) bank2) ( spill) bank3) bank, lager (av noe)break the bank ( om spill) sprenge bankenIVverb \/bæŋk\/1) hope (seg) opp, legge (seg) i en voll\/drive2) lage kant på3) ( om en kurve) dossere4) ( luftfart) krenge5) (om bil, i dossert kurve) lute, hellebank up demme opppakke seg, tårne seg opp i driverbank (up) the fire skuffe aske over ildenVverb \/bæŋk\/1) ha en bankkonto2) sette inn penger i banken, ta ut penger av banken3) ( hverdagslig) tjene, vinnebank (up)on ( hverdagslig) stole på, regne medbank with ha bankkonto hos -
5 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
6 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
7 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
8 cushion
'kuʃən 1. noun1) (a bag of cloth etc filled with soft material, eg feathers etc, used for support or to make a seat more comfortable: I'll sit on a cushion on the floor.) (sitte)pute2) (any similar support: A hovercraft travels on a cushion of air.) pute2. verb(to lessen the force of a blow etc: The soft sand cushioned his fall.) ta av for, dempeputeIsubst. \/ˈkʊʃ(ə)n\/1) pute, hynne2) ( under matte e.l.) underlag3) kniplepute4) nålepute5) ( mekanikk) støtpute, dempekloss6) ( mekanikk) damppute, luftpute7) valk8) ( biljard) forklaring: kanten på biljardbordet som kulen støter mot9) ( på skinke e.l.) kjøttfull del10) fingertupp, (tommel)ballecushion (sole) myk innleggssåleIIverb \/ˈkʊʃ(ə)n\/1) forsyne\/støtte\/dekke med puter, anbringe på puter2) polstre, stoppe3) ta av for, beskytte4) ( i stillhet) fortie, undertrykke, dysse ned5) dempe, mildne6) ( biljard) doble -
9 rope
rəup 1. noun((a) thick cord, made by twisting together lengths of hemp, nylon etc: He tied it with a (piece of) rope; a skipping rope.) tau, reip2. verb1) (to tie or fasten with a rope: He roped the suitcase to the roof of the car.) feste med tau, surre fast2) (to catch with a rope; to lasso: to rope a calf.) fange med lasso•- rope in
- rope offbinde--------line--------reip--------tauIsubst. \/rəʊp\/1) rep, tau, line2) klessnor3) lasso4) strikk5) (amer., slang) sigar6) ( slang) marihuana7) kjede8) langt perlekjede9) ( boksing) taucoil of rope taukveilcome to the end of one's rope løpe linen ut være i knipe, være i en fortvilet situasjongive someone enough rope (to hang oneself) la noen løpe linen utgive someone plenty of rope gi noen frie tøyler\/hender, gi noen fritt spilleromjump rope hoppe taumake a rope of sand bygge luftslottmoney for rope lettjente pengeron a slack rope på slakk lineon the rope ( klatring) bundet sammen, fastspent (i hverandre)rope of pearls perlekjederope of sand luftslottIIverb \/rəʊp\/1) binde, knyte, feste (med tau)2) (amer.) fange med lasso3) innhegne med tau4) ( sjøfart) surre5) være fastspent6) danne seige\/klebrige tråder7) ( veddeløp) forklaring: holde tilbake en hest slik at den ikke vinnerrope down fire (seg) nedrope in kapre, trekke til seg( overført) sjarmere noen i senkrope off\/out sperre av med taurope together binde sammen (med tau) -
10 grain
ɡrein1) (a seed of wheat, oats etc.) korn2) (corn in general: Grain is ground into flour.) korn3) (a very small, hard particle: a grain of sand.) korn4) (the way in which the lines of fibre run in wood, leather etc.) årring (mønster)5) (a very small amount: There isn't a grain of truth in that story.) smule, grann•korn--------teksturIsubst. \/ɡreɪn\/1) korn, gryn, frø2) korn, kornplanter3) korn, gryn4) ( overført) grann, smule, skygge, snev5) ( engelsk vektenhet) grain (0,0648 g)6) ( lærbehandling) narv, krispling7) kornet overflate8) struktur (i treverk, kjøtt, sten, tøy)9) ( gammeldags) natur, sinn, legning, temperament10) (gammeldags, poetisk) farge11) ( gammeldags) skarlagenslus, kochenillelus12) ( fargestoff) purpurfarge, karmin, kochenilleacross the grain vinkelrett mot fibrenea grain of truth et snev av sannhetgo against the grain with someone by noen i mot, være mot noens naturin grain ekte, tvers igjennom, innbitttake something with a grain of salt ta noe med en klype salt➢ chaffIIverb \/ɡreɪn\/1) gjøre kornet, granulere, korne seg2) krystallisere (seg)3) ( maling) å(d)re, marmorere4) ( om lær) narve, krisple5) gjennomfarge6) (amer.) fore (hest) med korn -
11 impress
im'pres1) (to cause feelings of admiration etc in (a person): I was impressed by his good behaviour.) gjøre inntrykk på, imponere2) ((with on or upon) to stress (something to someone): I must impress upon you the need for silence.) formane, innprente, innskjerpe overfor3) (to fix (a fact etc in the mind): She re-read the plans in order to impress the details on her memory.) innprente4) (make (a mark) on something by pressing: a footprint impressed in the sand.) trykke, prege inn•- impressive
- impressively
- impressiveness
- be under the impression that
- be under the impressionavtrykk--------pregIsubst. \/ˈɪmpres\/1) avtrykk2) ( også overført) merke, stempel, preg3) pressbear the impress of være preget av, bære preg avleave an impress on sette sitt preg på, pregeIIverb \/ɪmˈpres\/1) gjøre inntrykk på, imponere2) stemple, prege3) trykke på, trykke inn4) ( overført) innskjerpe, innprente5) ( elektrisitet) påtrykke (spenning)be favourably impressed with få et godt inntrykk avbe impressed with preges av, bli preget av imponeres av, bli imponert avimpressed by\/with imponert av preget avimpress in(to) ( om merke e.l.) trykke inn iimpress on ( overført) innprente ijeg innprentet i ham viktigheten av åpenhet trykke inn, stemple påimpress oneself on sette sitt preg påimpress on somebody that... innprente i noen (betydningen av) at...impress somebody favourably gjøre et godt inntrykk på noenimpress something on trykke noe på, sette noe på( overført) innprente noe iIIIverb \/ɪmˈpres\/1) (gammeldags, militærvesen) tvangsverve, tvangsmønstre, tvangskommandere2) rekvirere3) ta i krav, legge beslag på -
12 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
13 reflect
rə'flekt1) (to send back (light, heat etc): The white sand reflected the sun's heat.) kaste tilbake, reflektere2) ((of a mirror etc) to give an image of: She was reflected in the mirror/water.) gjenspeile3) (to think carefully: Give him a minute to reflect (on what he should do).) betenke seg, reflektere over•- reflection
- reflexion
- reflective
- reflectively
- reflectorgjenspeile--------reflektereverb \/rɪˈflekt\/1) reflektere, kaste tilbake2) ( også overført) reflektere, gjenspeile, gi gjenskinn, (av)speile3) reflektere (over), tenke på, betenke, grunne over, tenke etter, overveiebask in the reflected glory of eller bathe in the reflected glory of sole seg i glansen fra\/avreflect credit (up)on somebody eller reflect honour (up)on somebody kaste glans over noen, tjene noen til ære, stille noen i et heldig lysreflect discredit (up)on somebody eller reflect dishonour (up)on somebody bringe noen i vanry, stille noen i et uheldig lys, kaste en skygge over noen kritisere noen, rette kritikk mot noenreflect favourably (up)on stille i et fordelaktig lysreflect (up)on overveie, tenke over, begrunne, reflektere overreflect on oneself slå tilbake på en selvreflect unfavourably (up)on slå tilbake påtime to reflect betenkningstid -
14 beach
bi: 1. noun(the sandy or stony shore of a sea or lake: Children love playing on the beach.) strand2. verb(to drive or pull (a boat etc) up on to a beach: We'll beach the boat here and continue on foot.) sette (et skip) på landstrandIsubst. \/biːtʃ\/(sand)strand, badestrandat the beach ved strandenon the beach på strandentake the beach ( om sjøfolk) gå i land, ikke seile merIIverb \/biːtʃ\/havne på land, ta\/dra (opp) på landbe on the beach (austr., hverdagslig) være arbeidsløs, være uten hyre -
15 bunker
1) (a hollow containing sand on a golf course.) bunker, hindring2) (an underground shelter against bombs etc.) bunkerbunkerIsubst. \/ˈbʌŋkə\/1) ( sjøfart) kullkasse2) ( militærvesen) bunker3) ( golf) bunker4) ( overført) hindring, vanskelighetIIverb \/ˈbʌŋkə\/1) ( sjøfart) bunkre, ta inn drivstoff2) forklaring: slå en golfball inn i en bunkerbe bunkered få vanskeligheter, få trøbbel -
16 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
17 heap
hi:p 1. noun1) (a large amount or a large number, in a pile: a heap of sand/apples.) haug, bunke, dynge2) ((usually in plural with of) many, much or plenty: We've got heaps of time; I've done that heaps of times.) haug, masse, bunkevis (av noe)2. verb1) (to put, throw etc in a heap: I'll heap these stones (up) in a corner of the garden.) legge/samle i en haug, dynge sammen2) (to fill or cover with a heap: He heaped his plate with vegetables; He heaped insults on his opponent.) hauge opp, fylle til overmål, overøse•- heapedbunke--------dynge--------haug--------hopIsubst. \/hiːp\/1) haug, bunke, dynge2) (amer., slang, om bil, også heap of junk)gammel kjerrebe struck all of a heap ( hverdagslig) bli totalt slått ut, bli helt paff, bli himmelfallenheaps better\/more mye bedre\/merheaps of massevis\/haugevis\/bunkevis av, masser\/hauger avthat's heaps det er mer enn nokIIverb \/hiːp\/1) fylle (til overmål)2) ( også overført) overøse, overdynge3) hauge sammen, samle i bunkeheap on someone eller heap someone overøse noen medheap up\/together ( også overført) legge\/samle i en haug\/bunke -
18 plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeIsubst. \/plaʊ\/ eller plow1) plog2) pløyd mark3) (tømrerfag, også plough plane) nothøvel4) ( bokbinding) bokbinderhøvel5) (slang, universitet) strykPlough Monday forklaring: mandagen etter trettendedag julput one's hand to the plough (overført, bibelsk, Luk 6,62) legge hånden på plogen, gå i gang med en oppgaveIIverb \/plaʊ\/ eller plow1) pløye, note (tømrerfag), fure, lage furer2) la seg pløye3) ( slang) stryke (til eksamen)be ploughed ( slang) strykeplough a lonely furrow (britisk, litterært) arbeide alene, gå sin egen veiplough back ( om gress e.l.) pløye ned i jorden for å gjøre den mer næringsrik (handel, om fortjeneste) føre tilbake til firmaet, reinvestere i firmaetplough one's way bane seg vei, pløye seg frem, brøyte seg fremplough the sand slite forgjevesplough through ( overført) pløye (seg) gjennom -
19 ripple
'ripl 1. noun(a little wave or movement on the surface of water etc: He threw the stone into the pond, and watched the ripples spread across the water.) liten bølge, krusning2. verb(to (cause to) have ripples: The grass rippled in the wind; The wind rippled the grass.) skvulpe, kruse segkruseIsubst. \/ˈrɪpl\/1) krusning, bølgeskvulp2) ( om lyd) risling3) (amer.) lite stryk i elv4) ( teknikk) linhekle5) ( elektronikk) rippela ripple of laughter en (liten) latterbølgeripple of muscles muskelspillIIverb \/ˈrɪpl\/1) kruse seg, gå i små bølger, bølge2) ( om lyd) risle, bølge3) lage renner i, lage bølger i -
20 terracotta
terə'kotənoun, adjective((of) a brownish-red mixture of clay and sand used to make vases, small statues etc: This vase is (made of) terracotta; a terracotta vase.) terrakottasubst. \/ˌterəˈkɒtə\/terrakotta
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Sand — Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent when … The Collaborative International Dictionary of English
Sand badger — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand bag — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand ball — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand bath — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand bed — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand birds — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand blast — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand box — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand bug — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English
Sand canal — Sand Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent … The Collaborative International Dictionary of English