-
41 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
42 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
43 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
44 few
fju:adjective, pronoun(not many; a very small number of: Few people visit me nowadays; every few minutes (= very frequently); Such opportunities are few.) få- a few- few and far betweenfåIsubst. \/fjuː\/bare i uttrykka chosen few noen få utvalgtefew are chosen ( bibelsk) få er utvalgtthe few fåtallet, minoriteten de utvalgteIIdeterm. \/fjuː\/få, ikke (så) mangea few noen få, noen (stykker), litt, et par-tre• would you like a few strawberries?a good few eller not a few eller quite a few ikke så få, ganske mange, ikke så lite, en hel del, ganske myefew and far between sjelden, med stor avstand mellomfew in number(s) fåtalligehave a few ( hverdagslig) ta seg et par drinkeronly a few eller only some few få, bare noen få, bare et fåtall, bare litt -
45 last
I 1. adjective1) (coming at the end: We set out on the last day of November; He was last in the race; He caught the last bus home.) siste2) (most recent; next before the present: Our last house was much smaller than this; last year/month/week.) siste, forrige3) (coming or remaining after all the others: He was the last guest to leave.) siste2. adverb(at the end of or after all the others: He took his turn last.) sist- lastly- at long last
- at last
- hear
- see the last of
- the last person
- the last straw
- the last thing
- the last word
- on one's last legs
- to the last II verb1) (to continue to exist: This situation lasted until she got married; I hope this fine weather lasts.) vare (ved), holde seg2) (to remain in good condition or supply: This carpet has lasted well; The bread won't last another two days - we'll need more; This coat will last me until I die.) strekke til, holde•- lasting- last outsist--------vareI1) ( om person eller ting) den siste, det siste2) det siste, det ytterste, døden, slutten3) (sport, konkurranse) siste plass, siste runde4) resten, slutten5) siste gang (noen blir sett eller hørt), det sistebreathe one's last trekke sitt siste sukkfrom first to last fra begynnelse til sluttlast but not least sist, men ikke minstthe last but one den nest sistenever hear the last of something komme til å få høre noe så lenge en levernow at last nå først, først nå, endeligsee the last of somebody bli kvitt noen, ikke se noen igjento the very last inn i det siste, til siste stund (høytidelig), inn i dødentowards the last mot sluttenIIsubst. \/lɑːst\/( håndverk) lest, skomakerlest, skoleststick to one's last ( overført) bli ved sin lestIIIsubst. \/lɑːst\/(historisk, rommål) lest (12-18 tønner)IVsubst. \/lɑːst\/utholdenhet, holdbarhetVverb \/lɑːst\/1) vare, vedvare, stå på• how long will the programme last?2) overleve, leve videre, holde ut, klare seg3) strekke til, holde4) holde, holde seg, stå seg5) ( om farge) sitte, sitte ilast for ever vare eviglast out vare klare seg (med noe)det\/den vil klare (seg gjennom) vinterenVIverb \/lɑːst\/( håndverk) forme eller passe til over en lestVIIadj. \/lɑːst\/1) sist, bakersthan er den jeg minst av alt ønsker å treffe \/ han er den siste jeg ønsker å treffe2) sist, siste, senest, seneste, forrige, sistnevnte3) aller størst, ytterst, høyestat last til slutt, til sist, endeligat long last langt om lenge, til syvende og sist, endeligevery last hver eneste, hver eneste enin the last place i siste rekke, sist, til sluttlast man out siste mann utlast resort siste utveilast thing det siste en gjør, som en avslutningthe last World War siste verdenskrigto the last degree i høyeste gradthe year before last i forfjor, for to år sidenVIIIadv. \/lɑːst\/1) sist, i siste rekke, til slutt, bakerst, sist-• who came last?2) senest, sist, forrige gang, sist gang• when did you see him last?3) til slutt, til sist, endeligfirst and last først og sist, først og fremst alt i alt, i bunn og grunn, i det store og helelast in, first out sist inn, først ut, den som er sist ansatt må gå førstlast of all aller sist -
46 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
47 nowhere
'nəuweə(in or to no place; not anywhere: It was nowhere to be found; `Where have you been?' `Nowhere in particular.') ingen steder, ikke noe stedadv. \/ˈnəʊweə\/ingensteds, ingen steder, ikke noensteds, ikke noen stederbe nowhere eller come nowhere (hverdagslig, om deltaker i konkurranse) være klart bak, falle helt igjennom, være ute av regningen, ikke bli plassertin the middle of nowhere ved verdens ende, langt ute i ødemarkennowhere else eller nowhere else but ingen andre steder (enn), bare her, bare dernowhere near ikke på langt nær, ikke tilnærmingsvis -
48 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
49 nearly
adverb (not far from; almost: nearly one o'clock; He has nearly finished.) nesten, bortimotnestenadv. \/ˈnɪəlɪ\/1) nesten, nær på2) nærmere, henimot, oppimot, bortimot3) så godt som, på det nærmeste, mer eller mindre4) nært5) ( gammeldags) nøye, nøyaktignearly related nært i slektnot nearly ikke på langt nær, langt ifra -
50 wet
wet 1. adjective1) (containing, soaked in, or covered with, water or another liquid: We got soaking wet when it began to rain; His shirt was wet through with sweat; wet hair; The car skidded on the wet road.) våt, fuktig2) (rainy: a wet day; wet weather; It was wet yesterday.) regnfull2. verb(to make wet: She wet her hair and put shampoo on it; The baby has wet himself / his nappy / the bed.) gjøre våt, fukte, væte, tisse på seg3. noun1) (moisture: a patch of wet.) væte, fuktighet2) (rain: Don't go out in the wet.) regn(vær)•- wetness- wet blanket
- wet-nurse
- wetsuit
- wet throughfuktig--------rå--------våt--------væteIsubst. \/wet\/1) regn(vær), nedbør2) fukt(ighet), væte3) ( hverdagslig) drink, styrketår, glass4) (amer., historisk, slang) motstander av brennevinsforbud5) (britisk, slang) reddhare, kujon, narr6) en konservativ med liberale tendenserIIverb \/wet\/1) væte, fukte, bløte2) væte (seg), tisse i, tisse på3) ( slang) feire med et glass, skylle ned med et glass4) ( sjøfart) lekke, ta inn vannwet oneself tisse på segwet one's pants tisse i buksenwet one's whistle ( slang) fukte strupen, ta seg et glasswet the baby's head (britisk, hverdagslig) feire et barns fødsel med en drinkIIIadj. \/wet\/1) våt, bløt, fuktig2) ( om vær) regnfull, våt, fuktig3) alkoholisert, forfyllet, ikke tørrlagt, avhengig av alkohol4) markert med alkohol, alkoholfylt, fuktig5) ( slang) tåredryppende6) ( slang) sprø, fjollet, bløt7) (britisk, hverdagslig) veik, svak, ynkelig8) (slang, negativt) konservativ med liberale tendenserall wet (amer.) fullstendig galt, borti veggenemake wet bløte, fukte, gjøre våtwet behind the ears (hverdagslig, overført) ikke tørr bak ørenewet fish fersk fiskwet from the press ( om avis) fersk, nyutgittwet look wet look (kunstig våt eller skinnende ytre på klær eller hår)wet method ( teknikk) våtmetode, våtbehandlingWet Paint! Nymalt!wet snow våt snø kladdeførewet through gjennomvåt, klissvåt• you're wet through!wet to the skin våt til skinnetwet with våt av, fuktig av -
51 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
52 as
æz 1. conjunction1) (when; while: I met John as I was coming home; We'll be able to talk as we go.) mens, da, idet2) (because: As I am leaving tomorrow, I've bought you a present.) siden, ettersom, da3) (in the same way that: If you are not sure how to behave, do as I do.) (slik) som4) (used to introduce a statement of what the speaker knows or believes to be the case: As you know, I'll be leaving tomorrow.) som5) (though: Old as I am, I can still fight; Much as I want to, I cannot go.) skjønt, hvor... enn6) (used to refer to something which has already been stated and apply it to another person: Tom is English, as are Dick and Harry.) liksom, så vel som2. adverb(used in comparisons, eg the first as in the following example: The bread was as hard as a brick.) så... (som)3. preposition1) (used in comparisons, eg the second as in the following example: The bread was as hard as a brick.) (så...) som2) (like: He was dressed as a woman.) som3) (with certain verbs eg regard, treat, describe, accept: I am regarded by some people as a bit of a fool; He treats the children as adults.) som4) (in the position of: He is greatly respected both as a person and as a politician.) som•- as for- as if / as though
- as toda--------ettersom--------liksom--------somIsubst. \/æs\/as (romersk mynt)IIadv. \/æz\/, trykksvakt: \/əz\/ ( i sammenligninger) så, likeas... as så... somas far as ( om avstand) så langt som i den grad, så vidtas good as så godt som, praktisk taltas need arises etter behovas well også, i tillegg like godtas well as i tillegg tilas yet hittil, ennåIIIsubjunksjon \/æz\/, trykksvakt: \/əz\/1) idet, mens, da2) ( sammenlignende) som, slik3) som• as you may know, we never got married4) fordi5) samme hvor, selv om, hvor...enn• try as he might, he never managed ithvor mye han enn prøvde, fikk han det aldri tilas against sammenlignet med, i motsetning tilas and when i den grad og til den tid, når det måtteas for hva gjelder, når det gjelder, med hensyn tilas from fra og medas if som omas if! (ironisk, hverdagslig) særlig!, på ingen måte!, slett ikke!as if to som for åas is i nåværende (til)stand, som forevist (om bil)• the car costs £500 as isbilen koster £500 som forevistunder de gjeldende omstendigheteras it were så å si, liksom, på en måteas of fra og medas per i samsvar med, i henhold til peras regards når det gjelderas though som omas to angående, med hensyn til, når det gjelderIVprep. \/æz\/, trykksvakt \/əz\/som -
53 top
I 1. top noun1) (the highest part of anything: the top of the hill; the top of her head; The book is on the top shelf.) topp2) (the position of the cleverest in a class etc: He's at the top of the class.) best i klassen3) (the upper surface: the table-top.) plate4) (a lid: I've lost the top to this jar; a bottle-top.) lokk, kapsel5) (a (woman's) garment for the upper half of the body; a blouse, sweater etc: I bought a new skirt and top.) overdel2. adjective(having gained the most marks, points etc, eg in a school class: He's top (of the class) again.) best3. verb1) (to cover on the top: She topped the cake with cream.) dekke med2) (to rise above; to surpass: Our exports have topped $100,000.) overstige3) (to remove the top of.) ta toppen av•- topless- topping
- top hat
- top-heavy
- top-secret
- at the top of one's voice
- be/feel on top of the world
- from top to bottom
- the top of the ladder/tree
- top up II top noun(a kind of toy that spins.) snurrebassoverside--------prima--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/tɒp\/1) topp, spiss2) øvre del av noe, øverste del av noe3) ( klesplagg) overdel, topp4) (botanikk, zoologi) krone5) ( anatomi) isse6) ( overført) høydepunkt7) (bord)plate, overflate8) ( om bil) høyeste gir, toppgir• in\/on top9) ( på bil) tak11) den beste, det beste, det å være best i noe12) sengehimmel13) lokk, kapsel, propp15) (støvel)krage, overlær20) (leketøy, også spinning top) snurrebassat the top øverst (oppe), på toppen høyest oppe, lengst opp\/bortblant de besteat the top of one's voice av full hals, av sine lungers fulle kraftat the top of the table øverst ved bordet, ved (øverste) bordenden på hedersplassenbe at the top of the ladder\/tree ( overført) være en av samfunnstoppene ( overført) være på høyden av sin karrierebe on top ha overtaketbe on top of the world ( overført) kjenne seg i toppform, være i den syvende himmel, føle seg ovenpåblow one's top ( slang) eksplodere (av raseri)come out at the top of the list komme først (på listen) bli best på eksamencome out on top havne på toppen, bli ener, være best komme ovenpå, komme helskinnet fra noecome\/get to the top ( overført) komme\/nå til toppsflip one's top ( slang) bli rasende, fly i flint flippe ut, gå fra vettetfrom top to bottom fra øverst til nederstfrom top to toe fra topp til tåget on top of something\/someone ta knekken på noe\/noen, få overtaket på noe\/noenfå bukt med noe\/noengo over the top (gammeldags, militærvesen) gå til angrep bli vill, bli rasendeoverdrive, gå for langtoff the top of one's head ( hverdagslig) på stående fot uforberedtold top (gammeldags, hverdagslig) gamle venn, gamle ørnon top ( overført) ovenpå ( overført) på toppen, i en ledende stilling, i en dominerende stilling øverston top of something utover noe, i tillegg til noe, på toppen av noeoppå noe umiddelbart etter noestormen som fulgte umiddelbart etter oversvømmelsen, forårsaket store ødeleggelseron top of that\/this\/it all på toppen av det, attpåtil, dessuten, til og med, ytterligere, til alt overmål, på kjøpet, oven i kjøpeton top of the world ( hverdagslig) i kjempehumørsleep like a top sove som en stein(again) ta noe om igjen, ta noe fra begynnelsenthe top of the tree toppen av karrierestigen, toppen av rangstigentop and tail rubb og stubb, rubb og rake, rubbel og bittop of the pops ( hverdagslig) helt topp( hverdagslig) skaftestøvel, langstøvelup top ( hverdagslig) på toppen i hodetIIverb \/tɒp\/1) sette lokk på, sette kapsel på, sette topp på2) krone• a church topped by\/with a steeple3) dekke4) nå toppen av5) være øverst på, ligge på toppen av, toppe6) være høyere enn, være lengre enn, heve seg over7) overgå, slå, overskride8) skjære toppen av, toppe, beskjære, topphugge, plukke toppene av9) ( om bær) rense10) nå, måle12) hoppe overbe topped (gammeldags, slang) bli hengt, bli halshugd bli drepttop and tail ( britisk) rense (ved å fjerne endene)top off avslutte, runde avgi en siste finpuss, sette kronen på verket nå sitt høydepunkt, nå toppentop one's part (gammeldags, teater) spille rollen perfekt overspille rollentop out ( om bygning e.l.) ha kranselag, innvietop the bill være den fremste attraksjonentop the list stå fremst blanttop the poll få flest stemmertop up fylle på, fylle helt full, fylle opp, etterfylleto top it all til alt overmål, på toppen av det heleIIIadj. \/tɒp\/1) topp-2) ( spesielt britisk) bortest, lengst unna -
54 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
55 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
56 since
1. conjunction1) ((often with ever) from a certain time onwards: I have been at home (ever) since I returned from Italy.) siden2) (at a time after: Since he agreed to come, he has become ill.) etter at3) (because: Since you are going, I will go too.) da, siden, ettersom2. adverb1) ((usually with ever) from that time onwards: We fought and I have avoided him ever since.) siden, fra da av2) (at a later time: We have since become friends.) siden (da)3. preposition1) (from the time of (something in the past) until the present time: She has been very unhappy ever since her quarrel with her boyfriend.) helt fra2) (at a time between (something in the past) and the present time: I've changed my address since last year.) siden3) (from the time of (the invention, discovery etc of): the greatest invention since the wheel.) sidenettersomIadv. \/sɪns\/1) siden (den gang)2) siden, for...siden, (helt) fra• how long since is it?ever since helt siden den ganglong since for lenge siden, for langt tilbake sidenIIprep. \/sɪns\/(allerede) siden, (helt) fra• since meeting you, I haven't smoked one cigarettesiden jeg traff deg, har jeg ikke røkt en eneste sigarett• since when have you had a cold?IIIkonj. \/sɪns\/1) siden, så lenge2) ettersom, da, fordi, siden• since you're here, I feel OKsiden du er her, føler jeg meg OK -
57 beyond
bi'jond1) (on the farther side of: My house is just beyond those trees.) hinsides, bortenfor, på den andre sida av2) (farther on than (something) in time or place: I cannot plan beyond tomorrow.) lenger, seinere3) (out of the range, power etc of: beyond help.) utenfor4) (other than: What is there to say beyond what's already been said?) mer enn, ytterligere, ut over det•- beyond expectation
- beyond one's meansogsåIthe subst. \/bɪˈjɒnd\/, \/bɪˈɒnd\/det hinsidige, det ukjenteIIadv. \/bɪˈjɒnd\/, \/bɪˈɒnd\/1) bortenfor, på den andre siden, lenger• what is beyond?2) utover det, mer, lengerIIIprep. \/bɪˈjɒnd\/, \/bɪˈɒnd\/1) bortenfor, på den andre siden (av)2) utover, lenger enn, utenfor3) ( overført) hinsides4) senere enn, etter5) utenom, unntatt, utover, mer ennhan overskred sine rettigheter \/ han gikk for langtbeyond belief utrolig, ubegripeligbeyond criticism hevet over all kritikkbeyond description ubeskriveligbe beyond one være mer enn man kan klare, være mer enn man vetbeyond one's means mer enn man har råd til -
58 how
1. adverb, conjunction1) (in what way: How do you make bread?) hvordan, hvorledes2) (to what extent: How do you like my new hat?; How far is Paris from London?) hvordan3) (by what means: I've no idea how he came here.) hvordan4) (in what condition: How are you today?; How do I look?) hvordan5) (for what reason: How is it that I am the last to know about this?) hvordan•- however2. conjunction(in no matter what way: This painting still looks wrong however you look at it.) samme hvordan- how come
- how do you do?somIsubst. \/haʊ\/måten å gjøre noe påthe why and the how hvorfor og hvordanIIadv. konj. \/haʊ\/1) hvordan, hvorledes• how is the film?• how did you end up a teacher?2) hvor• how large a quantity did he order?• how far is it?3) ( i utrop) så, hvor• how kind you are!så snill du er!, du er jamenn snill!4) slik, således, på den måten, hvordan5) ( hverdagslig eller gammeldags) at, om det at6) til hvilken pris• how is corn?hva er kornprisen?, hva ligger kornprisen på?and how! ( hverdagslig) om det er!, det kan du skrive opp!, gjett om!, det skal jeg hilse og si!here's how! ( gammeldags) skål!how about...? hva med? skal det være...?, har du lyst på...? hva skal skje med...?, hva skal gjøres med...? er det noe nytt om...?how are you? hei, god dag hvordan står det til?, hvordan står det til med deg?, hvordan har du det?how come (...)? ( hverdagslig) hvorfor (...)?, hva kommer det av (at...)?, hvordan kan det ha seg (at...)? hvordan (...)?, hvordan skjedde det (...)? hvorfor det?how do you do? ( ved presentasjon) god dag!( sjelden) hvordan står det til?how ever hvordan i all verden, hvordan i alle dager• how will you ever manage?hvordan i all verden skal du klare deg?, hvordan i all verden skal du takle det?how is it that...? hvordan kan det ha seg at...?how much (is it)? hva koster det?how now? ( gammeldags) hva nå? hva skal det bety?how so? hvordan det? hvordan viser du det?, hvordan forklarer du det?how's that? hva kommer det av?, hvorfor det? hva synes du om det?, hva sier du? hvordan forklarer du det? (sport, cricket, til dommeren, også howzat?) hvordan er det, er slagmannen ute?how's that for...? kaller du det...?, skal det liksom være...?• how's that for justice?how true! det er så sant som det er sagt! -
59 stretch
stre 1. verb1) (to make or become longer or wider especially by pulling or by being pulled: She stretched the piece of elastic to its fullest extent; His scarf was so long that it could stretch right across the room; This material stretches; The dog yawned and stretched (itself); He stretched (his arm/hand) up as far as he could, but still could not reach the shelf; Ask someone to pass you the jam instead of stretching across the table for it.) strekke (seg), rekke ut (armen)2) ((of land etc) to extend: The plain stretched ahead of them for miles.) strekke seg2. noun1) (an act of stretching or state of being stretched: He got out of bed and had a good stretch.) strekk2) (a continuous extent, of eg a type of country, or of time: a pretty stretch of country; a stretch of bad road; a stretch of twenty years.) strekning; tidsrom, periode•- stretchy
- at a stretch
- be at full stretch
- stretch one's legs
- stretch outstrekke--------strekning--------tøyeIsubst. \/stretʃ\/1) strekk(ing), tøying, det å strekke seg2) strekking, spenning, stramming3) elastisitet, tøyelighet4) strekning, trakt, område5) periode, tidsrom, tid6) avsnitt, stykke7) overskridelse8) ( sjøfart) slag9) (spesielt amer., veddeløpsbane) oppløpat a stretch i ett strekk, i ett kjør i nødsfall, til nødat full stretch fullt utstraktby a stretch of language med en viss overdrivelseby a stretch of the imagination hvis man tar fantasien til hjelpbe in the (home) stretch (amer., hverdagslig) være på oppløpssiden, være i sluttfasen (av en prosess)• we're certainly in the home stretch, only three more days to go and we're donevi er absolutt på oppløpssiden, bare tre dager til og så er vi ferdigenot by any stretch of the imagination ikke i sin villeste fantasion the stretch i helspennstretch of power maktmisbrukIIverb \/stretʃ\/1) strekke, spenne, stramme2) strekke på, tøye (ut), strekke ut3) ( overført) tøye, overskride4) ( overført) overdrive, utvide5) drøye, trekke ut, forlenge, få til å vare lenger6) ( medisin) forstrekke7) strekke seg, bre seg ut8) ( om tøy) vide seg ut, gi (etter)9) kunne strekkes, la seg strekke, tøyes10) få til å strekke til, drøyebe stretched out ligge rett utstretch (away) strekke segstretch a point gjøre et unntak, avvike fra prinsippene, se gjennom fingrene med ta for hardt i, gå for langt, overdrivestretch a point in someone's favour eller stretch one's principles in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstretch for something strekke seg etter noestretch forth\/forward strekke fremstretch oneself strekke på seg ( også be fully stretched) anstrenge seg til det ytterstestretch oneself out strekke seg ut (så lang en er)stretch one's legs strekke på bena røre på segstretch on the rack legge på strekkbenken ( overført) holde på pinebenkenstretch out strekke ut, rekke ut, rekke frem strekke segstretch out for strekke ut etterstretch someone (on the ground) slå ned noen, slå noen i bakken -
60 send
sendpast tense, past participle - sent; verb1) (to cause or order to go or be taken: The teacher sent the disobedient boy to the headmaster; She sent me this book.) sende2) (to move rapidly or with force: He sent the ball right into the goal.) sende, skyte, sparke3) (to cause to go into a certain, usually bad, state: The news sent them into a panic.) få (noen) til å, bringe•- sender- send away for
- send down
- send for
- send in
- send off
- send off for
- send out
- send someone packing / send someone about his business
- send packing / send someone about his business
- send someone packing / send about his business
- send packing / send about his businesssende1) sende, sende av gårde2) poste, sende (med post)3) kaste, sende ut, kaste ut, slenge4) sende bud, gi beskjedhan advarte meg, han sendte en advarsel5) bringe, sende, gi, forårsake6) ( slang) glede, behage, få til å tenne, vekke noens interesse7) ( gammeldags) la, forunne• God send him a long life!• send him victorious!måtte han vinne! \/ la ham vinne!8) gjøre, få til, få noe(n) til å gjøre noe, få noe(n) til å bli noe9) ( jazz) forklaring: spille med improvisasjon og innlevelse10) (amer., slang) røyke marihuanabe sent to prison bli satt i fengsel, bli satt innsend along ettersende, videresendesend away sende bort, drive bort, kjøre ut, vise bort avvisesend down presse nedvise bort ( universitet) relegere, utvise sende i fengsel ( parlamentarisk) forklaring: sende\/oversende et lovforslag fra overhuset til underhusetsend for sende bud (etter), spørre etter, la hentegutten var syk, og de måtte sende bud etter legensend forth sende ut, springe utsend in sende (inn), levere (inn)send in one's name melde segsend in one's resignation si opp, søke avskjedsend off sende av gårde, sende av sted, poste, ekspedere( sport) utvise, sende av banenkaste av gårde, slenge ut ta farvel medsend on sende videre, ettersende, videresendesend on (before) sende i forveiensend out sende utspre, bre ut, spre utover sende ut, slippe ut (på markedet)( botanikk) slå ut, springe utsend round sende rundt, la sirkulere sende oversend somebody to hospital legge inn noen på sykehus, forårsake at noen blir lagt inn på sykehussend up sende oppdrive opp, presse opp( parlamentarisk) sende\/oversende et lovforslag fra underhuset til overhuset ( skole) sende opp (til eksamen)(amer. slang) sette i fengsel, havne i fengselparodiere, herme, karikere, latterliggjøresend word sende bud, gi beskjed, la høre fra seg, hilse, meddelehan har ikke gitt beskjed, han har ikke latt høre fra seg
См. также в других словарях:
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wasser — 1. Alle kleinen Wasser laufen in die grossen. – Simrock, 11227; Körte, 6528; Braun, I, 4928. »Die kleinen Wasser allgemein laufen in die grossen hinein.« Die Russen: Das Wasser, was die Ladoga der Newa gibt, gibt die Newa dem Finnischen Meerbusen … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 37. Betydningsforskel mellem t-adverbialer og rene adverbier — Ved visse ord er der en betydningsforskel mellem et t adverbial med t og det tilsvarende rene adverbium uden t, fx mellem t adverbialet lovligt og det rene adverbium lovlig, mellem endeligt og endelig, knapt og knap, ligefremt og ligefrem, nært… … Dansk ordbog
Auge — 1. Ab Auge, ab Herz. (Luzern.) 2. Als das aug erfüllet, so ist dem bauch genug gethan. – Henisch, 152. 3. An den Augen sieht man, was einer ist und was er kann. 4. An den augen tevblein vnd in den hertzen tevflein. – Trymberg, Renner, um das Jahr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wissen — 1. A Niada woas, wou n da Schuig druckt. (Steiermark.) – Firmenich, II, 765, 21. Ein jeder weiss, wo ihn der Schuh drückt. 2. Ach gott, wie gerne ich wissen wolt, wem ich auf erden vertrawen solt. Wenn einer zu mir spricht: Gott grüsse dich! so… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wolf — 1. Alten Wolf reiten Krähen. – Eiselein, 647. 2. Alten Wolf verspotten die Hunde. – Schlechta, 362. 3. Als der Wolf predigte, hatte er Gänse zu Zuhörern. 4. Als der Wolff in der Grube lag, wollt er ein heiliger Mönch werden. – Mathesy, 108a. 5.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 46. Opremsningskomma mv. — (1) GENERELT Der sættes komma (opremsningskomma) mellem sideordnede led som ikke er forbundet med konjunktion. I praksis vil det sige at der sættes komma hvor der kunne have stået et og, et men eller et eller: Han købte kartofler, gulerødder og… … Dansk ordbog
Mensch — 1. A verzagte Möntsch isch im Himmel nid sichar. (Bern.) – Zyro, 108. 2. Ach, Mensch, betracht , wie Gott verlacht all deinen Pracht, der in einer Nacht wird zu nichts gemacht. – Gerlach, 9. 3. Ain verkerter mensch richtet hader an vnd ain… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon