-
41 expound
(to explain in detail.) legge/greie ut om, utrede, fortolkeverb \/ɪkˈspaʊnd\/, \/ekˈspaʊnd\/1) forklare, (for)tolke, utlegge2) utvikle, fremstille, utrede, gjøre greie for• how would you expound this problem?3) forklare (seg) nærmereexpound one's views fremlegge sine synspunkter -
42 German text
subst. \/ˌdʒɜːmənˈtekst\/ eller German type( typografi) fraktur, gotisk stil -
43 highlight
noun (the best or most memorable event, experience, part of something etc: The highlight of our holiday was a trip to a brewery.) høydepunkt, klimaksIsubst. \/ˈhaɪlaɪt\/1) høydepunkt, hovedattraksjon, glansnummer2) ( kunst) glanslys, forklaring: punkt i bildet der det er mest lysIIverb \/ˈhaɪlaɪt\/1) ( overført) fremheve, aksentuere, belyse, kaste lys overbelyse manglene, trekke frem svakhetene2) ( om tekst) markere med farge, understreke med farge3) lage lyse striper i håretbe highlighted ( også) være sterkt fremtredende -
44 interpolate
interpolereverb \/ɪnˈtɜːpə(ʊ)leɪt\/1) ( om ord e.l. i tekst) interpolere, skyte inn, flette inn2) forfalske ved tilføyelser3) ( matematikk) interpolere -
45 key
ki: 1. noun1) (an instrument or tool by which something (eg a lock or a nut) is turned: Have you the key for this door?) nøkkel2) (in musical instruments, one of the small parts pressed to sound the notes: piano keys.) tangent3) (in a typewriter, calculator etc, one of the parts which one presses to cause a letter etc to be printed, displayed etc.) tast, tangent4) (the scale in which a piece of music is set: What key are you singing in?; the key of F.) toneart5) (something that explains a mystery or gives an answer to a mystery, a code etc: the key to the whole problem.) nøkkel, fasit, kode6) (in a map etc, a table explaining the symbols etc used in it.) tegnforklaring, nøkkel2. adjective(most important: key industries; He is a key man in the firm.) nøkkel-, hoved-- keyboard- keyhole
- keyhole surgery
- keynote
- keyed upkilo--------nøkkel--------tastIsubst. \/kiː\/1) ( også overført) nøkkel• the key of\/to the doornøkkelen som passer til \/ hører til døren2) nøkkel, fasit, fasitbok, løsning, forklaring, tegnforklaring3) forklaring: bokstavelig oversettelse av en tekst4) forklaring: et sted som ved sin posisjon gir kontroll over et område5) ( teknikk) tapp, pinne, kile, splint, låsekil6) ( på tangentinstrument) tangent7) ( på blåseinstrument) klaff, ventil8) (på PC, skrivemaskin e.l.) tast9) ( elektronikk) nøkkel (f.eks. på telegraf)12) ( malerkunst) farge, tone19) (zoologi, botanikk) nøkkelall in the same key monotont, uttrykksløstget the key of the street bli kastet på gatengolden\/silver key bestikkelsehave the key of the street være hjemløsrelative keys ( musikk) parallelltonearterspeak in a high key snakke med høy stemme, snakke med lys stemmeIIsubst. \/kiː\/rev, lav øy, lav koralløyIIIverb \/kiː\/1) ( musikk) stemme2) utstyre med nøkkel3) stille, stille inn4) feste med splint, feste med kile5) ( murerfag) forklaring: å feste sluttstein til en bue6) ( malerkunst) forklaring: å male i en spesiell valør eller å endre fargetone i et malerikey in (f.eks. på PC) taste inn, skrive innIVadj. \/kiː\/nøkkel-, grunn-, viktigst, essensiell, av avgjørende betydning, sentralkey figure nøkkeltallkey man nøkkelpersonkey industry nøkkelindustri -
46 kicker
subst. \/ˈkɪkə\/1) hest som slår bakover, sparker2) (spesielt amer. hverdagslig) kverulant, person som går sin egen vei3) (slang, i en drink) alkohol, alkoholinnhold4) ( båt) liten påhengsmotor, hjelpemotor (på seilbåt)5) ( i poker) forklaring: høyt kort som beholdes i håp om å trekke et kort av samme valør6) ( på betongsøyle) sokkel, plint7) ( avis) forklaring: uthevet tekst med liten skrift over en tittel, blikkfang8) forklaring: jern med høyt karboninnhold som gir et kraftig oppkok når det tilsettes en siemensmartinovn som inneholder slagg og jern med lavere karboninnhold -
47 legend
'le‹ənd(a myth or traditional story, handed down from one generation to another: the legend of St George.) legende, (folke)sagnfabel--------legendesubst. \/ˈledʒ(ə)nd\/1) legende, myte2) eventyr, myte, fabel, sagn, overlevering, sagnlitteratur, sagnhistorie3) ( overført) legende, myte, noe(n) som omtales i sagn\/myter4) ( på mynt eller medalje) inskripsjon, inngravering, randskrift5) ( på våpenskjold) inskripsjon, motto6) ( på kart e.l.) tekst, tegnforklaringin legend i sagnene, i tradisjonen, i sagnlitteraturen -
48 letterpress
subst. \/ˈletəpres\/1) kopipresse2) (trykt) tekst (i motsetning til illustrasjoner) -
49 libretto
-
50 liner note
subst. \/ˈlaɪnənəʊt\/ eller liner notesforklaring: forklarende tekst til grammofonplate eller CD-plate -
51 lyric
'lirik 1. adjective((of poetry) expressing the poet's personal feeling.) lyrisk2. noun1) (a lyric poem.) lyrikk, vers2) ((in plural) the words of a song: The tune is good, but I don't like the lyrics.) (sang)tekstlyriskIsubst. \/ˈlɪrɪk\/ eller lyric poemlyrisk diktlyrics lyrikk sangtekstIIadj. \/ˈlɪrɪk\/1) ( også lyrical) lyrisk2) ( om sangstemme) lyrisk3) sangbar, sang-4) følelsesbetont, spontan, svermerisk, høystemtlyric poetry lyrikklyric stage lyrisk scene, operalyric verse lyrikk -
52 matter
'mætə 1. noun1) (solids, liquids and/or gases in any form, from which everything physical is made: The entire universe is made up of different kinds of matter.) stoff, materie, substans2) (a subject or topic (of discussion etc): a private matter; money matters.) sak, emne3) (pus: The wound was infected and full of matter.) puss, materie2. verb(to be important: That car matters a great deal to him; It doesn't matter.) bety (mye), spille en stor rolle- be the matter
- a matter of course
- a matter of opinion
- no matter
- no matter who
- what
- whereaffære--------forretning--------materie--------sak--------sats--------stoff--------tingIsubst. \/ˈmætə\/1) materie, materiale2) stoff, substanslesestoff\/lektyre3) ( også subject matter) emne, innhold, stoffha et bra innhold\/være innholdsrik4) anliggende, sak, spørsmål, ting5) betydning, vekt6) årsak, anledning, formål• that was a matter of\/for interest7) feil, mangel• what is the matter with him?8) ( typografi) sats9) ( typografi) manuskript (til setting)a matter of course en selvfølge, noe som sier seg selva matter of life and death et spørsmål om liv eller død, livsviktiga matter of\/for regret beklageligas a matter of fact faktisk, i virkeligheten, egentligfor that matter eller for the matter of that for den sak(en)s skyld• she didn't like the film, nor did I, for that matterhun likte ikke filmen, det gjorde ikke jeg heller, for den saks skyldan incidental matter en bisakinfectious matter smittestoffin the matter of angående, hva angår, med hensyn tilit is no matter of mine det angår ikke meg, det er ikke min sakmake matters worse gjøre vondt verremanner\/form and matter form og innholdmatter in dispute stridsspørsmålthe matter in hand den foreliggende sak• it's a matter of £50a matter of fact et faktum, en kjensgjerningmatter of inclination smakssaka matter of (something) en -saken treningssak, et spørsmål om øvelsedet er bare et tidsspørsmål\/det er bare et spørsmål om tidmatters have succeeded this far hittil har det gått bramatter with feil med, feil på, galt med• what's the matter with margarine?• what's the matter with £10?mind and matter ånd og materiemoney matters pengesakerno laughing matter ingenting å le avno matter det gjør ikke noe, det spiller ingen rolleno matter how one tries uansett hvor mye man forsøkerno matter when det spiller ingen rolle når, uansett nårno matter where it is hvor det enn måtte være, uansett hvor det måtte værepush the matter to extremes sette saken på spissensettle matters bringe orden i sakene, ordne opp i saker og tinga small matter en fillesak, en bagatelltake matters easy ta det rolig ta lett på saker og tingthink the matter over fundere på\/over saken, tenke på\/over sakenIIverb \/ˈmætə\/1) bety noe, gjøre noe, være av betydning, ha noe for segdet spiller nesten ingen rolle \/ det gjør ikke så mye• what does it matter?hva gjør vel det? \/ hvilken rolle spiller det?det er ikke så farlig \/ det gjør ikke så myeikke at det gjør noe \/ ikke at det spiller noen rolle2) ( medisin) avsondre materie, væske -
53 meat
mi:t(the flesh of animals or birds used as food: She does not eat meat; ( also adjective) What did you have for the meat course?) kjøtt- meatyessens--------kjerne--------kjøttsubst. \/miːt\/1) kjøtt, kjøttmat2) (om frukt, nøtter, egg e.l.) innmat, spiselig del, kjøtt3) (i f.eks. argument) essensen, kjernen, det vesentligeet problem som virkelig er noe å sette tennene i \/ et problem å bryne seg på4) (i f.eks. tekst) innhold, opplysninger, informasjon5) (amer.) bytte6) ( gammeldags) måltid7) (vulgært, slang) pikk8) (vulgært, slang, også kvinne som seksualobjekt) fitteall (that) meat and no potatoes bare kropp og ingen hjernebeat one's meat runke, onanerebutcher's meat forklaring: alt slaktekjøtt unntatt vilt, fjærfe og baconcold meat påleggfreeze meat lokalbedøvelse (gjennom frysing)meat analogue kjøtterstatningforklaring: noe en liker og som faller en enkelt å gjøre ( britisk) akkurat hva en trengerthe meat and potatoes of something den viktigste, mest grunnleggende delen av noemeat extract kjøttekstraktmeat grinder (amer.) kjøttkvernmeat tenderizer kjøttklubbe mørsaltone man's meat is another man's poison den enes død den annens brødstrong meat ( overført) kraftig kost -
54 name-dropper
subst. \/ˈneɪmˌdrɒpə\/1) (person som skryter av at han\/hun kjenner kjendiser) «kjendissnobb»2) ( en som refererer til kjente navn for å forbedre en tekst) name-dropper -
55 name-dropping
subst. \/ˈneɪmˌdrɒpɪŋ\/1) ( skryt over å være kjent med kjendiser) «kjendissnobberi»2) ( det å bruke kjente navn for å forbedre en tekst) name-dropping -
56 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
57 page
pei‹ I noun(one side of a sheet of paper in a book, magazine etc: page ninety-four; a three-page letter.) side, bladII 1. noun1) ((in hotels) a boy who takes messages, carries luggage etc.) hotellbud, pikkolo2) ((also page boy) a boy servant.) pasje2. verb(to try to find someone in a public place by calling out his name (often through a loud-speaker system): I could not see my friend in the hotel, so I had him paged.) kalle opp (over høyttalere)sideIsubst. \/peɪdʒ\/1) side, blad (i bok)2) pagina (side i skrift eller bok)3) ( typografi) kolumne4) ( overført) tekst, skriftturn a page bla (om)IIsubst. \/peɪdʒ\/1) ( historisk) pasje (ung adelsmann i tjeneste ved hoffet)2) pikkolo, hotellbud, hotellgutt3) ( over høyttalersystem eller via personsøker) etterlysning, oppkallingpage of honour kammerpasjeIIIverb \/peɪdʒ\/paginere, forsyne med sidetallIVverb \/peɪdʒ\/1) ( over høyttaleranlegg) etterlyse, kalle opp, kalle på• paging Mr. Smith!2) arbeide som pikkolo -
58 paragon
'pærəɡən, ]( American) -ɡon(a perfect example of a good quality etc: She is a paragon of virtue.) mønstersubst. \/ˈpærəɡən\/1) mønster, forbilde2) ( boktrykking) paragon, tekst3) diamant (på 100 karat eller mer), (uvanlig stor) perle -
59 paragraph
(a part of a piece of writing, marked by beginning the first sentence on a new line and usually leaving a short space at the beginning of the line: There are a couple of paragraphs about football on page three of today's paper.) avsnittavsnittIsubst. \/ˈpærəɡrɑːf\/1) stykke, (tekst)avsnitt• fresh paragraph!2) ( i avis) (kortere) artikkel, notis, petitartikkel3) ( typografi) alinea(merket), paragraftegn4) ( jus) paragrafIIverb \/ˈpærəɡrɑːf\/1) dele opp i avsnitt2) behandle i en avisnotis, skrive avisnotiser om -
60 photoessay
subst. \/ˌfəʊtə(ʊ)ˈeseɪ\/forklaring: artikkel\/essay med bilder og (vanligvis) noe tekst
См. также в других словарях:
tekst — {{/stl 13}}{{stl 8}}rz. mnż I, D. u, Mc. tekstkście {{/stl 8}}{{stl 7}} zbiór zapisanych słów, układających się w logiczną lub artystyczną całość : {{/stl 7}}{{stl 10}}Tekst książki. Tekst źródłowy. Tekst piosenki. Analiza tekstu. Czytać tekst.… … Langenscheidt Polski wyjaśnień
tekst-TV — (el. tekst tv) sb., tekst TV’et … Dansk ordbog
tekst-tv — (el. tekst TV) sb., tekst tv’et … Dansk ordbog
tekst — tȅkst m <N mn tèkstovi> DEFINICIJA 1. lingv. organizacijska jedinica riječi viša od rečenice i povezana ukupnim smislom; diskurs 2. napisane ili tiskane riječi u grafičkoj obradi koju traži sadržaj (za razliku od slike, tabele, margine,… … Hrvatski jezični portal
tekšt — tèkšt išt. Tèkšt veršẽliui per snùkį … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
tekst — sb., en, er, erne … Dansk ordbog
tekst — m IV, D. u, Ms. tekstkście; lm M. y «ogół słów tworzących pewną całość, utrwalonych graficznie (np. jako maszynopis, druk) lub jakąkolwiek inną techniką; słowa do utworu muzycznego» Drukowany, czytany, pisany tekst. Tekst literacki. Tekst autora … Słownik języka polskiego
tekšt — 1 tèkšt interj. OGLI290 1. NdŽ, DŽ1, Kv, Krž kartojant nusakomas nesmarkus skysčio tiškimas, lašėjimas: Jau lyna, po maželiu tèkšt tèkšt į langus Krš. Naktį tik girdžiu – tèkšt tèkšt varva nuo lubų Sml. Tèkšt tèkšt tèkšt kraujas bėga Gl.… … Dictionary of the Lithuanian Language
tékst — a m (ẹ̑) besedilo: povedati, zapisati tekst; tekst govora / šifriran tekst / pisec je izročil tekste uredniku / dramski, pesniški tekst / v knjigi je več slik kot teksta / tekst popevke; melodija in tekst ◊ tisk. tiskarska črka, po velikosti med … Slovar slovenskega knjižnega jezika
tekšt — 2 tẽkšt interj., tekšt K, KII105, NdŽ, Jn(Kv) 1. kartojant nusakomas smarkus skysčio tiškimas, lašėjimas: Dideliais lašais, smarkiai lyna, tekšt į langą, tekšt Krš. Tekšt tekšt tokie lašai į akį DūnŽ. 2. smarkaus suteškenimo, suplekšėjimo… … Dictionary of the Lithuanian Language
tėkšt — interj. DŽ, OGLI290, FrnW, tė̃kšt NdŽ 1. žr. 2 tekšt 1: Drimba [šlapias sniegas ant ledo] tėkšt tėkšt tėkšt Sb. 2. žr. 2 tekšt 3: Tik tėkšt galvon – ir guli išsikėtęs Dbk. Tėkšt per ausį ir sudavė NdŽ. Tik branktu tėkšt tėkšt kumelei snukin Mlt.… … Dictionary of the Lithuanian Language