-
21 HEL
(gen. heljar, dat. helju), f.blár sem hel, black as Hel;2) abode of the dead (gráta Baldr ór helju);leysa höfuð sitt ór helju, to save oneself from death;rasa í helina opna, to rush into open death;liggja á heljar þremi, to be on the verge of death;3) death (þykkir ekki betra líf en hel);berja e-n grjóti í hel, to stone one to death.* * *f., gen. heljar, dat. helju or hel (less correct); a nom. helja never occurs in old writers, although a gen. helju is used in the mod. phrase, milli heims ok helju (old and better heljar); [Ulf. halja = αδης, Matth. xi. 23, Luke xvi. 23, 1 Cor. xv. 55; A. S. and Engl. hell; Hel. and O. H. G. hellia; Germ. hölle; cp. Dan. i hjel]:—the abode of the dead:1. in a heathen sense answering to the Greek Hades, and distinguished from Valhalla; í Helju, Alm. 15, 19, 21, 27, 33; til Heljar, Skm. 27, Vtkv. 6, Vþm. 43; ok létta ekki fyrr en vér höfum Sigmund í Helju, Fær. 166; væntir mik, at hann sé nú í Helju, Fas. i. 233; at þau undr beri fyrir þik at þú sér brátt í Helju ok víst mun þetta þín furða vera, Ísl. ii. 351; fara til Heljar, to fare to Hel. to die, Gísl. 107.2. phrases or sayings, heimta e-n ór Helju, to draw one out of Hel, i. e. to rescue him from imminent death or peril; þóttusk þeir hafa hann ór Helju heimtan, Eg. 533, Fs. 8, Fms. iii. 80; cp. gráta Baldr ór Helju, Edda 38, 39, Bs. i. 648 (in a verse); búask til Heljar, to busk one for a journey to Hel. i. e. to put him in a shroud; ok er þat því mælt at maðr þykki til Heljar búask, sá er sik klæðir mjök, þá er hann gengr út eðr klæðir sik lengi, Gísl. 107; liggja (vera) milli heims ok Heljar (see heimr II), Grett. 114, Fas. ii. 437, Fb. i. 260; liggja á Heljar þremi, to lie on the threshold of Hel. O. H. L. 71; eigi eru vér svá á Heljar þröm komnir, at þú hafir allt ráð várt í hendi þér, 655 x. 1; rasa í Helina opna, to rush into open Hel. i. e. to seek death, Fms. viii. 437; leysa höfuð ór Helju, to release one’s head out of Hel. Skv. 2. 1.II. death; unnusk þeir Hákon mikit, svú at þá skildi ekki nema hel, Fms. vii. 733; höggr á tvær hendr ok þykkir eigi betra líf en hel, without caring for his life, Ísl. ii. 368; mér er verra líf en hel, Stj. 495; bíða heljar, to bide for death, Stor. 24; nema þeim liggi við hel eða húsgangr, N. G. L. i. 54; þat er vant at sjá, félagsmaðr, hvárt fyrr kemr, hel eðr langframi, Orkn. 466.2. abverb. phrases,α. til heljar, to death; hafðr til heljar, put to death, Grág. i. 34; drepa mann til heljar, 161; bíta e-u til heljar, N. G. L. i. 341; svelta til heljar, to starve to death, Bret. 8; færa e-n til heljar, to slay one, Fms. vi. 166.β. í hel, to death (Dan. i hjel); sofa í hel, to sleep oneself to death, Rb. 356; vella möðkum í hel, 414; berja grjóti í hel, to stone to death, Landn. 236, Eb. 98, Ld. 152, Gísl. 118; berja e-n í hel, Fms. v. 181; drepa e-n í hel, Hbl. 27, Am. 38.III. the ogress Hel, the Proserpine of Scandin. mythol., Edda 18, 37–39, Gm. 31, Vtkv. 3; með Helju, id.; bjóða Helju útlausn, etc., id.; haldi Hel því er hefir, Edda 38 (in a verse): Hel was represented as of a black, livid hue, whence the phrase, blár sem Hel, black as Hel, Nj. 177; blár sem Hel ok digr sem naut, Eb. 314: Heljar-skinn, n. ‘Hel-skin,’ Black-skin; hann lézk eigi slík Heljarskinn séð hafa, Landn. 121; also as a nickname, id. The inmates of Hel (ghosts called up from below) were supposed to be endowed with a supernatural strength, whence the phrases, heljar-afl, n. strength of Hel, gigantic strength; tók hann þá á sínu heljarafli, Od. ix. 538 (ἐπέρεισε δε ιν ἀπέλεθρον): heljar-karl, m. a ‘hell-carle,’ a person of gigantic strength, Fb. i. 212: heljar-maðr, m. (heljar-menni, n.), a man of Hel, like heljar-karl, Ld. 160; er þat jafnan reynt, at heljarmaðrinn er harðr við at eiga, Al. 109; Oddr kvað eigi hógligt við heljarmann þann, en við fjölkyngi móður hans, Fs. 32; ok er íllt at fásk við heljarmanninn, Grett. 134; görðu eigi þat at hætta þér einn undir vápn heljarmannsins, Þorst. S. St. 52; hann er h. ok ván at íllt hljótisk af, Fs. 36; ekki mun heljarmaðr þessi láta hér við lenda, Od. xxii. 70: Heljar-sinnar, m. pl. the champions of Hel, demons, ghosts, Edda (Sksm.) 41; salir Heljar, the halls of Hel, Vsp. 35: cp. also Heljar-grind, f. the gates of Hel; Heljar-meyjar, f. pl. the maids of Hel; Heljar-reip, n. the ropes of Hel, Sól. 37–39; Heljar-rann, n. the hall of Hel, Vtkv. 6; Heljar-diskr, m. the dish of Hel, Edda (Gl.), Sturl. (in a verse); Heljar-epli, n., Ísl. ii. 351 (in a verse); Heljar-askr, m. the ash of Hel, Sturl. (in a verse), cp. Vsp. 2. -
22 fryse
frøs (fraus), frosset1) мёрзнуть, зябнутьjeg fryser når jeg tenker på det — перен. у меня стынет кровь, когда я подумаю об этом
2) замёрзнуть, превратиться в лёд, покрыться льдом3) морозить4) помёрзнуть, пострадать от мороза5) отмораживать7) эк. замораживать (капитал)fryse inne:
fryse oppe — остаться на поверхности льда (из-за того, что вода в полыньях замёрзла, о морских животных)
fryse til — замёрзнуть, превратиться в лёд, покрыться льдом
-
23 ihjel
-
24 kvekk
-
25 skyte
skjøt (skaut), skutt1) стрелять, выстрелить (в кого-л. - på)skyte (med) blindt, skyte med løst (krutt), skyte et løst skudd — делать холостой выстрел
2) прострелить, пробить (брешь)3) бросать, кидать, швырять, спорт. послать мяч в ворота5) разветвляться, давать рукав (о фиорде)7) давать (ростки, побеги, бутоны, цветы), пускать (корни)8) проноситься, нестись9) проходить, пролегать, идти (о дороге)skyte av — а) выстрелить, дать выстрел
skyte bort:
а) отметать в сторону (соображения, доводы)б) расстрелять, израсходовать (патроны)skyte forbi — промахнуться, стрелять мимо цели
skyte inn:
а) вставлять (слово, замечание)б) вносить, вкладывать (в банк)skyte ned:
skyte opp:
б) см. skyte framskyte sammen — сложить (бинокль, подзорную трубу) до отказа
skyte til — добавить, прибавить
skyte ut:
а) выстрелить, выпустить торпедуб) исключить (из общества, организации)skyte seg fram — продвигаться, пробиваться вперёд
skyte seg (inn) mellom — соваться куда-л.
bli (være) skutt i én — влюбиться в кого-л.
-
26 slå
I -en (-a), -erзадвижка, засовskyte (skyve) slåen fra — отпирать дверь, отодвинув засов (задвижку)
II slo(g), slått1) бить, колотить, ударять, стучатьslå til jorda — сбить с ног, свалить на землю
2) сражаться, биться, уст. убиватьslå fra seg — отбиваться, обороняться
3) победить, побить, одолеть (противника)4) брыкаться, лягаться6) разбить, разломать, сломатьslå i stykker — разбить вдребезги, разломать на части
7) поразить (что-л.), попасть (во что-л.)det slo ham — его поразило, ему бросилось в глаза
8) играть (в мяч, крокет)10) чеканить (монету, медали)slå én for penger — занимать деньги у кого-л.
11) сочинять (сказки, небылицы)12) разбивать (палатку, лагерь), перекидывать (мост),13) ударять (по струнам), бить (в барабан), барабанить14) выбивать (чек), выстукивать (на пишущей машинке)15) косить (траву)16) петь, заливаться трелью (о птицах)17) (про)бить (о часах), наступить (о моменте, времени)мор. бить склянки18) отбивать (такт), подавать (сигналы)20) плескать (водой на что-л. - på)21) полоскаться (о флаге, парусах)22) вбивать, забивать (гвозди)23) сплавлять (лес)24) давать трещины, морщиться, делать складки25) вить, сучить, сплетать26) проводить (линию), описывать (окружность)slå til side:
а) отводить что-л. в сторонуslå an:
а) получить отклик, иметь успехб) заводить разговор (с кем-л. -med)в) прививаться (о прививке), присасываться (о медицинских банках)slå av:
а) отбить, отломатьб) ударить по рукам, заключить сделкуг) снижать (цену), уменьшать (требования)д) выключать (свет, радио, мотор)slå bak — мор. дать задний ход
slå bakut — брыкаться, лягаться
slå fast:
а) устанавливать, констатироватьslå i:
а) закрывать, захлопывать (дверь, окно)б) закричать, захохотатьslå igjen:
а) ответить ударом на удар, дать сдачи (в драке)б) закрывать, захлопыватьslå igjennom:
в) выбиться в люди, иметь успехslå inn:
в) заняться, увлечься (чем-л. - på)slå ned:
г) обрушиваться (на кого-л. - på)д) тех. оседать, конденсироватьсяslå opp:
б) раскрывать (книгу, глаза)в) вывешивать, расклеивать (объявления, афиши)д) порвать (с кем-л. - med)e) — вспыхивать (о болезни), открываться (о ране)
slå (stort) opp — поднять шум, писать во всех газетах
slå opp etter noe — разыскивать что-л. в книге
slå over:
slå på:
а) включать (свет, радио и т. д.)slå stort på — важничать, задирать нос
slå sammen:
а) соединять, объединятьб) закрывать (книгу, зонтик)slå til — закрывать, захлопывать
slå under — подчинять себе, брать в свои руки
slå ut:
а) выбивать, вышибатьд) спорт. выводить из игры -
27 slå seg
slo(g), slått1) удариться, разбитьсяslå seg i hjel:
3) slå seg i følge med én — присоединиться к кому-л.
slå seg på noe — приняться за что-л.
slå seg sammen med én — присоединиться к кому-л.
slå seg til én — присоединиться к кому-л.
slå seg for:
а) останавливаться (у кого-л.)slå seg igjennom:
slå seg seg:
а) осесть где-л.; остановиться (у кого-л.)в) броситься, упасть (на кого-л.) -
28 sulte
-et, -et1) голодать, ощущать голод2) жить впроголодь, недоедать4) мед. быть на голодной диете -
29 barrel
'bærəl1) (a container of curved pieces of wood or of metal: The barrels contain beer.) tønne, fat2) (a long, hollow, cylindrical shape, especially the tube-shaped part of a gun: The bullet jammed in the barrel of the gun.) sylinder, geværløp, børsepipefat--------løp--------tønneIsubst. \/ˈbær(ə)l\/1) tønne, fat (petroleum)2) forklaring: varierende rommål, for olje ca.160 liter, for øl ca 164 liter3) ( teknikk) trommel, sylinder, hul valse, rør4) ( i ur) fjærhus5) ( i fyllepenn) blekkholder6) børsepipe, geværløp, ildrør, (gevær)munning7) (zoologi, anatomi) buk- og lendeparti, kroppa barrel of laughs ( hverdagslig) til å le seg i hjel av, kjempemorsombarrel cuff enkel mansjettbarrel hoop tønnebåndbarrels per day ( petroleum) fat per dagbarrels per steam day eller B.P.S.D. ( petroleum) fat per produksjonsdaghave someone over a barrel ( hverdagslig) ha taket på noen, ha noen i ens maktscrape (the bottom of) the barrel ( overført) skrape bunnenthe bottom of the barrel ( hverdagslig) bånn i bøtta, dårligste kvalitet, siste sortIIverb \/ˈbær(ə)l\/fylle på tønner, fylle på fat, pakke i tønner -
30 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
31 bored
adj. \/bɔːd\/uinteressert, blasert, leibe bored kjede seg, føle lede vedbe bored stiff eller be bored to death eller be bored to tears kjede seg i hjel, ha det dødskjedeligget bored with bli lei av -
32 cat
kæt1) (a small, four-legged, fur-covered animal often kept as a pet: a Siamese cat.) katt2) (a large wild animal of the same family (eg tiger, lion etc): the big cats.) kattedyr•- catty- catcall
- catfish
- catgut
- catsuit
- cattail
- let the cat out of the bagkatt--------katteIsubst. \/kæt\/1) (om slekter og arter i kattefamilien, Felidae) kattedyr3) (nedsettende, om kvinne) katt(e), hunnkatt, marekatt, forbitret kvinnfolk4) (spesielt amer., hverdagslig) gutt, fyr5) ( sjøfart) katt6) dobbel trefotall cats are grey in the dark eller at night all cats are grey i mørket er alle katter gråcat and dog (som) hund og kattcat fight ( hverdagslig) katteslagsmål, slagsmål mellom kvinner• what are those fingernails good for besides cat fights?the cat is out of the bag hemmeligheten er avslørt, katten er ute av sekkenfight like cat and dog (hverdagslig, om to personer) krangle hele tiden, være i tottene på hverandre til stadighetfraidy cat ( barnespråk) reddhare, pyse• go ahead and jump, don't be such a fraidy catkom igjen og hopp, ikke vær en reddharehas the cat got your tongue? har du mistet taleevnen?, har du mistet mål og mæle?it's enough to make a cat laugh ( hverdagslig) det er til å le seg i hjel avit's raining cats and dogs eller it's coming down cats and dogs det pøsregner, det høljer (ned), det silregner, det øser ned, det styrtregnerit's the cat's pyjamas\/whiskers ( hverdagslig) det er helt supert, det er alle tiderslead a cat and dog life ( overført) leve sammen som hund og kattlet the cat out of the bag slippe katten ut av sekken, si for mye, forsnakke segbe like a cat on hot bricks eller be like a cat on a hot tin roof være rastløs, sitte på nåler, ha kvikksølv i blodet, gå som på glørlook like something the cat brought in ( hverdagslig) se helt elendig ut, se forpjusket utno room to swing a cat (in) eller not enough room to swing a cat ( hverdagslig) trangt om saligheten, trangt om plassen, lite armslagnot a cat in hell's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke en sjanseplay cat and mouse with ( overført) leke som katten med musenput the cat among the pigeons forårsake bråk og spetakkelsee which way the cat jumps eller wait for the cat to jump se hvilken vei vinden blåser, sitte på gjerdetthat cat won't jump! den går ikke!when the cat's away the mice will play når katten er borte danser musene på bordetIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig, forkortelse for caterpillar ( tractor) beltetraktorIIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catamaranIVsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catalytic converter, cat carVverb \/kæt\/1) ( sjøfart) kaste anker2) ( hverdagslig) spy, brekke seg, kaste opp -
33 croak
krəuk 1. verb(to utter a low hoarse sound like that of a frog: I could hear the frogs croaking.) kvekke, skrike hest2. noun(such a sound.) kvekk(ing), hest skrikkvekkeIsubst. \/krəʊk\/hes skriking, kvekkingIIverb \/krəʊk\/1) skrike hest, snakke med hes stemme2) ( om frosk) kvekke3) ( gammeldags) spå ulykke, beklage seg, se svart på det4) ( slang) krepere, dø5) ( slang) gjøre kål på, slå i hjel, drepe -
34 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
35 die
I present participle - dying; verb1) (to lose life; to stop living and become dead: Those flowers are dying; She died of old age.) dø, omkomme2) (to fade; to disappear: The daylight was dying fast.) (for)svinne, slokne, dø ut3) (to have a strong desire (for something or to do something): I'm dying for a drink; I'm dying to see her.) være sugen på, lengte etter•- diehard- die away
- die down
- die hard
- die off
- die out II noun(a stamp or punch for making raised designs on money, paper etc.) pregestempelIII see dicedø--------terningIsubst. (flertall i betydning 1:e, flertall i betydning 2, 3 og 4: dies) \/daɪ\/1) terning2) ( arkitektur) sokkel, fot3) pregestempel, myntstempel, papirstempel4) matrise, form, stansejern, presse5) ( mekanikk) gjengeskjæreras straight as a die tvers igjennom hederligdies and taps ( mekanikk) snittverktøythe die is cast terningen er kastetIIverb \/daɪ\/1) dø2) ( også overført) avgå ved døden, omkomme3) stupe, falle4) dø ut, dø hen, visne hen, stilne (av), slukne5) omkomme, forulykke6) opphøre (å eksistere)7) slutte å fungere, stoppe8) glemmes, bli glemtbe dying for ønske noe veldig sterktdie back (om plante, e.l.) visne ned (til roten)die down\/away dø bort, slukne, avta (om plante, e.l.) visne ned (til roten)die for gå i døden for, dø fordie hard selge seg dyrt, ikke gi seg, være seiglivetdie in harness dø før pensjonsalderendie off dø én etter én, dø bortdie on one's feet ( hverdagslig) dø brått, dø for tidligdie on someone (hverdagslig, om tekniske ting) slutte å funke, dø• help, my computer just died on me!hjelp, datamaskinen min sluttet nettopp å funke( hverdagslig) sovne i andres selskap dø fra noendie on the vine tidlig vise seg å være mislykketdie out dø utnever say die gi aldri opp, man skal aldri si aldrito die for ( hverdagslig) dødsgod, dødsbra, til å dø for, utrolig god, utrolig bra• mmm, this ice cream really is to die for!mmm, denne isen er virkelig dødsgod! -
36 donkey
'doŋki1) (a domesticated animal with long ears related to the horse but smaller.) esel2) (a stupid person: Don't be such a donkey!) esel, fe•- donkey's years/ageseselsubst. \/ˈdɒŋkɪ\/( også overført) eselfor donkey's years ( hverdagslig) på\/i mange herrens år, på\/i evighetertalk the hind leg off a donkey snakke så ørene faller av, snakke seg i hjel -
37 drink
driŋk 1. past tense - drank; verb1) (to swallow (a liquid): She drank a pint of water; He drank from a bottle.) drikke2) (to take alcoholic liquids, especially in too great a quantity.) drikke (alkohol)2. noun1) ((an act of drinking) a liquid suitable for swallowing: He had/took a drink of water; Lemonade is a refreshing drink.) drikk(e)2) ((a glassful etc of) alcoholic liquor: He likes a drink when he returns home from work; Have we any drink in the house?) drink•- drink in- drink to / drink to the health of
- drink to / drink the health of
- drink upalkohol--------drikk--------drikke--------drikkevareIsubst. \/drɪŋk\/1) drikk, drikke2) drikkevarer3) drukkenskap, drikkfeldighet4) rus, fyll5) slurk, tår, glass, drink• have a drink!fond of drink være svak for det sterke, være glad i det sterkelong drink ( hverdagslig) longdrink (i høyt glass)stand drinks all round gi en omgang, gi en runde, rive i en omgangstrong drink sterke drikkevarer, spritvarertake to drink begynne å drikkebe the worse for drink være fullunder the influence of drink alkoholpåvirket, påvirket av alkoholIIdrikke, tømmehan drakk opp hele formuen sin \/ alt han eidedrink deep ta en stor slurkdrink heavily drikke (svært) myedrink in\/up suge inndrink oneself to death drikke seg i hjeldrink out of a bottle eller drink from a bottle drikke av flaskendrink success to the enterprise drikke for foretagendets suksess, skåle på at det skal gå bradrink to somebody skåle for noenskåle med noenwhat are you drinking? hva vil du ha å drikke? -
38 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
39 fall
fo:l 1. past tense - fell; verb1) (to go down from a higher level usually unintentionally: The apple fell from the tree; Her eye fell on an old book.) falle, dette, ramle2) ((often with over) to go down to the ground etc from an upright position, usually by accident: She fell (over).) falle om, synke/styrte sammen3) (to become lower or less: The temperature is falling.) falle, synke4) (to happen or occur: Easter falls early this year.) falle5) (to enter a certain state or condition: She fell asleep; They fell in love.) falle, bli6) ((formal: only with it as subject) to come as one's duty etc: It falls to me to take care of the children.) tilfalle2. noun1) (the act of falling: He had a fall.) fall2) ((a quantity of) something that has fallen: a fall of snow.) -fall3) (capture or (political) defeat: the fall of Rome.) fall4) ((American) the autumn: Leaves change colour in the fall.) høst•- falls- fallout
- his
- her face fell
- fall away
- fall back
- fall back on
- fall behind
- fall down
- fall flat
- fall for
- fall in with
- fall off
- fall on/upon
- fall out
- fall short
- fall throughdette--------fall--------falle--------grålysning--------skråning--------skumring--------tussmørkeIsubst. \/fɔːl\/1) fall2) fall, undergang• what caused the fall of the Ottoman Empire?3) nedgang, reduksjon, fall4) (amer.) høst5) (ned)fall6) helling, utforbakke, fall(høyde)7) ( bryting) fall8) ( av skog) hugst, felling9) ( om elv) utløp10) senking (av stemme)13) ( på damehatt) slørbe riding for a fall gå undergangen i møte, være ille ute, komme til å gå en ille, hovmod står for fallfall of rain nedbør (i form av regn), regnfall, regnmengdefall of snow snøfall, nedbør (i form av snø)fall of the hammer ( ved auksjon) hammerslagfalls (vann)fall, fosshave a fall falle, ramlespeculate for a fall ( handel) ligge i baissenthe fall of darkness mørkets frembruddtry a fall with somebody ( bryting) ta brytetak på noen ( overført) ta et nappetak med noen, måle sine krefter med noenwork somebody's fall se ➢ ruin, 1II1) falle, ramle, dette2) falle om, ramle om, trille3) styrte (sammen), falle sammen, kollapse4) gå ned, synke, falle5) gå under, styrte, fallefestningen er falt\/erobret6) falle på, falle over, senke seg7) falle på, inntreffe1. påskedag faller på første søndag i april i år8) synke sammen, synke ned9) falle ned, henge (ned), nå, rekke (ned)10) helle, skråne, slutte (nedover), senke segslutte brått, stupe11) falle, dø i kamp13) kaste seg ned, knele14) ( gammeldags) falle (for en fristelse), synde15) avta, legge seg, løye, slokne17) ( spesielt om lam) bli født18) bli• fall illfall about ( hverdagslig) le uhemmetfall across støte på, treffe påfall among thieves ( bibelsk) falle iblant røvere, råke iblant røverefall apart eller fall to pieces ( også overført) falle fra hverandre, gå i stykker, gå i oppløsning, rase sammen(spesielt amer.) være fra segfall asleep sovne, falle i søvnfall astern ( sjøfart) sakke akterut, bli akterutseiltfall away svikte, falle fra falle bort, bortfalle, forsvinne tære vekk, svinne falle bratt, gå nedover, skrånefall back falle tilbake trekke seg tilbake gi plass, vike unnafall back (up)on ( militærvesen) trekke seg tilbake til ta sin tilflukt til, ty til, falle tilbake påfall behind sakke akterut, bli (liggende) etter, ikke henge med• as they were talking business, I fell behindligge etter, komme på etterskuddfall behind somebody bli passert av noen, bli distansert av noenfall below ligge under, ikke overstigefall by falle for (noens hånd, sverd e.l.)fall down falle ned, ramle ned, falle (om), falle sammen, rase (sammen), styrte (sammen)falle ned, kaste seg nedmislykkes, feilefall for ( hverdagslig) falle for, bli forelsket ihan falt pladask for henne, han ble kjempeforelsket i hennegå på, la seg lure av, gå med påfall foul of eller run foul of kollidere med, tørne sammen med havne i konflikt medfall from falle (ned) frabli styrtet fra, falle frafall in falle sammen, ramle sammen, kollapse, styrte sammen, rase (sammen)falle i, ramle i( militærvesen) mønstre, stille oppfall in! ( militærvesen) oppstilling!fall into komme inn i, henfalle til, falle inn i falle i, synke ned ikomme inn i, henfalle til, falle inn ifalle i, la seg dele inn i, kunne deles inn ifall into a rage bli rasendefall into a conversation komme i snakkfall into disrepair forfallefall into place falle på plass, ordne segfall into the trap gå i fellenfall in (up)on overraske, besøke uventetfall in with treffe, bli kjent medgå med på, være med på, være enig i, like, rette seg etterpasse (bra) sammen med, gå (bra) sammen med, gli inn i, stemme overens med, sammenfalle medfall off falle av, ramle av, falle ned fra, ramle ned fraavta, minske, synke, gå ned, gå tilbaketape seg, bli dårligere, forringesfalle fra, trekke seg unna, svikte( sjøfart) falle (av), avvike (fra kurs)fall on one's feet ( overført) komme ned med begge beina først (komme seg relativt uskadet fra en vanskelig situasjon)fall on somebody kaste seg over noenfall out falle ut, ramle ut, falle av (om hår) ende, skjefalle seg (så), vise seg( militærvesen) tre av, tre ut av geledd bli uenige, komme på kantfall out laughing (slang, amer.) holde på å ramle av stolen av latter, holde på å le seg i hjelfall out of komme ut av, legge bortfall out with komme på kant medfall over falle om, ramle om, velte, falle over endefall over oneself være overivrig, snuble av iver, anstrenge seg til det ytterste (overført)fall short ikke nå målet, ikke strekke til, begynne å ta slutt, komme til kortfall silent bli stille, stilnefall through falle gjennom falle igjennom, falle i fisk, mislykkesfall to falle på, ramme, tilkomme, påhviletilfalle, komme (noen) til delfalle forslå igjen, smelle igjen( om mat) hugge inn, lange inn begynne (på), gi seg til, ta fatt (på), sette i gang (med)fall together ( språkvitenskap) sammenfalle, bli identiskfall under falle (inn) under, komme (inn) under, høre (inn) under, høre til, sortere under, rangeres blandtråke ut for, bli utsatt forfall (up)on falle påpåhvile, tilkommeangripe, overfalle, kaste seg overkomme på, råke påråke ut for, rammes avfall within falle inn (under), høre til, inngå ihave fallen behind with ligge etter med, være på etterskudd med -
40 flip
flip 1. past tense, past participle - flipped; verb1) (to throw (something) in the air (so that it turns): They flipped a coin to see which side it landed on.) kaste, knipse, slå2) ((sometimes with over) to turn over quickly: She flipped over the pages of the book.) bla gjennom2. noun(an act of flipping.) knips, kollbøtteknipsIsubst. \/flɪp\/1) knips, dask, snert, (lett) slag2) rykk3) ( hverdagslig) kort flytur4) volt, kollbøtte, salto(mortale)5) ( slang) raptus, ri, flipp, rusopplevelsedo someone a flip gjøre noen en tjenesteIIsubst. \/flɪp\/flip (en slags varm, alkoholholdig drikk, ofte med rå eggeplomme), eggedramIIIverb \/flɪp\/1) knipse, slå• will you flip the ash off your cigarette, please?2) daske til, knipse til3) smekke4) vifte, slå med, smelle med5) kaste6) (amer., slang) bli forelsket7) snu, vende8) sprette, hoppe9) ( hverdagslig) fly, ta en flytur10) (amer., slang) få til å le11) (amer., slang) holde på å le seg ihjel• when I saw him dance, I nearly flippedda jeg så ham danse, holdt jeg nesten på å le meg i hjelflip (out) bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utflip (over) snu, vendeflip (up) slå mynt og krone, kaste mynt og kroneflip a coin se ➢ coinflip at klaske tilflip one's lid se ➢ lidflip one's top se ➢ top, 1flip one's wig se ➢ wig, 1flip something off slå noe avflip something open dra noe nedflip through bla fort igjennomIVadj. \/flɪp\/1) ( slang) nesevis, frekk, nebbete2) rappkjeftet3) bakside-Vinterj. \/flɪp\/søren (også)
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Английский
- Грузинский
- Датский
- Норвежский
- Русский
i+hjel
Страницы