-
21 historical
[-'sto-]1) (of or about history; of or about people or events from history: historical research; historical novels.) historisk2) (that actually happened or existed, not legendary or mythical: Was Shakespeare's character Macbeth a historical person?) historisk* * *[-'sto-]1) (of or about history; of or about people or events from history: historical research; historical novels.) historisk2) (that actually happened or existed, not legendary or mythical: Was Shakespeare's character Macbeth a historical person?) historisk -
22 historical
adj. historisk (angående historien; förflutet, som tillhör det förflutna; viktigt, som har historisk vikt)* * *[-'sto-]1) (of or about history; of or about people or events from history: historical research; historical novels.) historisk, historie-2) (that actually happened or existed, not legendary or mythical: Was Shakespeare's character Macbeth a historical person?) historisk -
23 frank
fræŋk 1. adjective(saying or showing openly what is in one's mind; honest: a frank person; a frank reply.) åpen(hjertig), oppriktig, ærlig2. verb(to mark a letter by machine to show that postage has been paid.) frankere- franklyfrimodig--------oppriktigIsubst. \/fræŋk\/ ( historisk)1) ( for parlamentsmedlemmer) merke som gav portofritak2) signert brev, merket brevIIverb \/fræŋk\/1) ( historisk) frankere (sende portofritt)2) ( historisk) forklaring: merke (et brev) så det kan sendes portofritt3) frankere, frankostemple4) gi fri reise, la passere5) ( om sosial status e.l.) skaffe noen innpass (spesielt i sosieteten), hjelpe noen fremIIIadj. \/fræŋk\/1) åpen, åpenhjertig, oppriktig, ærlig2) endefrem, likefrem, frimodig, usjenert, freidig3) uforstilt, åpenbar, renbe frank with somebody være åpen mot noenbe frank about something være åpen om noeto be quite frank for å være helt ærlig, for å si det som det er -
24 historicity
subst. \/ˌhɪstɒˈrɪsətɪ\/( litterært) historisitet, historisk eksistens, historisk sannferdighet, historisk ekthet -
25 Jacobin
Isubst. \/ˈdʒækə(ʊ)bɪn\/1) ( historisk) jakobiner2) fanatisk rettighetsforkjemper, radikal revolusjonær3) ( historisk) dominikanermunkIIadj. \/ˈdʒækə(ʊ)bɪn\/ eller Jacobinic eller Jacobinical1) ( historisk) jakobiner-, jakobinsk2) ekstremt radikal, revolusjonær -
26 Lombard
Isubst. \/ˈlɒmbəd\/, \/ˈlɒmbɑːd\/ ( historisk)1) ( språkvitenskap) langobardisk, lombardisk2) ( innbygger av Lombardia) lombard, lombarder, langobard3) ( historisk) pengeutlåner, lånekontor, bankierIIadj. \/ˈlɒmbəd\/, \/ˈlɒmbɑːd\/(historisk, om språket) langobardisk, lombardisk -
27 post
I pəust noun(a long piece of wood, metal etc, usually fixed upright in the ground: The notice was nailed to a post; a gate-post; the winning-post.) stolpe, målstrek- keep somebody posted
- keep posted II 1. pəust noun((the system of collecting, transporting and delivering) letters, parcels etc: I sent the book by post; Has the post arrived yet?; Is there any post for me?) post2. verb(to send (a letter etc) by post: He posted the parcel yesterday.) sende i posten, poste- postage- postal
- postage stamp
- postal order
- postbox
- postcard
- postcode
- post-free
- post-haste
- posthaste
- postman
- postmark
- postmaster
- post office III 1. pəust noun1) (a job: He has a post in the government; a teaching post.) jobb, stilling2) (a place of duty: The soldier remained at his post.) (vakt)post, stasjon3) (a settlement, camp etc especially in a distant or unpopulated area: a trading-post.) utpost, leir2. verb(to send somewhere on duty: He was posted abroad.) stasjonere, utkommandere til tjenesteIV pəustpost--------poste--------postere--------påle--------staur--------stillingIsubst. \/pəʊst\/1) (på dør, vindu e.l.) stolpe, søyle, støtte, påle, post2) ( sport) mål(stolpe), (mål)stang3) ( tømrerfag) stender4) ( gruvedrift) gruvetømmer, støtte5) ( arkitektur) (tak)sperrefirst past the post ( britisk politikk) vinneren tar altIIsubst. \/pəʊst\/1) stilling, embete, post2) ( militærvesen) post3) ( militærvesen) stilling besatt av tropp, strategisk stilling4) ( militærvesen) garnison, fort, (militær)stasjon5) ( militærvesen) hornsignal6) handelsstasjon, handelssted7) (militærvesen, historisk) kommando (over skip med mer enn 20 kanoner)at one's post ( militærvesen eller overført) på sin postfirst post ( militærvesen) reveljelast post ( militærvesen) rosignalpost of honour æresstillingtake post ( militærvesen) innta stillingIIIsubst. \/pəʊst\/1) (spesielt britisk, brev e.l.) post2) postomdeling, postombæring• how many posts are there per day?3) ( gammeldags) postvogn, postskyss, postbåt, kurer, postbud4) postverk, postvesen, postkontor, postekspedisjon5) forklaring: et papirformat (16 x 20 inches)catch the post rekke å poste noe før postkassen tømmesreceive something through the post få noe i postenreply by return of post svare omgåendesend something by\/per post sende noe i posten, sende noe per posttake something to the post poste noe, gå på postkontoret med noeIVverb \/pəʊst\/1) klistre opp, slå opp, henge opp, sette opp2) sette opp plakater på, dekke med oppslag3) ( gjennom plakater) offentliggjøre, tilkjennegi4) (sjøfart, om skip) melde savnet, melde forsinket5) ( EDB) forklaring: gjøre tilgjengelig på Internett6) (amer., poengsum i spill e.l.) oppnåposted missing (sjøfart, om fartøy) meldt savnetpost no bills! plakatklistring forbudt!post up kunngjøre, bekjentgjøre (ved oppslag)( om oppslag) henge opp, sette opp ( basketball) spille nær kurvenVverb \/pəʊst\/1) ( spesielt militærvesen) postere, plassere, utkommandere, stasjonere2) (marine, historisk) utnevne til skipssjefpost to ( spesielt militærvesen) postere til, utkommandere til, overføre tilVIverb \/pəʊst\/1) poste, postlegge, sende (per post)2) ( overført) informere, underrette3) ( handel) bokføre, postere4) ( historisk) reise med posthester, reise med postskyss5) ( gammeldags) ile, haste, skynde segkeep someone posted holde noen informert, holde noen underrettetpost up ( om regnskapsbok) ajourføre, avslutte, sluttføreVIIadv. \/pəʊst\/ekspress, med hast -
28 press
pres 1. verb1) (to use a pushing motion (against): Press the bell twice!; The children pressed close to their mother.) trykke2) (to squeeze; to flatten: The grapes are pressed to extract the juice.) presse, klemme3) (to urge or hurry: He pressed her to enter the competition.) presse; be innstendig; framskynde4) (to insist on: The printers are pressing their claim for higher pay.) insistere, presse på5) (to iron: Your trousers need to be pressed.) stryke2. noun1) (an act of pressing: He gave her hand a press; You had better give your shirt a press.) trykk; stryking2) ((also printing-press) a printing machine.) boktrykkerpresse3) (newspapers in general: It was reported in the press; ( also adjective) a press photographer.) presse4) (the people who work on newspapers and magazines; journalists: The press is/are always interested in the private lives of famous people.) pressen, journalister5) (a device or machine for pressing: a wine-press; a flower-press.) (-)presse•- pressing- press conference
- press-cutting
- be hard pressed
- be pressed for
- press for
- press forward/onklesskap--------presse--------pressing--------trykkeIsubst. \/pres\/1) trykk, press (også overført)2) jag, stress3) folkemasse, mengde, trengsel4) ( gammeldags) håndgemeng5) ( teknikk) presse6) ( om klær) press, pressing7) (boktrykker)presse, trykkeri8) forlag9) (avis)presse, presseomtale10) presse11) (for klær, bøker e.l.) (innebygd) skap12) ( vektløfting) pressbe out of press ( om klær) være upressetcarry a press of sail eller carry a press of canvas ( sjøfart) føre stort seilpress, prange eller forsere seilcorrect the press lese korrekturfreedom of the press trykkefrihetgo to press gå i trykkenpass a proof for press godkjenne at en korrektur sendes til trykkingthe Press Association forklaring: navn på de britiske avisenes telegrambyråput in the press ( om klær) legge i pressready for (the) press trykkeferdig, klar til å trykkessee something through the press stå for utgivelsen av noesend to the press sende i trykken, la gå i trykkenIIsubst. \/pres\/( historisk) pressing, tvangsvervingIIIverb \/pres\/1) trykke på, presse, trykke• suddenly, he felt a coin being pressed into his hand2) presse, legge i press3) klemme, knuge4) mase, trenge (på), dytte, skubbe, trenge seg frem, bane seg vei, skynde på5) true, hisse, egge, gå hardt på, presse, (forsøke å) tvinge6) ( i sport e.l.) presse, angripe7) be inntrengende eller innstendig, forsøke å overtale8) drive opp, fremskynde, forsere, påskynde9) (litterært, overført) tynge, trykke10) haste, være presserendebe pressed for ha dårlig\/knapt med• most of the time, we were pressed for moneypress a point se ➢ pointpress for something energisk kreve noe, forlange noe, presse på for (å oppnå) noeivre for, streve ivrig etterpress (down) heavily on hvile tungt påpress on eller press forward presse på presse\/trenge seg frem, bane seg vei, skynde på, fortsettepress on with fortsette energisk med, gå videre medpress someone to one's bosom trykke noen til sitt brystpress something (up)on someone true\/tvinge\/nøde noe på noenpress upon someone angripe noen hardtpress up to someone eller press up close against someone trykke\/presse seg inntil noenIVverb \/pres\/1) ( historisk) presse (til krigstjeneste), tvangsverve2) ( historisk) rekvirerepress into service ta i bruk, rekvirere -
29 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
30 yeoman
subst. (flertall: yeomen) \/ˈjəʊmən\/, i flertall: \/ˈjəʊmən\/1) ( historisk) selveierbonde, odelsbonde2) ( historisk) kammertjener, lakei, oppsynsmann, intendant3) (militærvesen, historisk) frivillig kavallerist4) ( i marinen) underoffiser (med kontor- eller sambandsfunksjoner)do yeoman('s) service gjøre tro tjeneste, være til god hjelp -
31 historic
adj. historisk (angående historien; förflutet, som tillhör det förflutna; viktigt, som har historisk vikt)* * *[-'sto-]adjective (famous or important in history: a historic battle.) historisk -
32 alderman
subst. \/ˈɔːldəmən\/, \/ˈɒldəmən\/1) kommunestyremedlem2) (britisk, historisk) forklaring: medlem av engelsk county council forklaring: eller borough council3) ( historisk) oldermann -
33 assize
subst. \/əˈsaɪz\/1) domstol2) forhør, etterforskning3) (historisk, spesielt om priser) lovbestemmelse, forordning4) (jus, skotsk) lagmannsting5) (jus, skotsk) juryassizes ( historisk) forklaring: rettsmøte for sivile saker eller straffesaker som ble holdt på spesielle steder i England og Wales av en omreisende dommer fra High Court of Justicethe Great Assize den ytterste dom -
34 barony
subst. \/ˈbærənɪ\/1) baroni2) baronrang3) (irsk, historisk) del av fylke4) (skotsk, historisk) stort gods eller herskapshus -
35 burgess
subst. \/ˈbɜːdʒəs\/, \/ˈbɜːdʒɪs\/1) (britisk, foreldet) borger, person med borgerrett2) (britisk, historisk) parlamentsmedlem3) (amer., historisk) forklaring: medlem av lovgivende forsamling i Virginia eller Maryland4) (amer., spesielt Pennsylvania) borgermester, ordfører -
36 caloric
Isubst. \/kəˈlɒrɪk\/(historisk, fysikk) varmeIIadj. \/kəˈlɒrɪk\/1) (amer., historisk) varme-2) kalori- -
37 caparison
-
38 Carolingian
-
39 Carthaginian
-
40 catchweight
Isubst. \/ˈkætʃweɪt\/(sport, spesielt historisk) fri vektIIadj. \/ˈkætʃweɪt\/1) (sport, spesielt historisk) uten inndeling i vektklasser2) ( som adverb) uten inndeling i vektklasser
См. также в других словарях:
Historisk Tidsskrift — is a Danish history journal. Established in 1840, it is the oldest extant national journal for history. It is currently published in two fascicles each year.The first editor was Christian Molbech. Since 1973, it has always had two editors.There… … Wikipedia
Historisk — præsens En fortælling i datiden kan gøres mere levende ved anvendelse af præsens. Ex: han gik på vejen, og pludselig kommer en bil imod ham … Danske encyklopædi
historisk — hi|sto|risk adj., itk. d.s., e … Dansk ordbog
historisk — adj ( t, a) … Clue 9 Svensk Ordbok
præhistorisk — præ|hi|sto|risk adj., itk. d.s., e (forhistorisk) … Dansk ordbog
Hærvejen — Historisk vejstrækning ned gennem Jylland, som går helt tilbage til Vikingetiden. I Rødekro Kommune står der på Hærvejen en runesten fra cirka år 900 med indskriften Hærulf … Danske encyklopædi
НОРВЕГИЯ — (Norge) гос во в Сев. Европе, расположенное в зап. части Скандинавского п ова. Граничит с Швецией, Финляндией и СССР. Площ. 324 тыс. км2 Нас. 3,7 млн. ч. (1965). Гос. языков два норв. риксмол (букмол) и новонорвежский (лансмол, нюнорск). Гос.… … Советская историческая энциклопедия
Lutheranism — Luther s Seal Book of Concord … Wikipedia
ДАНИЯ — (Danmark) гос во в Европе, расположенное на Ютландском п ове, части Северо Фризских о вов и Датском архипелаге, крупнейшими о вами к рого являются: Зеландия, Фюн, Лоланн, Фальстер, Лангеланн, Мён, Альс, Борнхольм. На западе Д. омывается водами… … Советская историческая энциклопедия
Årstad, Norway — Infobox Bydel name=Årstad idnumber=120107 city=Bergen capital= governor= governor as of= arearank=8 area=8.21Cite web|url=http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default FR.asp?PXSid=0 nvl=true PLanguage=0 tilside=selectvarval/define.asp Tabellid … Wikipedia
ИСТОРИЧЕСКАЯ ПЕРИОДИКА. — И. п. зарубежная. Появление отраслевых ист. журналов относится к 1 й пол. 19 в. В это время во многих странах (во Франции, Германии, Дании, США и др.) наряду с обществ. политич. журн. общего характера начинают создаваться журн., содержащие по… … Советская историческая энциклопедия