-
61 ligament
'liɡəmənt(a piece of tough substance that joins together the bones of the body: She pulled a ligament in her knee when she fell.) leddbåndligamentsubst. \/ˈlɪɡəmənt\/1) ( anatomi) ligament, leddbånd2) ( om samhold) bånd -
62 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
63 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
64 market
1. noun1) (a public place where people meet to buy and sell or the public event at which this happens: He has a clothes stall in the market.) markedsplass, torg2) ((a place where there is) a demand for certain things: There is a market for cotton goods in hot countries.) marked2. verb(to (attempt to) sell: I produce the goods and my brother markets them all over the world.) markedsføre, forhandle- marketing
- market-garden
- market-place
- market-square
- market price/value
- market research
- be on the markettorgIsubst. \/ˈmɑːkɪt\/1) torg, markedsplass2) marked, -handel, -marked3) ( økonomi eller handel) marked, avsetning, etterspørsel4) markedspris, markedskurs, markedsverdiprisene i markedet falt, markedsverdien sank5) avsetningssted, avsetningsområde, markedbe in the market for være på utkikk etter, forsøke å få tak ibring\/take one's eggs\/hogs\/pigs to the wrong market (hen)vende seg til feil person mislykkes med planene, være uheldigbring\/carry to market torgføre, bringe til torgsfind a ready market eller meet with a ready market få god avsetning, få rask avsetningflood the market oversvømme markedetgo to market gå til torget og handle ( hverdagslig) gjøre et forsøkin\/on the market på markedet, i handelen, til salgs• come into\/on(to) the marketslippes på markedet, være i handelen• put\/throw on the marketslippe ut i handelen, sende ut på markedetmake a market ( børs) holde omsetningen i gangmake one's market kjøpe det man skal, utrette det man skalplay the market ( hverdagslig) spekulere på børsen forklaring: manipulere egen interesse mht. fortjenesteprice oneself out of the market prise seg ut av markedetto market til salgsIIverb \/ˈmɑːkɪt\/1) selge på torget2) ( overført) føre til torgs3) skaffe marked til, markedsføre4) handle med -
65 multiple
1. adjective1) (having, or affecting, many parts: She suffered multiple injuries when she fell out of the window.) atskillige, mangfoldige2) (involving many things of the same sort: Fifteen vehicles were involved in the multiple crash on the motorway.) flerdobbelt; kjede-(kollisjon)2. noun(a number that contains another number an exact number of times: 65 is a multiple of 5.) multiplumIsubst. \/ˈmʌltɪpl\/( matematikk) multiplumlowest common multiple eller least common multiple minste felles multiplumIIsubst. \/ˈmʌltɪpl\/( også multiple shop, multiple store) kjedeforretningIIIadj. \/ˈmʌltɪpl\/1) som består av flere deler, mangeartet, mangesidig2) atskillig, mangfoldig3) flerdobbelt, mangedobbelt, sammensatt, multippel- -
66 nearly
adverb (not far from; almost: nearly one o'clock; He has nearly finished.) nesten, bortimotnestenadv. \/ˈnɪəlɪ\/1) nesten, nær på2) nærmere, henimot, oppimot, bortimot3) så godt som, på det nærmeste, mer eller mindre4) nært5) ( gammeldags) nøye, nøyaktignearly related nært i slektnot nearly ikke på langt nær, langt ifra -
67 neck
I nek noun1) (the part of the body between the head and chest: She wore a scarf around her neck.) hals2) (the part of an article of clothing that covers that part of the body: The neck of that shirt is dirty.) halsutskjæring/-utringning3) (anything like a neck in shape or position: the neck of a bottle.) (flaske)hals•- necklace- neckline
- necktie
- neck and neck II nek verb(to kiss, hug and caress (passionately); to pet.) klinehalsIsubst. \/nek\/1) hals2) ( klær) utringning, hals(ringning)3) ( overført) (flaske)hals4) ( slakt) hals(stykke)5) forklaring: langt og smalt pass eller sund6) forklaring: strime av land eller skog7) ( slang) frekkhet8) ( sjelden) nakkeback of the neck nakkebreak one's neck to ( hverdagslig) gjøre sitt ytterste for åbreak the neck of gjøre unna det verste\/meste avfall on somebody's neck ta rundt noen, falle om halsen på noenget it in the neck ( hverdagslig) bli skjelt ut, få huden full, få svi forhang on somebody's neck klenge seg på noenit's neck or nothing det får bære eller briste, koste hva det koste vilkeep neck and neck with holde jevne trinn medneck and crop raskt og kontant, hodestupsneck of a\/the tooth tannhalsneck of land landtunge, (smalt) nesneck of the woods område, trakteri denne avkroken \/ i dette gudsforlatte hulletneck or nothing uten betenkning, hensynsløst, med dødsforaktrisk one's neck våge livetsave one's neck redde seg fra galgen ( overført) redde skinnetstick one's neck out ( hverdagslig) utsette seg for kritikkbe thrown out on one's neck bli kastet på hodet utbe up to one's neck in debt ha gjeld til oppover ørenewin by a neck vinne med et halvt hestehodewring somebody's neck vri nakken av noen ( overført) drepe noenIIverb \/nek\/1) ( slang) kjæle med, kline2) strype, kvele3) ( slang) drikke -
68 pedestal
'pedistl(the foot or base of a column, statue etc: The statue fell off its pedestal.) sokkel, fotstykkesokkelIsubst. \/ˈpedɪstl\/1) pidestall, søyle, søylesokkel, statuesokkel, bystesokkel2) pidestall, høyt sølvtøy- og porselensskap3) ( overført) pidestallIIverb \/ˈpedɪstl\/1) sette på pidestall2) holde oppe, bære -
69 pelt
pelt1) (to throw (things) at: The children pelted each other with snowballs.) bombardere, pælme2) (to run very fast: He pelted down the road.) storme/rase av gårde3) ((of rain; sometimes also of hailstones) to fall very heavily: You can't leave now - it's pelting (down).) pøse ned, piske•pels--------skinnIsubst. \/pelt\/1) ( hos dyr) fell, pels2) (upreparert) skinn, hudIIsubst. \/pelt\/1) slag2) ( om regn) pisking, pøsingat full pelt i full fartIIIverb \/pelt\/1) kaste, bombardere, overøse2) (om regn, snø) piske, pøse3) rase, stormepelting rain piskende regn, høljregn, pøsregn -
70 pick up
1) (to learn gradually, without formal teaching: I never studied Italian - I just picked it up when I was in Italy.) lære, tilegne seg, plukke opp2) (to let (someone) into a car, train etc in order to take him somewhere: I picked him up at the station and drove him home.) hente, plukke/ta opp3) (to get (something) by chance: I picked up a bargain at the shops today.) finne, komme over4) (to right (oneself) after a fall etc; to stand up: He fell over and picked himself up again.) komme seg på beina5) (to collect (something) from somewhere: I ordered some meat from the butcher - I'll pick it up on my way home tonight.) hente6) ((of radio, radar etc) to receive signals: We picked up a foreign broadcast last night.) fange opp, ta inn7) (to find; to catch: We lost his trail but picked it up again later; The police picked up the criminal.) finne igjen; fangesubst. \/ˈpɪkʌp\/1) liten, åpen varebil, pickup2) ( hverdagslig) kjøring, henting (om passasjerer el. varer)3) (hverdagslig, om økonomi e.l) fremgang, oppgang4) ( hverdagslig) tilfeldig (seksuelt) bekjentskap5) ( på platespiller) pickup6) (elektromagnetisk) mikrofon7) ( hverdagslig) akselerasjon, hastighetsøkning, akselerasjonsevne8) se ➢ pick-me-up9) (amer. radio eller TV) mottaking, mottaker, der man sender (TV- eller radiosendinger) fra -
71 plop
plop 1. noun(the sound of a small object falling into water etc: The raindrop fell into her teacup with a plop.) plask, svupp, plopp2. verb(to fall with this sound: A stone plopped into the pool.) plumpe, plaske, knalleIsubst. \/plɒp\/( i vann) plopp, lite plumpIIverb \/plɒp\/1) slippe med et klask, dumpe, falle tungt2) ( i vann) plumpe, falle med et ploppIIIadv. \/plɒp\/med et klask, med et plopp, med et plumpIVinterj. \/plɒp\/( i vann) plopp, plump -
72 recover
1) (to become well again; to return to good health etc: He is recovering from a serious illness; The country is recovering from an economic crisis.) bli frisk, komme seg2) (to get back: The police have recovered the stolen jewels; He will recover the cost of the repairs through the insurance.) få tilbake, få i erstatning, inndrive3) (to get control of (one's actions, emotions etc) again: The actor almost fell over but quickly recovered (his balance).) innhente seg, få igjen, ta seg inn•- recoveryverb \/rɪˈkʌvə\/1) få tilbake, gjenvinne, vinne tilbake2) komme seg, komme over noe, friskne til3) ( jus) få erstatning, bli tilkjent erstatningbe recovering være på bedringens veirecovered restituertrecover from something ( om sykdom) tilfriskne etter noe komme over noerecover lost ground vinne tilbake det tapte ta igjen det forsømterecover oneself gjenvinne fatningen, hente seg inn i igjenrecover one's legs\/feet ( også overført) komme seg på bena igjenrecover one's senses ( også overført) komme til seg selv igjen -
73 rhyme
1. noun1) (a short poem: a book of rhymes for children.) vers, barnerim2) (a word which is like another in its final sound(s): `Beef' and `leaf' are rhymes.) rim3) (verse or poetry using such words at the ends of the lines: To amuse his colleagues he wrote his report in rhyme.) rim, vers2. verb((of words) to be rhymes: `Beef' rhymes with `leaf'; `Beef' and `leaf' rhyme.) rimerim--------rime--------versIsubst. \/raɪm\/1) rim, vers, regle2) rimord• is there a rhyme for fish?in rhyme på rimwithout rhyme or reason uten mening, uten grunn, uforståelig, urimeligIIverb \/raɪm\/rimerhyme to\/with rime på -
74 rugged
1) (rocky; uneven: rugged mountains.) ulendt, forreven, tagget2) (strong; tough: a rugged character; He had rugged good looks; He is tall and rugged.) robust, barsk•- ruggedly- ruggednessvanskelig--------vrienadj. \/ˈrʌɡɪd\/1) ujevn, kupert, ulendt2) forreven3) grov, markert, grovskåren, furet, barket, garvet, værbitt• he had a large, rugged face and a beard4) streng, hard, bister, brysk• they were thrown out by a rugged, old peasant5) robust, hardfør, røff, sterk6) ( om vær) stormfull, stormende, barsk7) krevende, anstrengende, strevsom, hard, vanskelig• she led a rugged life, unemployed and with two childrenhun levde et hardt liv, uten jobb og med to barn8) grov, udannet, simpel9) barsk, sterk, kraftig, mandig, maskulin• she fell in love with him because of his rugged, good lookshun forelsket seg i ham på grunn av det barske, flotte utseendet hansrugged sport ( hverdagslig) krevende\/tøff sport -
75 seesaw
'si:so: 1. noun(a long flat piece of wood, metal etc, balanced on a central support so that one end of it goes up as the other goes down: The boy fell off the seesaw in the park.) vippehuske2. verb(to move up and down like a seesaw: The boat seesawed on the crest of the wave.) vippe, bølge opp og nedIsubst. \/ˈsiːsɔː\/1) huske, dumpehuske, vippebrett, gynge2) vipping, husking, dumping, gynging3) ( overført) veksling, pendling, innbyrdes balanse, vekselvirkninga seesaw between veksling melloma seesaw of balanse mellomIIverb \/ˈsiːsɔː\/1) huske, gynge opp og ned, vippe på en huske2) ( overført) veksle, pendle, svinge frem og tilbake, vingleIIIadj. \/ˈsiːsɔː\/1) vippende, huskende2) vekslende, vingletseesaw battle forklaring: en krig med vekslende fremgang -
76 short
ʃo:t 1. adjective1) (not long: You look nice with your hair short; Do you think my dress is too short?) kort2) (not tall; smaller than usual: a short man.) kortvokst, liten3) (not lasting long; brief: a short film; in a very short time; I've a very short memory for details.) kort(varig)4) (not as much as it should be: When I checked my change, I found it was 20 cents short.) for lite/kort5) ((with of) not having enough (money etc): Most of us are short of money these days.) som mangler penger6) ((of pastry) made so that it is crisp and crumbles easily.) sprø, kort2. adverb1) (suddenly; abruptly: He stopped short when he saw me.) brått, plutselig2) (not as far as intended: The shot fell short.) (komme) til kort•- shortage
- shorten
- shortening
- shortly
- shorts
- shortbread
- short-change
- short circuit
- shortcoming
- shortcut
- shorthand
- short-handed
- short-list 3. verb(to put on a short-list: We've short-listed three of the twenty applicants.) bli innstilt- short-range
- short-sighted
- short-sightedly
- short-sightedness
- short-tempered
- short-term
- by a short head
- for short
- go short
- in short
- in short supply
- make short work of
- run short
- short and sweet
- short for
- short ofbrysk--------kort--------litenIsubst. \/ʃɔːt\/1) ( hverdagslig) kortfilm2) ( språkvitenskap) kort stavelse, kort vokal3) ( morsealfabet) kort signal4) ( musikk) kort tone5) ( hverdagslig) ublandet drink, bar drink6) ( hverdagslig) kortslutning7) ( økonomi) baissespekulantfor short for lettvinthetens skyldin short kort sagt, kort og godthave someone by the short and curlies eller get someone by the short and curlies ha noen i sin makt, ha taket på noenIIverb \/ʃɔːt\/se ➢ short-circuit, 2IIIadj. \/ʃɔːt\/1) kort, liten (av vekst), lav2) kort(varig), kortfattet3) knapp, knapt tilmålt, utilstrekkelig4) kort, tverr, brysk, avvisende5) ( mest om bakverk og leire) smulet, sprø, skjør, porøs6) ( om sprit) ren, bar, ublandetanything short of alt annet enn, intet mindre enncut it short være kortfattetcut somebody short avbryte noen (tvert)cut something short avbryte noe, stoppe noegive short weight snyte på vekten, selge varer som veier for litein short supply dårlig tilgang på, mangel på, knapphet påin the short run på kort siktlittle short of nesten, ikke langt framake it short and sweet fatte seg i korthetnothing short of intet mindre ennbe of short stature være småvokst, være liten av vekstshort and sweet kort og godt, rene ord for pengeneshort back and sides ( ved hårklipp) kort i nakken og ved ørenebe short for være (en) forkortelse for, være (en) kortform avbe short of ha knapt med, være utenshort of mindre enn, kortere enn, førmed unntak av, unntatt, så nær som, utenomshort of breath andpustenbe short on mangle, være utento cut a long story short kort sagt, for å gjøre en lang historie kortIVadv. \/ʃɔːt\/1) brått, plutselig2) for kort -
77 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
78 simultaneous
(happening, or done, at exactly the same time: He fell, and there was a simultaneous gasp from the crowd.) samtidig, simultan-samtidigadj. \/ˌsɪm(ə)lˈteɪnjəs\/, \/ˌsaɪm(ə)lˈteɪnjəs\/samtidig, simultan(-)simultaneous chess simultansjakk, simulatanpartisimultaneous translation simultantolkning -
79 skid
skid 1. past tense, past participle - skidded; verb(to slide accidentally sideways: His back wheel skidded and he fell off his bike.) skli, skrense2. noun1) (an accidental slide sideways.) skrens(ing)2) (a wedge etc put under a wheel to check it on a steep place.) bremseklossgli--------skliIsubst. \/skɪd\/1) bremsesko, hemsko, bremsekloss2) skrens, sladd, skliing, sluring3) ski, meie, sledemeie4) ( luftfart) halesleper5) ( sjøfart) lastebord, sliske, skamfilingskasse, båtramme6) ( bygg) støttebjelke, plankehit the skids ( hverdagslig) gå nedover, gå dårlig, komme på skråplaneton the skids ( hverdagslig) nedenom og hjem, på retur, på nedturput the skids under ( slang) sette fart på nedgangen til, forårsake fiasko til sette fart på, skynde påskid marks bremsespor, skrensespor ( overført) bremsesporIIverb \/skɪd\/1) skli, skrense, sladde2) forflytte på meier\/ski3) bli verre, forverres4) støtte, understøtte5) bremse, feste bremsekloss til -
80 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter
См. также в других словарях:
Fell (Begriffsklärung) — Fell steht für: Fell, eine behaarte Haut die vorwiegend bei Säugetieren vorkommt Fell in der Pelzbranche, siehe unter Fellarten Skifell (Steigfell), eine Steighilfe für Tourenski Fell (Comic), eine amerikanische Comicserie Besucherbergwerk Fell… … Deutsch Wikipedia
Fell Pony — Wichtige Daten Ursprung: England, ca. 100 n. Chr. Hauptzuchtgebiet: England Verbreitung: England Stockmaß … Deutsch Wikipedia
Fell-Pony — Wichtige Daten Ursprung: England, ca. 100 n. Chr. Hauptzuchtgebiet: England Verbreitung: England … Deutsch Wikipedia
Fell (disambiguation) — Fell is a term used to designate mountains and upland in northern England and other parts of Europe.Other articles on Fell include:People* Hans Josef Fell, German Member of Parliament * Jesse Fell, anthracite experimenter from PennsylvaniaFarming … Wikipedia
Fell (Comic) — Fell ist eine von Warren Ellis geschriebene und Ben Templesmith gezeichnete Comicserie. Sie erscheint seit September 2005 bei Image Comics. Fell ist ein Experiment durch 9 Panels pro Seite gelingt es ihm mehr Geschichte auf weniger Seiten zu… … Deutsch Wikipedia
Fell — (from the Old Norse fjall , mountain ) is a word used to refer to mountains, or certain types of mountainous landscape, in Scandinavia, the Isle of Man, and parts of England.EnglandIn Northern England, especially in the Lake District and in the… … Wikipedia
Fell — Fell: Das gemeingerm. Substantiv mhd., ahd. vel, got. fill, engl. fell, schwed. fjäll »Hautschuppe« bedeutete ursprünglich »Haut« (von Mensch und Tier). Es ist verwandt mit lat. pellis »Fell, Pelz, Haut« (↑ Pelle und ↑ Pelz) und griech. pélla… … Das Herkunftswörterbuch
Fell farming — is the farming of Fells, i.e. areas of uncultivated high ground used as common grazing. It is a term commonly used in Northern England, especially in the Lake District and the Pennine Dales. Elsewhere, the terms hill farming or pastoral farming… … Wikipedia
FELL (GROTTE) — FELL GROTTE Site archéologique de la Patagonie chilienne, la grotte Fell, qui a été l’objet de nombreuses fouilles, est le gisement clé de la préhistoire sud américaine. De 1932 à 1937, l’archéologue américain Junius Bird dirigea deux missions… … Encyclopédie Universelle
Fell (Homonymie) — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Fell peut désigner : Fell, une race de poney britannique Fell, une série de comics. Fell ou Tunturi, un type de montagne en Scandinavie Ce document… … Wikipédia en Français
Fell — Sn std. (8. Jh.), mhd. vel, ahd. fel Stammwort. Aus g. * fella n. Haut, Fell , auch in gt. * fill (gt. filleins ledern , gt. þrutsfill Aussatz ), anord. fjall, fell, ae. fell. Dieses aus voreinzelsprachl. * pelno n. Fell, Haut , auch in l. pellis … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache