-
41 прошлый
datidig, forgangen, forleden, forrige, sistleden -
42 sommer
-
43 søndag
-en, -erforrige søndag, i søndags — в прошлое воскресенье
-
44 uke
-en (-a), -erden stille uke — рел. страстная неделя
i forrige (kommende, neste) uke — на прошлой (следующей) неделе
-
45 være
I pres er, pret var, p.p. vært1) быть, существовать, житьdet (der) er — имеется, есть, существует
det (der) var engang... — жил-был, жили-были
han var ikke mer... — и его не стало
2) бывать, находиться, присутствоватьvære på be(i)nene — встать, быть на ногах
være til tjeneste — быть (находиться) в распоряжении (чьём-л.)
4) в качестве глагола-связки употребляется:а) в сочетании с предикативами, выраженными существительными, прилагательными, местоимениями:б) в восклицательных и вопросительных выражениях:det var så det! — так, хорошо!
vær så god — |væ:∫'gu:|! пожалуйста! (при ответе)
vær så snill! — будьте так любезны!, будьте добры!
ja, det er det — да (краткий ответ)
la være — оставь(те), брось(те)
skal det være...? — не угодно ли..?, не подать ли вам...?
в) с причастием II — переходных глаголов для выражения пассива состояния:
г) с причастием II — непереходных глаголов для выражения состояния - результата предшествующего действия:
5) в качестве вспомогательного глагола употребляется для образования форм страдательного залога:6) в конструкциях:være på ( — + infinitiv) собираться, намереваться (сделать кто-л.)
være ved ( — + infinitiv) намереваться
være av:
а) обходиться без (чего-л. - med)være borte:
hun er borte — её нет, она в отъезде
være borte i én — увлечься кем-л.
være borte vekk:
а) разг. быть влюблённымб) исчезнуть, сгинутьв) пройти, уйти (о времени)г) (по)терять сознание, упасть в обморокvære etter Enenen —:
б) следить за кем-л.være forbi:
а) пройти, миноватьб) перестать, прекратитьсяvære i:
а) быть одетым (во что-л.)б) работать, служить (где-л.)være imot:
а) быть против (кого, чего-л.)være én imot — жить напротив кого-л.
б) противоречить (чему-л.)være inne:
han er inne — он дома, он пришёл
tida er inne — пора, время пришло
være inne i — быть в курсе чего-л., быть осведомлённым о чём-л.
være inne på:
а) напасть на мысль, найти путьvære med — принять участие, участвовать (в чём-л. - på)
være med Enenen —
а) сопровождать кого-л.б) быть вместе с кем-л.være oppe — быть на ногах, встать, подняться
være oppe i det med en — быть запанибрата с кем-л.
være til — быть, существовать
være ute:
а) быть в отсутствии (в гостях, в отъезде)в) выпасть, вылететь (о стёклах окон и т. д.)være ute og gå:
а) гулять, прогуливаться, разгуливатьб) происходить, случатьсяnå er allting ute! — всё кончено!, конец!
det er (d. e.) — то есть (т. е.)
det er det... — дело в том, что...
det var det... — дело было так...
II -te (-et), -t (-et)1) чуять2) нюхать, обнюхивать3) разузнать, разнюхать5) разметать по ветру, развеять -
46 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
47 evict
-
48 foul
1. adjective1) ((especially of smell or taste) causing disgust: a foul smell.) illeluktende, stinkende2) (very unpleasant; nasty: a foul mess.) ekkel, motbydelig2. noun(an action etc which breaks the rules of a game: The other team committed a foul.) ureglementert spill, straffespark, juks3. verb1) (to break the rules of a game (against): He fouled his opponent.) bryte spillereglene2) (to make dirty, especially with faeces: Dogs often foul the pavement.) grise/skitne til•heslig--------motbydelig--------skitten--------stygg--------ubehagelig--------vulgærIsubst. \/faʊl\/1) ( sport e.l.) ikke tillatt spill, fusk, feil ball (baseball)2) ( seiling og fisking) kollisjon, sammenfiltring3) noe som er fælt, noe som er galt, noe som er ufyselig4) fotsykdom hos dyrcommit a foul ( sport) bryte en regelIIverb \/faʊl\/1) skitne til, forurense2) ( om dyr) skitne til med avføring3) vanære(s), besudle(s), bringe skam over4) tette til, tette seg, blokkere(s)5) ( sjøfart) kollidere med, komme i veien for6) ( sjøfart) floke (seg) til, sette seg fast7) ( sport) spille galt, bryte reglenefoul oneself gjøre i buksafoul one's own nest se ➢ nest, 1foul up ( hverdagslig) feile, tabbe seg ut, drite seg utIIIadj. \/faʊl\/1) ( om lukt og smak) avskyelig, fæl, ekkel2) ( om humør e.l.) dårlig, elendig3) moralsk avskyelig, skjendig4) ( sport) regelstridig, ugyldig, utenfor, gal, uærlighan kastet ballen utenfor \/ han kastet ballen galt5) (om vær, vei, sjø e.l.) vanskelig, farlig6) tilskitnet, forurenset7) tilstoppet, tilgrodd8) ( om mat) råtten9) ( om manuskript e.l.) full av feil, full av rettelserfall\/run foul of se ➢ fallfoul dealings se ➢ dealingfoul means se ➢ meansfoul papers se ➢ paperfoul weather se ➢ weatherhave a foul mouth se ➢ mouthIVadv. \/faʊl\/feil, ureglementert, på uærlig vis -
49 inaugurate
i'no:ɡjureit1) (to place (a person) in an official position with great ceremony: to inaugurate a president.) innsette2) (to make a ceremonial start to: This meeting is to inaugurate our new Social Work scheme.) innvie, innvarsle3) (to open (a building, exhibition etc) formally to the public: The Queen inaugurated the new university buildings.) åpne•- inauguralinnsetteverb \/ɪˈnɔːɡjʊreɪt\/1) innvie, åpne (høytidelig)2) innsette (i embete)3) innlede, innføre, innvarsle -
50 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
51 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
52 night
1) (the period from sunset to sunrise: We sleep at night; They talked all night (long); He travelled by night and rested during the day; The days were warm and the nights were cool; ( also adjective) He is doing night work.) natt2) (the time of darkness: In the Arctic in winter, night lasts for twenty-four hours out of twenty-four.) natt•- nightly- night-club
- nightdress
- nightgown
- nightfall
- nightmare
- nightmarish
- night-school
- night shift
- night-time
- night-watchmankveld--------nattsubst. \/naɪt\/ eller nite1) natt (også overført)2) kveld, aften3) mørke4) natt(e)-, kvelds-, nattligat night eller by night om kvelden(e), på kvelden(e), på kveldstid om natten, om nettene, på natten, på nettene, ved nattetid, natterstidfull many a night ( poetisk) mang en natthave an early night gå og legge seg tidlig, gå tidlig til sengshave a night off ta (seg) en frikveldhave a night out ta (seg) en tur på byenin the night om natten, på natten, i løpet av natten, ved nattetid, natterstid i nattenin the night all cats are grey i mørket er alle katter grålast night i går kveld i natt, natt til i dagmake a night of it ( hverdagslig) gjøre det til en helaftennight! ( hverdagslig for good night!) natta!night and day dag og natt, hele tiden, kontinuerlig, ustanseliga night's lodging nattelosji(on) Saturday night (på) lørdag kveld, på lørdagskvelden (på) lørdag natt, natt til søndagstop the night overnatte, bli over natten(on) the night before yesterday forrige kveld (i løpet av) natten til i gårthis night i kveld i natt (inneværende eller kommende natt)turn night into day gjøre natt til dagwork into the night arbeide til langt på natt -
53 on
on 1. preposition1) (touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: The book was lying on the table; He was standing on the floor; She wore a hat on her head.) på2) (in or into (a vehicle, train etc): We were sitting on the bus; I got on the wrong bus.) (inn) i, på, oppå3) (at or during a certain day, time etc: on Monday; On his arrival, he went straight to bed.) på, ved, per/pr.4) (about: a book on the theatre.) om5) (in the state or process of: He's on holiday.) på6) (supported by: She was standing on one leg.) på7) (receiving, taking: on drugs; on a diet.) på8) (taking part in: He is on the committee; Which detective is working on this case?) på, i9) (towards: They marched on the town.) mot, til10) (near or beside: a shop on the main road.) ved, på11) (by means of: He played a tune on the violin; I spoke to him on the telephone.) på, i12) (being carried by: The thief had the stolen jewels on him.) på, med13) (when (something is, or has been, done): On investigation, there proved to be no need to panic.) ved, etter14) (followed by: disaster on disaster.) etter2. adverb1) ((especially of something being worn) so as to be touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: She put her hat on.) på2) (used to show a continuing state etc, onwards: She kept on asking questions; They moved on.) (holde) på, videre, etter3) (( also adjective) (of electric light, machines etc) working: The television is on; Turn/Switch the light on.) på, i gang4) (( also adjective) (of films etc) able to be seen: There's a good film on at the cinema this week.) som går på teater/kino5) (( also adjective) in or into a vehicle, train etc: The bus stopped and we got on.) på, om bord3. adjective1) (in progress: The game was on.) i gang2) (not cancelled: Is the party on tonight?) på gang; på trappene•- oncoming- ongoing
- onwards
- onward
- be on to someone
- be on to
- on and on
- on time
- on to / ontooverfor--------påIadj. \/ɒn\/bare i uttrykkon side ( fotball e.l.) ikke offside ( i cricket) den del av banen som ligger bak og til venstre for en (høyrehendt) slagmannIIadv. \/ɒn\/1) på, på seg• shall I help you on with your coat?• keep your hat on!• put the kettle on!2) videre• pass it on!• work onjobbe videre \/ fortsette å jobbe3) frem, fremover4) fore5) igjen6) på (påkoblet e.l.), til (på instrumenttavle e.l.)• is the gas on?vannet er avstengt \/ vannet er ikke på7) avbe neither on nor off vite verken ut eller innbe on være i gang, pågå• is lunch still on?spilles, oppføres, gis, gå• what's on tonight?opptre (på scenen)komme med, følge med, være med• are you on?• I'm on!( hverdagslig) være muligdet går bare ikke \/ det er simpelthen ikke mulig• what's he on about?on and off eller off and on av og på, opp og ned, fra og til av og til, nå og da, med avbrudd, med mellomromon and on uten opphold, i ett, i det uendeligeon to (opp) på, over til, ut på, ned påbe on to someone ( hverdagslig) vite hva noen pønsker på, vite hva noen har fore ( hverdagslig) ha en mistanke til noenIIIprep. \/ɒn\/1) ( i fysisk kontakt med eller støttet av) på, opp på, oppe på, i, over2) ( om geografisk posisjon eller plassering) på, ved, i, mot, over• you should have seen the look on his face!4) ( om emne eller grunnlag) på, av, om, i, ifølge, etter, ut fra5) ( om komité eller instans) i• are you on the jury?6) ( om mål og fokusering) mot, til, over, overfor, hos, for• a curse on him!7) ( om reise eller transportmåte) på, tilnår du er i London, bør du handle på Harrod's8) (om dag eller periode, av og til uten oversettelse på norsk) på, om, under, i, etter, ved, dahan døde (om morgenen) 1. mai• come here on the minute!da jeg kom frem til Hull, drog jeg på handletur9) (om noen som holder på med noe, av og til uten oversettelse på norsk) på, da, vedda han åpnet boksen, så han en firfirsle10) ( om penger eller økonomi) på, av, mot• what's the tax on income in Norway?• you will receive the book on payment of £5du vil motta boken mot betaling av 5£11) ( om besittelse) på• have you got your ID card on you?14) ( om radio eller TV) på15) (om alkohol, narkotika eller medisin, av og til uten oversettelse på norsk) på, av16) (om noe som er betalt av noe\/noen, av og til uten oversettelse på norsk) på• this is on me!• have one on me!17) ( om spesiell anledning) med, i anledning (av)18) ( om sammenligning) i forhold til19) ( ved gjentagelse) på, etterbe on fire brenne, stå i brannbe on something holde på med noe( hverdagslig) begynne på noe, bli med på noefall on somebody\/something kaste seg over noen\/noe, falle om noen\/noeon and after fra og medon or before senestsvar senest 1. maispit on one's hand spytte seg i nevene -
54 post-mortem
Isubst. \/ˌpəʊs(t)ˈmɔːtəm\/1) obduksjon2) ( hverdagslig) forklaring: diskusjon i etterkant der man analyserer et spill, et valg e.l.3) (hverdagslig, i kortspill) forklaring: diskusjon av byding eller av hvordan forrige hånd ble spiltIIadj. \/ˌpəʊs(t)ˈmɔːtəm\/1) (som skjer\/blir gjort) etter døden, post mortem2) obduksjons-3) ( hverdagslig) etter-, etterhånds-, i etterkant• today's sport section offers extensive post-mortem criticism of yesterday's gamesportssidene i dagens avis inneholder omfattende kritikk av gårsdagens kamp -
55 previous
'pri:viəs(earlier in time or order: on a previous occasion; the previous owner of the house.) tidligere, foregående- previous to Iadj. \/ˈpriːvjəs\/1) foregående, forutgående2) forhenværende3) forrige, tidligere4) ( hverdagslig) forhastet, for tidlig, før sin tid, for tidlig utebe a little previous ( hverdagslig) ha det litt for travelt, være litt for kjappprevious knowledge eller previous training for(hånds)kunnskaperIIadv. \/ˈpriːvjəs\/bare i uttrykkprevious to før (enn), innen -
56 prior
I adjective1) (already arranged for the same time: a prior engagement.) tidligere2) (more important: She gave up her job as she felt her family had a prior claim on her attention.) viktigere•- priority- prior to II feminine - prioress; noun(the head of a priory.) prior, priorinne- priorypriorIsubst. \/ˈpraɪə\/( religion) priorIIadj. \/ˈpraɪə\/1) tidligere, forrige, foregående2) som går foran3) forhånds-be prior to gå foranhave a prior claim to ha førsterett(en) tilhave prior choice ha lov til å velge førstIIIadv. \/ˈpraɪə\/bare i uttrykkprior to før (enn), forut for• prior to leaving, he...før han gav seg i vei... -
57 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
58 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
59 summer
(the warmest season of the year: I went to Italy last summer; ( also adjective) summer holidays.) sommer(-)- summery- summer camp
- summerhouse
- summertime Isubst. \/ˈsʌmə\/( også overført) sommerin (the) early\/late summer på forsommeren\/sensommerenin (the) summer om sommerenin the summer of (om) sommerenlast summer forrige sommer, sist sommeron a summer\/summer's day (på) en sommerdagsummer diarrhoea sommerdiaréthis summer denne sommeren, (nå) i sommerIIsubst. \/ˈsʌmə\/1) ( bygg) bærebjelke2) ( av sten) overliggerIIIverb \/ˈsʌmə\/1) tilbringe sommeren2) ha dyr på sommerbeite -
60 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å
См. также в других словарях:
forrige — for|ri|ge ubøj. adj.; i forrige uge … Dansk ordbog
Herøya — is a peninsula in the municipality of Porsgrunn. It is located between the fjords of Frierfjord to the west and Gunneklevfjord to the east, at the mouth of Telemarksvassdraget, The name stems from the word hare because the large number of these… … Wikipedia
Knud Leem — (1696 ndash;1775) was a Norwegian priest and linguist. Knud Leem started the linguistic study of Sámi when he published a grammar book of it in 1748. Between 1756 and 1768, he also published two dictionaries.Leem also headed the Seminarium… … Wikipedia
Gunnerus — Johan Ernst Gunnerus Cicuta virosa (Tafel aus Flora Norvegica) Johan Ernst Gunnerus (* 26. Februar 1718 in … Deutsch Wikipedia
J.E. Gunnerus — Johan Ernst Gunnerus Cicuta virosa (Tafel aus Flora Norvegica) Johan Ernst Gunnerus (* 26. Februar 1718 in … Deutsch Wikipedia
Johan Ernst Gunnerus — Cicuta virosa ( … Deutsch Wikipedia
Johan Gunnerus — Johan Ernst Gunnerus Cicuta virosa (Tafel aus Flora Norvegica) Johan Ernst Gunnerus (* 26. Februar 1718 in … Deutsch Wikipedia
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Johan Ernst Gunner — Johan Ernst Gunnerus Johan Ernst Gunnerus Johan Ernst Gunnerus et un homme d Église et un naturaliste norvégien, né le 26 février 1718 à Christiania et mort le 23 septembre 1773 à … Wikipédia en Français